Redigerer Thea Seip

{{Infoboks biografi
| bilde = Thea Seip.jpg
| bildetekst = Thea Seip på sine eldre dager. Portrettet ledsaget nekrologen som stod i avisa Nidaros den 26. oktober 1933.
}}
'''Thea Seip''' (født som Sina Dorthea Tostensdatter Trøften [[18. juni]] [[1851]] i Nord-Odal,<ref>{{Kilde www|url=https://media.digitalarkivet.no/view/8875/43156/2|tittel=Kirkebøker: SAH, Nord-Odal prestekontor, Ministerialbok nr. 3, 1851-1865, s. 3 - Skanna arkiver - Arkivverket|besøksdato=2020-02-06|verk=media.digitalarkivet.no}}</ref>, død [[25. oktober]] [[1933]] i Stjørdal) var [[kvinnesaksforkjemper]] og [[grundtvigianer]], og hun arbeidet med [[Folkehøgskoler i Norge|folkehøgskolesaken]] og [[Tuberkulose|tuberkulosesaken]]. Hun var gift med presten og politikeren [[Karl Seip]], og sammen hadde de døtrene [[Ellen Seip (lege)|Ellen Seip]], Signe Seip og Inger Seip.

== Liv og virke ==

=== Bakgrunn ===
Thea Seip vokste opp i et grundtvigiansk hjem sammen med en stor søskenflokk. Særlig kom jentene fra hjemmet på Trauten til å utmerke seg, og ved siden av Thea var det spesielt [[Mathea Trøften]], [[Oline Galtvik]] og [[Hanna Haug (kvinnesaksforkjemper)|Hanna Haug]] som gjorde seg bemerket i det offentlige liv. Thea flyttet fra Odalen da hun giftet seg, men barndomsbygda ga en viktig ballast for det uvanlige og interessante livet hun levde. Faren var Tosten Trøften, stortingsmann og ordfører i Nord-Odal. Hjemme holdt de både [[Ole Vig]] og [[Eilert Sundt]]<nowiki/>s ''[[Folkevennen]]'' og [[Aasmund Olavsson Vinje|Aasmund Olavson Vinje]]<nowiki/>s ''[[Dølen]]''. [[Jonas Lie]] var en husvenn, og både [[Ivar Aasen]] og Aasmund Olavson Vinje besøkte Trauten. Tosten samlet huslyden og naboer til opplesingskvelder, hvor han sjøl leste fra boksamlinga som inneholdt både [[Ludvig Holberg]], [[Henrik Wergeland]] og [[Andreas Munch]]<nowiki/>s store Norgeshistorie. Han hadde lest alt [[Bjørnstjerne Bjørnson]] utga. Det var dessuten i Trøftens tid som ordfører at skoleloven av 1860 ble innført, og Nord-Odal gikk over fra [[omgangsskole]] til fastskole. Da Tosten døde i 1868, var skolevesenet i Nord-Odal et forbilde for andre.

Men også fra morssida fikk Thea og søsknene viktige impulser. Moren Inger var fra Øststua Haug, hvor faster Rønnaug bodde som enke. Rønnaug ble kalt «[[Mor Amble]]» og var gift med skolelærer ved Waisenhuset i Kristiania, [[Thomas Amble]] fra Sogn. Mor Amble kom svært tidlig til forståelse med [[N.F.S. Grundtvig|Grundvig]]<nowiki/>s frilynte religion, og da hun kom tilbake til Odalen etter at sønnen klarte seg sjøl, ble Nord-Odal «en av de bygder i Norge, som ved denne sjelden oplyste interesserte kvinde først blev gjort kjendt med Grundtvigs liv og arbeide for kirke og skole blant Nordens folk».<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/9146e0a6bf05eee6f9bf992bd3860571?page=125&searchText=amble|tittel=Jørun Sveinungsen 1914. Minder fra gamle dage i Nordre Odalen, s. 116|besøksdato=2020-02-06|forfattere=|dato=|verk=www.nb.no|forlag=|sitat=}}</ref> På denne måten fikk Mor Amble vridd Nord-Odal over fra Haugianernes pietistiske dominans til en mer frilynt.

=== Ekteskapet med Karl Seip ===
I 1870 møtte Thea Karl Seip hjemme i Nord-Odal. Karls far var sogneprest i bygda, og deler av oppveksten tilbrakte Karl der. De to var hemmelig forlovet da de i 1873 deltok på et bibelkurs som [[Christopher Bruun]] holdt på [[Vonheim folkehøyskole|Vonheim]]. Der kom Karl til å bo på [[Aulestad]], og ble direkte bindeledd mellom eieren av garden og Bjørnstjerne Bjørnson da han kjøpte eiendommen samme året.<ref>Brev fra Thea Seip til Didrik Arup Seip 21.05.1910, i Nasjonalbibliotekets samling. https://www.nb.no/hanske/navnefunn2.php</ref> I 1874 giftet Thea og Karl seg i [[Sand kirke (Nord-Odal)|Sand kirke]], og de bosatte seg i Kristiania, hvor Karl ble ansatt som prest ved [[Botsfengselet]]. Der ble også døtrene født, Signe i 1876, Ellen i 1878 og Inger i 1882. I året mellom de to første døtrenes fødsel kom Karl Seip ut med ''En liden Visebog for Hjemmet''<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013042608030|tittel=Liden visebog for hjemmet|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1896}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016102148015|tittel=Seips visebog : En liden visebog for hjemmet|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Kristiania|side=|utgivelsesår=1906}}</ref>, som skulle bli bedre kjent som ''Seips visebok'' og er en del av norsk kulturarv. Boka er trykt i over en halv million eksemplarer. Familien ble værende i hovedstaden til 1883, da Karl fikk embete i Åfjord. 

=== Politisk engasjement ===
Vel framme i Åfjord tok Thea og Karl Seip til å arbeide med å etablere en folkehøgskole på Å. Karl var sjøl lærer ved skolen, med skiftende hovedlærere. Det var gutteklasse og jenteklasse annethvert år. De årene jentene var elever, underviste Thea i husstell sammen med søstera Oline som fortsatt var ugift. I 1890 fikk Karl embete i Frosta, og familien flyttet dit.

Thea engasjerte seg også politisk, og ved Nordisk kvindesagsmøde i Kristiania den 3.–7. juli 1902 deltok hun som delegat for [[Landskvindestemmeretsforeningen]]<nowiki/>s ledd på Frosta. I hovedstaden møtte hun søstera Mathea som sammen med [[Marthea Rovelstad]]<ref>{{Kilde www|url=https://kvinnemuseet.no/marthea_rovelstad|tittel=Marthea Rovelstad - Kvinnemuseet|besøksdato=2021-10-26|språk=no|verk=kvinnemuseet.no}}</ref> representerte Odalen. Thea skrev også lesestykker for barn, trykt i to ulike leseverk. I [[Lesebok for Folkeskolen|Lesebok for folkeskolen]] er 30 av 70 forfattere kvinner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/47be48d121989fb321fca833fc3a7e3c?page=0&searchText=Thea%20Seip%20norsk%20lesebok|tittel=Lesebok for folkeskolen. B. 1|besøksdato=2020-02-06|forfattere=|dato=1926|verk=www.nb.no|forlag=via Nasjonalbiblioteket|sitat=}}</ref> I verket Norsk lesebok er også Thea med. Lesebok for folkeskolen er skrevet av [[Christian Killengreen]] og [[Anna Sethne]]. Sethne var en ledende pedagog, og rektor ved [[Sagene skole]] i Oslo.

Fra 1898 var Karl Seip skoledirektør i Trøndelag, og fra 1908 kirke- og undervisningsminister. Døtrene Ellen og Signe var nå voksne, mens Inger døde i 1884. Karl Seip døde i 1909. Da hadde familien i ei tid bodd på Lillehammer. 

=== Saltburå kysthospital ===
I 1911 opprettet Thea Seip et såkalt kysthospital for såkalt «[[Skrofulose|skrofuløse]]» barn. Thea var bestyrer, med døtrene som ansatte. Ellen, som var utdannet lege, hadde det medisinske ansvaret, og Signe arbeidet som pleier. Nå ble det en ny arbeidshverdag for Thea, og etter hvert var Ellen ansvarshavende lege ved tre tuberkuloseinstitusjoner i regionen. Hospitalene på Saltburå, Nylænne og Kleivan lå alle tre på Vikanlandet. I 1916 kjøpte Trondhjems lægeforenings tuberkulosekomité sjukehuset, som da fikk navnet [[Trondhjem lægeforenings skrofulosehospital Saltburå]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016062948097|tittel=Håndbok for tuberkuløse og i tuberkulosearbeidet interesserte|forfatter=Øverland, Birger|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1926}}</ref>, men overlot fortsatt bestyrelsen til Thea Seip fram til Trondheim kommune tok over i 1924.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/items/67ba91b3ba6a2d565ab02d482f1e3e82?page=163&searchText=%22Ellen%20Seip%22|tittel=Nasjonalbiblioteket|besøksdato=2020-02-09|verk=www.nb.no}}</ref>

I 1924 skaffet mor og de to døtrene seg en egen villa på Laukberget i Stjørdal, like ved barnehjemmet på Saltburå, og Thea sluttet som bestyrer, 73 år gammel. På Laukberget bodde mor og døtre sammen til Thea døde 25. oktober 1933.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nb.no/hanske/navnefunn2.php|tittel=HANSKE - navnesøk|besøksdato=2020-02-06|verk=www.nb.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Seip, Thea}}
[[Kategori:Norske kvinnesaksforkjempere]]
[[Kategori:Grundtvigianere]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Nord-Odal kommune]]