Redigerer The New York Times

{{Kursiv tittel}}
{{Infoboks publikasjon}}
'''''The New York Times''''' er en [[USA|amerikansk]] [[avis]] som blir utgitt i [[New York]] og distribuert over hele USA og i mange andre land. Den ble grunnlagt den [[18. september]] [[1851]] av [[Henry Jarvis Raymond]] og George Jones.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013092006013|tittel=Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon|forlag=Kunnskapsforl.|isbn=8257304638|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1988}}</ref> Raymond var også en av grunnleggerne av nyhetsbyrået [[Associated Press]] i [[1856]]. Avisens opplag er 571&nbsp;500 hverdager på ukedager (nov. 2016) og 1&nbsp;087&nbsp;500 på søndager (mai 2016).<ref name=SEC1/> I 2023 ble antall digitale abonnenter oppgitt til 10 millioner med over 100 millioner dollar i overskudd. Avisen tar betalt for det meste av det digitale innholdet.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Review {{!}} An inside look at the scandals and successes of the New York Times|url=https://www.washingtonpost.com/books/2023/10/15/new-york-times-history-nagourney/|avis=Washington Post|dato=2023-10-31|besøksdato=2024-01-15|issn=0190-8286|språk=en-US}}</ref> Søndagsutgaven ble tidligere regnet som verdens største med over 500 sider og 1,5 millioner i opplag.<ref name=":1" />

''The New York Times'' har sitt hovedkontor i New York. Avisen har 16 lokalkontorer i New&nbsp;York-regionen, 11 nasjonale kontorer og 26 internasjonale kontorer. I 1967 begynte den å gi ut den internasjonale utgaven ''[[The New York Times International Edition|International Herald Tribune]]'' i Paris i samarbeid med [[New York Herald Tribune|''New York Herald Tribune'']] og ''[[The Washington Post]]''.<ref name=":1" />

[[Adolph Ochs]] kjøpte ''The New York Times'' i [[1896]] og under hans lederskap fikk avisen internasjonal rekkevidde, utbredelse og omdømme. Da han overtak hadde avisen et opplag på 9000. I 1926 var opplaget 370.000 på hverdager og 650.000 på søndager  ved hjelp av 3000 fast ansatte, en omsetning på 25 millioner dollar.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/10.5749/j.ctttsxp2|tittel=Highlights in the History of the American Press: A Book of Readings|dato=1954|utgiver=University of Minnesota Press|isbn=978-0-8166-9023-7|utgave=NED - New edition|doi=10.5749/j.ctttsxp2.34}}</ref> Etter at hovedkontoret ble flyttet til et nytt høyhus på New Yorks 42. gate ble området omdøpt til [[Times Square]] i [[1904]]. Avisen eies idag av mediekonsernet [[The New York Times Company]], hvor etterkommere av Ochs fortsatt har en dominerende rolle. Adolph Ochs svigersønn [[Arthur Hays Sulzberger]] (gift med Iphigene Ochs) overtok styringen av avisen etter Adolph Ochs. Deres etterkommere er fortsatt utgivere av avisen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cjr.org/feature/the_times_and_the_jews.php|tittel=From the archives: The Times and the Jews|besøksdato=2024-03-09|språk=en|verk=Columbia Journalism Review}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=1891: The NY Times publisher who would overlook the Holocaust is born|url=https://www.haaretz.com/jewish/2016-09-12/ty-article/1891-controversial-ny-times-publisher-is-born/0000017f-f50b-d887-a7ff-fdefb9da0000|avis=Haaretz|dato=2016-09-12|besøksdato=2024-03-09|språk=en|fornavn=David B.|etternavn=Green}}</ref><ref>Diamond, E. (1995). ''Behind the Times: Inside the New New York Times''. University of Chicago Press.</ref>

Avisen regnes som en av verdens ledende.<ref name=":0" /> I Adolph Ochs tid styrket den sitt omdømme for pålitelighet. Ochs instruerte journalistene om kun å gjengi fakta og holde egne meninger og politik fargelegging utenfor. Avisen satte en standard for det som etterhvert ble kjent som objektivitet i presseideologien. Avisen har en liberal redaksjonell linje.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080301022|tittel=Nyheter på godt og vondt|forfatter=Sand, Gunnar|forlag=Institutt for journalistikk|isbn=8271470590|side=|utgivelsesår=1987}}</ref><ref name=":1" /> Den begynte med levering på døren i 1918.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014110307517|tittel=Det 20. århundre|forlag=Aschehoug|isbn=8203164935|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1992}}</ref>

==Stil==
Avisen benytter [[fullformat]]. I artiklene brukes vanligvis [[høflighetsform]] framfor bare etternavn ved omtale av personer (unntatt i sportsseksjonen). Overskriftene har tradisjonelt vært ordrike, ofte ledsaget av forklarende underoverskrifter, men dette er noe avisen nå beveger seg bort fra. Andre eksempler på ''Times''' konservative stil er den sene overgangen fra seks til åtte spalter og motviljen mot fargefotografier &ndash; det første forsidebildet i farger kom [[16. oktober]] [[1997]]. De dagene avisen ikke har et større førstesideoppslag plasseres den viktigste saken oftest i forsidens øvre høyre spalte.

Overskriftene er satt i ulike variasjoner av [[Cheltenham (skrifttype)|Cheltenham]], mens brødteksten er satt i 8,7 punkts [[Imperial (skrifttype)|Imperial]].<ref name=typophile/>

==Redaksjonell profil==
''New York Times''' motto «All the News That's Fit to Print» står trykt på forsiden, og avisen regnes gjerne som en journalistisk standard i USA, hva som også avspeiler seg i at den gjennom tidene har mottatt over 120 [[Pulitzerpris]]er, langt flere enn noen annen nyhetsorganisasjon.<ref>{{Kilde oppslagsverk
| url=https://www.britannica.com/topic/The-New-York-Times
| tittel=The New York Times
| oppslagsverk=[[Encyclopædia Britannica]]
| forfatter=Redaksjonen
| utgivelsessted=[[Chicago]]
| besøksdato=7. mars 2019
| språk=en-UK
}}</ref> I kraft av sin pålitelighet, størrelse og uavhengighet ansees den som såkalt ''newspaper of record'' i USA''.''<ref>{{Kilde avis|tittel=A History of ‘Record’ in the Newspaper of Record|url=https://www.nytimes.com/2023/05/21/insider/a-history-of-record-in-the-newspaper-of-record.html|avis=The New York Times|dato=2023-05-21|besøksdato=2024-01-15|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Sarah|etternavn=Diamond}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/topic/The-New-York-Times|tittel=The New York Times {{!}} History & Facts {{!}} Britannica|besøksdato=2024-01-15|dato=2024-01-12|språk=en|verk=www.britannica.com}}</ref><ref name=":0" />{{efn|''Newspaper of record'' brukes også om aviser der kunngjøringer fra private og fra myndighetene blir publisert. Annonser fra myndighetene har vært en god og forutsigbar inntektskilde for slike aviser.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Examining the “virtual”; publication as a “newspaper of record”;|publikasjon=Communication Law and Policy|doi=10.1080/10811689609368616|url=http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/10811689609368616|dato=1996|fornavn=Shannon|etternavn=Martin|etternavn2=Hansen|fornavn2=Kathleen A.|serie=4|språk=en|bind=1|sider=579–594|issn=1081-1680|besøksdato=2024-01-15}}</ref><ref>Shannon E. Martin and Kathleen A. Hansen (1998): ''Newspapers of Record in a Digital Age: From Hot Type to Hot.'' Westport, CT: Praeger. ISBN 0-275-95960-0</ref>}} ''New York Times'' hadde en ambisjon om registrere alle hendelser for ettertiden og var den første avisen som laget tematisk innholdsfortegnelse (''index'') noe som medvirket til status som ''newspaper of record''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Digitizing the paper of record: Archiving digital newspapers at the New York Times|publikasjon=Journalism|doi=10.1177/14648849211023849|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/14648849211023849|dato=2023|fornavn=Sharon|etternavn=Ringel|serie=|språk=en|bind=24|hefte=2|sider=245–261|issn=1464-8849|besøksdato=2024-01-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Preserving Yesterday's News for Today's Historian: A Brief History of Newspaper Preservation, Bibliography, and Indexing|publikasjon=The Journal of Library History (1974-1987)|url=https://www.jstor.org/stable/25541211|dato=1981|fornavn=T. F.|etternavn=Mills|serie=3|bind=16|sider=463–487|issn=0275-3650|besøksdato=2024-01-15}}</ref>
{{sitat|New York Times skal bringe nyheter, alle nyheter, på en konsis og tiltalende måte, på et språk som brukes i ordentlige selskap. Nyhetene skal presenteres upartisk, uten frykt for noen og uten å begunstige noen, uten hensyn til hvilke partier, sekter eller interesser som måtte være involvert.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Wale, Thorbjørn | utgivelsesår = 1990 | tittel = Journalistutdanning | isbn = 8271470825 | forlag = Institutt for journalistikk | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082204014 | side = }}</ref>|Adolph Ochs, 1896}}
Leserkretsen heller mot den liberale siden i det amerikanske politiske spektrum, ifølge en undersøkelse som ble foretatt av det uavhengige [[Pew Research Center]] i 2014.<ref>{{kilde www
| url=http://www.journalism.org/2014/10/21/political-polarization-media-habits/
| tittel=Political Polarization & Media Habits
| forfattere=Amy Mitchell, Katerina Eva Matsa, Jeffrey Gottfried og Jocelyn Kiley
| dato=21. oktober 2014
| besøksdato=7. mars 2019
| språk=en-US
}}</ref> En undersøkelse som ble foretatt av den konservative meningsmålingsinstitusjonen Rasmussen Reports i 2007 viste at 40&nbsp;prosent av informantene mente avisen helte mot liberale synspunkter, mens 11&nbsp; prosent mente den lå nærmere konservative holdninger og 20&nbsp; prosent syntes den opptrådte nøytralt overfor begge sider.<ref name="Rasmussen">{{cite web|url=http://www.rasmussenreports.com/public_content/politics/current_events/general_current_events/media/new_york_times_washington_post_and_local_newspapers_seen_as_having_liberal_bias|title=New York Times, Washington Post, and Local Newspapers Seen as Having Liberal Bias|accessdate=2008-09-16|publisher=Rasmussen Reports|date=2007-07-15|archiveurl=https://web.archive.org/web/20080307061018/http://www.rasmussenreports.com/public_content/politics/current_events/general_current_events/media/new_york_times_washington_post_and_local_newspapers_seen_as_having_liberal_bias|archivedate=2008-03-07}} {{Kilde www |url=http://www.rasmussenreports.com/public_content/politics/current_events/general_current_events/media/new_york_times_washington_post_and_local_newspapers_seen_as_having_liberal_bias |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-03-08 |arkiv-dato=2008-03-07 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080307061018/http://www.rasmussenreports.com/public_content/politics/current_events/general_current_events/media/new_york_times_washington_post_and_local_newspapers_seen_as_having_liberal_bias |url-status=yes }}</ref> På den annen side er avisen fra liberalt hold blitt beskyldt for å fremme høyreorienterte holdninger spesielt innenfor utenrikspolitiske spørsmål.<ref>{{cite web|url=http://www.fair.org/index.php?page=1543|title=Questionnaire for The New York Times on Its Central America Coverage |publisher=Fairness and Accuracy in Reporting|month=Januar/Februar | year=1988| accessdate=2012-01-06}}</ref>

Den redaksjonelle profilen blir oppfattet som liberal (sentrum-venstre) i nasjonal kontekst med brodd mot høyresiden i USA.<ref>{{Kilde www
| url=http://news.bbc.co.uk/2/hi/americas/3816021.stm
| tittel=Findings on 9/11 split US press
| utgiver=[[BBC]]
| dato=17. juni 2004
| besøksdato=7. mars 2019
| språk=en-UK
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The liberal field of journalism and the political – The New York Times, Fox News and the Tea Party|publikasjon=Journalism|doi=10.1177/1464884915599949|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/1464884915599949|dato=2016|fornavn=Olivier|etternavn=Jutel|serie=|språk=en|bind=17|hefte=8|sider=1129–1145|issn=1464-8849|besøksdato=2024-01-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=A Badge of Honor?: How The New York Times discredits President Trump’s fake news accusations|publikasjon=Journalism Studies|doi=10.1080/1461670X.2017.1375385|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/1461670X.2017.1375385|dato=2019-01-25|fornavn=Juliane A.|etternavn=Lischka|serie=2|språk=en|bind=20|sider=287–304|issn=1461-670X|besøksdato=2024-01-15}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The effect of terrorist events on media portrayals of Islam and Muslims: evidence from New York Times headlines, 1985–2013|publikasjon=Ethnic and Racial Studies|doi=10.1080/01419870.2015.1103886|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01419870.2015.1103886|dato=2016-05-27|fornavn=Erik|etternavn=Bleich|etternavn2=Nisar|fornavn2=Hasher|etternavn3=Abdelhamid|fornavn3=Rana|serie=7|språk=en|bind=39|sider=1109–1127|issn=0141-9870|besøksdato=2024-01-15|sitat=It is regarded as a left-centre newspaper and has a higher proportion of international stories than most newspapers.}}</ref> ''[[The Washington Post|Washington Post]]'' og ''[[USA Today]]'' regnes som liberale, mens for eksempel ''[[Washington Times]]'' regnes som konservativ.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Does the US Media Have a Liberal Bias?: A Discussion of Tim Groseclose's Left Turn: How Liberal Media Bias Distorts the American Mind|publikasjon=Perspectives on Politics|doi=10.1017/S1537592712001405|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S1537592712001405/type/journal_article|dato=2012|fornavn=Brendan|etternavn=Nyhan|serie=|språk=en|bind=10|hefte=3|sider=767–771|issn=1537-5927|besøksdato=2024-01-15}}</ref>

== Noter ==
<references group="lower-alpha"/>

==Referanser==
<references>
<ref name=SEC1>{{cite web|url= http://d18rn0p25nwr6d.cloudfront.net/CIK-0000071691/37d516f5-b9da-4ca8-a50f-d70630760094.pdf|title=New York Times Company 10-K|date=22. februar 2017|work=nypost.com}}</ref>

<ref name=typophile>{{Kilde www|url = http://www.typophile.com/node/19590|tittel = History of the NYT nameplate|besøksdato = 2007-11-29|utgiver = |dato = 2006-05-07|url-status=død|arkivurl = https://web.archive.org/web/20080915194859/http://typophile.com/node/19590|arkivdato = 2008-09-15}}</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Somelenker}}

{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:New York Times}}
[[Kategori:Riksaviser i USA]]
[[Kategori:Aviser etablert i 1851]]
[[Kategori:Mottakere av prisen for ytringsfrihet (Four Freedoms Award)]]
[[Kategori:1851 i New York (delstat)]]