Redigerer
Thomas Becket
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks helgen| navn = Den hellige Thomas Becket| beskrivelse = Erkebiskop og martyr| bilde = Thomas Becket Murder.JPG| bildetekst= Mordet på St. Thomas Becket, avbildning fra det 13. årh.| dåpsnavn = Thomas (á Becket)| født = [[1118]]| fsted = [[Cheapside]], [[London]]| død = [[29. desember]] [[1170]]| dsted = [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] 52 år| salig = | hellig = [[1173]]| anerkjent = [[Den katolske kirke]]| biourl= http://www.katolsk.no/biografi/tbecket.htm | fest = [[29. desember]]| vernehelgen = Exeter College, Oxford, [[Portsmouth]], Arbroath Abbey, sekulærprester | kunst = Fremstilt med sverd, martyrpalme, kledd i rikskanslerens antrekk og halslenke| }} '''Thomas Becket''' (født 21. desember [[1118]] i [[Cheapside]] i [[London]] i [[England]], drept [[29. desember]] [[1170]] i [[Canterbury (Kent)|Canterbury]]) var [[Henrik II av England]]s [[Rikskansler i England|rikskansler]], og fra [[1162]] [[erkebiskop av Canterbury]]. == Liv og virke == === Bakgrunn === [[Fil:Thomas Becket Memorial Plaque on Cheapside.jpg|thumb|left|Minneplakett for Beckets fødested i [[Cheapside]].]] Becket var annengenerasjons fransk [[innvandrer]], sønn av Gilbert og Matilda som hadde valgt å forlate [[Normandie]] etter [[normannernes erobring av England]]. Beckets far var [[kjøpmann]] med gode forbindelser, men familien var ikke spesielt velstående eller innflytelsesrik.<ref name="blog.britishmuseum.org">https://blog.britishmuseum.org/thomas-becket-the-murder-that-shook-the-middle-ages/</ref> Becket var født, eller døpt på festdagen for [[apostelen Tomas|Sankt Thomas]] og fikk derfor navn etter ham. Ti år gammel ble Becket elev på skolen i [[augustinerordenen]]s Merton-[[kloster]], og gikk senere på [[latinskole]] i London, kanskje den som tilhørte [[St. Pauls katedral]]en.<ref name="nenequirer.com">https://nenequirer.com/2019/01/24/thomas-becket-vs-the-king-of-england-the-trial-of-the-millennium-held-in-northampton/</ref> I [[pinse]]n [[1133]] startet en enorm bybrann i London, ifølge tradisjonen enten på [[London Bridge]] eller i hjemmet til Beckets foreldre, som dermed fikk mye dårligere råd. Muligvis var Becket en stund i [[Paris]], der det ennå ikke fantes noe [[universitet]], men diverse skoler. Noen spor har han imidlertid ikke etterlatt seg.<ref>[https://books.google.no/books?id=8j5clEE5VwwC&pg=PA20&lpg=PA20&dq=becket+thomas+paris&source=bl&ots=Ei6rXUveaX&sig=ACfU3U3om3GQO9bC4OIW9ULNaWScIWCr8A&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjZ4t_o5IHqAhUExosKHSpJC64Q6AEwAnoECAgQAQ#v=onepage&q=becket%20thomas%20paris&f=false] Frank Barlow: ''Thomas Becket''</ref> Rundt [[1140]] ble han ansatt hos en av sin fars forbindelser, Osbert Huitdeniers (= ''Eightpence'').<ref>[https://books.google.no/books?id=bkGpFhiPtIEC&pg=PA212&lpg=PA212&dq=Osbert+Huitdeniers+becket&source=bl&ots=OqqbC0p9Mt&sig=ACfU3U0DEfYeZR6R_u8N0JE5oTs_rjVoSw&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjsoZOh4IHqAhWyk4sKHeExDyIQ6AEwAXoECAoQAQ#v=onepage&q=Osbert%20Huitdeniers%20becket&f=false] Christopher Brooke, Christopher Nugent Lawrence Brooke, Gillian Keir: ''London, 800-1216: The Shaping of a City''</ref> Osbert hadde kontakter ved [[hoff]]et, og Becket arbeidet for ham i to-tre år som sekretær og regnskapsfører.<ref>[https://books.google.no/books?id=ESc8jNHbMz4C&pg=PA45&lpg=PA45&dq=becket+osbert+huitdeniers+eightpence&source=bl&ots=vl3W_6zzJs&sig=ACfU3U0-MQ-SSdSMOjDNmS58J4AidLzLfg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwimg5X84oHqAhVRmMMKHaKYCgIQ6AEwAXoECAgQAQ#v=onepage&q=becket%20osbert%20huitdeniers%20eightpence&f=false] John Guy: ''Thomas Becket: Warrior, Priest, Rebel''</ref> Siden ble han [[skriver]] hos den daværende [[erkebiskop av Canterbury]], Theobald.<ref name="blog.britishmuseum.org"/> Han æres som helgen i den katolske kirke. === Tidlig karriere === Erkebiskop Theobald sendte Becket til [[Auxerre]] og [[universitetet i Bologna]]<ref>[https://books.google.no/books?id=MDCMwH8FlJYC&pg=PR25&lpg=PR25&dq=becket+thomas+paris&source=bl&ots=9b45RpdTY0&sig=ACfU3U0UC7SxWkEqglIW0g5P3k7BUlmvjA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjZ4t_o5IHqAhUExosKHSpJC64Q6AEwBXoECA4QAQ#v=onepage&q=becket%20thomas%20paris&f=false] ''The Correspondence of Thomas Becket''</ref> for å studere sivilrett og [[kirkerett]], og Becket var flere ganger i [[Roma]] som erkebiskopens utsending.<ref>http://www.bbc.co.uk/history/historic_figures/becket_thomas.shtml</ref> I [[1154]] gjorde erkebiskopen av Canterbury ham til erkediakon. === Kansler === I [[1155]] foreslo erkebiskop Theobald for kong [[Henrik II av England|Henrik II]] at han utnevnte Becket til Englands kansler. Han og kongen fant raskt hverandre i vennskap. De gikk på [[jakt]] sammen og foretok reiser landet rundt. Becket stortrivdes ved [[hoff]]et og besøkte jevnlig [[Frankrike]] med sine egne skip.<ref name="blog.britishmuseum.org"/> === Erkebiskop === [[Fil:Jindrich2 Beckett.jpg|thumb|1300-talls fremstilling av Becket stående foran kong Henrik II.|alt=Manuscript illustration. The central man is wearing robes and a mitre and is facing the seated figure on the left. The seated man is wearing a crown and robes and is gesturing at the mitred man. Behind the mitred figure are a number of standing men wearing armour and carrying weapons.]] I [[1161]] døde erkebiskop Theobald. Den [[2. juni]] [[1162]] mottok Thomas Becket prestevielsens sakrament, og dagen etter bispevielsen. Som ny erkebiskop av Canterbury var Becket nå [[primas]] for England. Hans venn kong Henrik II betraktet denne utvikling som et taktisk gunstig trekk. Han hadde lagt et stort arbeid ned i å etablere [[rettssikkerhet]] for alle. Her var kirken unntaket, med egne lover og egne [[domstol]]er. Prester kunne gjøre seg skyldige i [[drap]] og [[voldtekt]], men likevel slippe straff ved å kreve ''benefit of clergy'', dvs. retten til å stille for biskopens domstol. Da ble de ikke dømt til noe verre enn streng refs og, i sjeldne tilfeller, utstøtelse av kirken. Straks Becket overtok som erkebiskop, endret han nærmest personlighet, som etter en religiøs omvendelse. Fra da av gikk han i en [[tunika]] av sekkelerret, og spiste og drakk som en fattig landsens prest - [[askese|asketisk]] og med vann som eneste [[drikke]]. (Dette kan også skyldes hans tilbøyelighet til [[tykktarm]]sbetennelse.)<ref>[https://books.google.no/books?id=s_l0DwAAQBAJ&pg=PT293&lpg=PT293&dq=becket+colitis+thomas&source=bl&ots=xTEarEKacM&sig=ACfU3U0lfL3C1k55Aw2_QwW3YUJpjCeV9g&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwjdybSlvIHqAhVB_SoKHeE_AysQ6AEwAnoECAoQAQ#v=onepage&q=becket%20colitis%20thomas&f=false] Kay Brainerd Slocum: ''The Cult of Thomas Becket''</ref> Han og kongen forble like fullt venner til de ble uenige om [[geistlighet]]ens [[privilegium|privilegier]]. Kong Henrik stod på at kirken var underlagt landets lov, mens Becket stod like steilt på at kirken stod ''over'' loven.<ref name="historic-uk.com">https://www.historic-uk.com/HistoryUK/HistoryofEngland/Thomas-Becket/</ref> I [[Westminster]] i oktober [[1163]] forsøkte kong Henrik å sette de andre biskopene opp mot Becket. Kongen forsøkte å sikre regjeringens tradisjonelle rettigheter overfor kirken. Mens han var på [[Northampton]]-slottet, innkalte han Becket til et møte utenfor byen. Kong Henrik skal ha sagt til Becket: «Har jeg ikke reist deg fra en fattig og lav stilling til høydepunktet av rang og ære...og du er ikke bare utakknemlig, men trasser meg i alt.» De to samtalte i en times tid, til kongen mistet tålmodigheten og red bort.<ref name="nenequirer.com"/> I [[1164]] kom [[Clarendon prestegjeld|Clarendon]]-lovene, hvor kongen forsøkte å regulere forholdet mellom stat og kirke.<ref>https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Clarendon,_Constitutions_of</ref> [[Fil:Braunschweiger_Dom_Secco_Malereien_Becket.jpg|thumb|Drapet på Becket, [[Braunschweig]] [[domkirke]].]] === Rettssak og dom === I 1164 var kong Henrik tilbake i Northampton, der han innkalte Becket til et møte på slottet [[8. oktober]]. Becket var beskyldt for å ha unnlatt å stille i en rettssak som [[adelsmann]]en John Marshal hadde anlagt mot ham etter at Becket hadde [[Konfiskasjon|konfiskert]] et landområde fra ham. [[Tirsdag]] [[6. oktober]] ankom Becket Northampton med et stort følge av [[munk]]er, [[kapellan]]er og førti skrivere, så vel som et militært følge. Hans losji var opptatt av kongens følge, og kongen på [[hauk]]ejakt, så Becket fant i mellomtiden husly i et kloster. [[Onsdag]] [[7. oktober]] red Becket til slottet tidlig om morgenen for å møte kongen. Han gikk opp trappen til kongens [[gemakk]] og ville kysse ham til hilsen som vanlig, men ble avvist. Han ba om å få tildelt losjiet sitt, og Henrik sa ja til det, men da det kom til stykket, lot han ikke det kongelige følget flytte ut. Becket ble derfor boende i klosteret så lenge oppholdet i Northampton varte. Han ba deretter om tillatelse til å reise til [[Sens]] for å rådføre seg med paven. Det sa kongen nei til: «Du skal først svare meg.» De følgende dagene ble Becket hardt presset av kongen med anklager og krav om tilbakebetaling av store beløp han hadde disponert som kansler. [[Tirsdag]] [[13. oktober]] var retten dypt splittet. Kongen ønsket å få Becket dømt for [[underslag]] og falsk regnskapsførsel, anklage for forræderi ved å hindre biskopene i å felle dom, samt for å appellere til paven uten kongelig tillatelse. Resten av tiden nektet kongen å møte Becket ansikt til ansikt, kanskje av frykt for [[ekskommunikasjon]]. Becket ventet på utfallet i en lite forværelse. Henrik sendte ned en delegasjon av baroner og biskoper for å høre om Becket kunne fremlegge et regnskap, og om han var ansvarlig for appellen til paven. Becket ble sittende, men sa han gjorde alt han kunne. Han understreket at som erkebiskop var han fritatt for verdslige forpliktelser. Baronene var i ferd med å miste tålmodigheten og ba biskopene adlyde sin konge, mens andre foreslo at Becket burde [[Kastrasjon|kastreres]] eller kastes i et hull. Noen av biskopene tok til tårene, mens Roger av Pont l’Eveque og Becket på et tidspunkt hevet sine [[kors]] mot hverandre som i en [[turnering]]. Til slutt ble biskopene fritatt for å felle dom, mens kongen innkalte lensmenn og riddere til å støtte baronene. Becket ble kjent skyldig, men det er ukjent hvilken dom man kom frem til. Trolig ble han dømt til [[livsvarig fengselsstraff]]. Han ble sittende under domsavsigelsen, og da Robert de Beaumont begynte å lese den opp, forbød Becket noen å si noe. Da Beaumont tok ordet igjen, sprang Becket opp og ropte: «Du har ingen rett til å dømme din erkebiskop for en [[forbrytelse]]!» <ref name="nenequirer.com"/> [[Fil:Canterbury cathedral - the place where Thomas Becket was murdered 1170.jpg|thumb|Drapsstedet.]] === Seks år i landflyktighet === Samme natt flyktet Becket til hest i strømmende høstregn. [[2. november]] 1164 tok han et skip til Frankrike og slo seg ned ved Sens, der begge parter fremla saken sin for [[Alexander III (pave)|Pave Alexander 3.]] Våren [[1166]] kom Beckets første trusler mot kong Henrik om ekskommunikasjon hvis det ikke kom til et [[forlik]]. Til [[pinse]] 1166 ekskommuniserte han en rekke av Henriks rådgivere, deriblant biskop Gilbert av London<ref>[https://web.archive.org/web/20090216191227/http://britannia.com/history/docs/becketgerv.html] [[Gervase av Canterbury]]: ''Thomas Becket's Life''</ref> og biskop Josceline de Bohon av [[Salisbury]]. Becket og kongen inngikk forlik [[22. juli]] 1170, men Becket vendte først tilbake til England i desember samme år.<ref name="nenequirer.com"/> === Drapet === [[Fil:Terrassa-EsgSantaMaria-0016.jpg|thumb|200px|Drapet på Thomas Becket, romansk [[freske]] i kirken Santa María de Tarrasa.<ref>https://www.turismo-prerromanico.com/en/monumento/santa-mara-de-tarrasa-20130420191554/</ref>]] På [[juledag]]en 1170 holdt Becket [[preken]] i [[Canterburykatedralen]], og viste sitt sanne sinnelag ved å ekskommunisere flere av de andre biskopene (deriblant [[erkebiskop av York]] Edward Grim, som kom til å være til stede da Becket ble drept) med ordene: «Måtte de alle bli fordømt av [[Jesus Kristus]]!» Kongen ble opprørt da han hørte om Beckets utbrudd fra [[prekestol]]en, og angivelig utbrøt han: «Vil ingen befri meg for denne opprørske presten!»<ref name="historic-uk.com"/> Henrik var da på slottet sitt i Bures, Normandie, der fire av hans riddere, Hugh de Morville, William de Tracy, Reginald FitzUrse og Richard le Breton tok utbruddet hans bokstavelig. De dro nå tilbake fra Normandie til [[Canterbury (Kent)|Canterbury]] i den hensikt å tvinge Becket til å trekke tilbake ekskommunikasjonen; og hvis det mislyktes, tvinge ham med seg tilbake til Normandie. Ifølge erkebiskop Edward Grim av [[York]] og munken [[Gervase av Canterbury]] (som senere var med til å gravlegge Becket) plasserte de fire ridderne sine [[våpen]] under et tre utenfor Canterburykatedralen og gjemte [[rustning]]ene sine under kappen før de gikk inn i katedralen. De forklarte Becket at han måtte bli med dem til [[Winchester (England)|Winchester]] for å innberette sine handlinger, men det nektet han. Først da hentet de sine våpen og kom tilbake. Med sverdet dradd, mens munkene sang [[vesper]], gikk de frem til ham. Reginald FitzUrse begynte å dra i ham, men Becket skubbet ham vekk: «Ikke rør meg, Reginald! Du skylder meg troskap og underkastelse. Du og dine sammensvorne opptrer som gale folk.» Da dro FitzUrse til ham med sverdet, som kuttet av ham toppen av hodet. Han fikk enda et slag mot hodet, men stod oppreist. Ved det tredje hugget falt han på knær og albuer, og sa lavt: «I Jesu navn og under kirkens beskyttelse er jeg parat til å dø.» Han fikk enda et slag. Den fjerde ridderen holdt folk unna og hindret innblanding.<ref name="nenequirer.com"/> Morderne flyktet nordover til [[Knaresborough Castle|Knaresborough-slottet]], der Hugh de Morville kunne tilby husly et års tid. Morville hadde eiendom i [[Cumbria]] der mennene kunne ligge i dekning, mens de forberedte seg på et lengre opphold i [[Skotland]]. De ble ikke arrestert, eller deres eiendom konfiskert, men kong Henrik unnlot å hjelpe dem da de ba ham om råd i august [[1171]]. Pave Alexander ekskommuniserte alle fire. De reiste da til Roma i håp om [[syndsforlatelse]], og ble av pave Alexander beordret til å tjenestegjøre som riddere i [[det hellige land]] i fjorten år.<ref name="nenequirer.com"/> === Ettermæle === Becket ble straks hyllet som [[martyr]] og [[helligkåring|kanonisert]] av paven i [[1173]], etter at det gikk rykter om mirakler ved hans grav. Beckets gravmæle i Canterburykatedralen ble Englands viktigste [[pilegrim]]smål, mens [[relikvier]] etter ham ble fordelt mellom kirker i hele Europa. Dessverre ble gravstedet rasert fullstendig under [[reformasjonen]] i [[1540]], da kong [[Henrik VIII|Henrik 8.]] sørget for å få knoklene hans ødelagt og fjernet, og all omtale av Becket ble slettet. I dag står en stein oppstilt i katedralen på stedet der han ble drept.<ref name="historic-uk.com"/> I [[2006]] startet ''[[BBC]] History magazine'' en [[rundspørring]] blant [[historiker]]e om «tidenes verste brite». Becket kom på andreplass etter [[Jack the Ripper]].<ref>[https://books.google.no/books?id=F4-dAwAAQBAJ&pg=PA38&lpg=PA38&dq=becket+thomas+Ken+Follett&source=bl&ots=upa22kCeMN&sig=ACfU3U0uY0Ig_pJ657-sOCop091AhgpLWg&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwiana6u6IHqAhVwwosKHfjGAAMQ6AEwBHoECBIQAQ#v=onepage&q=becket%20thomas%20Ken%20Follett&f=false] Michael Newton: ''Famous Assassinations in World History: An Encyclopedia''</ref> ==Episkopalgenealogi== Hans [[episkopalgenealogi]] er: * Erkebiskop [[Robert Champart|Robert av Jumièges]] (?-1070) * Biskop [[William the Norman]] (?-1075) *bispeviet 1051 * Erkebiskop [[Lanfranc]] (1005-1089) *1070 * Erkebiskop [[Thomas av Bayeux]] (?-1100) *1070 * Erkebiskop [[Anselm av Canterbury]] (1033-1109) *1093 * Biskop [[Richard de Belmeis]] (-1127) *1108 * Biskop [[William av Corbeuil]] (1070-1136) *1123 * Biskop [[Henry av Blois]] (?-1171) *1129 * Erkebiskop ''Thomas Becket'' (1108-1173) *1162<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbecket.html becket], lest 14. november 2021</ref> == Annet == Konflikten mellom kongen og biskopen er skildret i [[skuespill]]et ''Mordet i katedralen'' av [[T.S. Eliot]],<ref>https://www.theguardian.com/stage/2019/nov/05/ts-eliot-murder-in-the-cathedral-review</ref> og i filmen ''[[Becket]]'' med [[Richard Burton]] i rollen som biskopen og [[Peter O'Toole]] i rollen som kongen.<ref>https://www.imdb.com/title/tt0057877/</ref> [[Sankt Thomaskirken på Filefjell]] i Norge var vigslet til den hellige Thomas Becket. == Referanser == <references /> == Litteratur == * Abbot, E.A.;''[http://www.archive.org/stream/stthomasofcanter01abbouoft/stthomasofcanter01abbouoft_djvu.txt "St. Thomas of Canterbury, his death and miracles]''vol.1 London 1898 * Abbot, E.A.;''[http://www.archive.org/stream/stthomasofcanter02abbo/stthomasofcanter02abbo_djvu.txt "St. Thomas of Canterbury, his death and miracles]'' vol.2 London 1898 - Follett, Ken: "The pillars of the earth", London 1989 * Johnsen, Marit: ''[http://www.duo.uio.no/sok/work.html?WORKID=67569 Mirakler i glass og lys, en ikonografisk analyse av sentrale mirakelmotiv i St. Williamvinduet, York Minster, og mulige inspirasjonskilder til disse]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}'' masteroppgave i kunsthistorie UiO 2007 * Pegelow, Ingalill; ''Helgonlegender i ord och bild'', Stockholm 2006, ISBN 91-7203-7768 * Voragine, Jacobus de ;'' The Golden Legend'' Readings on the Saints'' Volume 1 translated by Wiliam Granger Ryan UK. 1993 ISBN 0-691-00153-7'' == Eksterne lenker == * {{Offisielle lenker}} {{Startboks}} {{Verv| Forgjenger= [[Robert av Ghent]]| Hva= [[Rikskansler i Storbritannia|Rikskansler]]| Startår= [[1155]]| Sluttår= [[1162]]| Etterfølger= [[Geoffrey Ridel]]}} {{Verv| Forgjenger= [[Theobald av Bec]]| Hva= [[Erkebiskop av Canterbury]]| Startår= [[1162]]| Sluttår= [[1170]]| Etterfølger= [[Richard av Dover]]}} {{Sluttboks}} {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Becket, Thomas}} [[Kategori:Katolske erkebiskoper av Canterbury]] [[Kategori:Engelske katolske biskoper]] [[Kategori:Kanonister]] [[Kategori:Linjen Jumièges (ekstinkt)]] [[Kategori:Rikskanslere i England]] [[Kategori:Engelske helgener]] [[Kategori:Personer fra London]] [[Kategori:Fødsler i 1118]] [[Kategori:Dødsfall i 1170]] [[Kategori:Personer drept i attentat]] [[Kategori:Personer drept med blankvåpen]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Thomas Becket
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline/stil.css
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Delink question hyphen-minus
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Genitiv
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks biografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks helgen
(
rediger
)
Mal:Infoboks overskrift
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:KategoriKjønn
(
rediger
)
Mal:Main other
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:PAGENAMEBASE
(
rediger
)
Mal:Props
(
rediger
)
Mal:S-aft
(
rediger
)
Mal:S-aft/check
(
rediger
)
Mal:S-aft/filter
(
rediger
)
Mal:S-bef
(
rediger
)
Mal:S-bef/check
(
rediger
)
Mal:S-bef/filter
(
rediger
)
Mal:S-end
(
rediger
)
Mal:S-start
(
rediger
)
Mal:S-ttl
(
rediger
)
Mal:Sluttboks
(
rediger
)
Mal:Startboks
(
rediger
)
Mal:Succession box
(
rediger
)
Mal:Succession box/check
(
rediger
)
Mal:Verv
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:KategoriKjønn
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:MultiReplace
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon