Redigerer Thoraxkirurgi

'''Thoraxkirurgi''' er betegnelsen for operative inngrep i brysthulen. Dette kan innebære behandling av både sykdommer og skader av brysthulens organer, herunder [[hjertet]], [[lungene]] og de store kar. 

Begrepet «generell thoraxkirurgi» blir ofte omtalt som «all thoraxkirurgi, utenom [[hjertekirurgi]].»<ref>[http://www.uib.no/filearchive/thoraxkompendium3.pdf KOMPENDIUM I THORAXKIRURGI for medisinske studenter, Universitetet i Bergen, 3. utg. 2003]</ref> 

==Thoraxkirurgi i Norge==
Thoraxkirurgi utføres i dag av egne thoraxkirurger, en grenspesialisering som bygger på spesialisering innen generell kirurgi. Thoraxkirurger opererer på hjertet, lungene, mediastinum og de store karene (herunder [[aorta|aorta-segmentene]] i brysthulen). Operasjon på [[øsofagus]] (spiserøret) gjennomføres i hovedsak av gastrokirurger til tross for at mesteparten av organet ligger i [[brysthulen|thorax]]. 

==Former for thoraxkirurgi== 
Første registrerte hjerteoperasjonen i verden ble gjennomført på [[Rikshospitalet]] i [[Kristiania]] [[4. september]] [[1895]]<ref>[http://www.kirurgen.no/fagstoff/hjertekirurgi/utdanning-av-thoraxkirurger-i-norge Utdanning av thoraxkirurger i Norge. Knut Kvernebo, kirurgi.no 2010 (01.01.16)]</ref>. Thoraxkirurgi som felt ble først etablert på 1920- og 30-tallet i Norge, hovedsakelig grunnet operative inngrep av pasienter med [[lungetuberkulose]] som var nokså utbredt på den tiden. Som følge av medisinske fremskritt innen anestesiologi, [[hypotermi]] under operasjon og oppfinnelsen av [[hjerte-lunge-maskin]]en, har thoraxkirurgien opplevd en stor utvikling siden 1950-tallet.<ref>[https://snl.no/hjertekirurgi Store norske leksikon: Hjertekirurgi. (01.01.16)]</ref>

===Hjerteoperasjon===
Åpen hjertekirurgi starer med åpning av [[Brystbein|sternum]] (brystbenet) og [[Hjertepose|perikard]] (hjerteposen), slik at selve hjertet blottlegges. 

Kirurgi på [[kransarteriene]] er vanlig i livsforlengende eller livskvalitetsforbedrende behandling av helt eller delvis stenosering (forsnevring) av blodårene. Ved en [[koronar bypassoperasjon]] brukes arterie- og vene-segmenter og -graft til å lede blodet forbi det stenoserte området slik at oksygenrikt blod kan nå frem til den delen av hjertemuskelen arterien forsyner. 

Over tid kan det forekomme sykdom eller skade på en eller flere av [[hjerteklaff|hjertets klaffer]]. Dette gjelder hovedsakelig de to klaffene i venstre hjertehalvdel; [[aortaklaff|aortaklaffen]] og [[mitralklaffen]]. Klaffefeil kan deles inn i enten stenose (forsnevring) eller insuffisiens (lekkasje). Klaffefeil kan blant annet skyldes revmatisk hjertesykdom, medfødt lidelse eller degenerasjon. En annen årsak kan skyldes [[endokarditt]]. Ved en klaffeoperasjon må ofte hele klaffen byttes ut, enten med en biologisk eller en mekanisk klaff. Andre alternativer kan være kateterbasert oppstramming av klaffen eller sammensying.{{tr}} 

Hjertekirurgi benyttes også ved flere andre tilstander, f.eks. ved misdannelser i hjertet, [[aneurisme|hjerte-aneurismer]] og skader.

===Lungeoperasjon===
Ved åpen lungeoperasjon gjennomføres det et snitt mellom [[ribbeina]] på den aktuelle siden. 

Lungeoperasjon benyttes ofte i forbindelse med fjerning av godartede og ondartede svulster i lungevevet. Operasjonen kan da går ut på å fjerne en eller flere lungelapper (lobektomi) eller hele lungen (pneumonektomi). Det kan hos enkelte pasienter heller være aktuelt å fjerne mindre segmenter av lungen (segmentektomi), f.eks. ved redusert lungefunksjon.  

Blant andre tilstander som kan indusere lungeoperasjon er [[pneumothorax]], skader på lungene og prøvetaking til diagnostikk. 

===Karkirurgi===
[[Aorta]] (hovedpulsåren) kan være åsted for såkalt ''disseksjon'', hvor blodet finner et nytt løp i rommet mellom det innerste (intima) og midterste (media) laget av arterien. I thorax kan en disseksjon ramme alle de tre aorta-segmentene (oppadstigende aorta, aortabuen og nedadstigende aorta) i henholdsvis 65, 10 og 20 prosent av tilfellene. Disseksjonene behandles ved å erstatte aorta-segmentet med et syntetisk graft. 

Et [[aneurisme]] er en patologisk lokal dilatasjon eller utvidelse av en [[arterie]]. Aneurismer forekommer oftest i aorta, men da hovedsakelig nedenfor nyrearteriene i [[abdomen]]. Den kan dog forekomme i alle tre aorta-segmenter i brysthulen.

== Referanser ==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [https://sml.snl.no/brystkassekirurgi Store medisinske leksikon: Brystkassekirurgi]
* [https://snl.no/hjertekirurgi Store norske leksikon: Hjertekirurgi]


{{Helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kirurgi]]