Redigerer Thore Idsal Tau

{{Infoboks militær person}}
'''Thore Idsal Tau''' (1909–1981) var en norsk [[oberst]] og [[motstandsmann]] under [[andre verdenskrig]].<ref>{{Kilde avis|url=https://propatria.no/magasinet/propatria-4-2020/61/|tittel=Ihuga reservist frå unionsoppløysinga til etter andre verdskrigen|etternavn=Buø|fornavn=Jørn|sitat=I gravferda seinhausten 1966 var kista kledd i det norske flagget, og ein kjend motstandsmann, regimentsjefen i IR 7 Oberst Thore Idsal Tau, held talen på vegne av seg sjølv og Forsvaret – for den interessa og innsatsen kaptein (R) Nomeland hadde hatt for Forsvaret så lenge han levde.|besøksdato=2025-01-29|avis=[[Pro Patria]]|utgave=4|volum=2020|side=61|språk=nn}}</ref>

Taus foreldre var [[fanejunker]] Ola Olsen Tau (1871–1951) og Inga Margrethe Kjetsaa (1873–1950). Etter [[examen artium]] i [[Kristiansand]] tok han [[Krigsskolen]], og ble [[løytnant]] i [[1934]] i [[Hans Majestet Kongens Garde]].

== Andre verdenskrig ==
Tau var den første norske offiser som møtte tyske invasjonssoldater på norsk jord, da han kom til Lillesand [[8. april]] [[1940]] for å ta seg av overlevende etter senkingen av [[MS «Rio de Janeiro»]] samme dag. Han var under krigen politifullmektig ved [[Arendal politistasjon|Arendal politikammer]], og sjef for det sivile luftvern i byen, hvor det var mange som jobbet i det illegale motstandsarbeidet. Han ble etter hvert med i ledelsen av [[Milorg]]s [[Kampgruppe 3]] i [[Arendal]].

Under opprullingen av organisasjonen på høsten [[1942]] ble han arrestert av [[Gestapo]], og sendt med buss mot Kristiansand for avhør på [[Arkivet]]. Politimann og Milorgleder i Arendal, [[Ragnvald Olsen (motstandsmann)|Ragnvald Olsen]], fikk i oppdrag å sende ham med bussen, og det ble laget en fluktplan. Han ble eskortert av en ny uerfaren politibetjent, som fikk beskjed å sette seg bak i bussen, mens Tau satt foran. Sjåfør på bussen var Knut Lauvrak, som også var motstandsmann. Etter avtale stoppet bussen underveis og Tau klarte å unnslippe. Han ble funnet av politimann Oddvar Dyvik fra Lillesand, som gjemte han i heia, og fikk etter hvert eskortert han til [[Froland]] ikledd en politiuniform. Tau reiste deretter med jernbanen til [[Sverige]],<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/en/view/43418/3229|tittel=Scanned material: Den Kgl. Norske Legasjons Flyktningskontor, AV/RA-S-6753/V/Va/L0006: Kjesäterkartoteket. Flyktningenr. 9400-12711, 1940-1945, p. 3229|besøksdato=2025-01-29|språk=en|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref> og kom seg så til [[England]].

I England sluttet han seg til de militære styrker, og han giftet seg med Dorothy Helen Hart i [[1944]], samme år ble han kaptein.

== Etter krigen ==
{{Krigsutmerkelser
 |{{stripe|Deltagermedaljen med rosett|lenke=Deltagermedaljen|bilde=Deltagermedaljen med rosett stripe.svg}}
 |{{Stripe|Idrettsmerket i gull|lenke=Norges idrettsforbunds idrettsmerke|bilde=Green ribbon bar - general use.svg}}
}}
Tau fikk tildelt [[Deltagermedaljen]] med rosett for sin tjeneste under andre verdenskrig.

Tau var bataljon- og stabssjef i [[Tysklandsbrigaden]] etter krigen. Han fortsatte i det militære, og da han gikk av med pensjon, var han oberst og sjef for Infanteriregiment 7 i Kristiansand, som han hadde ledet siden [[1962]]. Han var også lokalpolitiker og en ivrig idrettsmann med [[Norges idrettsforbunds idrettsmerke]] i gull.<ref>{{Kilde avis|url=https://www.lp.no/kultur/i/JxPBrj/den-norske-militaere-innsats-aprildagene-1940|tittel=(+) Den norske militære innsats aprildagene 1940|besøksdato=2025-01-29|dato=2019-04-08|avis=[[Lillesands-Posten]]|språk=nb}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Tau, Thore Idsal}}
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Norske offiserer]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Personer fra Lillesand kommune]]