Redigerer Theodor Kjerulf

{{Infoboks vitenskapsmann
| beskjeftigelse = Geolog
| ektefelle = Marie Agnes Christiane Anker
| institusjoner = [[Norges geologiske undersøkelse]]
| område = 
| forskningsområde = [[Geologi]]
| utmerkelser = [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]]
| alma_mater = [[Det Kongelige Frederiks Universitet|Universitetet i Oslo]]
| doktorgradsstudenter = [[Waldemar Christopher Brøgger]], [[Hans Reusch]]
}}
'''Theodor Kjerulf''' (1825–1888) var en norsk [[geolog]] og [[dikter]].
== Slekt ==
Theodor Kjerulf var sønn av ekspedisjonssekretær [[Peder Kjerulf]] og bror av komponisten [[Halfdan Kjerulf]]. Han giftet seg med Marie Agnes Christiane Anker, datter av [[Erik Theodor Christian Bernhard Anker]] og [[Betzy Sneedorff]].

== Biografi ==
Kjerulf fikk sin utdanning ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]], der han senere ble tilsatt som [[professor]] (1866), samt i [[Heidelberg]] under professor Bunsen. I 1855 publiserte han sin avhandling ''Das Christiania Silurbecken, chemisch-geognostisch untersucht''<ref>Norges Jubilæumsutstilling 1914: Bergverksavdelingen s. 186</ref>. Året etter, i 1856, tok han initiativ til [[Norges geologiske undersøkelse]], og ble direktør for denne i 1858.

Som student var han i [[1849]] teatersjef på [[Teater Neuf|Studentteatret]] ved [[Det Norske Studentersamfund]].

Som geolog var han [[empiriker]], og stilte seg kritisk til kjente teorier som manglet empirisk fundament, slik som arvelighetslæren og [[Charles Darwin|Darwin]], som Kjerulf kommenterte og kritiserte via korrespondanse med denne. Kjerulf viste i [[1854]] at [[Oslofeltet]]s [[granitt]]er dannet ved krystallisasjon av smeltet [[magma]] og vant [[H.K.H. Kronprinsens gullmedalje]] året etter for avhandlingen «Om Dannelsesmaaden af de uskiktede Bergarter i Kristiania Overgangsformation». Han var også den første til å fremsette teorien om isavsmelting i [[Oslofeltet]] og dermed dannelsen av [[endemorene|israndavsetninger]].

[[Jens Esmark]] hadde oppdaget istiden i Norge i 1823 ved sammenligning av morener ved [[Haukalivatnet]] (nær havnivå) og utløpere av [[Jostedalsbreen]].<ref>[https://morgenbladet.no/boker/2018/06/oppdage-en-oppdager Å oppdage en oppdager], ''Morgenbladet'' 1. juni 2018, s. 14.</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arkiv.klassekampen.no/article/20170805/ARTICLE/170809976|tittel=Isens spor|besøksdato=2021-02-28|fornavn=Tom Egil|etternavn=Hverven|verk=Klassekampen}}</ref><ref>Hestmark, G. (2018). Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823− the key to his discovery of Ice Ages. ''Boreas'', 47(1), 1-10.</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jens Esmark's mountain glacier traverse 1823 − the key to his discovery of Ice Ages|publikasjon=Boreas|doi=10.1111/bor.12260|url=https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/bor.12260|dato=2018|fornavn=Geir|etternavn=Hestmark|serie=1|språk=en|bind=47|sider=1–10|issn=1502-3885|besøksdato=2021-02-28|sitat=The discovery of Ice Ages is one of the most revolutionary advances made in the Earth sciences. In 1824 Danish‐Norwegian geoscientist Jens Esmark published a paper stating that there was indisputable evidence that Norway and other parts of Europe had previously been covered by enormous glaciers carving out valleys and fjords, in a cold climate caused by changes in the eccentricity of Earth's orbit. Esmark and his travel companion Otto Tank arrived at this insight by analogous reasoning: enigmatic landscape features they observed close to sea level along the Norwegian coast strongly resembled features they observed in the front of a retreating glacier during a mountain traverse in the summer of 1823.}}</ref>

Han veiledet blant annet [[Waldemar Christopher Brøgger]] og [[Hans Reusch]]. Av utgivelser kan nevnes et verk som oppsummerer et av hans viktigste arbeidsområder, geologien i det sydlige Norge; ''Udsigt over det sydlige Norges geologi''. Kjerulf har fått isbreen Kjerulf på [[Sør-Georgia]] oppnevnt etter seg, og han ble også avbildet på et norsk [[frimerke]] (1974). Hans undersøkelser resulterte i ca. 25 geologiske rektangelkart som ble utgitt i perioden 1870-1890.

Hans diktergjerning er mindre kjent, men han gjennomførte blant annet en reise i norske bygder, og traff [[Myllarguten]] (1847). Kjerulf var på vei over [[Haukeli]] og oppsøkte Myllarguten fordi han var nysgjerrig på ham. Skildringen han gir, er preget av større forståelse for folkemusikken enn det som var vanlig i samtiden:

"Men der var baade Luur og Lok og en heel Buskap med klingende Bjælder oppe i hans Spil. Snart var det lutter Løb og Triller, Tonerne haglede saa tæt paa hinanden, at Øret neppe kunde følge dem, snart faldt han ligesom hen og aandede sig bort i Klage."
Han er ellers enig med [[Ole Bull]] i hans bedømmelse av Myllarguten.

Han utga noen samlinger av sine dikt, og oppnådde internasjonal leserkrets.

== Bibliografi ==

=== Geologi ===
[[Fil:Oversigtskart over den glaciale Formation i den sydlige Del af Christiania Stift.jpeg|thumb|left|Theodor Kjerulfs kart fra 1859 over istidsavsetningene på Østlandet]]
* ''Udsigt over det sydlige Norges geologi'' med i texten indtagne tegninger, profiler, planer, en atlas, 39 plansjer i træsnit, indeholdende grafiske fremstillinger samt den geologiske undersøgelses oversigtskart i 1: 1000,000. Udgivet ifølge foranstaltning af den Kongelige Norske Regjerings Departement for det indre. [[Kristiania]] (1879). Verket var utarbeidet sammen med T. Dahl. Det ble oversatt til tysk på Cohen forlag (1880).

=== Lyrikk ===
* ''Digte'' (1854), inneholdende Kritikens Muser, Nyt Liv, Nattetrøst, Gjensyn, En tale, Legenden, Frihed og Ufrihed, Paa Nordsøen, Terziner og Mellom Fremmede.
* ''Tre Digtkranse'', I: Svensk literatur-tidskrift (1866), inneholdende Hr. Benedikt og hans Hustru, Rimfrost og Klokkernes Kimen.
Kjerulf bidro også med teksten ''Længsel'' til [[Frederick Delius]]' musikkstykke. Han bidro også til ''[[Nordisk familjebok]]'', 1884 og 1911.

== Referanser ==
<references />

== Se også ==
* [[Liste over personer på norske frimerker]]

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Johan Diederich Behrens]]|Hva=[[Teater Neuf#Teatersjefer|Teatersjef ved Studentteatret i Oslo]]|Startår=1849|Sluttår=1849|Etterfølger=[[Bernt Lund]]}} 
{{Verv
|Forgjenger=Ingen 
|Hva= Bestyrer ved [[Norges geologiske undersøkelse]]
|Startår= [[1858]]
|Sluttår= [[1888]]
|Etterfølger= [[Hans Henrik Reusch]]
}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Kjerulf, Theodor}}
[[Kategori:Alumni fra Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske geologer]]
[[Kategori:Norske geologiprofessorer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Norske sakprosaforfattere]]
[[Kategori:Norske lyrikere]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]