Redigerer The Who

{{Infoboks band|
navn=The Who|
bilde=Who - 1975.jpg|
bildestørrelse=250px|
bildetekst=The Who i 1975, fra venstre: [[Roger Daltrey]], [[John Entwistle]], [[Keith Moon]], [[Pete Townshend]]|
land=[[England]]|
opphav=  [[London]]|
aktive_år=Detours fra [[1962]]<br />[[1964]]–[[1982]], [[1989]], [[1996]]-nåtid|
sjanger=[[Rock]]<br />[[Hardrock]]<br />[[Art rock]]<br />[[Power pop]]<br />[[Psykedelisk rock]] |
plateselskap=[[Brunswick (plateselskap)|Brunswick]]<br />[[MCA]]<br />[[Track Records]]|
medlemmer=[[Pete Townshend]]<br />[[Roger Daltrey]]|
tidl_medlemmer=[[John Entwistle]]<br />[[Keith Moon]]<br />[[Kenny Jones]]<br />[[Doug Sandom]]|
}}
[[Fil:The Who 2007 -2-.JPG|mini|210px|The Who i 2007]]
[[Fil:Thewho liveatleeds.jpg|thumb|210px|[[Pete Townshend]] og [[Roger Daltrey]] 17. juni 2006 ved minneplaketten for den legendariske konserten i Universitetet i Leeds 14. februar 1970]]
[[Fil:Pete Townshend & Roger Daltrey 1.JPG|thumb|210px|[[Pete Townshend]] og [[Roger Daltrey]] i [[2004]]]]
'''The Who''' er et [[England|engelsk]] rockeband som ble dannet i [[London]] i [[1964]], på grunnlag av bandet Detours fra 1962. The Who regnes som et av de mest innflytelsesrike, populære og sjokkerende bandene i siste halvdel av 1900-tallet,<ref name="BBC News">{{Cite web|url=http://www.bbc.co.uk/news/entertainment-arts-29374342|title=The Who unveil first new song in eight years|publisher=BBC News|accessdate=4. mars 2015}}</ref><ref name="Britannica vid">{{Cite web|url=http://www.britannica.com/EBchecked/topic/642975/the-Who|title=The Who|publisher=''[[Encyclopædia Britannica]]''|accessdate=4. mars 2015}}</ref> til tross for at de aldri har toppet singellistene i hverken [[Storbritannia]] eller [[USA]]. Per 2014 hadde gruppen solgt over 100&nbsp;millioner plater verden over.<ref>{{Cite news|url=http://www.independent.co.uk/arts-entertainment/music/news/the-who-working-on-new-material-for-12th-studio-album-9789472.html|title=The Who working on new material for 12th studio album|first=Neela|last=Debnath|newspaper=[[The Independent]]|date=12. oktober 2014|accessdate=4. mars 2015}}</ref> De var et av bandene som opptrådte på [[Woodstockfestivalen]] i [[musikkåret 1969|1969]].

== Bakgrunn ==
De tre grunnleggerne av The Who, [[Roger Daltrey]], [[Pete Townshend]] og [[John Entwistle]] vokste opp i [[Acton (London)|Acton]] i [[London]] og gikk sammen på [[Acton High School|Acton County Grammar School]],{{Sfn|Marsh|1983|pp=13, 19, 24}} i dag Acton High School. Faren til Townshend, Cliff Townshend, spilte saksofon, og moren Betty hadde sunget i underholdningsavdelingen i [[Royal Air Force]] under [[andre verdenskrig]], og begge støttet sønnens interesse for [[rock and roll]].{{Sfn|Marsh|1983|pp=15–16}} Townshend og Entwistle ble venner i løpet av andre året på Acton County og dannet en [[trad jazz]]-gruppe{{Sfn|Marsh|1983|p=26}} som ble kalt The Confederates. Entwistle spilte også [[valthorn]] i Middlesex Schools' Symphony Orchestra. Begge var interessert i rock, og særlig Townshend beundret [[Cliff Richard]]s debutsingle «[[Move It]]».{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=17}} Entwistle gikk over til gitar, men på grunn av sine store fingre gikk han over til bass, inspirert av [[Duane Eddy]]. Han hadde ikke råd til å kjøpe en bassgitar og bygget derfor en selv hjemme.{{Sfn|Marsh|1983|p=29}}{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=17}} Etter Acton County gikk Townshend på [[Ealing Art College]],{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=20}} en skolegang han senere beskrev som særdeles viktig for utviklingen av The Who.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}}

Daltrey, som var et år eldre, hadde flyttet til Acton fra [[Shepherd's Bush]], som var et mer arbeiderklassepreget område. Han hadde vanskeligheter med å passe inn på skolen og gjorde seg kjent med både gjenger og rock and roll.{{Sfn|Marsh|1983|p=14}} Han ble utvist fra skolen da han var 15 år og fikk seg arbeid på en byggeplass.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=11}} I 1959 startet han the Detours, et band som skulle utvikle seg til The Who. Bandet fikk betalte oppdrag, som ved firmafester og brylluper, og Daltrey fulgte tett med på både økonomien og musikken.{{Sfn|Marsh|1983|p=31}}

Daltrey traff tilfeldigvis Entwistle på gaten da han bar på en bassgitar og rekrutterte ham til the Detours.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=18}} Sommeren 1961 foreslo Entwistle at Townshend skulle bli med som gitarist{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=18}} i bandet hvor Daltrey spilte sologitar, Entwistle på bass, Harry Wilson på trommer og Colin Dawson var vokalist. Bandet spilte instrumentallåter av [[the Shadows]] og [[the Ventures]] og ulike pop- og trad. jazz [[Coverlåt|covere]].{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=19}} Daltrey ble ansett som lederen og styrte ting slik han ville, ifølge Townshend.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}} Wilson fikk sparken på midten av 1962 og ble erstattet av [[Doug Sandom]], som var mye eldre enn de andre, gift og en mer dyktig musiker da han hadde vært halvprofesjonell i to år.{{Sfn|Neill|Kent|2009|pp=19–20}}

Dawson forlot gruppa etter en rekke krangler med Daltrey,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=22}} og etter at Gabby Connolly en kort periode hadde erstattet ham, tok Daltrey over som hovedvokalist. Med støtte og oppmuntring fra Entwistle ble Townshend eneste gitarist. Gjennom Townshends mor fikk gruppen kontrakt med den lokale promotoren Robert Druce,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=21}} som skaffet bandet jobber som støtteband for andre. The Detours ble påvirket av de bandene de spilte for, herunder [[Screaming Lord Sutch]], [[Cliff Bennett and the Rebel Rousers]], [[Shane Fenton]] and the Fentones (senere Alvin Stardust) og [[Johnny Kidd & the Pirates]]. The Detours var særlig interessert i the Pirates da de også spilte med bare én gitarist, [[Mick Green]], som inspirerte Townshend til å kombinere rytme- og sologitar i sin spillestil. Entwistles bass ble slik mer et soloinstument,{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=24}} som spilte på musikklinjen.{{Sfn|Atkins|2000|p=65}} I februar 1964 ble the Detours oppmerksom på gruppen Johnny Devlin and the Detours og endret da sitt eget navn.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=26}} Townshend og hans romkamerat Richard Barnes brukte da en natt på å fundere over nye navn, med utgangspunkt i temaet humoristiske annonseringer, herunder navn som «No One» og «the Group». Townshend foretrakk «the Hair», mens Barnes likte «the Who» fordi det hadde en «pop punch».{{Sfn|Marsh|1983|p=65}} Daltrey valgte «the Who» neste morgen.{{Sfn|Marsh|1983|p=66}}

== Tidlig karriere ==
I [[1964]], i en alder av 17 år, var [[Keith Moon]] på en konsert med The Who. Bandet og plateselskapet hadde på dette tidspunktet funnet ut at de trengte en annen trommeslager og sagt opp Sandom. I mellomtiden ble rekkene fylt opp med en studiomusiker. Moon vokste opp i [[Wembley]] og hadde spilt i band siden 1961.{{Sfn|Fletcher|1998|p=29}} Han spilte i et halvprofesjonelt band som kalte seg the Beachcombers og ønsket å bli fulltidsmusiker.{{Sfn|Marsh|1983|p=80}} Moon kontaktet bandet etter konserten og spilte noen sanger med bandet, brakk pedalen til stortrommen og et trommeskinn revnet. De andre i bandet var imponert over energien og entusiasmen Moon la for dagen og tilbød ham jobben.{{Sfn|Fletcher|1998|p=73}} Moon opptrådte sammen med the Beachcombers ytterligere noen få ganger, men spillejobbene kolliderte, og han bestemte seg for å vie seg til The Who. The Beachcombers hadde da en prøve med Sandom, men han imponerte ikke og ble ikke tilbudt jobben.{{Sfn|Fletcher|1998|pp=80–81}}

[[Fil:Pete Townshend Windmill-(jha).jpg|mini|left|175px|Townshends «vindmølle» i [[Maple Leaf Gardens]] i [[Toronto]] i oktober 1976]]
[[Fil:Roger Daltrey -left and Keith Moon-right 1967.jpg|mini|Daltrey og Moon i [[Mod (subkultur)|mod]]-inspirert stil i 1967]]
[[Fil:Pete Townshend and Keith Moon 1967.jpg|mini|Townshend, med Moon i bakgrunnen i 1967]]
I 1964 ble Druce skiftet ut som manager med Helmut Gorden, og senere overtok [[Peter Meaden]] denne jobben. Han bestemte at gruppen skulle identifisere seg med den voksende [[mod (subkultur)|mod]]-bevegelsen i Storbritannia, med dens kjennemerker knyttet til [[mote]], [[scooter]]e og musikksjangre som [[rhythm and blues]], [[Soulmusikk|soul]] og [[beatmusikk|beat]]. Han ga gruppen den nye navnet the High Numbers og kledde dem opp i mod-klær,<ref name="eder">{{Cite web|url=http://www.allmusic.com/artist/the-who-mn0000577627/biography|title=The Who&nbsp;– biography|first=Bruce|last=Eder|publisher=[[Allmusic]]|accessdate=5. mars 2015}}</ref> noe som sikret dem en vellykket audition med Fontana Records, og han skrev tekster for begge sidene av singlen «Zoot Suit»/«I'm the Face» for å appellere til mods. Selv om Meaden prøvde å promotere singlen, lyktes den ikke å nå topp 50{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=54}} og bandet gikk tilbake til navnet The Who.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=60}}

Gruppen arbeidet med å forbedre hvordan de framsto på scenen, Daltrey begynte å svinge med mikrofonen, også utover publikum, Moon kastet trommestikkene i luften mellom slagene, Townshend lot som om gitaren var et [[maskingevær]] utover salen mens han hoppet på scenen og spilte gitar med en rask vinmøllebegevelse med armen{{Sfn|Marsh|1983|p=120}} eller stod med armene til værs og lot gitaren produsere [[Tilbakekobling#Tilbakekobling i forsterkere|feedback]] i en posisjon som ble kalt «fuglemannen» («the Bird Man»).{{Sfn|DiPerna|1994|p=44}}

== Kjennetegn ==
Med hardtslående beatmusikk og fargerike personligheter ble The Who mer enn noe annet ungdommens musikalske talsmenn, takket være frustrerte og rebelske låter som «[[I Can’t Explain]]» og «My Generation» fra [[1965]] samt «[[Substitute]]» fra [[1966]]. Samme år kom «[[A Quick One, While He's Away]]» som er den første sangen innen sjangeren ''[[rockeopera]]''. Av de store 1960-tallsbandene var det bare [[The Beatles]] og The Who som kjempet ivrig i motvind og spilte hundrevis av konserter i årevis før platedebut og omfattende suksess.

Kombinasjonen av Pete Townshend [[intellektuell]]e og noe kompliserte komposisjoner og den karismatiske og visuelle Rogers Daltrey som gruppens frontperson skulle bli noe av nøkkelen til over 40 år som en betydelig og innflytelsesrik aktør innen rockemusikken. Samtidig gikk gruppen nye veier i både uttrykksformer og i hvilken rolle og oppgave de ulike instrumentene hadde i ensemblet. På konserter var [[John Entwistle]] og gitaristen Pete Townshend i stadig skiftende roller, med Entwistle som leverte hurtige melodilinjer{{Sfn|Atkins|2000|p=65}} og Townshend som forankret sangen med rytmiske akkorder.{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=24}} Pete Townshend har hevdet at det ofte var Entwistle som var den ledende gitaristen, mens han selv i realiteten spille det rollen trommeslageren hadde. Trommeslager [[Keith Moon]] spilte på den annen siden langs melodilinjen{{Sfn|Marsh|1983|p=88}} og ble derfor av Townshend ansett å ta rollen for keyboardspilleren. Dette har gjort at mange har oppfattet The Whos musikk for å være komplisert. De  populære TV-seriene [[CSI: Crime Scene Investigation]], [[CSI: Miami]] og [[CSI: NY]] ([[CSI: New York]]) bruker sangene «[[Who Are You]]», «[[Won't Get Fooled Again]]» og «[[Baba O'Riley]]» som kjenningsmelodier.<ref>{{Cite book|url=http://books.google.com/?id=VbJJhtvGVy0C&pg=PA110&dq=%22the+who%22+csi#v=onepage&q=%22the%20who%22%20csi&f=false|title=Reading CSI: Crime TV Under the Microscope|first=Michael|last=Allen|page=110|publisher=I.B.Tauris|year=2007|isbn=978-1-84511-428-2}}</ref> De to siste er hentet fra albumet ''[[Who's Next]]'' og regnes blant rockens klassikere.
[[Fil:Townshend smashing guitar.jpg|mini|left|175px|Townshend knuser gitaren Hamburg, august 1972]]
The Who ble tidlig kjent som et destruktivt band. [[Pete Townshend]] relaterte dette til kunstneren [[Gustav Metzger]]s teorier om «''selvødeleggende kunst''» som Townshend kjente fra ''[[Ealing Art College]]''.{{Sfn|Wilkerson|2006|p=14}} Townshend kunne ødelegge både gitarer og høyttalere ved å kjøre gitarhalsen inn i høyttalerne eller ved å prøve å bruke gitaren som hammer. [[Keith Moon]] ville ikke være noe dårligere og startet sin vane med å ødelegge så mye som mulig av sine trommesett. Det villeste stuntet skjedde under TV-programmet «Smothers Brothers Comedy Hour» i [[1967]] da Moon fylte stortrommen på settet sitt med sprengstoff. Det finnes klipp av noen av Keith Moons «trommeknusinger» i 2003 filmen ''School Of Rock'' med «Jack Black» i hovedrollen. Townshends dårlige hørsel stammer ifølge ryktene herfra, selv om han påstår dette stammer fra lytting til musikk gjennom hodetelefoner med et altfor høyt volum over altfor lang tid.

Et kjennetegn med The Who er den uortodokse måten de spilte sammen på, hvor Pete Townshend holdt rytmen{{Sfn|Neill|Kent|2009|p=24}} (i stedet for Keith Moons trommer eller John Entwistles bass), og nettopp det at tradisjonelle rytmeinstrumentene bass og trommer hos The Who spiller langs musikklinjen.{{Sfn|Atkins|2000|p=65}} Dette skaper et helt unikt musikkbilde.{{Sfn|Campbell|2012|p=239}} Det kompliserte samspillet mellom Keith Moon og John Entwistle er helt sentralt i å forstå denne musikken, mer enn de visuelle midtpunktene med sangeren Roger Daltrey og gitaristen Pete Townshend.

The Whos legende er rotfestet like mye i musikalske kvaliteter og prosjekter som i sceneshow, klesstiler, [[Mod (subkultur)|mod-kulturen]] og karakterene i gruppa. Vindmøllespilling på gitaren, knusing av instrumenter og hotellrom, punkrock, gigantiske trommesett og rockeoperaer har sitt opphav fra de rivaliserende pøblene. The Who tøyde grensene ved å synge om tabubelagte emner som onani og det problematiske i å være ung i et gjennomseksualisert samfunn i «[[Pictures of Lily]]» og «Mary Anne With The Shaky Hand», samt stamme som en [[amfetamin]]misbruker (mod-dopet) i «My Generation». Mens [[Deep Purple]] skrøt og påstod at de var «The Loudest Rock 'n' Roll Band in the World», var det ifølge [[Guinness rekordbok]] The Who som hadde lydnivårekorden da lyden på en konsert på fotballbanen The Valley i 1976 ble målt til 120 [[desibel]] 50 [[meter]] fra scenen. Denne rekorden ble senere slått av det amerikanske [[heavy metal]]bandet [[Manowar]].

[[Roger Daltrey]] er kjent for sin mikrofonsvinging på scenen. Mikrofon og kabel er teipet godt sammen og forsterket for å ikke risikere at den skulle fly av gårde under konsertene. Under Norgeskonserten i 1997 klarte Daltrey å slenge mikrofonen i sin egen leppe.

[[John Entwistle]] var den rolige på scenen. På scenen stod han alltid rolig samme hvilken galskap resten av bandet dro med. Musikken han fremførte var derimot langt fra så rolig.

Rockeoperaen ''[[Tommy (rockeopera)|Tommy]]'' (1969) ble [[Tommy (film)|filmet]] i 1975 med [[Ken Russell]] som [[regissør]] og navn som [[Ann-Margret]], [[Oliver Reed]], [[Elton John]], [[Tina Turner]], [[Eric Clapton]] og [[Jack Nicholson]] på rollelisten.  Filmen hadde premiere på [[Cannes filmfestival|filmfestivalen i Cannes]] og ble en publikumsmessig og finansiell suksess. [[Roger Daltrey]] ble i tittelrollen nominert til [[Golden Globe-prisene]] som beste filmdebutant.

I dag er bare to av de opprinnelige medlemmene i live. Keith Moon døde i [[1978]], ironisk nok som følge av en overdose av piller som skulle hjelpe ham å bli kvitt alkoholavhengigheten. John Entwistle døde i [[2002]], dagen før The Who skulle ut på ny turné, etter et hjerteinfarkt grunnet høyt inntak av [[kokain]].

The Who, eller The Two som fansen kaller dem, slapp sitt siste album ''Endless Wire'' [[1. november]] [[2006]], deres første studioalbum siden ''It's Hard'' i [[1982]].

The Who har vært i Norge tre ganger. Den 2. mai [[1967]] spilte The Who i [[Njårdhallen]]. Mot slutten av konserten kastet Pete Townshend en gitar opp i lampen som lyste opp scenen. Lampen knuste og en kortslutning oppstod som mørkla hele Njårdhallen i fem minutter. 30 år senere 26. april [[1997]] rocket The Who [[Oslo Spektrum]]. Under konserten sa Roger Daltrey lattermildt: «They’ve put them higher up this time», mens han pekte opp på scenelysene. The Who spilte sin tredje konsert i Norge på [[Quartfestivalen]] i Kristiansand 4. juli 2007, ti år etter sin siste opptreden i Norge.

== Medlemmer ==
=== Nåværende medlemmer ===
* [[Roger Daltrey]] – rytmegitar, munnspill, rytmeinstrument, ukulele, vokal (1962–1983, 1985, 1988, 1989, 1996– )
* [[Pete Townshend]] – rytmegitar, sologitar, keyboard, vokal (1962–1983, 1985, 1988, 1989, 1996– )

=== Tidligere medlemmer ===
* [[John Entwistle]] – bassgitar, horn, vokal (1962–1983, 1985, 1988, 1989, 1996–2002)
* [[Doug Sandom]] – trommer (1962–1964. død 2019)
* [[Keith Moon]] – trommer, innimellom vokal (1964–1978, død 1978)
* [[Kenney Jones]] – trommer (1978–1983, 1985, 1988, 2014)
* Colin Dawson – vokal (1962–1963)
* Gabby Connolly – vokal (1963)
* [[Kenney Jones]] – trommer (1978–1983, 1985, 1988, 2014)

=== Turnémusikere ===
* Billy Nicholls – korsang (1978–1983, 1985, 1988, 2014)
* [[Zak Starkey]] (sønn av [[Ringo Starr]]) – trommer (1994–)<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Pete Townshend]] |tittel=Zak and the Revision of History |url=http://www.petetownshend.co.uk/diary/display.cfm?id=459&zone=diary |verk=Pete's Diaries |utgiver=www.petetownshend.co.uk |dato=4. desember 2006 |besøksdato=4. mars 2015 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070101222426/http://www.petetownshend.co.uk/diary/display.cfm?id=459&zone=diary |arkivdato=2007-01-01 }}</ref>
* [[Simon Townshend]] – gitar, vokal (1996-1997, 2002-)
* [[John Corey]] – keyboard, vokal (2012-)
* [[Loren Gold]] – keyboard, vokal (2012-)
* Jon Button – bassgitar (2017–)
* Keith Levenson – musikk-koordinator, dirigent (2019–)
* Katie Jacoby – fiolin (2019–)
* Audrey Q. Snyder – cello (2019–)
* Emily Marshall – keyboard, dirigent (2019–)
* [[Frank Simes]] – keyboard, vokal (2012-)<ref>{{Kilde www|tittel=Current Touring Band|url=http://thewho.com/history/current-touring-band/|utgiver=The Whos nettsider|besøksdato=4. mars 2015|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20150315065515/http://thewho.com/history/current-touring-band/|arkivdato=2015-03-15}}</ref>
* Randy Landau – kontrabass (2022–)

=== Tidligere turnémusikere ===
* [[John Bundrick]] – keyboard, vokal (1979-1981, 1985, 1988, 1989, 1996–2011)
* [[Howie Casey]] – saksofon (1979–1980)
* [[Dick Parry]] – saksofon (1979–1980)
* [[David Caswell]] – trompet (1979–1980)
* [[Reg Brooks]] – trombone (1979–1980)
* [[Tim Gorman]] – keyboard, vokal (1982)
* [[Simon Phillips]] – trommer (1989)
* [[Chyna Gordon]] – korsang (1989)
* [[Cleveland Watkiss]] – korsang (1989)
* Simon Clarke – saksofon (1989)
* Tim Sanders – saksofon (1989)
* Roddy Lorimer –trompet (1989)
* [[Simon Phillips]] – trommer (1989)
* [[Steve Bolton]] - sologitar, rytmegitar (1989)
* [[Jody Linscott]] – rytmeinstrument (1989, 1996–1997)
* Simon Gardner – trompet (1989, 1996–1997)
* Neil Sidwell – trombone (1989, 1996–1997)
* [[Jon Carin]] – keyboard (1996–1997, 2001)
* Dennis Farias – trompet (1976–1977)
* Roy Wiegand – trompet (1976–1977)
* Nick Lane – trombone (1976–1977)
* [[Pino Palladino]] – bassgitar (2002–2017)
* Frank Simes – keyboard, mandolin, banjo, rytmeinstrument, korsang (2012–2017)
* John Corey – keyboard, bakgrunnsang (2012–2017)
* J. Greg Miller – messingblåsinstrument (2012–2013)
* Reggie Grisham – messingblåsinstrument (2012–2013)

== Diskografi ==
=== Studioalbum ===
* ''[[My Generation]]'' ([[1965]])
* ''[[A Quick One]]'' ([[1966]])
* ''[[The Who Sell Out]]'' ([[1967]])
* ''[[Tommy (album)|Tommy]]'' ([[1969]])
* ''[[Who's Next]]'' ([[1971]])
* ''[[Quadrophenia]]'' ([[1973]])
* ''[[Odds & Sods]]'' (1974)
* ''[[The Who By Numbers]]'' ([[1975]])
* ''[[Who Are You]]'' ([[1978]])
* ''[[Face Dances]]'' ([[1981]])
* ''[[It's Hard]]'' ([[1982]])
* ''[[Endless Wire]]'' ([[2006]])
* ''[[Who (album)|Who]]'' ([[2019]])

=== Livealbum ===
* ''[[Live at Leeds]]'' ([[1970]])
* ''[[Who's Last]]'' ([[1984]])
* ''[[Join Together]]'' ([[1990]])
* ''[[Live at the Isle of Wight Festival 1970]]'' ([[1996]])
* ''[[BBC Sessions (The Who album)|BBC Sessions]]'' ([[2000]])
* ''[[Blues to the Bush]]'' ([[2000]])
* ''[[Live at the Royal Albert Hall (The Who album)|Live at the Royal Albert Hall]]'' ([[2003]])
* ''[[Live from Toronto (The Who album)|Live from Toronto]]'' ([[2006]])
* ''[[View from a Backstage Pass]]'' ([[2007]])
* ''[[Greatest Hits Live (The Who album)|Greatest Hits Live]]'' ([[2010]])
* ''[[Live at Hull 1970]]'' ([[2012]])
* ''[[Quadrophenia Live in London]]'' ([[2014]])
* ''[[Live in Hyde Park (The Who album)|Live in Hyde Park]]'' ([[2015]])
* ''[[Live at the Isle of Wight Festival 2004]]'' ([[2017]])
* ''[[Tommy Live at the Royal Albert Hall]]'' ([[2017]])
* ''[[Live at the Fillmore East 1968]]'' ([[2018]])
* ''[[The Who With Orchestra Live at Wembley]]'' ([[2023]])

=== Samlingsalbum ===
* ''[[Magic Bus: The Who on Tour]]'' ([[1968]])
* ''[[Direct Hits (The Who album)|Direct Hits]]'' ([[1968]])
* ''[[The Ox (Backtrack 14)]]'' ([[1970]])
* ''[[Meaty Beaty Big and Bouncy]]'' ([[1971]])
* ''[[Tommy Part 1]]'' ([[1972]])
* ''[[Tommy Part 2]]'' ([[1972]])
* ''[[A Quick One/The Who Sell Out]]'' (dobbeltalbum) ([[1974]])
* ''[[Odds & Sods]]'' ([[1974]])
* ''[[Magic Bus-The Who On Tour/The Who Sings My Generation]]'' (gjenutgivelse av to tidligere album) ([[1974]])
* ''[[The Story of The Who]]'' ([[1976]])
* ''[[Phases]]'' ([[1981]])
* ''[[Hooligans (album)|Hooligans]]'' ([[1981]])
* ''[[Who's Greatest Hits]]'' ([[1983]])
* ''[[Rarities Volume I & Volume II]]'' ([[1983]])
* ''[[The Singles (The Who album)|The Singles]]'' ([[1984]])
* ''[[Who's Missing (album)|Who's Missing]]'' ([[1985]])
* ''[[The Who Collection]]'' ([[1985]])
* ''[[Two's Missing]]'' ([[1987]])
* ''[[Who's Better, Who's Best]]'' ([[1988]])
* ''[[Thirty Years of Maximum R&B]]'' ([[1994]])
* ''[[My Generation: The Very Best of the Who]]'' ([[1996]])
* ''[[20th Century Masters: The Millennium Collection: The Best of The Who]]'' ([[1999]])
* ''[[The Ultimate Collection (The Who album)|The Ultimate Collection]]'' ([[2002]])
* ''[[Then and Now]]'' ([[2004]])
* ''[[The 1st Singles Box]]'' ([[2004]])
* ''[[Greatest Hits (The Who album)|Greatest Hits]] ''([[2009]])
* ''[[Greatest Hits & More]]'' ([[2010]])
* ''[[Icon]]'' ([[2011]])
* ''[[Icon 2]]'' ([[2011]])
* ''[[Pinball Wizard: The Collection]]'' ([[2012]])
* ''[[The Who Hits 50!]]'' ([[2014]])
* ''[[Essential The Who]]'' ([[2020]])

=== Soundtrackalbum ===
* ''[[Tommy (album)|Tommy]]'' ([[1975]])
* ''[[The Kids Are Alright (soundtrack)|The Kids Are Alright]]'' ([[1979]])
* ''[[Quadrophenia (soundtrack)|Quadrophenia]]'' ([[1979]])
* ''[[Amazing Journey: The Story of The Who (soundtrack)|Amazing Journey: The Story of The Who]]'' ([[2008]])

=== EP'er ===
* ''[[Ready Steady Who]]'' ([[1966]])
* ''[[Tommy (The Who EP|Tommy]]'' ([[1970]])
* ''[[Won't Get Fooled Again]]'' ([[1988]])
* ''[[Wire & Glass]]'' ([[2006]])

=== Singler (utvalg: topp 10 på UK Singles Chart) ===
* «I Can't Explain» / «Bald Headed Woman» (#8) ([[1964]])
* «Anyway, Anyhow, Anywhere» / «Daddy Rolling Stone» (#10) ([[1965]])
* «My Generation» / «Shout and Shimmy» (#2) ([[1965]])
* «[[Substitute]]» / «Circles» (eller «Instant Party» eller «Instant Party») (#5) ([[1966]])
* «I'm a Boy» / «In the City» (#2) ([[1966]])
* «Happy Jack» / «I've Been Away» (#3) (1966)
* «[[I Can See For Miles]]» / «Someone's Coming» (#10) ([[1967]])
* «Pinball Wizard» / «Dogs, Pt. 2» (#4) ([[1969]])
* «[[Won't Get Fooled Again]]» / «I Don't Even Know Myself» (#9) ([[1971]])
* «Join Together» / «Baby Don't You Do It» (#9) ([[1972]])
* «Squeeze Box» / «Success Story» ("10) ([[1975]])
* «[[Substitute]]» / «I'm a Boy» og «[[Pictures of Lily]]» (12" singel) (#7) ([[1976]])
* «You Better You Bet» / «The Quiet One» (#9) ([[1981]])

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Atkins, John: ''The Who on Record: A Critical History, 1963–1998'', McFarland 2000, ISBN 978-0-7864-0609-8
* Campbell, Michael: ''Popular Music in America:The Beat Goes On'', Cengage 2012, ISBN 978-0-8400-2976-8
* DiPerna, Alan: «Not F-F-F-Fade Away», ''[[Guitar World]]'': 40–50, juni 1994
* Evans, Mike og Kingsbury, Paul: ''Woodstock: Three Days that Rocked the World''. Sterling Publishing Company 2009, ISBN 978-1-4027-6623-7
* Fletcher, Tony: ''Dear Boy: The Life of Keith Moon'', Omnibus Press, 1998, ISBN 978-1-84449-807-9
* Marsh, Dave: ''Before I Get Old: The Story of The Who'', Plexus Publishing Ltd 1983, ISBN 978-0-85965-083-0
* Neill, Andrew og Kent, Matthew: ''Anyway Anyhow Anywhere: The Complete Chronicle of The Who 1958–1978'', Sterling Publishing 2009, ISBN 978-0-7535-1217-3
* Wilkerson, Mark: ''Amazing Journey: The Life of Pete Townshend'' Lulu.com, 2006, ISBN 978-1-411-67700-5
* Jagger, Mick: How i jagged my Mick, 2017

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
* {{Snl}}
* [http://thewho.net thewho.net – uoffisiell nettside]
* [http://www.allmusic.com/album/endless-wire-cddvd-r932305 Engelsk omtalte av nytt album Endless Wire]
* [https://web.archive.org/web/20070930185432/http://www.panorama.no/vis.php?kat=1&did=5368 Norsk omtalte av nytt album Endless Wire]
* [https://web.archive.org/web/20061001210602/http://www.panorama.no/vis.php?kat=1&did=72 Norsk klassiker-omtale av Who's Next]

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Who, The}}
[[Kategori:The Who| ]]
[[Kategori:Britiske rockegrupper]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]
[[Kategori:Band etablert i 1962]]