Redigerer Thesmoforia

[[Fil:Persephone krater Antikensammlung Berlin 1984.40.jpg|thumb|Hades bortfører Persefone, rødfigurkeramikk ca 340 f.Kr.]]
[[Fil:Piglet carrier Louvre MNB1714.jpg|thumb|Kvinnelig deltager bærer en griselevning og en fakkel, terrakottafigur fra Eleusis]]
'''Thesmoforia''' ([[gresk]]: Θεσμοφόρια) var i [[antikkens Hellas]] en festival og et ritual som ble holdt i greske byer til ære for gudinnene [[Demeter]] og hennes datter [[Persefone]]. Thesmoforia var den mest utstrakte festivalen og det fremste uttrykket for Demeters kult, ved siden av [[de eleusinske mysterier]].

I [[Attika]] varte festivalen i tre dager, fra den 11. til den 13. dagen i Pyanopsion (oktober/november) da åkrene ble pløyd om høsten. Festivalen fulgte de varme sommermånedene i [[Hellas]] da vegetasjonen tørker inn ved mangelen på regn, og Demeter vandrer rundt og jamrer seg over sin datter som er innestengt i underverden som [[Hades]]' hustru. Thesmoforia var uten tvil en svært gammel gresk festival som ble markert mer eller mindre over hele den greske verden.<ref>Foley, Helene P. (1994): «Background: The Eleusinian Mysteries and Women’s Rites for Demeter» i: ''The Homeric Hymn to Demeter: Translation, commentary and interpretive essays'', red. av Helene P. Foley, New Jersey: Princeton University Press, s. 72.</ref>

== Festivalen ==
=== Etymologi ===
En [[etymologi]] for Thesmoforia avleder ''thesmos'' fra en antatt [[indoeuropeisk]] rot ''*dhes-'' i betydningen «hellig». Av den grunn var Demeters festival kalt for Thesmoforia ettersom «hellige ting» (som råtne levningene) ble fraktet i prosesjon.<ref name="Stallsmith">Stallsmith, Allaire (2009): [http://www.academia.edu/2381368/Interpreting_the_Athenian_Thesmophoria «Interpreting the Athenian Thesmophoria»] i: ''Classical Bulletin'' 84.1.</ref>

En annen etymologi er at navnet kan være avledet fra ''thesmoi'' i en abstrakt betydning ved at ''thesmos'' kommer fra τίθημι, «å legge ned», «bestemme», eller «etablere», som ved lov eller påbud. «Lovene» var det som menneskene arbeide eller bearbeidet landet etter.<ref name="Stallsmith"/> Lovene her er ikke de politiske, men de naturlige. Demeter Thesmoforos etablerer jordbrukets liver, inkludert de ritualer som er vesentlig for god avling. Festivalens navn er således tolket fra hennes tittel som den som gir lover til sivilisert menneskelig liv, og ikke fra ritualet å frakte rituelle objekter.<ref>Brumfield, A. (1981): ''The Attic Festivals of Demeter and Their Relation to the Agricultural Year'', New York, s. 72-73</ref>

=== Kun for kvinner ===
Ritualet var kun for kvinner. Forberedelsen var en mindre rituale, ''Skiraforia'', hvor menn ofret griser og avbildninger av [[fallos]]er i groper i jorden. Deretter ble Thesmoforia holdt i tre dager og hvor kun kvinner omgikk hverandre uten menn tilstede, noe som er særskilt i den meget [[Patriarkat|patriarkalske]] kultur i [[antikkens Hellas]]. Ritualene ble organisert og framført av bare kvinner; det var vanhelligelse for menn å vitne ἀπόρρητα, og kunne bli hardt straffet. Festen den siste dagen, Καλλιγένεια, ble det som menn hadde ofret under Skiraforia samlet sammen og siden spredt utover åkrene. Øyensynlig ble såkornets fruktbarhet sammenkoblet med kvinners fruktbarhet.<ref>Doherty, Lillian (2001): ''Gender and the Interpretation of Classical Myth'', Classical Inter/Faces, Bristol Classical Press</ref>

Grunnet at festivalen stengte menn ute, var dens innhold preget av mysterier, og det er lite av innholdet som er kjent i dag. Det som er kjent om feiringen handler hovedsakelig at kvinnene satt på bakken og fastet,<ref>Simon, Erika (2002): ''Festivals of Attica: An Archaeological Commentary'', Wisconsin Studies in Classics, University of Wisconsin Press, s. 18</ref> tilsvarende som under mysteriene i [[Eleusis]], og [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]] har nevnt at kvinnene fortalte hverandre vulgære eller lødige historier eller [[vits]]er ettersom den gamle tjenestekvinnen Iambe hadde gjort det samme for å få Demeter til le da gudinnen kom til Eleusis.<ref>[[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|Pseudo-Apollodorus]]: [[Bibliotheca (Pseudo-Apollodorus)|''Bibliotheka'']] 1.5.1</ref>

Festivalen gjorde det mulig for kvinner å feire og markere deres private skikker, deres sjanse å forlate hjemmet og sett opp midlertidige skjermer et stykke unna sentrum av ''[[deme]]''. Kvinnene som feiret festivalen innenfor helligdommen oppretthold seksuelt fravær, og de satt og sov på særskilte urter som ble benyttet for sikre dette resultatet,<ref>Schmitz, Leonhard (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Thesmophoria.html «Thesmophoria»] i: Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London</ref> i henhold til [[Plinius den eldre]].<ref name="Stallsmith"/> De slo leir i telt, festet og sørget, og bevitnet også særskilte [[tabu]] knyttet til myten om Persefone ved at de ikke kunne bære blomsterkroner eller spise granateplefrø som hadde falt på bakken.<ref name="Stallsmith"/>

=== Ofring av gris ===
Ofringen av en [[gris]] var festivalens kjennetegn. Det er forklart ved myten om Persefones bortførelse. I denne myten er hadde svinet til griserøkteren [[Eubuleus]] forsvunnet inn jordens innvoller sammen med Persefone.<ref name="Thesmophoria">[http://www.ime.gr/chronos/05/en/culture/4120thesmophoria.html The Thesmophoria]</ref> Utgravninger ved helligdommene for Thesmoforia har avdekket tilsvarende symbolske objekter: [[votivgave]]r eller ofringer i form av en gris, og figurer av tørket leire som viste en kvinnelige tilbeder, eller kanskje Demeter selv, som fraktet en gris.<ref name="Thesmophoria"/> Når disse senere ble samlet inn igjen og fraktet til helligdommen var det å betrakte som en form for hellig kompost.

=== Samlingssted ===
En helligdom av denne typen var vanligvis lokalisert utenfor byen eller på skråningen av en [[akropolis]].<ref name="Thesmophoria"/> I [[Athen]] har stedet for Thesmoforion muligens blitt identifisert i nærheten av høyden [[Pnyx]] ved [[Akropolis (Athen)|Akropolis]].<ref>[http://www.stoa.org/athens/sites/pnyx.html «The Pnyx»] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/athens/sites/pnyx.html |date=20160619143550 }}, ''Stoa.org''</ref> Det er ingen [[arkeologi]]ske spor, men Pnyx er nevnt i [[Aristofanes]]' ''Kvinnene ved thesmoforiefesten''. I tillegg er antallet deltagere av interesse. Thesmoforion i Athen indikerer at tusenvis av kvinner slo leir samtidig. Pnyx kunne ta imot tusenvis mens en helligdom kanskje et eller to hundre. Ved [[Paros]] var Thesmoforion omgitt av en inngjerding mens ved Aigila i [[Sparta]] feiret kvinnene Thesemoforia i Demeters tempel. I [[Theben (Hellas)|Theben]] ble Thesmoforia feiret på [[Kadmeia]] slik at det ''boule'' (råd) som vanligvis møttes der måtte gi plass til kvinnene og møtes i [[agora]].<ref>Dillon, Matthew : [http://books.google.no/books?id=hFrR0KAqpfUC&pg=PA119&lpg=PA119&dq=Pnyx+%2B+Thesmophoria&source=bl&ots=O3kuP2Qscn&sig=p2pYE9dXk4Bn60TyR2NQJ_k1ygQ&hl=no&sa=X&ei=B7uGUvWzDueF4gTKyIGYBA&ved=0CEAQ6AEwAg#v=onepage&q=Pnyx%20%2B%20Thesmophoria&f=false ''Girls and Women in Classical Greek Religion''], Routledge, s. 118-119</ref>

=== Ritualer ===
Den første dagen ved Athen var ''anodos'', «vegen opp» til det hellige området, Thesmoforion. Den andre dagen var ''nesteia'', sorgens dag med [[faste]], uten laurbærkrans, sittende på bakken, og uten ildsted i en del byer. Kun granatepler ble spist, unntatt de som hadde falt på bakken og ble regnet som mat for de døde, og derfor ikke skulle plukkes opp.<ref>[[Klemens av Alexandria]]: ''Protrepicus'' ii.19.3, analyserte dette, ettersom granatepler vokser fra bloddråper fra Adonis, en nyttig påminnelse om at hans fortolkning av en hedensk kult ofte havnet (bevisst?) langt unna sitt mål. [[Károly Kerényi]] i ''Eleusis'' (1967), s. 138, kaller det en «merkelig fortolkning».</ref> ''Aischrologia'', fornærmelser, kan også ha blitt utvekslet blant kvinnene, slik som ved feiringen av [[de eleusinske mysterier]]. Den tredje dagen, særlig om kvelden og natten som var start på den greske dagen, samlet man seg til et kjøttmåltid under feiringen av ''Kalligeneia'', en «vakkert født gudinne» som opptrer uten annen kontekst eller motpart blant [[De tolv olympiske guder|de olympiske guder]], noe som i ytterligere grad framhever det [[Arkaisk tid|arkaiske]], førolympiske opphavet til denne festivalen som styrket et kvinnelig fellesskap. Omtale av Thesmoforia mangler i [[myte]]ne: grisene til svinerøkteren Eubuleus, som forsvant i kløften da Hades bortførte Persefone, er et forsøkt på å gi en [[etiologi]] eller årsak til de gamle ritualene; i en del steder blir ''Zevs Thesmoforia'' til ''Zevs Eubouleus''.<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 243</ref>

Ikke mer er kjent om Thesmoforia, da kun kvinner kunne delta, og kvinner sjelden skrev noe på den tiden. «Mysteriene» eller innvielseritualene, ''teletai'' som var en del av de restriktive religiøse seremoniene, ble nidkjært voktet av deltakerne. Den fremste kilden er ''[[skolia]]'' av [[Lukian]]<ref>Lukian: ''Dialogue Meretricii'' 2.1</ref> som forklarte begrepet «Thesmoforia».

Seremonien innebar å senke ofringene ned i jorden om natten, og samle inn de råtnende rester av grisene som var etterlatt der året før i Demeters ''megara'' (bokstavelig «rom»), grøfter og groper, eller naturlige kløfter i fjellet (sammenlign med ordet ''megaron''). Da slanger var kjent for å samle seg i slike groper, forklarer Lukians ''skolia'', bråkte de som ikke deltok i innsamlingen, for å skremme bort slike. Etter at en bønn var fremført over de årsgamle restene av griseofringene, ble disse blandet med frø og plantet ut, i henhold til Lukians ''skolia''. «Det klareste eksempelet på agrarisk [[magi]] i gresk religion,» observerte [[Walter Burkert]].<ref>Burkert, Walter (1985): ''Greek Religion'', s. 244</ref>

== Tolkning ==
Den athenske Thesmoforia ble holdt i Pyanopsion om høsten da vintersåing av [[hvete]], [[Bygg (korn)|bygg]] og grønnsaker begynte i [[Attika]]. Thesmoforia var en før-såingsritual som sikret fortsettelsen av regn og således frøenes spiring. En del av ritualene innbefattet αἰσχρολογία, «skamfull tale», noe som har blitt tolket med støtte i ''Homeriske hymne til Demeter'' at det fikk gudinnen til å smile. Bruken av uanstendig, grovt og [[blasfemi]]sk språk i rituell sammenheng har blitt forklart som en måte å oppmuntre fruktbarhet. De griselevninger som ble samlet ble lagt på helligdommens altre hvor de bønder som ønsket det kunne ta en del av det for å blande det med såkornet for å garantere god avling.<ref name="Stallsmith"/>

Som Burkerts observasjon ovenfor, ble Thesmoforias hensikt tolket som å øke agrarisk og menneskelig fruktbarhet. De fremste innenfor dette synet av et fruktbarhetsritual har vært autoriteter som [[James Frazer]], [[Walter Burkert]], [[Ludwig Deubner]], [[Lewis Richard Farnell|Lewis R. Farnell]], [[Martin Persson Nilsson|Martin P. Nilsson]] og andre.<ref name="Stallsmith"/> Men det utfordringer til det konvensjonelle synet om fruktbarhetsritual basert på en annen tolkning av den velkjente Lukians [[skolia]], blant annet at Thesmoforia ikke var en magisk-religiøs fruktbarhetsritual.<ref>Lowe, N. J. (1998): "Thesmophoria and Haloa. Myth, Physics and Mysteries" i: Blundell, S. & Williamson, M. (red): ''The Sacred and the Feminine in Ancient Greece'', New York og London, s. 149-173</ref>

I motsetningen til Frazers fruktbarhetsparadigme, at jorden er sådd med fruktbarhetsobjekter for å overføre deres fruktbarhetsmagi til jorden, kan bli motsagt av Lukians skolia. Skoliasten tilbyr isteden to forklaringer ''(logoi)'', en er mytisk ''(mythikos)'' og en er fysisk eller vitenskapelig ''(physikos)''. Lowe argumenterer at ingen av dem innebærer fruktbarhetsmagi. Den frøste forklarer den rituelle nedleggingen av griselevninger i referanse til griserøkteren Eubuleus og er i sitt vesen mytisk: de blir gitt og faller i den åpningen som [[Hades]] kommer ut av for å bortføre [[Persefone]]. Den andre, ''physikos logos'', er at ofringene er av takknemlighet til Demeter, en rituell, [[symbol]]sk takkeframføring av Demeters sivilisasjonsgave, [[jordbruk]]et, til menneskeheten.<ref name="Stallsmith"/>

Tolkning er avhengig av faglig og filosofisk ståsted. Den antikke greske tradisjonen var å forklare grove og vanskelige myter og ritualer ved å gripe til bruken av [[allegori]]. Senere kristne fortolkere som [[Klemens av Alexandria]] mente å avsløre Demeters mysterier som ikke annet enn seksuell dyrkelser, hovedsakelig for å fjerne dypere filosofiske tolkninger knyttet til [[Hedendom|hedenske]] ritualer. Moderne [[psykologi]]ske forsøk på å forklare antikkens religiøse ritualer søkte etter dens mening i dens opphav. [[Sigmund Freud]] rekonstruerte en hypotetisk «primalscene». Den [[sosiologi]]ske skolen til [[Émile Durkheim]] søkte å se ritualene uavhengig av mytene for dens sosial bindekraft og identitet, opprettholdt gjennom rituell framføring.<ref name="Stallsmith"/>

== I drama ==
Poeten og dramatikeren [[Aristofanes]] ga en [[parodi]] på festivalen hvor han refset sedeligheten og fordervelsen blant Athens kvinnelige befolkning i stykket ''Thesmoforiazouai'' eller ''Kvinnene ved thesmoforiefesten'' (411 f.Kr.), men han ga ikke mange detaljer om selve Thesmoforia i seg selv.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*[[Jane Ellen Harrison|Harrison, Jane Ellen]] (1903): ''Prolegomena to the Study of Greek Religion''.
*[[Walter Burkert|Burkert, Walter]] (1985): ''Greek Religion'',  V.2.5, s 242–246. "Thesmophoria"
*[[Károly Kerényi|Kerenyi, Karl]] (1967): ''Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter''.
* Håland, Evy Johanne (2017). ''Greek Festivals, Modern and Ancient: A Comparison of Female and Male Values'', 2 vols. Newcastle upon Tyne: Cambridge Scholars Publishing (or. Norwegian 2007, translated by the author).

== Eksterne lenker ==
* Lunde, Mali Kristine (Våren 2012): [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/34467/Lunde_Master.pdf?sequence=1 ''Mellom Demeters mysterier og Dionysos’ ekstase: Fruktbarhetskult som samlende kraft i det klassiske Athen''] (PDF), Masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. Velskrevet norsk avhandling, men ikke like konsistent i navn og referanser.
* Schmitz, Leonhard (1875): [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/secondary/SMIGRA*/Thesmophoria.html «Thesmophoria»] i:  Smith, William: ''A Dictionary of Greek and Roman Antiquities'', John Murray, London. Aldrende gjennomgang av den tradisjonelle oppfatningen.

{{Gresk mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gresk mytologi]]
[[Kategori:Mysteriereligioner]]