Redigerer Thomas Preston

{{infoboks biografi}} 
'''Thomas Preston''' (født [[1537]] i [[Simpson (Milton Keynes)|Simpson]] i [[England]], død [[1. juni]] [[1598]] i [[Cambridge]]) var lærer ved [[Trinity Hall (Cambridge)|Trinity Hall]] ved [[University of Cambridge]], forfatter og muligens dramatiker.

== Liv og virke==
=== Bakgrunn ===
Preston ble født ved [[Simpson (Milton Keynes)|Simpson]] i [[Buckinghamshire]] i [[1537]], og fikk sin utdannelse ved [[Eton College|Eton]] og ved [[King's College (Cambridge)|King's College]] i Cambridge hvor han var valgt elev den 16. august 1553 og medlem (''fellow'') den 18. september 1556. Han ble ''[[Bachelor of Arts]]'' (B.A.) i [[1557]] og ''[[Master of Arts]]'' (M.A.) i [[1561]].<ref>[http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=PRSN553T&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 Preston, Thomas] {{Wayback|url=http://venn.lib.cam.ac.uk/cgi-bin/search.pl?sur=&suro=c&fir=&firo=c&cit=&cito=c&c=all&tex=PRSN553T&sye=&eye=&col=all&maxcount=50 |date=20120928081955 }} i Venn, J. & J. A., ''Alumni Cantabrigienses'', Cambridge University Press, 10 vols, 1922–1958.</ref> 

=== Karriere===
Da dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] besøkte Cambridge i august [[1564]] tiltrakk Preston seg kongelig gunst ved sin framføring av en del av tragedien om ''Dido'',<ref>Se [http://www.bartleby.com/215/0409.html «Early English Tragedy: Introduction of intermedii»] i ''The Cambridge History of English and American Literature'' (1907–1921), vol. 5.</ref> og ved å diskutere filosofi med [[Thomas Cartwright (puritaner)|Thomas Cartwright]] i dronningens nærvær.<ref>Siobhan Keenan i Archer, Goldring, & Knight (red.): ''The Progresses, Pageants, and Entertainments of Queen Elizabeth I'' (Oxford 2007), s. 92.</ref> Han adresserte også dronningen i en [[latin]]sk tale ved hennes avskjed da hun inviterte ham til å kysse hennes hånd, og ga ham en pensjon på 20 pund<ref>Pund her en forenkling, han ble i samtiden lovet 20 ''l.'', eller ''[[£sd]]'', som betyr ''librae'', latin for «pund», jf [http://www.hamline.edu/brass/pdfs/save110207/d_cam-tri_1598.pdf ''Effigy of Thomas Prestone, LL.D.'']{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (PDF), side 3</ref>i året, med tittelen «hennes lærd».<ref>Strype, John: Annals of the Reformation in England</ref>

Han tjente som ''proctor'' (eksamenstilsyn) ved universitetet i [[1565]]. I [[1572]] ble bedt av ledelsen av sitt collage til å studere sivilrett, og fire år senere tok han graden ''Doctor of law'' (LL.D.). I [[1581]] gikk han av som fellow, og synes å ha blitt medlem av College of Advocates. I 1584 ble han utpekt som master (lærer) av Trinity Hall, og han tjente som visekansler på universitetet i 1589-1590.

Den 1. juni [[1598]] døde han og ble gravlagt i kapellet ved Trinity Hall. En monumental messingplate i nærheten av alteret, plassert der av hans hustru Alice, har en latinsk inskripsjon<ref>Se C.H. Cooper & T. Cooper, ''Athenae Cantabrigienses'' (1861), [http://books.google.com/books?id=80oJAAAAQAAJ&pg=PA248#v=onepage&q=&f=false vol. II, s. 248.]</ref> og en større bilde av ham i drakten til Cambridge-jurist. 

== Verker ==
=== ''Cambyses'' ===

Preston var foregangsmann av engelsk drama, og utga i 1569 et verk med en bemerkelsesverdig lang tittel som også kun fungere som [[synopsis]]: ''A lamentable tragedy mixed full of pleasant mirth, containing the life of Cambyses King of Persia, from the beginning of his kingdom unto his death, his one good deed of execution, after that many wicked deeds and tyrannous murders, committed by and through him, and last of all, his odious death by God's Justice appointed. Done in such order as followeth. By Thomas Preston''. En oversettelse kan være som følgende: ''En sørgelig tragedie blandet med hyggelig munterhet, inneholder livet til Cambyses, konge av Persia, fra begynnelsen av hans kongedømme og til hans død, hans ene gode handling av henrettelse, etter så mange onde handlinger og tyranniske mord, begått av og gjennom ham, og sist av alt, hans ufyselig død utpekt ved Guds rettferdighet. Gjort i en slik orden som følgende. Av Thomas Preston''.

Det er to udaterte utgivelse; en av John Allde som fikk lisens for dets utgivelse i 1569, og en annen ved Edward Allde.<ref>Cf. Collier, John Payne: ''Stationers' Register'', Shakespeare Society, i. 205.</ref> Det ble gjenopptrykket i Hawkins’ ''Origin of the English Drama'' (i. 143) og i [[Robert Dodsley]]s ''Old English Drama'' (red. [[William Carew Hazlitt|Hazlitt]], iv. 157 sq.). En referanse til biskop [[Edmund Bonner]]s død i september 1569 viser at stykket var produsert etter denne datoen.

Skuespillet illustrerer overgangen fra moralspill til historisk drama. De dramatiske figurer – dramatis personae – omfatter allegoriske figurer (som ”Ondskap”, ”Små evner”)<ref>Se videre Wentersdorf, Karl P.: [http://links.jstor.org/sici?sici=0047-7729%28198121%2911%3A2%3C54%3ATAROTV%3E2.0.CO%3B2-5 "The Allegorical Role of the Vice in Preston's Cambises"], Modern Language Studies 11:2 (1981), ss. 54-69.</ref> foruten historiske figurer (som tittelfiguren Cambyses, det vil si Kambyses II av Persia). Handlingen, karakterisering og språket er knotet og upolert og det vrimler med mord og blodsutgytelse. Skuespillet er hovedsakelig skrevet i et rim som på engelsk kalt ”Fourteener” og som var vanlig på 1500-tallets England: en linje besto av 14 stavelser som vanligvis hadde 7 jambisk føtter. Rimene var her også blandet med en del irregulære heroiske vers (som talene til den komiske figuren Ambidexter). Den bombastiske patos og svulst i stykket ble gjentatt som faste uttrykk, og det er antatt at William Shakespeare hadde henviste til det da han lot Falstaff si: "I must speak in passion, and I will do it in King Cambyses' vein" (Henry IV, Part 1, ii.4).

=== Prestons forfatterskap ===
En del litteraturforskere som har hatt innvendinger til Cambyses’ stil har tvilt på om dette stykket faktisk har blitt skrevet av Thomas Preston fra Cambridge, men faktisk av en helt annen forfatter med muligens det samme navn. M. Channing Linthicum har nevnt en del av disse mulighetene:

:«De som misliker å tenke på Cambyses som selv et barnslig forsøkt fra den latinske akademikeren Thomas Preston kan reflektere over Chambers' forslag om at det kan ha vært komponert av en populærforfatter med det samme navn. Han nevner, (''Elizabethan Stage'', III, 469), en «kvartalstjener ved hoffet» under [[Edvard VI av England|Edvard VI]], og en korleder ved Windsor. En «herretjener» med dette navnet var nevnt i tjeneste av prinsessen av Castilla i 1514 (se ''Letters & Papers of [[Henrik VIII av England|Henry VIII]]'', I, ii, artikkel 2656 [6]); en Thomas Preston ble belønnet av prinsesse Maria I av England|Maria Tudor i 1537 (se Madden, Frederic: ''Privy Purse Expenses of Princess Mary'', [http://books.google.com/books?id=FG0JAAAAIAAJ&pg=RA2-PA59&vq=%22Thomas+Preston%22#v=onepage&q=%22Thomas%20Preston%22&f=false 59]); i 1544 ble Thomas Preston, muligens den samme person, begunstiget, som kongens «tjener», en bolig «kalt le Crystofer i sognet St Botulphs uten Aldrychgate» (se ''Letters & Papers of Henry VIII'', [http://books.google.com/books?id=5xcWAAAAMAAJ&pg=PA644&vq=%22Thos.+Preston%22 XIX, i, s. 644]); «le messuage kalt le White Beare» ble i 1548 sagt å ha vært «i den senere tid eiendommen til Thomas Preston» (se ''Cal. Pat. Rolls'', 25. juli 25, 1548, m. 34). Ingen av disse – om de var forskjellige personer – er nevnt som forfattere eller «skuespiller», men referansene viser at navnet ikke var uvanlig i London, og at dette emnet trengs å undersøkes videre.»<ref>Linthicum, M. Channing: «The Date of Cambyses», ''PMLA'', Vol. 49, No. 3. (Sep., 1934), ss. 959-961, p. 960 n. 2</ref>

På den annen side, som Émile Legouis har merket seg, «Den påfallende og dog kunstløse dårlige smak i stilen har kastet tvil over forfatterskapet, dog viser skuespillet tegn på å ha vært skrevet av en humanist ettersom [[Herodot]] er fulgt skritt for skritt, og det er mange mytologiske levninger».<ref>Legouis, Émile: ''A History of English Literature'', vol. 1 (London: Dent, 1926), p. 156.</ref> Det er siden blitt argumentert at redegjørelsen til Herodot kan ha blitt fulgt indirekte fra en [[krønike]] som av Johann Carions ''Chronica''.<ref>Allen, Don Cameron: [http://links.jstor.org/sici?sici=0149-6611%28193406%2949%3A6%3C384%3AASFC%3E2.0.CO%3B2-%23 "A Source for Cambises"], Modern Language Notes 49 (1934), ss. 384-387.</ref>

=== Ballader ===
Preston (eller forfatteren av ''Cambyses'') skrev også en [[ballade]] av type [[skillingsvise]] kalt «A Lamentation from Rome how the Pope doth bewayle the Rebelles in England cannot prevayle» til melodien «How well, ye mariners» (London av William Griffith, 1570; opptrykket i Colliers ''Old Ballads'', redigert for Percy Society, og i ''Borderer's Table Book'', vii. 154).<ref>Collier, i. 210.</ref> Denne sangteksten er skrevet «i personen til en flue som tilfeldigvis sitter på pavens nese når nyheten om det katolske opprøret i nordlige England kommer» og beskriver pavens raseri og knusing av møblementet til fluens skrekk.<ref>Smith, Bruce R.: ''The Acoustic World of Early Modern England: Attending to the O-Factor'' (University of Chicago Press, 1999), ss. 189f. Cf. Arundell Esdaile, Autolycus' Pack and Other Light Wares (London: Grafton & Co., 1940), [http://books.google.com/books?id=OmPMfkdazVUC&pg=PA19&vq=%22A+Lamentation+from+Rome%22&dq=%22fabyn+flye%22+preston&sig=lSFj0veOJDkcdJr1nmUHxU5q4bk#v=onepage&q=%22A%20Lamentation%20from%20Rome%22&f=false s. 19], hvor balladens første linjer er sitert.</ref> En annen ballade kalt «A Ballad from the Countrie, sent to showe how we should Fast this Lente» er bevart og datert [[1589]].<ref>Chambers, E. K. The Elizabethan Stage, vol. 3, s. 469.</ref> Begge de bevarte balladene, foruten Cambyses, er tilskrevet ''«Quod Thomas Preston»'' ved slutten.<ref>Ibid.</ref>

En tredje ballade av Preston er ikke bevart, «A geliflower of swete marygolde, wherein the frutes of tyranny you may beholde», og ble gitt lisens for utgivelse til William Griffith, 1569-70.<ref>Collier, i. 222.</ref>

=== Latinske verker ===
Foruten taler i sammenheng med dronningens besøk ved Cambridge i 1564 er Preston tilskrevet latinske dikt til universitetets samling ved restitusjonen av [[Martin Bucer]] og [[Paul Fagius]] (1560), og til [[Nicholas Carr (professor)|Nicholas Carrs]] latinske oversettelse av flere taler av [[Demosthenes (taler)| Demosthenes]] (London, 1571).

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Denne artikkelen er basert på en artikkel av [[Sidney Lee]] i ''Dictionary of National Biography'' som nå er offentlig eiendom (New York: Macmillan, 1896), [http://books.google.com/books?id=CiYJAAAAIAAJ&pg=PA314 vol. 46, s. 314].

== Utgivelser av ''Cambyses''==
* Craik, T.W. (1974): ''Minor Elizabethan tragedies'', new ed. London. Dent.
* Creeth, E. (1966): ''Tudor plays: an anthology of early English drama''.  Garden City.  Anchor/Doubleday.
* Fraser, R.A. and Rabkin, N.C. (1976): ''Drama of the English Renaissance'', vol. 1. New York. Macmillan.
* Johnson, R.C. (1975): ''A critical edition of Thomas Preston's Cambises''.  Salzburg. Institut für Englische Sprache und Literatur, Universität Salzburg.

== Eksterne lenker ==
* Dodsley/Hazlitts utgaver av ''Cambyses'': [http://books.google.com/books?id=KM6G6FDmJNoC&pg=PA157 Google Books kopi 1], [http://books.google.com/books?id=HXcLAAAAIAAJ&pg=PA159 Google Books kopi 2], [http://www.archive.org/details/dodsleysplays04hazluoft archive.org]
* [http://www.umm.maine.edu/faculty/necastro/drama/cambises.txt ''Cambises''] {{Wayback|url=http://www.umm.maine.edu/faculty/necastro/drama/cambises.txt |date=20110927220057 }}, ren tekstutgave, red. Gerard NeCastro (nærmere til den opprinnelige rettskrivning) i hans samling [http://www.umm.maine.edu/faculty/necastro/drama/ Medieval and Renaissance Drama] {{Wayback|url=http://www.umm.maine.edu/faculty/necastro/drama/ |date=20120205054711 }}
* [http://www.gutenberg.org/etext/18799 Wynne's ''Growth of English Drama''] (gutenberg.org) – diskuterer plasseringen av ''Cambyses'' i tradisjonen av Interludes (''intermedii'') og inklduerer en sammendrag av stykkets sørgelige hendelser, hvis overflod og komiske trekk som forfatteren ser på som en ”ren karikatur” av en tragedie til tross for elementene av ”uaffektert patos”.

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Preston, Thomas}}
[[Kategori:Personer fra Milton Keynes]]
[[Kategori:Latinspråklige forfattere]]
[[Kategori:Engelske dramatikere]]
[[Kategori:Engelske lyrikere]]
[[Kategori:Personer i Tudortiden]]