Redigerer The Masters Tournament

{{Infoboks mesterskap
| bilde = Masters Tournament.svg
| vertsby = [[Augusta (Georgia)|Augusta]]
| vertsland = USA
| øvelser = [[golf]] ([[slagspill]])
| toppscorer = 268 [[Dustin Johnson]] (2020)
| rekorder = &minus;20
}}
{{Majorgolf}}
'''The Masters Tournament''' er en av de [[Major-turnering|fire store turneringene]] i [[profesjonell golf]] for herrer. Den arrangeres hvert år i [[april]] og spilles alltid på [[Augusta National Golf Club]], som er en privat golfklubb i [[Augusta, Georgia|Augusta]] i den [[USA|amerikanske]] delstaten [[Georgia, USA|Georgia]]. Turneringen ble startet i [[1934]] av blant andre [[Bobby Jones]], som designet Augusta National sammen med banearkitekten [[Alister MacKenzie]]. The Masters har offisiell status både på [[PGA-touren]] og [[PGA (golf)|Europatouren]].

==Vinnerens privilegier==

På linje med de andre ''major''-turneringene får vinneren av The Masters flere privilegier som gjør karrieren tryggere. Vinneren blir automatisk invitert til å spille i de andre ''major''-turneringene ([[US Open Championship|US Open]], [[The Open Championship|British Open]] og [[PGA-mesterskapet]]) de neste fem årene, og får invitasjon på livstid til The Masters. Han får også fem års spillerett på PGA-touren, og invitasjon til [[The Players Championship]] i fem år.

Vinneren av The Masters mottar en stor del av premiepotten (i [[2008]] var førsteprisen 1&nbsp;350&nbsp;000 [[Amerikansk dollar|dollar]] av potten på syv millioner dollar). Vinnertrofeet er en modell av klubbhuset på Augusta, laget i England av over 900 forskjellige sølvstykker. Trofeet har fast plass i klubbhuset, og vinneren får med seg en nøyaktig kopi i [[sterlingsølv]], samt en gullmedalje.

I tillegg mottar vinneren en karakteristisk grønn [[blazer]] som er svært ettertraktet blant profesjonelle golfere. Den grønne blazeren er egentlig den offisielle klubbjakken for medlemmer av Augusta National; vinneren av The Masters blir æresmedlem i klubben. Vinneren får bære den grønne blazeren utenfor klubbområdet i ett år; andre medlemmer må henge av seg jakken når de forlater området.

En annen kuriositet, innført av Ben Hogan i 1952, er at vinneren av turneringen det foregående år får velge menyen på den prestisjefylte banketten ''Champions' Dinner'' som avholdes på tirsdagen før turneringen hvert år, der kun tidligere Masters-vinnere og noen få spesielt inviterte gjester får delta. På banketten må vinneren skjenke en av de køllene han spilte med i turneringen til klubbens museum.

==Banen==

Mens de tre andre ''major''-turneringene avholdes på forskjellige baner hvert år, har The Masters vært spilt på [[Augusta National Golf Club|Augusta]] helt siden starten i 1934. For å holde følge med den teknologiske utviklingen innen golfutstyr, som har medført at spillerne slår stadig lenger og rettere, er banen blitt modifisert en rekke ganger for fortsatt å kunne by spillerne på store utfordringer. Blant annet ble gresset på [[green]]ene endret fra [[Bermudagress|Bermuda-]] til [[fioringress]] i 1981. Men andre endringer har vært betydelig mer kontroversielle enn denne.

I 1999 introduserte man en såkalt «second cut», en mellomting mellom [[fairway]] og [[rough (golf)|rough]] med cirka fire centimeter langt gress. Denne ble plassert på steder der det tidligere hadde vært gunstig for spillerne å legge utslaget, slik at de nå måtte søke å plassere disse på andre og vanskeligere steder på de allerede svært trange fairwayene. Det ble følgelig vanskeligere å nå inn på greenen på [[Greens in regulation|ideelt antall slag]].

En annen viktig endring er den økte trevegetasjonen rundt hullene. Særlig i områdene mellom [[utslagssted]]et og fairway har man enten latt trærne vokse seg tette og store, eller man har plantet nye. Spillerne er derfor blitt avhengig av å måtte slå svært presise utslag for å passere gjennom de trange «nåløyene» som leder ut til fairwayen.

Videre er hullene blitt forlenget en rekke ganger. I 2002 ble banens totale lengde øket med nærmere 300 meter, og foran turneringen i [[The Masters Tournament 2006|2006]] ble seks av hullene forlenget med til sammen 142 meter. Disse endringene ble møtt med en del kritikk, som gikk på at banens etter hvert ekstreme lengde ville favorisere langtslående spillere som [[Tiger Woods]], mens vinnermulighetene til dem som ikke evner å slå like langt ble svekket.

==Vinnere==
{| class="wikitable"
|- align="center" valign="top"
!År
!Vinner
!Land
!Score
|-
| 2025 ||  [[Rory McIlroy]] ||  {{flagglenke5|Nord-Irland}} || 277¹
|-
| 2024 || [[Scottie Scheffler]]   ||   {{flagglenke5|USA}} || 277
|-
| 2023  || [[Jon Rahm]] || {{flagglenke5|Spania}} || 276
|-
| 2022|| [[Scottie Scheffler]] || {{flagglenke5|USA}} || 278
|-
| 2021|| [[Hideki Matsuyama]] || {{flagglenke5|JPN}} || 278
|-
| 2020|| [[Dustin Johnson]] || {{flagglenke5|USA}} || 268
|-
| [[The Masters Tournament 2019|2019]] || [[Tiger Woods]] || {{flagglenke5|USA}} || 275
|-
| [[The Masters Tournament 2018|2018]] || [[Patrick Reed]] || {{flagglenke5|USA}} || 273
|-
| [[The Masters Tournament 2017|2017]] || [[Sergio García (golfspiller)|Sergio García]] || {{flagglenke5|Spania}} || 279¹
|-
| 2016 || [[Danny Willett]] || {{flagglenke5|England}} || 283
|-
| 2015 || [[Jordan Spieth]] || {{flagglenke5|USA}} || 270
|-
| 2014 || [[Bubba Watson]] || {{flagglenke5|USA}} || 280 
|-
| 2013 || [[Adam Scott]] || {{flagglenke5|Australia}} || 279¹
|-
| 2012 || [[Bubba Watson]] || {{flagglenke5|USA}} || 278¹
|-
| 2011 || [[Charl Schwartzel]] || {{flagglenke5|Sør-Afrika}} || 274
|-
| 2010 || [[Phil Mickelson]] || {{flagglenke5|USA}} ||272
|-
| 2009 || [[Ángel Cabrera]] || {{flagglenke5|Argentina}} ||276¹
|-
| 2008 || [[Trevor Immelman]] || {{flagglenke5|Sør-Afrika}} || 280
|-
| 2007 || [[Zach Johnson]] || {{flagglenke5|USA}} || 289
|- 
| [[The Masters Tournament 2006|2006]] || [[Phil Mickelson]] || {{flagglenke5|USA}} || 281
|-
| [[PGA-touren 2005|2005]] || [[Tiger Woods]] || {{flagglenke5|USA}} || 276¹
|-
| 2004 || [[Phil Mickelson]] || {{flagglenke5|USA}} || 279
|- 
| 2003 || [[Mike Weir]] || {{flagglenke5|Canada}} || 281¹
|- 
| 2002 || [[Tiger Woods]] || {{flagglenke5|USA}} || 276
|- 
| 2001 || [[Tiger Woods]] || {{flagglenke5|USA}} || 272
|- 
| 2000 || [[Vijay Singh]] || {{flagglenke5|Fiji}} || 278
|- 
| 1999 || [[José María Olazábal]] || {{flagglenke5|Spania}} || 280
|- 
| 1998 || [[Mark O'Meara]] || {{flagglenke5|USA}} || 279
|- 
| 1997 || [[Tiger Woods]] || {{flagglenke5|USA}} || 270
|- 
| 1996 || [[Nick Faldo]] || {{flagglenke5|England}} || 276
|- 
| 1995 || [[Ben Crenshaw]] || {{flagglenke5|USA}} || 274
|- 
| 1994 || [[José María Olazábal]] || {{flagglenke5|Spania}} || 279
|- 
| 1993 || [[Bernhard Langer]] || {{flagglenke5|Tyskland}} || 277
|- 
| 1992 || [[Fred Couples]] || {{flagglenke5|USA}} || 275
|- 
| 1991 || [[Ian Woosnam]] || {{flagglenke5|Wales}} || 277
|- 
| 1990 || [[Nick Faldo]] || {{flagglenke5|England}} || 278¹
|- 
| 1989 || [[Nick Faldo]] || {{flagglenke5|England}} || 283¹
|-
| 1988 || [[Sandy Lyle]] || {{flagglenke5|Skottland}} || 281
|- 
| 1987 || [[Larry Mize]] || {{flagglenke5|USA}} || 285¹
|-
| 1986 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 279
|- 
| 1985 || [[Bernhard Langer]] || {{flagglenke5|Tyskland}} || 282
|- 
| 1984 || [[Ben Crenshaw]] || {{flagglenke5|USA}} || 277
|- 
| 1983 || [[Seve Ballesteros]] || {{flagglenke5|Spania}} || 280
|- 
| 1982 || [[Craig Stadler]] || {{flagglenke5|USA}} || 284¹
|- 
| 1981 || [[Tom Watson]] || {{flagglenke5|USA}} || 280
|- 
| 1980 || [[Seve Ballesteros]] || {{flagglenke5|Spania}} || 275
|- 
| 1979 || [[Fuzzy Zoeller]] || {{flagglenke5|USA}} || 280¹
|- 
| 1978 || [[Gary Player]] || {{flagglenke5|Sør-Afrika|1994}} || 277
|- 
| 1977 || [[Tom Watson]] || {{flagglenke5|USA}} || 276
|- 
| 1976 || [[Raymond Floyd]] || {{flagglenke5|USA}} || 271
|- 
| 1975 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 276
|- 
| 1974 || [[Gary Player]] || {{flagglenke5|Sør-Afrika|1994}} || 278
|- 
| 1973 || [[Tommy Aaron]] || {{flagglenke5|USA}} || 283
|- 
| 1972 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 286
|- 
| 1971 || [[Charles Coody]] || {{flagglenke5|USA}} || 279
|- 
| 1970 || [[Billy Casper]] || {{flagglenke5|USA}} || 279¹
|- 
| 1969 || [[George Archer]] || {{flagglenke5|USA}} || 281
|- 
| 1968 || [[Bob Goalby]] || {{flagglenke5|USA}} || 277
|- 
| 1967 || [[Gay Brewer]] || {{flagglenke5|USA}} || 280
|- 
| 1966 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 288¹
|- 
| 1965 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 271
|- 
| 1964 || [[Arnold Palmer]] || {{flagglenke5|USA}} || 276
|- 
| 1963 || [[Jack Nicklaus]] || {{flagglenke5|USA}} || 286
|- 
| 1962 || [[Arnold Palmer]] || {{flagglenke5|USA}} || 280¹
|- 
| 1961 || [[Gary Player]] || {{flagglenke5|Sør-Afrika|1994}} || 280
|- 
| 1960 || [[Arnold Palmer]] || {{flagglenke5|USA|1960}} || 282
|-
| 1959 || [[Art Wall jr.]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 284
|-
| 1958 || [[Arnold Palmer]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 284
|-
| 1957 || [[Doug Ford]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 283
|- 
| 1956 || [[Jack Burke jr.]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 289
|- 
| 1955 || [[Cary Middlecoff]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 279
|- 
| 1954 || [[Sam Snead]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 289
|- 
| 1953 || [[Ben Hogan]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 274
|- 
| 1952 || [[Sam Snead]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 286
|- 
| 1951 || [[Ben Hogan]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 280
|- 
| 1950 || [[Jimmy Demaret]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 283
|- 
| 1949 || [[Sam Snead]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 282
|- 
| 1948 || [[Claude Harmon]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 279
|- 
| 1947 || [[Jimmy Demaret]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 281
|- 
| 1946 || [[Herman Keiser]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 282
|- 
|colspan="4"| ''Ingen mesterskap 1943&ndash;1945''
|- 
| 1942 || [[Byron Nelson]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 280¹
|- 
| 1941 || [[Craig Wood]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 280
|- 
| 1940 || [[Jimmy Demaret]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 280
|- 
| 1939 || [[Ralph Guldahl]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 279
|- 
| 1938 || [[Henry Picard]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 285
|- 
| 1937 || [[Byron Nelson]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 283
|- 
| 1936 || [[Horton Smith]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 285
|- 
| 1935 || [[Gene Sarazen]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 282¹
|- 
| 1934 || [[Horton Smith]] || {{flagglenke5|USA|1959}} || 284
|}

:¹ Seier etter [[playoff (golf)|playoff]]

==Spillere som har vunnet flere ganger==
*6 ganger: [[Jack Nicklaus]]
*5 ganger: [[Tiger Woods]]
*4 ganger: [[Arnold Palmer]] 
*3 ganger: [[Jimmy Demaret]], [[Phil Mickelson]], [[Sam Snead]], [[Gary Player]], [[Nick Faldo]]
*2 ganger: [[Horton Smith]], [[Byron Nelson]], [[Ben Hogan]], [[Tom Watson]], [[Seve Ballesteros]], [[Bernhard Langer]], [[Ben Crenshaw]], [[José María Olazábal]], [[Bubba Watson]], [[Scottie Scheffler]]

==Beste amatør==
Syv spillere har vært beste amatør og seinere vunnet turneringen som profesjonell:
*1946 [[Cary Middlecoff]] (1955)
*1960 [[Jack Nicklaus]] (1963, 1965, 1966, 1972, 1975, 1986)
*1972, 1973 [[Ben Crenshaw]] (1984, 1995)
*1991 [[Phil Mickelson]] (2004, 2006, 2010)
*1995 [[Tiger Woods]] (1997, 2001, 2002, 2005, 2019)
*1999 [[Sergio García (golfspiller)|Sergio Garcia]] (2017)
*2011 [[Hideki Matsuyama]] (2021)

I 2019 ble den første nordmannen som deltok i Masters, [[Viktor Hovland]], beste amatør og tildelt The Silver Cup etter en delt 32. plass 3 slag under par.

==Se også==
* [[Liste over golfspillere med flest major-seire]]

==Eksterne lenker==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://www.golfweb.com/tournaments/masters Profil på GolfWeb.com]

{{Turneringer på PGA Tour}}
{{The Masters Tournament}}
{{golf}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Masters Tournament}}
[[Kategori:Golfturneringer i USA]]
[[Kategori:Sport i Georgia (USA)]]
[[Kategori:Repeterende arrangementer etablert i 1934]]
[[Kategori:1934 i USA]]