Redigerer Theotokos

[[Fil:Bogorodichni ikoni.jpg|thumb|right|300px|Et [[Russland|russisk]] ikon fra 1700-tallet med forskjellige ''Theotokos''-ikoner.]]
'''''Theotokos''''' (gresk for «Gudeføderske»), er blant trinitariske [[Kristendom|kristne]] en vanlig tittel på [[jomfru Maria]]. Tittelen ble definert [[dogmatisk teologi|dogmatisk]] ved [[konsilet i Efesos]] i [[431]].

Beegnelsen ''Theotokos'' var rettet mot [[nestorianismen]]s antatte lære om at Maria kun hadde født [[Jesus|Kristi]] menneskelige natur, ikke den guddommelige. Nestorianerne anførte at [[Kristus]] er uløselig både sann [[Gud]] og sant menneske. ''Theotokos'' ble en særlig fremtredende tittel for Maria i de østlige [[liturgi]]ene, og i [[middelalderen]] overført til [[latin]] som ''Dei Genetrix'' eller ''Mater Dei'' (= «Guds mor»).<ref>[https://taylormarshall.com/2012/09/does-marys-title-theotokos-translate-as.html Taylor Marshall: ''Does Mary's title Theotokos translate as Mother of God?]</ref>

Ca år [[160]] skrev [[Justin Martyr]] i sin ''Dialog med jøden Tryphon'' at mange av hans brødre i troen avviste påstandene om at Maria hadde vært jomfru, og at Jesus var Guds sønn, nettopp fordi begge deler minnet for mye om de velkjente, hedenske [[myte]]ne. Justin selv trodde på jomfrufødselen, men innrømmet at de fleste kristne kanskje ikke gjorde det.<ref>[[Jonas Gardell]]: ''Om Jesus'' (s. 43), forlaget Tiden, 2009, ISBN 9788210050800</ref> Omtrent på samme tid utkom det [[Apokryfer|apokryfe]] ''[[Jakobs protoevangelium]]'', som ble påstått å være skrevet av Jesu bror Jakob. Det har ingenting felles med de fire evangeliene, men handler om Jesu tidlige barndom, og forherliger moren hans. Det eldste kjente [[manuskript]] heter ''Marias fødsel - Jakobs åpenbaring''. I protoevangeliet er Maria ingen fattig jødepike fra [[Nasaret]], men av kongelig blod liksom sine foreldre, Anna og Joakim. Maria er i likhet med sin sønn blitt til på overnaturlig vis, ettersom foreldrene hennes ikke kunne få noen barn. Fra hun var to år, ble hun angivelig oppfostret av prestene i tempelet. Som tolvåring ble hun gift med [[Josef, Jesu fosterfar|Josef]], som i Jakobs protoevangelium er [[enkemann]] med en rekke barn. En [[engel]] bebudet at hun skulle føde Guds sønn, og i protoevangeliet er også fødselen unaturlig, den er smertefri, og Marias møydom stadig intakt. I samtiden ble gudinner som [[Isis]] og [[Artemis]] dyrket, og om [[kristendommen]] var på fremmarsj, manglet den dette aspektet. Maria-skikkelsen ble dermed videreutviklet. Jesus ble tidlig ansett som en parallell til [[Adam]], det første mennesket. Med Jesus begynte menneskenes egentlige historie, og på sin måte ble Maria den nye Eva. Der Eva med sin ulydighet mot Gud brakte ulykke over menneskeheten, ble dette oppveid av Maria som var lydig og bar frem Jesus. Hun ble et forbilde for kvinner, men kirken ønsket ingen dyrkelse av henne, selv om det finnes et [[papyrus]]-fragment fra 300-tallet med en [[bønn]] rettet til henne: «''Vi flyr til din barmhjertighet, du som fødte Gud. Forsmå ikke vår bønn fra vår nød, men frels oss fra faren, du som alene er ren, alene velsignet.''» Folkefromheten skapte det greske [[nyord]]et ''theotokós'' (= «Gudeføderske»). Den [[Syria|syriske]] [[munk]]en Nestorios advarte mot dette: «''Gjør nå ikke jomfruen til en gudinne!''» For ham var hun i stedet ''Khristotokós'' (= «Kristusføderske»).<ref>[https://www.kulturverk.com/2014/11/13/krigen-om-ikonene/ Magne Stolpnessæter: «Krigen om ikonene»]</ref> Tittelen «Gudeføderske» var for mange rent [[kjetteri]]. Striden førte til et kirkemøte i [[Efesos]] i [[431]]. På samme tide trengte folkemengden og ivrige munker seg sammen i Guds mors kirke i samme byen. Kirkemøtet ble nødt til å godta mengdens krav om anerkjennelse av tittelen ''theotokós''. Dermed var jødepiken blitt himmeldronning og kirkens mor. Samtidig var hun Jesu mor, hans søster og brud, men også Guds brud og mor til hvert eneste menneske. «''Vi er alle utgått av Marias skjød,''» skrev [[Augustin]].<ref>[[Jacob Jervell]]: «Jomfru Maria, fra jødepike til himmeldronning», ''P2-akademiet XXXVII'' (s. 91-5), forlaget Transit, Oslo 1999, ISBN 82-7118-261-7</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Teologi]]
[[Kategori:Jomfru Maria]]