Redigerer Thomas Mann

{{Infoboks forfatter
| navn2 = Paul Thomas Mann
| periode = 1896–1954
| genre = [[Dannelsesroman|Dannelse]], [[Historisk roman|historisk]], [[Pikaresk roman|pikarest]]
| debutarbeid = Enttäuschung (1896)
}}
{{Nobelpristaker| type=Nobelprisen i litteratur| år=1929}}
'''Thomas Mann''' (1875–1955) var en [[Tyskland|tysk]] forfatter og nobelprisvinner. Han var den yngre bror av [[Heinrich Mann]] og far til [[Klaus Mann|Klaus]], [[Erika Mann|Erika]], [[Golo Mann|Golo]] (Angelus Gottfried Thomas), Monika, Elisabeth og Michael Mann.

== Biografi ==
[[Fil:Familie Mann.gif|mini|left|Familien Mann, med mor og søsken.]]
[[Fil:Nida ThomasMann cottage.jpg|mini|Thomas Manns sommerhus i [[Nida (by)|Nida]] i dagens [[Litauen]] fra 1929.]]
Thomas Mann vokste i de første årene opp i [[hansastad]]en [[Lübeck]]. Faren, [[Thomas Johann Heinrich Mann]], var [[senator]] og storkjøpmann som handlet med korn, men døde da Thomas Mann var kun 15 år. Hans mor, Julia da Silva-Bruhns, var av tysk-brasiliansk opprinnelse. Familien flyttet etter farens død til München, hvor Mann bodde fra 1891 til 1933, med unntak av et ett-årig opphold i [[Palestrina (by)|Palestrina]] i Italia med broren Heinrich tidlig i sin karrière. 

Han giftet seg med [[Katharina Mann|Katharina Hedwig («Katja») Pringsheim]], datter av en prominent, sekularisert [[jødisk]] familie av [[intellektuell]]e. Hun var barnebarn av den tyske [[kvinnesak]]sforkjemperen [[Hedwig Dohm]] og nedstammet fra en av Münchens rikeste familier.

Bekymret over [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistene]] holdt Thomas Mann i 1930 for en fylt sal i [[Berlin]] en beveget tale. Den trykte utgaven fikk tittelen ''En appell til [[fornuft]]en'', der han gikk hardt ut mot nazistene. Talen ble senere kjent som «den tyske talen». Thomas Mann lot seg ikke bringe til taushet av nazistenes forsøk på å overdøve ham med buing, men beskrev bevegelsen deres som «''en kjempebølge av eksentrisk [[barbar]]i og primitiv massedemokratisk kremmermarked-råskap''». Som en av de første beskrev han nazismen som en [[ideologi]] med røtter i tysk [[Romantikken|romantikk]]; han kalte det «romantiserende [[filosofi]]». Han beskrev nazismen som en radikal nasjonalisme forbundet med «en [[Orgie|orgiastisk]] naturkult», «radikalt antihuman» og «vilt dynamisk», som kretset rundt mørke krefter som virket skapende, men viste seg destruktive, forent av to idéstrømninger i tysk kultur: En naturorientert ultranasjonalisme og en livsdyrkelse. Hans tanker ble i [[1940]] videreført av [[Arthur Lovejoy]] som grunnla universitetsfaget [[idéhistorie]]. Lovejoys artikkel ''The meaning of romanticism for the historian of ideas'' prøver å forklare [[andre verdenskrig]] i lys av romantikken.<ref>Carl Müller Frøland: ''Nazismens idéunivers'' (s. 21), Vidarforlaget 2017, {{ISBN|978-82-7990-374-1}}</ref> 

Familien Mann emigrerte etter [[Machtergreifung|Hitlers maktovertagelse]] i 1933; først til [[Sanary-sur-Mer]] i Frankrike, men senere til USA, der han arbeidet som gjesteprofessor ved ulike [[universitet]]er. I flere radiosendinger henvendte han seg direkte til det tyske folk for å få dem til å reise seg mot de nazistiske myndighetene. Han betegnet seg selv som den egentlige bærer av «tysk ånd», hvilket han understreket med utsagnet «''Wo ich bin, ist Deutschland''» («Hvor jeg er, er Tyskland»).<ref>[http://www.deutschlandfunk.de/wo-ich-bin-ist-deutschland.700.de.html?dram:article_id=85206 Hubert Spiegel: «Wo ich bin, ist Deutschland»] ''[[Deutschlandfunk]]'' 21. august 2011</ref> Thomas Mann prøvde også på påvirke USA til å gå med i krigen på alliert side. 

I 1944 fikk familien amerikansk [[statsborgerskap]]. De hadde bosatt seg i [[Pacific Palisades]] i nærheten av [[Santa Monica]], der de fikk bygget et hus med adressen 1550 San Remo Drive der de bodde frem til 1952.<ref>[https://www.vatmh.org/en/history-162.html Familien Manns hus i Pacific Palisades]</ref> De forlot USA etter å ha blitt gransket for antiamerikansk virksomhet, og måttet gjøre rede for sitt forhold til [[kommunisme]]n og [[Stalin]]. 

Thomas Mann døde i Kilchberg, ikke langt fra [[Küsnacht]] i [[1955]]. 

I den lange perioden i eksil ble familien forsørget av Katja Mann, mens Thomas Mann konsentrerte seg om å skrive.

== Litterær innordning ==
Thomas Mann fikk nobelprisen i litteratur i [[1929]], for romanen ''[[Buddenbrooks]]''. Både denne, ''[[Doktor Faustus (Thomas Mann)|Doktor Faustus]]'' og ''[[Trolldomsfjellet]]'' er kåret blant de ti beste tyskspråklige bøker i det 20. århundre av et panel på 99 tyske forfattere, litteraturkritikere og litteraturprofessorer for [[Literaturhaus München]] og [[Bertelsmann]].<ref>[https://web.archive.org/web/20010607003313/http://www.literaturhaus.at/headlines/1999/01/142/ Musils "Mann ohne Eigenschaften" ist "wichtigster Roman des Jahrhunderts"], Literature Headlines (arkivert)</ref> Like mye lest og anerkjent er langnovellen ''[[Døden i Venedig]]'', som også ble [[Døden i Venedig (film)|filmatisert i 1971]].

De fleste av hans noveller omhandler spenningen mellom den usikre, dødselskende kunstner og den lovlydige, livsbekreftende borger. Manns dagbøker, som ble offentlige i 1975, taler om hans egen kamp med homoseksuelle tendenser som fikk uttrykk i hans verker, særlig ''Døden i Venedig''. Mann beskrev sine følelser for den unge fiolinisten og maleren [[Paul Ehrenberg]] som «mitt hjertes sentrale opplevelse».
 
Enda hans litterære produksjon nesten i sin helhet foregikk i første halvdel av 1900-tallet, var han sterkt påvirket av det foregående århundre, og bevarte dets fortellerstil helt til de seneste verkene. Påvirkningen fra betydelige russiske forfatterne [[Leo Tolstoj]] og [[Fjodor Dostojevskij|Dostojevskij]] er tydelig, både stilistisk og tematisk. Blant forfattere og kunstnere som forøvrig kan sies å ha påvirket ham finnes (de fleste av dem nevnt av ham selv i  dagbøkene): [[Max Stirner]], [[Theodor Fontane]], [[Sigmund Freud]], [[J.P. Jacobsen]], [[Johann Wolfgang Goethe]], [[Hermann Hesse]], [[E.T.A. Hoffmann]], [[Carl Jung]], [[Gotthold Ephraim Lessing]], [[Martin Luther]], [[Friedrich Nietzsche]], [[Edgar Allan Poe]], [[Friedrich Schlegel]], [[Arthur Schopenhauer]], [[Richard Wagner]], [[Arnold Schönberg]], [[August von Platen]], [[Hans Jakob Christoffel von Grimmelshausen]], [[Heinrich Mann]] og [[Herman Melville]].

Forfattere som på sin side sier seg påvirket av Thomas Mann er blant annet [[Hermann Hesse|Hesse]]<ref>The Hesse/Mann Letters, Amazon (engelsk overs.) utdrag på internett: http://www.amazon.com/Hesse-Mann-Letters-Hermann/dp/0974261556#reader_0974261556</ref>, [[Susan Sontag]], [[Georg Lukacs]], [[Theodor W. Adorno|Adorno]], [[Franz Kafka]], [[Heinrich Mann]], [[Klaus Mann]],  [[Frederic Tuten]], [[Orhan Pamuk]]<ref>http://www.theparisreview.org/interviews/5587/the-art-of-fiction-no-187-orhan-pamuk</ref>, [[Joseph Campbell]], [[Michel Houellebecq]], [[Heinrich Böll]], [[K. J. Stevens]] og [[Mario Vargas Llosa]]. Sistnevnte har blant annet skrevet et innsiktsfullt essay om Døden i Venedig.<ref>Touchstones: essays on literature, art and politics Mario Vargas Llosa Faber & Faber, 353pp, £25 ISBN 0571214991</ref><ref>http://www.newstatesman.com/blogs/cultural-capital/2010/10/vargas-llosa-author-nobel</ref>

== Forholdet til nasjonalsosialismen ==
[[Fil:Thomas Mann Grave 2005-03-26.jpeg|mini|Thomas Manns [[gravsted]] i [[Zürich]].]]
[[Machtergreifung|Den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen]] var hovedårsaken til at Mann i 1933 emigrerte til Sveits. På bakgrunn av at han i 1930 hadde holdt en tale hvor han omtalte nasjonalsosialismen som bestialsk, og at han i 1935 ble fratatt sitt tyske [[statsborgerskap]], var mange i emigrantmiljøet skuffet over at han lenge var tilbakeholden med å offentlig ta avstand fra nasjonalsosialismen. Dette gjaldt også barna, spesielt Erika som han i motsetning til Klaus hadde et svært nært forhold til.<ref>Erika Mann: «Mein Vater, der Zauberer», Rowohlt Taschenbuch Verlag, Hamburg 1999, s. 89-110, ISBN 3-499-22651-0</ref> Men under [[andre verdenskrig]] skrev han artikler om nasjonalsosialistenes [[krigsforbrytelse]]r i [[flygeblad]]ene som ble kastet ned over tyske byer; han holdt også [[radio]]taler rettet til tyske lyttere om forbrytelsene, for eksempel talte han 27. september 1942 om bruken av [[gassvogn]]er i det tyskokkuperte [[Reichsgau Wartheland|Warthegau]] i [[Polen]].<ref>Peter Longerich: ''Det visste vi ikke noe om!'', forlaget Historie og Kultur AS, Oslo 2007</ref>

Thomas Mann ble imidlertid upopulær i sitt tyske hjemland ved å betone den kollektivskyld han mente at alle tyskere som ikke var gått i [[eksil]] hadde, og som han ikke ville være en del av. Han var en kort stund på tale som mulig forbundspresident i den nyopprettede vesttyske forbundsrepublikk, men hans person kan ha vært litt for kontroversiell. Selv om mange i ettertid tok avstand fra nazismen, hersket det likevel i Tyskland skepsis overfor dem som dro i eksil. Mange følte at de hadde sviktet landet, og at unnveket de lidelser alle de andre hadde måttet gå igjennom, og at de dermed ikke var en del av det lidelsesfellesskap som i de første år etter krigen holdt tyskerne sammen.

De siste år av sitt liv tilbrakte Thomas Mann derfor hovedsakelig i [[Sveits]], men med jevnlige besøk til Tyskland.

I 1955 ble han utnevnt til den tyske ordenen ''[[Pour le Mérite|Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste]].

== Verker ==
{{Quote box
|quote=MJeg er blitt sterkt beveget av meldingen om stemningen ved den tyske avdelingen ved universitetet. De skriver at de motbydelige hendelsene i Tyskland har ført til at studentene er blitt urolige og opprørt, og at de har begynt å tvile på hvilken humanistisk verdien deres tyskstudier har. De spør om det er meningsfylt å interessere seg for et språk og en kultur hvor slikt er mulig. Jeg forstår dem svært godt, ja, enda mer – jeg gleder meg over det. Det beviser at det finnes på en moralsk ansvarsbevisshet og et hat mot det vonde i en verden som synes å synke ned i moralsk likegyldighet.
{{Align|center|Thomas Mann}}
|align=right
|source= <small>Brev til et amerikansk universitet som stengte sin tyskavdeling etter «[[Krystallnatten]]».<ref>Ragnar Ulstein: Jødar på flukt. Samlaget, 1995.</ref></small>|width=350px
|qalign=left}}

* ''Der kleine Herr Friedemann'', novellesamling [[1898]], ikke oversatt  
* ''Buddenbrooks: Verfall einer Familie'', roman [[1901]]. – Utgitt på norsk flere ganger. Som ''Huset Buddenbrook'', oversatt av Margrethe Kjær (Gyldendal, 1929-1930). 
* ''[[Buddenbrooks|Huset Buddenbrook: En families forfall]]'', oversatt av Per Paulsen (Gyldendal, 2005)
* ''Tonio Kröger'', novelle [[1903]]. Utgitt på norsk som ''Tonio Kröger''. Oversatt av Nic. Stang (Tanum, 1949)
* ''Königliche Hoheit'', [[1909]]. – Utgitt på norsk som ''Hans kongelige høyhet'', oversatt av Aimée Aubert Munch (Tanum, 1950)
* ''Der Tod in Venedig'', fortelling, [[1913]]. – Utgitt på norsk som ''[[Døden i Venedig]]''. Oversatt av Kaare Lervik (Gyldendal, 1963)
* ''Der Zauberberg'', roman, [[1924]]. – Utgitt på norsk flere ganger. Først i 1935 som ''Trollfjellet'', oversatt av Finn Halvorsen, så som ''[[Trolldomsfjellet]]'', oversatt av Per Qvale. (Gyldendal, 2002)
* ''[[Mario und der Zauberer]]'', fortelling, [[1930]], ikke oversatt
* ''Josef und seine Brüder'', [[1933]]–[[1943|43]], tetralogi. – Utgitt på norsk som ''Josef og hans brødre''. Oversatt av Per Paulsen (Gyldendal, 1993-1995)
* ''Das Problem der Freiheit'', [[1937]], ikke oversatt
* ''Lotte in Weimar'', Roman [[1939]]. – Utgitt på norsk som ''Lotte i Weimar''. Oversatt av Per Qvale (Gyldendal, 2007)
* ''Die vertauschten Köpfe – Eine indische Legende'', [[1940]], ikke oversatt
* ''Doktor Faustus'', roman [[1947]]. – Utgitt på norsk som ''Doktor Faustus: den tyske komponist Adrian Leverkühns liv fortalt av en venn''. Oversatt fra tysk av Dag Østerberg (Gyldendal, 1969)
* ''Der Erwählte'', roman [[1951]], ikke oversatt
* ''Die Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull'', [[1922]]/[[1954]]. – Utgitt flere ganger på norsk. Først som ''Plattenslageren'', oversatt av Arthur W. Gammelgaard (Nasjonalforlaget, 1952), og siden som ''Storsvindleren Krull'', oversatt av Gerd Høst (Tanum, 1955). 

* I tillegg er flere artikler og essays av Mann oversatt til norsk.

== Filmografi ==

Et utvalg filmer som er bygget på Manns romaner, noveller og motiver.

* [[1923]] – ''Die Buddenbrooks'' – Regi: [[Gerhard Lamprecht]]
* [[1953]] – ''Königliche Hoheit'' – (med [[Ruth Leuwerik]] og [[Dieter Borsche]])
* [[1957]] – ''Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull'' – Regi: [[Kurt Hoffmann]] (med [[Horst Buchholz]] som Felix Krull, [[Liselotte Pulver]] som Zaza og [[Ingrid Andree]] som Zouzou)
* [[1959]] – ''Buddenbrooks'' – Regi: [[Alfred Weidenmann]] (med [[Hansjörg Felmy]] som Thomas Buddenbrook, [[Hanns Lothar]] som Christian Buddenbrook og Liselotte Pulver som Tony Buddenbrook)
* [[1964]] – ''Tonio Kröger'' – Regi: [[Rolf Thiele]] (med [[Jean-Claude Brialy]] som Tonio Kröger)
* [[1965]] – ''Wälsungenblut'' – Regi: Rolf Thiele (med [[Gerd Baltus]] og [[Rudolf Forster]])
* [[1971]] – ''Tod in Venedig'' – Regi: [[Luchino Visconti]] (med [[Dirk Bogarde]] som von Aschenbach)
* [[1974]] – ''Lotte in Weimar'' – Regi: [[Egon Günther]] (med [[Lilli Palmer]] som Lotte)
* [[1977]] – ''Unordnung und frühes Leid'' – Regi: [[Franz Seitz Jr.]] (med [[Martin Held]] og Ruth Leuwerik)
* [[1979]] – ''Die Buddenbrooks'' – Regi: [[Franz Peter Wirth]] (TV-serie med [[Carl Raddatz]], [[Martin Benrath]] og Ruth Leuwerik)
* [[1982]] – ''Bekenntnisse des Hochstaplers Felix Krull'' – (TV-serie med [[John Moulder-Brown]] som Felix Krull)
* 1982 – ''Der Zauberberg'' – Regie: [[Hans W. Geißendörfer]] (med [[Christoph Eichhorn]] som Hans Castorp, [[Rod Steiger]] som Mynheer Peperkorn og [[Charles Aznavour]] som Naphta)
* [[1983]] – ''Doktor Faustus'' – Regi: Franz Seitz (med [[Jon Finch]])
* [[1994]] – ''Mario und der Zauberer'' – Regi: [[Klaus Maria Brandauer]] (med Brandauer som Cipolla, [[Julian Sands]] og [[Rolf Hoppe]])
* [[2001]] – ''Die Manns / Ein Jahrhundertroman'' – Regi: [[Heinrich Breloer]] (med [[Armin Mueller-Stahl]] som Thomas Mann og [[Monica Bleibtreu]] som Katja Mann)

== Litteratur ==
* {{NDB|16|43|50|Mann, Thomas|Klaus Schröter|118577166}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Politiker}}
* {{DHM-HdG|Bio=thomas-mann|Titel=Thomas Mann|Autor=Janca Imwolde}}
* {{DNB-Portal|118577166}}
* {{DDB|Person|118577166}}
* {{PGIA|m#a4200}}
* {{PGDA|396}}
* {{språkikon|de}} http://www.tma.ethz.ch/ – Thomas-Mann-Arkiv, ETH Zürich
* {{språkikon|de}} http://www.adel-genealogie.de/Mann/is_toc.htm – Familien Manns forfedre
* {{språkikon|de}} [http://www.thomasmann.de www.thomasmann.de] Thomas Mann ved Fischerverlag

{{Startboks}}
{{Prisvinner|Forrige=[[Sigrid Undset]]|Pris=[[Nobelprisen i litteratur|Nobelprisvinner i litteratur]]|År=[[1929]]|Neste=[[Sinclair Lewis]]}}
{{Sluttboks}}

{{Portal|Tyskland}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Mann, Thomas}}
[[Kategori:Tyske forfattere]]
[[Kategori:Tyskspråklige forfattere]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (litteratur)]]
[[Kategori:Pour le Mérite]]
[[Kategori:Personer fra Lübeck]]