Redigerer Theodor Thjøtta

{{infoboks forsker}}
'''Theodor Thjøtta''' (født [[17. juni]] [[1885]] i [[Sandnes]], død [[16. juni]] [[1955]] i [[Oslo]]) var norsk [[lege]] og [[mikrobiolog]]. Han er kjent for sine arbeider med dysenteribasillen, den såkalte influensabasillen og tularemi. 

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Theodor Thjøtta var sønn av skomakermester Abraham Thjøtta (1857–1935) og Rakel Tjølsen (1847–1925). I ungdommen tok Thjøtta sikte på å bli sjøoffiser og var til sjøs i tre år på gamle treskuter. På en reise nede ved Sør-Afrika pådro han seg en så alvorlig handinfeksjon at en finger måtte amputeres. Dermed var den militære yrkeskarrieren stengt. Da bestemte han seg for å bli lege. Han tok [[examen artium]] ved [[Stavanger katedralskole|Kongsgaard skole i Stavanger]]<ref>Stavanger Aftenblad: «Kongsgård-studentene fra 1907», 13. september 1957 s.10.</ref> i 1907 og ble [[cand.med.]] i 1912.

===Karriere===
I 1913-15 reiste han som nyutdannet skipslege med kaptein [[Svend Foyn Bruun]] som drev hvalfangst utenfor [[Angola]]. Her fikk han nyttig erfaring med et utbrudd av basillær dysenteri blant mannskapet. 

====Bergen====
Han var fra 1915 assistent under [[Knud Magnus Haaland]] ved [[Gades Institutt]] i [[Bergen]]. Tidlig på 1900-tallet var basillær dysenteri vanlig i Bergen og hans tidligere erfaringer fra hvalfangstperioden kom vel til nytte på Gades institutt. Hans fortsatte vitenskapelige arbeide ble utviklet med innretning mot alvorlige infeksjonssykdommer som «influensabasillen» (''[[Haemophilus influenzae]]'') som man den gang trodde forårsaket influensa; [[harepest]] (tularemi, ''Francisella tularensis'' type B) med det første dokumenterte tilfellet i Skandinavia fra [[Skien]] i [[Telemark fylke|Telemark]] 1930<ref>Thjøtta T. Tre tilfelle av tularemia. En i Norge hittil ikke erkjent sykdom. ''Norsk Mag Lægevidensk 1930''; 91: 224 - 36</ref>; [[Weils sykdom]] (leptospiros, feltfeber) og [[difteri]], for å nevne noen. 
Hans totale vitenskapelige spennvidde var stor og omfattet så adskiltea områder som fra skader ved sprengning av mekanismer på [[Remington Arms|Remington]]-geværer<ref>Thjøtta, Th.: Typisk læsion ved sprengning av slutstykket paa et remingtongevær. ''Medicinsk Revue'' Januar 1916, Medicinske Selskap i Bergen</ref> til meget kvalifisert mikrobiologi.

Han ble den andre doktorand fra Gade i 1918, på temaet basillær dysenteri.<ref>{{Kilde www|tittel=Theodor Thjøtta|forfatter=Harald G. Wiker|utgivelsesdato=13.12.2011|url=http://www.uib.no/gades/artikler/2011/12/theodor-thjotta|utgiver=[[Universitetet i Bergen]]|url-status=død|arkivurl=https://archive.today/20120527091552/http://www.uib.no/gades/artikler/2011/12/theodor-thjotta|arkivdato=2012-05-27}}</ref>  Thjøttas reviderte klassifikasjon av dystenteribasillen fikk internasjonalt gjennomslag.

====Oslo====
Etter oppholdet i Bergen reiste han til [[Oslo]] hvor han ble den første bestyreren av [[Hærens bakteriologiske laboratorium]] som ble åpnet 15. oktober 1919, med [[Erik Waaler]] og [[Johs. Bøe]] som assistenter. Et kort opphold hadde han også i [[New York City]] 1920-21 ved [[Rockefeller Institute of Medical Research]].

Han giftet seg med Alfhild Helene Michelet 12. november 1921.

I perioden 1912–1925 var han stipendiat i bakteriologi og serologi. Han ble utnevnt til professor i medisin ved [[Universitetet i Oslo]] 27. september 1935 for å undervise i bakteriologi, serologi og hygiene. Gjennom sitt bekjentskap med skipsreder kaptein [[Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955)|W. Wilhelmsen]] fikk han en donasjon til oppførelsen av Kaptein Wilhelmsen og frues bakteriologiske Institutt på det gamle [[Rikshospitalet]] i Oslo.

Thjøtta var en inspirerende lærer og veileder for både studenter og doktorander og moderniserte den mikrobiologiske undervisning og forskning i Norge. Han innførte praktiske demonstrasjoner og laborasjoner, og i 1945 publicerade han en lærebok på norsk i tre bind, som dekket samtidens kunnskap innen mikrobiologi og bakteriologi<ref>Thjøtta, Th.: ''Lærebok i Bakteriologi'', Fabritius & Sønners Forlag, Oslo 1945</ref>. Den var et standardverk i mange år.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Theodor Thjøtta, an appreciation|publikasjon=International Journal of Systematic and Environmental Microbiology (IJSEM)|måned=October|utgivelsesår=1955|nummer=4|bind=5|side=175-177|url=http://ijs.sgmjournals.org/content/5/4/175.full.pdf+html|forfatter=S. D. Henriksen|doi=10.1099/0096266X-5-4-175}}{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>Norges leger 1996 5 bind Øyvind Larsen (red)</ref>

Hans interesse for medisinsk historie sammen med en ofte konkret, drastisk og kanskje sjømannsinspirert uttrykksmåte, som eksempelet nedenfot hentet fra læreboken bind II, side 351, om bittinfekajoner, medførte at boken ble både lest av studentene og innholdet ihukommet:

:«Ulcero-gangrenøse lidelser i huden finnes også undertiden hos folk som er blitt bitt i fingrene eller på hendene av andre mennesker under slagsmål. Også under boksing uten hansker har det hendt at den ene har fått ulcero-gangrenøse infeksjoner i hendene efter å ha slått motstanderen i munnen og revet sig på hans tenner. Ganske særlig ofte skal disse betendelser innfinne sig efter bitt av negrer, og da spesielt negrer med pyrrhoe. Disse negrer har blå gummer, og det har lenge vært folketro at bitt av disse var giftig. At bitt av rovdyr også regnes for meget farlig er velkjent. Løvebitt er således regnet for å gi meget farlige betendelser, når da vedkommende slipper fra løvens gap med livet.»

== Utmerkelser og verv ==
* ''Society of American bacteriologists'', medlem 1927
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], medlem 1928, formann 1937 i mat.nat.-klassen 
* ''Nordisk hygienisk tidsskrift'', norsk redaktør
* ''Acta Pathologica et Microbiologica Scandinavica'', medredaktør
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]] 1950
* [[St. Olavs Orden]], kommandør 1955

== Publikasjoner ==
* Thjøtta T. Doktorgradsavhandling  ''Om dysenteri i Norge'' (1918)
* Thjøtta T. ''Lærebok i bakteriologi'' i 3 bind. Fabritius & Sønner, 3. utgave, Oslo (1946)
* Et stort antall vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrift om infeksjonssykdommer og bakteriologiske emner

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Thjøtta, Theodor}}
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske medisinprofessorer]]
[[Kategori:Mikrobiologer]]
[[Kategori:Serologer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Personer fra Sandnes kommune]]