Redigerer
The Open Society and Its Enemies
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{DISPLAYTITLE:''The Open Society and Its Enemies''}} '''''The Open Society and its Enemies''''' («Det åpne samfunn og dets fiender») er en av den [[Østerrike|østerriksk]]-[[Storbritannia|britiske]] [[filosofi|filosofen]] [[Karl R. Popper]]s mest sentrale bøker. Den er et oppgjør med [[totalitarisme|totalitære]] statsformer (bl.a. [[nasjonalsosialisme]] og [[kommunisme]]) og presenterer Poppers alternativ, [[det åpne samfunn]]. Boka ble gitt ut for første gang i [[1945]] på forlaget [[Routledge]] ([[London]]). Den kom i flere reviderte utgaver (sist i 1968), som også noen ganger ble utvida med nye appendiks (i 1957, 1962, 1966), og er oversatt til 28 språk (deriblant [[svensk]] og [[dansk]]). I bokas første bind (''The Spell of Plato'', «Platons forbannelse») dokumenterer Popper at [[Platon]]s [[politisk filosofi|politiske filosofi]] har totalitære trekk. Andre bind (''The High Tide of Prophecy: Hegel, Marx and the Aftermath'', «Profetiets høytid: Hegel, Marx og følgene») argumenterer at filosofiene til [[Georg Wilhelm Friedrich Hegel]] og [[Karl Marx]] var roten til [[1900-tallet]]s [[totalitarisme]]. Som et alternativ til «lukka» og totalitare samfunn skisserer han [[det åpne samfunn]] og viser de ulike strømningene som truer det (bl.a. [[historisisme]], [[radikalisme]], [[utopi]]sme, [[relativisme]]). Man kan se Poppers [[åpne samfunn]] som en anvendelse av hans [[kritisk rasjonalisme|kritiske rasjonalisme]] på [[politikk]]en: Det er lett å overse feilene i en samfunnsvisjon, spesielt hvis den lover gull og grønne skoger; derfor er det viktigere at de politiske strukturene sikrer muligheten til å ''korrigere potensielle feil'' enn at de sikrer oppnåelsen av en gitt visjon. == Bokens tilblivelse == Popper skrev ''The Open Society'' under [[andre verdenskrig]], mer eller mindre parallelt med ''[[The Poverty of Historicism]]''. Den førstnevnte boka begynte som et kapittel i den sistnevnte; men da den vokste seg større og større (og til slutt endte opp med 620 sider), reduserte Popper ''The Poverty'' til sin opprinnelige omfang (169 sider) og ga ut ''The Open Society'' separat. Popper betegna disse to bøkene som sin «krigsinnsats».<ref>{{Kilde bok | forfatter=K. Popper | redaktør=Arthur Schilpp | utgivelsesår=1974 | artikkel=[[Unended Quest|Autobiography of Karl Popper]] | tittel=The Philosophy of Karl Popper | bind=1 | utgivelsessted=La Salle | forlag=Open Court | side=91}}</ref> Han «beslutta å skrive boka den dagen [han] fikk nyheten om [[Adolf Hitler|Hitlers]] innmarsj i Østerrike. Boka er et forsvar for [[demokrati]]et, skrevet i en tid da demokratiet ikke hadde mange overbeviste tilhengere.»<ref>{{Kilde bok | forfatter=K.R. Popper & K. Lorenz | utgivelsesår=1985 | tittel=Die Zukunft ist offen | utgivelsessted=München | forlag=Piper | side=135}}</ref> Popper, som hadde flytta fra Østerrike til [[New Zealand]] i [[1937]] (ett år før Østerrikes ''[[Anschluss]]''), fullførte begge bøkene innen [[1943]]. == Mottagelse == Boka fikk en stort sett positiv til entusiastisk mottagelse i Vest-Europa, mens den var forbudt i det kommunistiske Øst-Europa, men sirkulerte der som ''[[samizdat]]''-litteratur.<ref>{{Kilde bok | forfatter=W.H. Newton-Smith | redaktør=A.P. Martinich & E.D. Sosa | utgivelsesår=2001 | artikkel=Karl Popper (1902–1994) | tittel=A Companion to Analytic Philosophy | utgivelsessted=Malden | forlag=Blackwell | side=115 }}</ref> For eksempel omtalte [[Bertrand Russell]] boka som «et verk av første klasses viktighet, som bør bli viden lest for sin mesterlige kritikk av [...] demokratiets teoretiske fiender. [Poppers] angrep på Platon er uortodokst, men i mine øyne berettiget [...]. Hans analyse av Hegel er drepende [...]. Marx [...] blir behandla mildere enn Platon og Hegel, men er analysert med samme skarpsindighet[...]. Boka som helhet er et livlig og grundig forsvar for demokratiet».<ref>{{Kilde artikkel |forfatter = I. Grattan-Guiness |utgivelsesår = 1992 |tittel = Russel and Karl Popper: their personal contacts |publikasjon = Russell. The Journal of the Betrand Russell Archives |bind = 12 |side = 10–11 |doi = 10.15173/russell.v12i1.1815 }}</ref> Selv om Popper karakteriserte Marx som en av «menneskehetens frigjørere» og [[marxisme]]n som en i utgangspunktet «humanitær bevegelse»,<ref>Sitatene er henta fra bind II, kap. 17 (avsn. II) resp. kap. 13</ref> har marxistiske historikere og filosofer reagert på Poppers kritikk av marxismen som ideologi. Men også blant disse har f.eks. [[Maurice Cornforth]] anerkjent Popper for å være den «kanskje mest eminente» kritikeren av marxismen.<ref>{{Kilde bok | forfatter=M. Cornforth | utgivelsesår=1968 | tittel=The Open Philosophy and the Open Society: A Reply to Dr. Karl Popper's Refutations of Marxism | utgivelsessted=New York | forlag=International Publishers | side=5 }}</ref> Enkelte andre forskere har uttrykt uenighet med noen av Poppers tolkninger av filosofiene til Hegel og Platon.<ref>{{Kilde artikkel | forfatter=[[Sidney Hook|S. Hook]] | utgivelsesår=1951 | tittel=From Plato to Hegel to Marx | publikasjon=New York Times | dato=1951-07-22 }}</ref> I bokas 4. utgave (1962) tilføyde Popper et appendiks til første bind for å imøtegå Platon-forskeren [[Ronald Levinson]]s kritikk.<ref>{{Kilde bok | forfatter=R. Levinson | utgivelsesår=1953 | tittel=In Defense of Plato | utgivelsessted=Cambridge | forlag=Harvard University Press }}</ref> == Noter == <references /> == Eksterne lenker == * [http://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com/primo_library/libweb/action/dlSearch.do?vid=BIBSYS&institution=BIBSYS&query=creator,contains,Popper%2C+Karl&query=title,contains,open+society+enemies Utgaver av boka tilgjengelig i Oria] * [https://www.routledge.com/products/9780415282369 Forlagets nettside om boka] * [[Spesial:Bokkilder/87-7763-207-9|Tilgjengeligheten av den danske oversettelsen]] * [[Spesial:Bokkilder/91-7410-076-9|Tilgjengeligheten av den svenske oversettelsen]] {{Autoritetsdata}} {{STANDARDSORTERING:Open society and its enemies}} [[Kategori:Bøker av Karl Popper]] [[Kategori:Bøker fra 1945]] [[Kategori:Engelske bøker]] [[Kategori:Sosialfilosofi]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:Autoritetsdata
(
vis kilde
) (beskyttet)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:CS1-vedlikehold: Dato og år
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon