Redigerer Thordar Quelprud

{{Infoboks biografi}}
'''Thordar Fladmoe Quelprud''' (født [[2. september]] [[1901]], død [[16. mai]] [[1992]])<ref>[http://www.begravdeioslo.no/maler/grav/grave_id/135340 Gravferdsetaten i Oslo kommune]</ref> ) var en norsk [[genetiker]]. Quelprud var eleven til professor [[Kristine Bonnevie]], som grunnla Institutt for arvelighetsforskning i 1916. Bonnevie sendte ham på 1920-tallet til [[Berlin]], der han ble fascinert av den tyske [[rasebiologi]]en. Han ble innsatt som [[dosent]] i arvelighetslære ved [[Universitetet i Oslo]] under [[andre verdenskrig]], og fradømt stillingen i 1945.

Thordar Quelprud var sønn av [[kunstmaler]] Knut Qvelprud (født 1860) og musikklærer Ingeleif Fladmoe-Qvelprud (født 1864).<ref name="ft1910">{{Kilde www
 |url = http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01036392135365
 |tittel = Folketelling 1910 for 0301 Kristiania kjøpstad
 |besøksdato = 2012-02-13
 |utgiver = Arkivverket
 |språk = norsk
}}</ref> Han ble gift, men fikk ingen barn.<ref name="slekt" /> 

== Før andre verdenskrig ==
Slektsnavnet kommer fra Kvelprud gård i [[Ål kommune|Ål]]<ref name="slekt">
{{Kilde www
|url = http://www.aal-bygdebok.no/028001-.htm
|tittel = Ål bygdebok: Kvelprud gård
|besøksdato = 2012-02-13
|forfatter = Warberg, Thor
|dato = 2011-05-11
|språk = norsk
}}</ref> hvor hans far ble født. Han var i 1929 deltaker ved det 18. Norske Skandinaviske Naturforskeres Møde i [[København]], hvor han var anført som [[Candidatus magisterii|cand.mag.]] tilknyttet Zoologisk institutt.<ref name="mote1929">
{{Kilde bok
  | ref=mote1929 
  | redaktør=Øjvind Winge 
  | utgivelsesår= 1929
  | tittel= Beretning om Det 18. Skandinaviske Naturforskermøde i København 26. -31. august 1929
  | utgivelsessted=København
  | forlag=Skandinaviske Naturforskermøde, Frederiksberg Bogtrykkeri
  | språk=Dansk
  | url=http://www.archive.org/details/beretning00skanuoft
 }}
</ref> Han publiserte en del artikler omkring [[anatomi]]ske varianter. Den arvelige normalvarianten som på engelsk også kalles ''Quelprud's nodule'' nær øret, er oppkalt etter han
.<ref name="jhered1940">
{{Kilde artikkel
| ref = jhered1940
| forfatter = Quelprud, Thordar
| tittel = Ear pit and its inheritance
| publikasjon = The journal of heredity
| språk = Engelsk
| utgivelsesår = 1940
| nummer = 9
| bind = 31
| dato = september 1940
| side = 379-384
| url = http://jhered.oxfordjournals.org/content/31/9/379.full.pdf 
| issn = 0022-1503
}}</ref>
Quelprud ville egentlig arbeide med [[bananflue]]r, men Bonnevie mente han skulle bli humangenetiker. Han ble [[Candidatus realium|cand.real]] i 1930 og fikk en [[stipendiat]]stilling ved Institutt for arvelighetsforskning i 1935.<ref name="muv2010">{{Kilde www
 |url = http://www.muv.uio.no/menneskene/forskeren/alyson-behrentz.xml
 |tittel = Fra nakensnegl til menneskekranium: Alyson Behrentz 
 |besøksdato = 2012-02-13
 |forfatter = Sømme, Lauritz 
 |utgivelsesdato = 22. november 2010
 |utgiver = Universitetet i Oslo
 |språk = norsk
}}</ref>
Han var medlem  i [[Nasjonal Samling]] 1934-36, men meldte seg ut.<ref name="axonet2011">
{{Kilde artikkel
| ref = axonet2011
| forfatter = Aarli, Johan A
| tittel = Alf Ørbeck, Thordar Quelprud og doktorgradsarbeidet som ikke ble bedømt
| publikasjon = Axonet: medlemsblad for Norsk Nevrologisk Forening
| språk = norsk
| utgivelsesår = 2011
| nummer = 2
| side = 38-39
| url = http://legeforeningen.no/Fagmed/Norsk-nevrologisk-forening/Axonet/axonet-nr-2-2011/
| issn = 0805-4916
}}</ref>
Han startet da et samarbeid med Alf L. Ørbeck om de norske slekter med [[Huntingtons sykdom]]. Alt i 1938 dro Ørbeck og Quelprud ned til [[Vegusdal]] og [[Gjerstad]] for å få inntrykk av forholdene, og Quelprud filmet Ørbecks pasienter. Quelprud utarbeidet slektstavler fra dette materialet.<ref name="axonet2011" />

== Under andre verdenskrig ==
Høsten 1942, under den [[Norge under andre verdenskrig|tyske okkupasjonen av Norge]], etablerte tyske okkupasjonsmyndigheter en [[Oslo]]-avdeling av ''[[Ahnenerbe]]'' (= forfedrearv), som var forskningsinstituttet til [[SS]]. Rikstanken var å øke det germanske folkets rasebevissthet. ''Ahnenerbe'' fant et par marginale personer i Norge, men oppdaget raskt at det norske akademiske miljøet ikke var noe å satse på.

Daværende NS-[[statsråd]] [[Rolf Jørgen Fuglesang]] ønsket forskning på fremtidens befolkningspolitikk, og ville ha opprettet et arvebiologisk institutt som blant annet kunne levere fagekspertise om [[tater]]ne. Samme året som [[jøder i Norge|de norske jødene]] ble sendt til [[Auschwitz]], ble arvebiologisk institutt opprettet. Det skulle drive med både forskning og undervisning.

Som leder ble Thordar Quelprud ansatt i dosentstilling.<ref name="muv2010" /> Han uttalte i et [[intervju]] med studentbladet ''Hugin'' i 1942 at rasebiologi skulle bli en del av studentenes allmenne grunnundervisning, men dette ble aldri gjennomført.<ref name="apollon2007">{{Kilde artikkel
| forfatter=Vogt, Yngve
| dato=2007-06-11 
| tittel=«Udugelige naziprofessorer» 
| publikasjon = Apollon
| språk = norsk
| url = http://www.apollon.uio.no/artikler/2007/naziprofessorer.html
| utgivelsessted=Oslo 
| issn=0803-6926}}</ref> 

I 1942 ble Quisling sitert slik i ''[[Aftenposten]]'': «...''den [[tragedie]]n at jøder har giftet seg med norske. Deres barn blir halvjøder og deres barn igjen kvartjøder, dvs. virkelige jøder hvor det jødiske element er dominerende.''»  Denne uttalelsen avvek helt fra det vedtatte nasjonalsosialistiske synet, der «kvartjøder» på ingen måte ble ansett eller behandlet som «fulljøder». Det vakte oppsikt i rasebiologiske kretser at det jødiske element skulle anses som spesielt dominerende, og Quelprud skrev til NS-universitetsrektoren [[Adolf Hoel]] at «''da referatet tør være misvisende, burde dette etter min mening forelegges [[Quisling|Ministerpresidenten]], slik at det eventuelt kunne sendes ut en beriktigelse'' (dvs. en rettelse) ''i en eller annen form''». Quelpruds kritikk gikk videre til «de rette [[autoritet]]er» uten at noe svar er kjent, og Quislings utsagn om «kvartjødenes» dominerende jødiske element er fjernet fra bokutgaven, myndig redigert av [[Halldis Neegård Østbye]].<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 59-60), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> 

Quelpruds kontor lå midt mellom kontorene til [[motstandsbevegelsen|motstandskvinnen]] Kristine Bonnevie og anatomiprofessor [[Kristian Schreiner]] som havnet på [[Grini fangeleir|Grini]] for å ha motarbeidet NS. Det ble så mye trasking gjennom Quelpruds kontor av folk som skulle til og fra naboinstituttene, at [[Ragnar Skancke]] ba universitet om egen [[nøkkel]] til Quelprud så han kunne få arbeidsro. I 1944 sykmeldte han seg for ryggplager, men mer sannsynlig er det at han har følt seg [[trakassering|trakassert]].<ref>[https://www.apollon.uio.no/artikler/2007/naziprofessorer.html Yngve Vogt: «De fleste naziprofessorene var udugelige». ''Apollon'' 1. februar 2012]</ref>

Quelprud holdt forelesninger i arvebiologi og raselære ved NS' førerskole på [[Jessheim]], og skrev artikler i partiets teoretiske [[tidsskrift]] ''NS Månedshefte''. Quelprud ble oppfattet som politisk naiv, men hadde likevel status som en slags rasebiologisk ideolog. Da universitetet ble stengt i november 1943, gikk det meste av virksomheten ved instituttet i stå. Quelprud ble frustrert over utviklingen og søkte avskjed som dosent. Han meldte seg ut av NS høsten 1944.<ref name="axonet2011" />

== Etter andre verdenskrig ==
Straks etter frigjøringen i mai 1945 ble han avsatt fra stillingen ved [[Universitetet i Oslo]].<ref name="apollon2007" /> Ørbeck hadde ingen tilknytning til NS, og på direkte forespørsel fra Ørbeck svarte Quelprud «på ære og samvittighet» at han ikke var nazist. Quelprud ble imidlertid dømt til 10 års tap av statsborgerlige rettigheter, ifølge Ørbeck fordi han hadde holdt et foredrag ved universitetet om «[[Trofim Lysenko|Lysenkos]] angrep på den vedtatte arvelære». Etter krigen ble spørsmålet om fullførelse og [[publikasjon]] av Ørbecks arbeid om Huntingtons sykdom aktuelt. Ørbeck søkte kontakt med Humangenetisk institutt, men følte at han møtte en kald skulder på grunn av sitt samarbeid med Quelprud. Olav Hanssen la imidlertid arbeidet fram på Matematisk-naturvitenskapelig klasses møte i 1953. Alf Ørbeck ble invitert i [[Vitenskapsakademiet]] og holdt et foredrag over emnet like før [[avhandling]]en ble trykt i 1954.<ref name="rykkja1954">
{{Kilde bok
  | ref=huntington1 
  | forfatter=Ørbeck, Alf L og Quelprud, Thordar
  | utgivelsesår=1954
  | tittel=Setesdalsrykka (Chorea progressiva hereditaria)
  | utgivelsessted=Oslo
  | forlag=Jacob Dybwad ( i kommisjon)
  | språk=norsk
  | kommentar=125 s., 11 bl. : ill., 9 fold. pl.
  | url={{Bibsys-oria/url|94125450x}}
 }}</ref> Quelprud ble imidlertid ikke invitert til Vitenskapsakademiet med etterfølgende soupér, noe han tok seg meget nær av. Ørbeck sørget da for at han iallfall fikk betjene filmapparatet og vise bildene av slektstavlene. Kort tid deretter var Quelpruds [[karenstid]] over. Spørsmålet om arbeidet burde vært bedømt for den medisinske [[doktorgrad]], har vært vurdert. Det var et prinsipielt problem at det var skrevet av to forfattere, der den ene hadde mistet sine [[statsborger]]lige rettigheter, og at et doktorgradsarbeid skal utføres av én person. Deretter sendte Ørbeck alt materiale han hadde samlet, til Quelprud, og anmodet ham om å deponere det i Universitetsbibliotekets [[folkeminne]]samling, og som Ørbeck skrev i 1980, «der er det vel tilgjængelig».<ref name="axonet2011" />

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Quelprud, Thordar}}
[[Kategori:Vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Raseteoretikere]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]