Redigerer Thrane

'''Thrane''' eller '''Trane''' er et norsk slektsnavn brukt av etterkommere av Christen Christensen Trane (ca. 1530–1600), som var [[fogd]] og [[rådmann]] i [[Stavanger]].

== Medlemmer av slekten ==

=== Sønnen Povel Christensen Trane ===
Christen Christensen Tranes sønn Povel Christensen Trane (født ca. 1578 Stavanger, død før 15. september 1647 i [[Nes (Romerike)|Nes på Romerike]]) var neppe sogneprest i [[Nes]] på [[Hedmark]], men sikkert i Nes på Romerike <ref>{{Kilde www|url=https://www.genealogi.no/wiki/index.php/Norsk_prestehistorie_%E2%80%93_%C3%98vre_Romerike_og_Sol%C3%B8r_prosti|tittel=Norsk prestehistorie – Øvre Romerike og Solør prosti|besøksdato=2021-06-02|forfattere=Dag T. Hoelseth|verk=www.genealogi.no|forlag=Slektshistoriewiki}}</ref>. Han ble gift med Eline Svendsdatter (født ca. 1583 i Stavanger, død i oktober 1649 i Nes på Romerike), som var datter av Svein (eller Svend) Nilsson (ca. 1540–1593 i Oslo) og Anne Pedersdatter Kalips (1543–ca. 1641 i Oslo). Anne Pedersdatter Kalips var en halvsøster av [[Oluf Kalips|Olav Pedersen Kalips]], som var [[Norges rikes kansler]] fra 1561 til 1568. Hun ble gift to ganger; hennes andre ektemann var Anders Bentsson Dall (Dallin) (født ca. 1550 i Danmark, død i 1607), biskop (superintendent) i Oslo 1601 <ref>{{Kilde www|url=https://wiberg-net.dk/603-Kgl.Confess.htm#AndersDallin|tittel=Wiberg-net|besøksdato=2. juni 2021}}</ref>. 

Povel Christensen Trane og Eline Svendsdatter ble foreldre til Anne Trane og Samuel Povelsen Trane.

=== Sønnedatteren Anne Trane ===
Anne Trane ble gift med Heinrich [[Reichwein]] (død i 1657). Han var sønn av generalmajor [[Georg Reichwein (1593)]] til Aker og Diesen (Marburg 1593–1667) og hans første hustru. Georg Reichwein var gift tre ganger; hans andre hustru var Karen Lucht, enke etter borgermester Nils [[Toller]]. Denne Anne Trane (som også ble gift en 3. gang med Thomas Holst) var enke etter rådmann Helle Berthelsen, med hvem hun hadde fått datteren Anne Hellesdatter Hagedorn (død i 1700), som i 1659 i Christiania ble gift med Christen Nielsen Juel (omkring 1615-1676), økonom ved Christianias latinskole, hvis oldebarn var [[Maren Juel]] og den bedrageridømte kasserer ved [[Zahlkassen]], [[Jacob Juel]].

=== Sønnesønnen Samuel Povelsen Trane ===
Samuel Povelsen Trane (1617–1677<ref>{{Kilde www|url=http://www.solhellingadata.no/Rune/Slekt/html/fam/fam09429.html|tittel=Povel Christensen Trane/Ellen Svendsdatter|besøksdato=2021-06-02|verk=www.solhellingadata.no|arkiv-dato=2021-06-02|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210602213918/http://www.solhellingadata.no/Rune/Slekt/html/fam/fam09429.html|url-status=yes}}</ref>) var sogneprest i [[Nes]] på [[Romerike]] og gift med Bente Jacobsdatter Hjort. Hun var barnebarn av sognepresten i Tønsberg, [[Rasmus Hjort]], og Gidse (Giske) Frantzdatter Berg (født i 1545 eller 1546 i Ribe, død i 1583 i Oslo), som var datter av biskop i Oslo [[Frants Berg]] (mor: Margrethe de Groth (Grott)<ref>{{Kilde www|url=https://nbl.snl.no/Frants_Berg|tittel=Norsk biografisk leksikon: Frants Berg}}</ref>) og Karine Lauridsdatter.

=== Oldebarn og senere slektsledd ===
Samuel og Bente Tranes ene datter, Elisabeth Trane (1650–1713), ble i 1678 gift med skogeier og skipsreder i Christiania, [[Gjord Andersen|Giord Andersen]] (1651–1720).

Deres andre datter, Anna Catharina Trane (død i 1712), ble gift med oberst Jacob von Bülow til Aker, hvis bror, Joachim Christopher von Bülow til Rosenlund i Skåne, ble hoffmarskalk i 1673 og 1681 gift på Frederiksborg med Anna Cathrine Walkendorff av Glorup.

Elisabeth Tranes og Giord Andersens ene datter Dorthe Giordsdatter (1686–1742), som giftet seg i 1727 med daværende oberstløytnant, senere overpresident i København, Friderich Otto von Rappe (1679–1758), fikk ingen barn.

Deres andre datter Bente Dorothea Giordsdatter (1684–1752) ble gift i Christiania den 18. september 1704 med offiseren Hans Heinrich [[Scheel]] (1668–1738). Brudgommen hadde vært i kong Frederik den IVs følge under besøket i Christiania i 1704. Kongen hadde avsluttet sitt norgesbesøk den 29. august.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Trane|url=http://snl.no/Trane|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2018-11-15|besøksdato=2021-06-02|språk=nb|fornavn=Terje|etternavn=Bratberg}}</ref>

Christen Tranes oldebarn Holger Samuelsen Trane var far til Bente Sophie Holgersdatter Trane (1685–1758). Hun ble mor til Elisabeth Sophie Olsdatter Trane (1722–1800), som giftet seg med [[sersjant]] Ole Johannesen fra [[Enebakk]]. De var foreldre til [[justisråd]] [[Paul Olsen Thrane]] (1751–1830), som var [[kjøpmann]] og [[stadshauptmann]] i [[Christiania]]. Han hadde hele 22 barn, blant annet riksbankdirektør [[David Thrane]] (1780–1832) og [[komponist]] [[Waldemar Thrane]] (1790–1828). David Thrane var far til [[Marcus Thrane]] (1817–90).

== Ulike slektsvåpen ==
Rådmannen Christen Trane (død 1600) hadde i sitt [[segl]] et [[skjold (heraldikk)|skjold]] med en stående fugl med løftet klo og i nebbet en orm. Sønnen sogneprest Paul Christensen Trane (død ca 1650) hadde som [[våpenskjold]] et [[blå]]tt skjold med en [[svart]] [[trane]] med [[gull]] nebb og føtter samt holder en svart stein i en løftet fot. Som [[hjelmtegn]] samme trane som i skjoldet. Dette våpenet med noe varierende fargesammensetting har vært brukt som [[slektsvåpen]] av etterkommere gjennom manns- og kvinneledd med navneformene Trane og Thrane. Våpenet finnes blant annet utskåret på [[epitafium]] i [[Stavanger domkirke]], i en rekke segl og i andre avbildninger. Mer vanlige farger ([[tinkturer]]) i slektsvåpenet fra nyere tid, er et blått skjold med gull trane og stein og samme for tranen i hjelmtegnet, blant annet 1967 i [[Skandinavisk våpenrulle|Skandinavisk Vapenrulla]].
[[Fil:Elisabet Christensdatter Trane.JPG|thumb|250px|Våpenskjoldet til Elisabet Christensdatter Trane på [[epitaf]]ium for henne og ektemannen [[Søfren Godtzen]] i [[Stavanger domkirke]]
]]
Den romerske forfatteren [[Plinius]] den eldre (død år 79), skrev ned [[myte]]n om tranen som står på vakt mens de andre tranene sover. Denne tranen står på den ene foten og holder en stein i den andre foten som er løftet opp i vinkel. Hvis tranen selv sovner, så faller steinen, den plasker ned i vannet og varsler de andre.<ref>{{Kilde www|url=http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.02.0137:book=10:chapter=30|tittel=Pliny the Elder, The Natural History, BOOK X. THE NATURAL HISTORY OF BIRDS., CHAP. 30. (23.)—CRANES.|besøksdato=2021-06-02|verk=www.perseus.tufts.edu}}</ref> Tranen med steinen ble et [[symbol]] på årvåkenhet og påpasselighet; den kalles derfor en «vaktsom trane». Dette symbolet inngår i mange våpenskjold og blant annet i noen av [[eidsvollsmann|eidsvollsmennenes]] segl på [[Grunnloven]] av 17. mai 1814.<ref>Hans Cappelen:"Hva seglene på Grunnloven kan vise oss", side 255 (med avbildet heraldisk trane) i  Anders Bjønnes m. fl. (redaktører): ''Eidsvollsmennene – Hvem var de?'', Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014</ref>

== Litteratur ==
* Axel [[Kielland]]: ''Familien Kielland med dens kognatiske Ascendets'', [[Christiania]] 1897
* [[Hans Cappelen (1945-)|Hans Cappelen]]: «Familien Kiellands våpenføring», ''[[Heraldisk Tidsskrift]]'', hefte 15, bind 2, side 233–242, [[København]] 1965–1969, (om Thranes trane som inngår i slektsvåpen for Kielland)
* Christer Bøkwall og [[Jan Raneke]] (redaktører): «THRANE SVR-97-67», ''[[Skandinavisk våpenrulle|Skandinavisk Vapenrulla]]'', hefte 7, [[Malmö]] 1967, med slektsvåpenet tegnet av førstearkivar [[Hallvard Trætteberg]]
* [[Harald Nissen (heraldiker)|Harald Nissen]] og [[Terje Bratberg]]: ''[[Gerhard Schøning|Schønings]] [[våpenrulle|våpenbok]] – Gamle Norske Adel Efter et gammelt [[Manuskript]] [[Assessor]] [[Iver Hirtzholm|Ifver Hirtzholm]] tilhørende'', Pirforlaget, Trondheim 2013, side 141 og 344
* U. Chr. Güldenlöwe: ''Dag-Register over Hans Kongelige Mayestæts, Kong FRIDERICH den Fierdes Reyse i NORGE udi Aaret 1704'' (Cha. 1770)
* C.F. Scheel: ''Slekten Scheel i Danmark og Norge mv'' (3. utgave 2011), side 5.1-b - s. 5.11 = hele 5. kap. ''Bente og Hans Heinrich Scheel og deres barn''
* Randi Rostrup: "Om løgn og forfalskning i slektslitteraturen • Med eksempler fra eldre og nyere litteratur om den norske Traneslektens eldste ledd", i: Genealogen. Medlemsblad for Norsk Slektshistorisk Forening - nr. 2/2002, 16. årgang, s. 22-37

== Referanser ==
<references/>

[[Kategori:Norske slekter]]
[[Kategori:Våpenførende slekter]]