Redigerer Thorstein Petersen

{{Infoboks politiker
| verv = Medlem av [[Færøyenes landsstyre]]
| periode = 15. desember 1950–15. september 1951
| regjering = [[Kristian Djurhuus’ første regjering|Djurhuus I]]
| verv2 = Formann i [[Fólkaflokkurin]]
| periode2 = 2. august 1946–15. september 1951
| forgjenger2 = [[Jóannes Patursson]]
| etterfølger2 = [[Hákun Djurhuus]]
| verv3 = Medlem av [[Folketinget]]
| periode3 = 1943–1950
| valgkrets3 = [[liste over folketingsmedlemmer for Færøyene|Færøyene]]
| verv4 = Medlem av [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]]
| periode4 = 30. januar 1940–8. november 1954
| valgkrets4 = [[Suðurstreymoy]]
}}
'''Thorstein Petersen''' (1899–1960) var en [[Færøyene|færøysk]] politiker, sakfører og banksjef.

Fra 1930-årene engasjerte han seg sterkt i Færøyenes økonomiske og politiske utvikling med sikte på å oppnå selvstendighet fra [[Danmark]]. Han har blitt karakterisert som «en ypperlig folketaler».<ref name="Valgsensasjon">{{Kilde artikkel|tittel=Valgsensasjon på Færøyane|publikasjon=VG|dato=22. mai 1957|side=2|språk=norsk}}</ref>

Thorstein Petersen var den reelle grunnleggeren av [[Fólkaflokkurin]], som han representerte i både det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] og det danske [[Folketinget]]. Partiet fikk sterkt gjennomslag mens Færøyene var avskåret fra Danmark under den [[Færøyene under andre verdenskrig|andre verdenskrig]]. Etter krigen vant selvstyresiden i en [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemning]], men danske myndigheter godtok ikke resultatet.

Petersen var [[liste over Færøyenes lagtingsformenn|formann i Lagtinget]] mens dette ennå var Færøyenes fremste politiske verv. Etter [[hjemmestyre]]loven av 1948 var han medlem av [[Færøyenes landsstyre]] (regjering) med ansvar for næringspolitikken.

I 1950-årene, etter en rekke konkurser i den færøyske fiskeriflåten, måtte Petersen svare for økonomiske misligheter i [[Sjóvinnubankin]]. Han ble frifunnet i [[Højesteret]] for de alvorligste anklagene, men var ferdig som politiker.

== Familie og yrkesliv ==
Han var sønn av sysselmann [[Thomas Juul Petersen]] og hustru Valborg Bærentsen. Morfaren var lagtings- og folketingsmann [[Enok Daniel Bærentsen]], som var blant innbyderne til [[julemøtet i 1888]]. Morbroren [[Christian Bærentsen]] var landstingsmann og den eneste færøyingen som ble [[Liste over Færøyenes amtmenn|amtmann på Færøyene]]. Ved splittelsen av den færøyske nasjonalbevegelsen var faren Thomas Juul Petersen blant lagtingsmennene som i 1906 dannet Færøyenes første politiske parti, [[Sambandsflokkurin]]. Thorstein hadde en eldre bror, Aksel, som ble sjef for posthuset i Klaksvík og satt i kommunestyret der for Sambandsflokkurin.

Etter [[folkeskole]]n i Tórshavn dro Thorstein Petersen til Danmark. Han tok [[studentereksamen]] ved [[Sorø Akademi]] i 1917. Etter å ha vært kontorist ved amtmannskontoret på Færøyene 1920–1923, tok han [[juridisk embedseksamen]] ved [[Københavns Universitet]] i 1928.

Petersen praktiserte som sakfører i Tórshavn, i det som i dag er Advokatfelagið við Strond, i perioden 1928–1932. Medarbeidere her i Petersens tid var [[Janus Djurhuus]] og [[Leif Waagstein]]. Petersen var direktør i forsikringsselskapet Trygd og i forretningsbanken [[Sjóvinnubankin]] 1932–1951. Det var også Petersen som initierte opprettelsen av Sjóvinnubankin gjennom formannsvervet i Føroya Skipara- og Navigatørfelag. Han var styremedlem i Trygd fra 1932, nestformann i styret for Livak fra 1935 samt styreformann i Sperm (som drev hvalfangststasjonen [[við Áir]]) fra 1945.<ref>{{Kilde bok|artikkel=Petersen, Thorstein|tittel=Kraks Blå Bog|år=1949|url=http://rosekamp.dk/BLAA_Bog_1949/A/p.htm|forlag=Kraks Forlag|utgivelsessted=København|språk=dansk}}</ref>

Han måtte gå av som direktør i Sjóvinnubankin under den økonomiske krisen på øyene i 1951. Bankens regnskap hadde blitt manipulert for å omgå bestemmelsene i bankloven om at en enkelt [[kreditor]]s ansvar overfor banken ikke måtte overstige en viss prosent av bankens reserver.<ref name="Rekord">{{Kilde artikkel|tittel=Rekord i lovbrudd|publikasjon=VG|dato=21. juli 1954|side=10|språk=norsk}}</ref> Av [[underrett]]en [[Føroya Rættur]] ble han i juli 1954 dømt til 4 måneders fengsel og tap av sakførerbevillingen for brudd på bank-, aksjeselskaps- og straffeloven.<ref name="Rekord" /> I oktober 1955 ble straffen fordoblet av [[Østre Landsret (Danmark)|Østre Landsrett]], slik at Petersen fikk åtte måneders fengsel.<ref name="Fordoblet">{{Kilde artikkel|tittel=Fordoblet straff|publikasjon=VG|dato=22. oktober 1955|side=2|språk=norsk}}</ref> Ved begge domfellelsene slo man fast at hverken Petersen eller noen av de andre tiltalte hadde prøvd å skaffe seg selv økonomisk vinning.<ref name="Rekord" /><ref name="Fordoblet" /> I [[Højesteret (Danmark)|Høyesterett]] ble han i juni 1957 frifunnet på de alvorligste punktene, frifunnet for mandatsvik, gitt tilbake sakførerbevilligen, og fengselsstraffen ble redusert til 40 dager.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Uventet mild dom over Thorstein Petersen|publikasjon=VG|dato=29. juni 1957|side=16|språk=norsk}}</ref>

== Politisk arbeid ==
[[Fil:Thorstein Petersen speaks.jpg|thumb|Petersen taler ved nedleggelsen av grunnsteinen til Sjóvinnubankins nye bygning i 1950-årene.]]

I samarbeid med en gruppe forretningsfolk etablerte han det [[borgerlig]]e partiet [[Vinnuflokkurin]] i 1935. Grupperingen bak partiet var den samme som kretsen rundt Sjóvinnubankin, og Thorstein Petersen og [[Christian Holm Jacobsen]] ble henholdsvis formann og nestformann i partiet. Petersen var bankens direktør, mens Jacobsen var dens styreformann. Partiet ble stiftet i opposisjon til [[Javnaðarflokkurin]], og ble dermed Færøyenes andre primært økonomisk orienterte parti.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Justinussen, Jens Christian Svabo|år=1997|tittel=Fanget i fisken? En analyse af den politiske økonomi på Færøerne i efterkrigstiden|utgivelsessted=Roskilde|forlag=Tek-Sam forlag|isbn=978-87-7753-142-2|url=http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|side=49|språk=dansk|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150610200902/http://rudar.ruc.dk/bitstream/1800/376/2/fanget_i_fisken.pdf|arkivdato=2015-06-10}}</ref> Petersen representerte aldri partiet på [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]].

Vinnuflokkurin gikk i 1940 inn i Fólkaflokkurin, hvor Petersen ble nestformann, mens [[Jóannes Patursson]] var formann.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Debes, Hans Jacob|tittel=Jóannes Patursson. Ein byrjan til eina politiska ævisøgu|forlag=Forlagið Søgumál|utgivelsessted=Tórshavn|utgivelsesår=1991|side=124|oclc=28926158|språk=færøysk}}</ref> Petersen var innvalgt på Lagtinget fra [[Suðurstreymoy]] 1940–1954 og [[parlamentarisk leder]] 1946–1952. Han overtok dessuten formannsvervet i partiet etter Paturssons død i 1946, og beholdt så dette frem til 1951. Petersen var [[Liste over Færøyenes lagtingsformenn|lagtingsformann]] 1943–1945, 1945–1946 og fra juli til desember 1950.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Dahl, Árni |artikkel=Ævisøgur |år=2002 |tittel=Løgtingið 150 – Hátíðarrit |bind=2 |side=339 |forlag=Løgtingið |utgivelsessted=Tórshavn |isbn=978-99918-966-5-6 |url=http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |språk=færøysk |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140104002731/http://logting.elektron.fo/Ymiskt/L%C3%B8gtingss%C3%B8gan%202.pdf |arkivdato=2014-01-04 }}</ref> Han var dessuten valgt til [[Folketinget]] fra Færøyene 1943–1950. Ved folketingsvalget i 1943 ble han den suverene valgvinner med slagordet ''Fyri Føroyum skulu Føroyingar ráða'', «Over Færøyene skal færøyingene råde».<ref>{{Kilde bok|forfatter=West, Hallbera og Heinesen, Maria Amalia|tittel=Kilder til Færøernes og Grønlands historie|år=2004|forlag=Føroya Fróðskaparfelag|utgivelsessted=Tórshavn|side=27|isbn=978-99918-41-87-8|språk=dansk}}</ref> Nominelt var han partiavhengig kandidat. Han fikk 48,2 % av stemmene i 1943, senere 46,2 % i 1945 og 42,7 % i 1947.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Nohlen, Dieter og Stöver, Philip|år=2010|tittel=Elections in Europe: A Data Handbook|forlag=Nomos Publishers|isbn=978-3-8329-5609-7|side=525ff|språk=engelsk}}</ref> Fra 1947 boikottet han møtene.<ref name="Valgsensasjon" /> Fólkaflokkurin boikottet alle folketingsvalg mellom 1947 og 1957.

Under den [[andre verdenskrig]] hadde Petersen et svært anstrengt forhold til [[liste over Færøyenes amtmenn|amtmann]] [[Carl Aage Hilbert]]. Dette skyldtes i all hovedsak at Petersen ønsket fullt færøysk selvstyre gjennom Lagtinget uten amtmannens innblanding. [[Storbritannia]], som Færøyene lot seg frivillig okkupere av, ønsket ikke å ta stilling til spørsmålet. Ved [[folkeavstemningen på Færøyene 1946|folkeavstemningen på Færøyene i 1946]] gikk Petersen inn for færøysk selvstyre, men i [[personalunion]] med [[Danmark]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.denstoredanske.dk/Rejser,_geografi_og_historie/F%C3%A6r%C3%B8erne/Thorstein_Petersen|tittel=Thorstein Petersen|verk=Den Store Danske Encyklopædi|forfatter=Dalsgaard, Jóanes N.|besøksdato=31. desember 2013|dato=2009|språk=dansk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Petersen, Thorstein|år=1946|tittel=Frágreiðingar og skjøl frá stjórnarmálinum á Føroya Løgting|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk}}</ref> Som lagtingsformann erklærte han Færøyene som en selvstendig stat den 18. september 1946.<ref>{{Kilde bok|tittel=Stjørnarskipanarmálið 1946. Keldur til Føroya søga|forfatter=Skála, Annfinnur í|år=1992|forlag=Føroya Skúlabókagrunnur|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|oclc=29356864}}</ref> Dette falt imidlertid ikke i god jord hos de danske myndighetene, og Lagtinget ble deretter oppløst, og det ble utskrevet nyvalg. Som resultat av folkeavstemningen ble allikevel [[Hjemmestyre]]loven, som Petersen var en sterk motstander av, innført i 1948. Petersen kalte åpenlyst nyordningen en «skam» i Folketinget.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lyck, Lise|artikkel=The Faroe Islands: The Birth of a New Microstate?|redaktør=Archer, Clive og Joenniemi, Pertti|år=2003|tittel=The Nordic Peace|forlag=Ashgate|side=66–80|isbn=978-0-7546-1417-3|språk=engelsk}}</ref>

Han var [[liste over Færøyenes visestatsministre|visestatsminister]] i [[Kristian Djurhuus' første regjering]], hvor han i all hovedsak arbeidet med økonomiske spørsmål, fra 15. desember 1950 til 15. september 1951. Han trakk seg parallelt med opprullingen av Sjóvinnubankin-saken, og trakk seg deretter fullstendig fra offentlig politikk. I mai 1957 ble han uventet valgt til Folketinget med 37,6% av stemmene som Fólkaflokkurins kandidat, med støtte fra [[Tjóðveldisflokkurin]]. Valget ble fremstilt som en ren provokasjon overfor Danmark. Han uttalte at han ville være til stede på møtene, men at han ikke ville delta i behandlingen av Danmarks indre anliggender.<ref name="Valgsensasjon" /> I juli samme år ble han fratatt sin parlamentariske immunitet og deretter også mandatet i Folketinget grunnet domfellelsen i Høyesterett.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli |tittel=Føroyar og bankarnir í 100 ár |forlag=Føroya Banki |utgivelsessted=Tórshavn |år=2006 |isbn=978-99918-3-205-0 |språk=færøysk |url=https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |side=43 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150929040344/https://www.banknordik.fo/Files/FO/Dokument/Um%20bankan/Foroyar_og_bankarnir__100_ar.pdf |arkivdato=2015-09-29 }}</ref>

== Død ==
I oktober 1957 pådro Petersen seg [[kranie]]brudd og mindre [[hjerne]]skader ved et fall ombord på fergen «Tjaldur».<ref name="Død">{{Kilde artikkel|url=http://timarit.is/view_page_init.jsp?issId=111241&pageId=1328430&lang=en&q=Thorstein%20Petersen|tittel=Kunnur stjórnmálamaður í Færeyjum látinn|publikasjon=Morgunblaðið|dato=6. mai 1960|språk=islandsk|side=6}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Folketingsmannen fortsatt meget dårlig|publikasjon=VG|dato=15. oktober 1957|side=2|språk=norsk}}</ref> Han var til behandling i [[Oslo]] i flere måneder, men kom seg aldri igjen, og døde i Tórshavn i 1960, 60 år gammel.<ref name="Død" />

== Æresbevisninger ==
Han ble utnevnt til norsk [[konsul (diplomati)|konsul]] på Færøyene i 1934, forfremmet til [[generalkonsul]] i 1942, og fikk avskjed i nåde etter søknad i 1959. Hans medarbeider Leif Waagstein ble samtidig utnevnt til ny generalkonsul.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Statsråd|avis=Arbeiderbladet|dato=31. oktober 1959|side=23|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19591031_71_254_1|språk=norsk}}</ref> Thorstein Petersen ble i 1947 utnevnt til kommandør av [[St. Olavs Orden]] for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten.<ref>{{Kilde artikkel|avis=Dagbladet|dato=24. oktober 1947|side=5|språk=norsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|byrå=NTB|tittel=Dødsfall|avis=Arbeiderbladet|dato=6. mai 1960|side=9|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_arbeiderbladetoslo_null_null_19600506_72_105_1|språk=norsk}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|forfatter=Mohr, Høgni|år=2012|tittel=Men hvar er tann nevin sum slær|forlag=Sprotin|utgivelsessted=Tórshavn|språk=færøysk|isbn=978-99918-71-80-6}}
* {{Kilde bok|forfatter=Petersen, Poul|år=1986|tittel=Thorstein Petersen|utgivelsessted=Funningur|språk=færøysk|oclc=477708675}}

{{Lagtingsformenn}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Petersen, Thorstein}}
[[Kategori:Færøyske ministre]]
[[Kategori:Færøyske lagtingsformenn]]
[[Kategori:Folketingsmedlemmer for Færøyene]]
[[Kategori:Færøyske bankfolk]]
[[Kategori:Færøyske jurister]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Tórshavn]]
[[Kategori:Portal:Færøyene/artikler]]