Redigerer Theresienstadt konsentrasjonsleir

{{Koord|50|30|40.576|N|14|9|1.0980|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[Fil:Theresienstadt arbeit macht frei.jpg|thumb|Gettoen og fengselsleiren i Theresienstadt (Terezín) er i dag beholdt som minnesmerke over nazistenes overgrep mot jødene der. Slagordet ''[[Arbeit macht frei]]'' over inngangen til ''Hof I'' i ''Kleine Festung'', betyr »arbeid gjør fri».]]
[[Fil:Theresienstadt barak.jpg|thumb|Rom i konsentrasjonsleiren Theresienstadt]]
'''Theresienstadt konsentrasjonsleir''' var en [[konsentrasjonsleir]] som ble opprettet av [[det nasjonalsosialistiske Tyskland]]s sikkerhetspoliti [[Gestapo]] i det nåværende [[Tsjekkia]] ved den lille byen Theresienstadt (på tsjekkisk [[Terezín]]), en festningsby bygget mellom 1780 og 1790 av [[Maria Teresia]]. Byen ligger omtrent 62&nbsp;km nord for [[Praha]] ved elvene [[Elben]] og [[Eger (elv)|Eger]] (Ohre). Leiren var ikke egentlig en konsentrasjonsleir, men en [[ghetto]] og en samlings- og transittleir for deportasjoner videre til utryddelsesleirene i [[Auschwitz]] sør i Polen.

== Tidlig historie ==
Theresienstadts historie går tilbake til [[1780]], da den ble bygget som et [[fort]] på hver side av elven Eger i keiserriket [[Østerrike]]. Fortet kom aldri til å få noen funksjon i krigssammenheng, men ble brukt som [[fengsel]] under [[første verdenskrig]]. Her satt mange berømte krigsfanger, blant annet [[Gavrilo Princip]], som drepte [[Franz Ferdinand av Østerrike-Este|Franz Ferdinand]] og var en indirekte grunn til at første verdenskrig startet.

== Andre verdenskrig ==
Den [[10. juni]] [[1940]] overtok Gestapo Theresienstadt og gjorde om fortet til et fengsel. Heydrich gjorde 24. [[november]] 1941 byen om til en inngjerdet ghetto eller konsentrasjonsleir for [[jøder]]. Leiren fungerte som transittleir for jøder som ble deportert til utryddelsesleirer eller arbeidsleirer lenger nord og øst.<ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Theresienstadt|tittel=Theresienstadt {{!}} concentration camp, Czech Republic|besøksdato=2020-08-14|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/theresienstadt|tittel=Theresienstadt|besøksdato=2020-08-14|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=The Theresienstadt "camp-ghetto" existed for three and a half years, between November 24, 1941 and May 9, 1945. During its existence, Theresienstadt served three purposes: Theresienstadt served as a transit camp for Czech Jews whom the Germans deported to killing centers, concentration camps, and forced-labor camps in German-occupied Poland, Belorussia, and the Baltic States.}}</ref> Funksjonen til ghettoen var å få omverdenen til å tro at jødene levde et idyllisk liv. Sannheten var at dette var en by som tidligere hadde 7&nbsp;000 innbyggere, nazistene klarte på det meste å presse inn 50&nbsp;000 jøder.

I tysk propaganda ble ghettoen i Theresienstadt brukt for å motbevise ryktene om [[Holocaust|massedrapene på jødene]]. Etter at de fleste [[Redningen av de danske jødene|jødene i Danmark ble reddet]] over til Sverige ble omkring 500 jøder fra Danmark deportert til Theresienstadt høsten 1943. Dansk og svensk røde kors begynte da å etterlyse informasjon om hvordan det sto til med dem. Den 23. juni 1944 kom det en inspektør fra det danske [[røde kors]] og en representant fra utenriksdepartementet. De skulle undersøke om jødene hadde det så ille som det ble framstilt.{{Sfn|Mixon|2019|s=89}}

Besøket var nøye planlagt fra leirledelsens side med [[Karl Rahm]] i spissen. Jødene måtte pusse opp fasader, lage en park, opprette en skole og bedre tilstanden for de syke. Dette gjorde at områdene i ghettoen så flotte og nye ut. Det ble også sørget for at et stort antall jøder var fraværende under omvisningen, blant annet for å hindre at leiren fremsto som overbefolket, omkring 7500 av disse særlig syke og foreldreløse ble sendt til [[Auschwitz]]. Nazistene sørget også for at det ble opprettet en barneopera (Brundibar) med jødiske barn som skuespillere og sangere. På en bygning ble det satt opp skilt med teksten «Gutteskole» og oppslag som informerte om «stengt på grunn av ferie». Inspektørenes rute gjennom leiren var nøye planlagt.<ref>{{Kilde bok|tittel=A Terrible Efficiency. Entrepreneurial Bureaucrats and the Nazi Holocaust|etternavn=Mixon|fornavn=Franklin G.|utgiver=Springer/Palgrave Pivot|år=2019|isbn=978-3-030-25766-8|utgivelsessted=Cham|url=https://doi.org/10.1007/978-3-030-25767-5_6| ref={{SfnRef|Mixon2019}}}}</ref>

Det ble senere laget en film om hvor godt de jødiske fangene angivelig hadde det. I en bestemt scene i filmen satt barn og spiste [[ansjos]]. Da opptakene var ferdige og kameraene ble lagt ned, tok vaktene fisken fra de sultne barna. Mange av dem som deltok i filmen, ble senere deportert til [[Auschwitz]].

I 1943 var det stort sett bare jøder i blandingsekteskap som ikke var internert eller deportert i leiren. Theresienstadt fungerte som propaganda for regimet og vist frem som en god jødisk bosetting. I realiteten var forholdene i Theresienstadt ille og mange døde før de ble deportert.<ref>[[Holocaust i Riksprotektoratet#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 48, 54</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=The Last of the Unjust review – Claude Lanzmann’s profound reflections on Theresienstadt and the Holocaust|url=https://www.theguardian.com/film/2015/jan/11/last-of-unjust-review-claude-lanzmann-theresienstadt-holocaust|avis=The Observer|dato=2015-01-11|besøksdato=2020-02-12|issn=0029-7712|språk=en-GB|fornavn=Mark|etternavn=Kermode}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theresienstadt 1941–1945: The Face of a Coerced Community|publikasjon=The European Legacy|doi=10.1080/10848770.2018.1558846|url=https://doi.org/10.1080/10848770.2018.1558846|dato=2019-02-17|fornavn=Arthur|etternavn=Shostak|serie=2|bind=24|sider=246–248|issn=1084-8770|besøksdato=2020-02-12|sitat=Adolf Eichmann, an early supporter of Theresienstadt’s propagandistic potential as a “miniature Jewish State,” a “paradise ghetto,” assured Berlin power-holders it could help the Third Reich “save face towards the outside world”}}</ref>

Deportasjoner til utryddelsesleiren Auschwitz begynte 20. januar 1943.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Piekalkiewicz, Janusz | utgivelsesår = 1987 | tittel = Den annen verdenskrig | isbn = 8240105432 | utgivelsessted = Oslo | forlag = P. Asschenfeldts bokklubb | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016060348082 | side = }} </ref>

== Statistikk ==
Omkring 144&nbsp;000 jøder ble sendt til Theresienstadt under andre verdenskrig. Av disse døde ca. en fjerdedel (33&nbsp;000) i leiren. De fleste døde av stress, sult og sykdom, spesielt [[tyfus]]. Denne sykdommen har lett for å spre seg og utvikle seg til en [[epidemi]] hvis mennesker bor for tett på hverandre. Ca 88&nbsp;000 ble sendt til Auschwitz og andre utryddelsesleirer. Ved slutten av krigen var det 19&nbsp;000 overlevende igjen i leiren.

Det påstås ikke at gassing fant sted i Theresienstadt.

Av de mange jødene som var internert i Theresienstadt, var en gruppe danske jøder. De ble reddet av [[de hvite bussene]] og brakt til Sverige i april 1945.

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20081221221831/http://www.terezinstudies.cz/eng/main Terezín Initiative Institute]
* [http://www.scrapbookpages.com/CzechRepublic/Theresienstadt/TheresienstadtGhetto/index.html Turer i gettoen og det lille fortet]
* [https://web.archive.org/web/20051018140624/http://www.jewishmuseum.cz/en/aarchivho.htm Holocaustarkivet ved det jødiske museum i Praha]
{{Holocaust}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Konsentrasjonsleirer i Nazi-Tyskland]]
[[Kategori:Gestapo]]