Redigerer The Animals

{{Infoboks musiker
| navn = The Animals<br /> Eric Burdon & The Animals
| bilde = Eric Burdon & the Animals.jpg
| bildestørrelse = 200px
| bildetekst = The Animals i 1964. F.v.: [[Eric Burdon]] (bak), Alan Price, Chas Chandler (bakerst/høyest), Hilton Valentine og John Steel
| opphav = [[Newcastle upon Tyne]]
| aktive_år = 1962-1969, 1975–1976, 1982, 1992–
| tidl_navn = 
| sjanger = [[Bluesrock]], [[psykedelisk rock]], [[rhythm and blues]]
| plateselskap = 
| internettside = 
| medlemmer = '''Eric Burdon and the Animals:'''<br />[[Eric Burdon]]<br />Johnzo West<br />Davey Allen<br />Dustin Koester<br />Justin Andres<br />Ruben Salinas<br />Evan Mackey <br />'''Animals and Friends:'''<br />John Steel<br />Roberto Ruiz <br />Danny Handley <br />Barney Williams
| siste_medlemmer = 
| tidl_medlemmer = [[Hilton Valentine]]<br />[[Alan Price]]<br />[[Chas Chandler]]<br />[[John Steel (drummer)|John Steel]]<br />[[Dave Rowberry]]<br />[[Barry Jenkins (musiker)|Barry Jenkins]]<br />[[John Weider]]<br />[[Vic Briggs]]<br />[[Zoot Money]]<br />[[Andy Summers]]<br />[[Danny McCulloch]]
}}
'''The Animals''' (senere kjent under navnet '''Eric Burdon & the Animals''') er et [[Storbritannia|britisk]] [[Rhythm and blues|rhythm-and-blues]] og [[Rock|rockeband]] fra [[Newcastle upon Tyne|Newcastle]], [[England]]. Gruppen ble dannet i [[1963]] og oppløst i [[1966]].

==Begynnelsen ==
Bandet besto opprinnelig av [[Eric Burdon]] (vokal), [[Hilton Valentine]] (gitar), [[John Steel]] (trommer), [[Alan Price]] (orgel), [[Bryan «Chas» Chandler]] (bass). Medlemmene kom fra en rekke band Eric Burdon & co hadde i Newcastle-området tidlig på 60-tallet. Før de ga ut sin første singel i mars [[1964]], var bandet med på den første [[R&B]]-konsertinnspillingen i England noensinne,  [[30. desember]] [[1963]], sammen med [[blues]]legenden [[Sonny Boy Williamson]] på Club-a-Gogo i hjembyen Newcastle.

== Internasjonalt gjennombrudd ==
Deres debut kom i 1964 med singlen «Baby Let Me Take You Home», som solgte ganske bra i Storbritannia. Men samme sommer ga de ut en av deres største hits: «[[House of the Rising Sun]]». Denne seilte opp på 1.-plass på begge sider av [[Atlanterhavet]] og gjorde bandet til superstjerner natten over. I september hadde de en stor hit i Storbritannia med «I'm Crying». De ble det andre bandet etter [[The Beatles]] som satte sin fot på amerikansk jord som en del av ''The British Invasion'' i [[1964]].

I februar 1965 ga de ut den neste av sine store suksesser, «[[Don't Let Me Be Misunderstood]]». Denne solgte til tredjeplass på de britiske listene, 15.-plass i USA og fjerdeplass i Canada. Denne innspillingen ble av bladet ''[[Rolling Stone]]'' plassert på plass nr 315 på deres liste av «500 Greatest Songs of All Time». Deretter hadde de også suksess med «Bring It On Home To Me» fra mars 1965 (som kom inn på topp 10 i Storbritannia, USA og Canada) og «We've Gotta Get Out Of This Place» fra juli 1965, som særlig slo an blant amerikanske soldater under [[Vietnamkrigen]] og nådde en 2.-plass i Storbritannia (bare slått av Beatles' «[[Help! (sang)|Help!]]» og i Canada, og en 13.-plass i USA.

== Krangel og utskiftninger ==
Organist Alan Price sluttet i april 1965, og flyskrekk ble oppgitt som offisiell grunn. Men den virkelige årsaken kan ha vært krangel om penger, da Price er den eneste som noensinne mottok noe penger for kjempehiten ''House of the Rising Sun''. Bakgrunn for dette var at han var den eneste som sørget for å bli kreditert som opphavsmann for deres innspilling. Dave Rowberry ble bragt inn som en erstatning, og bandet nøt en viss suksess gjennom [[1965]] med låter som ''We've Gotta Get Out Of This Place'', ''It's My Life'' og ''Bring It On Home To Me''. Sent på året sluttet trommeslager John Steel, og Barry Jenkins ble bragt inn som ersatter. Bandet gav ut enda noen album uten videre hell i [[1966]] før de ble oppløst i september.

== Eric Burdon & The Animals ==
Eric Burdon dannet et nytt, individuelt band, Eric Burdon & The Animals (også kjent som The New Animals) og turnerte med dette i perioden [[1967]]&ndash;[[1968]]. De gav også ut fire album i perioden, blant dem ''Winds of Change'' som inneholdt hitene «San Franciscan Nights» (1.-plass i Canada, 7.-plass i Storbritannia og 9.-plass i USA) og «Good Times» (20.-plass i Storbritannia, men B-side til «San Franciscan Nights» i Nord-Amerika .

De ble et av de viktigste hippiebandene og stod ofte over giganter som [[Jimi Hendrix]] på konserter. Burdon har også en lang, lang solokarriere etter dette, bl.a. med funkbandet War, og har senere gitt ut flere studioalbum og livealbum.

== Videre arbeid ==
Bassist Chas Chandler forsøkte seg med stort hell som manager og guidet stjerner som [[Jimi Hendrix]] og [[Slade]] til suksess på 70-tallet.

Det originale The Animals ble gjenforent i [[1975]] da de spilte inn albumet ''Before We Were So Rudely Interrupted'' som ikke ble utgitt før 2 år etter, midt i [[punk]]eksplosjonen som overdøvet det fullstendig.

Enda en gjenforening ble forsøkt i [[1983]], og bandet fikk faktisk en mindre hit med singelen «The Night» fra albumet ''Ark''. Men etter en verdensturné og litt annet småtteri ble bandet oppløst under svært turbulente omstendigheter.

Bassist Chas Chandler døde av et [[hjerteinfarkt]] [[17. juli]] [[1996]]. Dave Rowberry døde av slag i sin leilighet i [[London]] i 2003.

I dag turnerer John Steel og Hilton Valentine under navnet The Animals, og Eric Burdon turnerer jevnlig med Eric Burdon & The Animals, hvorav sistnevnte har den største suksessen.

== Diskografi ==
[[Fil:Eric-Burdon2.jpg|mini|Eric Burdon i Hamburg i juli 1973]]
'''Studiolbum utgitt i Storbritannia'''

'''Som The Animals:'''
*[[1964]] – ''The Animals''
*[[1965]] – ''Animal Tracks''
*[[1966]] – ''Animalisms''

'''Som Eric Burdon & the Animals:'''
*[[1967]] – ''Winds of Change''
*[[1968]] – ''The Twain Shall Meet''
*[[1968]] – ''Love Is''

'''Studioalbum utgitt i USA'''

'''Som The Animals:'''
*[[1964]] – ''The Animals''
*[[1965]] – ''The Animals on Tour'' (ikke live-album)
*[[1965]] – ''Animal Tracks''
*[[1966]] – ''Animalization''
*[[1966]] – ''Animalism''

'''Som Eric Burdon & the Animals:'''
*[[1967]] – ''Eric Is Here''
*[[1967]] – ''Winds of Change''
*[[1968]] – ''The Twain Shall Meet''
*[[1968]] – ''Every One of Us''
*[[1968]] – ''Love Is''

'''Singler (utvalg)'''
*[[1964]] – «Baby Let Me Take You Home» (UK #21 / US #102)
*[[1964]] – «[[House of the Rising Sun]]» (UK #1 / US #1)
*[[1964]] – «I'm Crying» (UK #8 / US #19)
*[[1965]] – «Don't Let Me Be Misunderstood» (UK #3 / US #15)
*[[1965]] – «Bring It On Home to Me» (UK #7 / US #32)
*[[1965]] – «We Gotta Get Out of This Place» (UK #2 / US #13)
*[[1965]] – «It's My Life» (UK #7 / US #23)
*[[1966]] – «Inside-Looking Out» (US #12 / US #34)
*[[1966]] – «Don't Bring Me Down» (UK #6 / UK #12)
*[[1966]] – «See See Rider» (US #10)
*[[1967]] – «San Franciscan Nights» (UK #7 / US #9)

'''Samlingsalbum som The Animals'''
*[[1966]] – ''The Best of the Animals''
*[[1966]] – ''The Most of the Animals''
*[[1971]] – ''The Most of Animals''

'''Samlingsalbum som Eric Burdon and the Animals'''
* [[1967]] – ''The Best of Eric Burdon and the Animals Vol. II''
* [[1969]] – ''The Greatest Hits of Eric Burdon and the Animals''

'''Gjenforeningsalbum som The Original Animals'''
* [[1977]] – ''Before We Were So Rudely Interrupted''

'''Gjenforeningsalbum som The Animals'''
* [[1983]] – ''Ark''
* [[1984]] – ''Greatest Hits Live (Rip It to Shreds)''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Musikklenker}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Animals, The}}
[[Kategori:Britiske rockegrupper]]
[[Kategori:The Animals]]
[[Kategori:Medlemmer av Rock and Roll Hall of Fame]]