Redigerer Tettemelk

[[Fil:Pinguicula vulgaris 190507.jpg|thumb|[[Tettegras]], (''Pinguicula vulgaris'') {{byline|Bernd Haynold}}]]

'''Tettemelk''' eller '''tjukkmelk''' er en [[surmelk]]type med lange tradisjoner i [[Norden]]. Melken er holdbar og skiller seg ikke i [[myse]] og [[ostestoff]] ([[protein]]et [[kasein]]).<ref>{{Kilde www|url=https://www.matoppskrift.no/oppskrift/tettemelk|tittel=Tettemelk oppskrift -- www.matoppskrift.no|besøksdato=2020-11-24|språk=no|verk=Matoppskrift.no}}</ref> Melken kan ha flere navn, på svensk er det vanlig å kalle den «långmjölk»{{tr}} eller «långfil».{{tr}}

I dag er tradisjonell tettemelk sjelden brukt i det daglige kostholdet. Det nærmeste vi kommer er ''Tjukkmjølk'' fra [[Rørosmeieriet]].<ref>{{Kilde www|url=https://rorosmeieriet.no/produkter/okologisk-tjukkmjolk-fra-roros-4-fett/|tittel=Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 4% fett|besøksdato=2020-11-24|språk=nb-NO|verk=Rørosmeieriet}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://rorosmeieriet.no/produkter/okologisk-tjukkmjolk-fra-roros-15-fett/|tittel=Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 1,5% fett|besøksdato=2020-11-24|språk=nb-NO|verk=Rørosmeieriet}}</ref> Denne tjukkmjølka er det første landbruksproduktet i Norge som er tildelt merket [[Beskyttet geografisk betegnelse|«Beskyttet geografisk betegnelse»]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.matoppskrift.no/|tittel=Rørosmeieriet Tjukkmjølk 4 prosent med informasjon, oppskrifter og næringsinnhold|besøksdato=2020-11-24|forfattere=|dato=|språk=no|verk=www.matoppskrift.no|forlag=|sitat=Økologisk Tjukkmjølk fra Røros var første produkt i Norge som fikk den offentlige merkebeskyttelsen «Beskyttet Geografisk Betegnelse» av Matmerk. Det finnes også en tjukkmjølk laget på lettmjølk; Økologisk Tjukkmjølk fra Røros 1,5% fett. Denne har nasjonal distribusjon.}}</ref>

== Framstilling ==
Det er omdiskutert hvorvidt man opprinnelig fremstilte tettemelk med [[tettegras]] eller tettegubber. 

Tradisjonen i Røros-traktene var å helle lunken nymelk over bladene fra tettegrasplanten. Dette var enklest å få til litt uti juli. Det var vanskelig å få kulturen i gang, men når den hadde blitt tjukk, så var det en svært robust kultur som det var lett å holde liv i. Amerikafarere hadde med seg tettekultur fra Norge. De tok et tøystykke, dyppet det i tjukkmjølk og tørket det. Vel fremme fikk de liv i kulturen ved å legge kluten i lunken nymelk. 

Vanligvis ble det brukt [[tettegras]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/ping_vul.htm|tittel=TETTEGRAS - Pinguicula vulgaris|besøksdato=2020-11-24|verk=www.rolv.no}}</ref>, men også såkalte ''tettegubber'' (? [[landlungesnegler|snegler]]) er omtalt. Som navnet sier ble nok tettemelk framstilt ved hjelp av tettegras, hvor blader av tettegras ble gnidd mot bunnen av kjørlet, eller man hadde dem i silen hvorpå man helte spenevarm melk over. Den kjemiske prosessen som skal muliggjøre dette betviles fra flere hold.<ref>Furuset, K. 2005. Tettegras og tettemelk, ''Naturen'', 5: 206-214 [http://www.idunn.no/ts/natur/2005/05] {{Wayback|url=http://www.idunn.no/ts/natur/2005/05 |date=20140501041141 }}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tettegrasets rolle i tettemelk|publikasjon=Blyttia : Norges botaniske annaler|url=http://nhm2.uio.no/botanisk/nbf/blyttia/blyttia_pdf/Blyttia_200801_skjermkvalitet_hele.pdf|dato=2008|forfattere=Furuset, Kjell|via=|bind=|hefte=|sider=55-62|sitat=}}</ref> 

Hos Biologiforeningen ble det i juni 2009 gjort flere forsøk for å skape tette fra tettegras.<ref>{{Kilde www|url=http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=11782|tittel=Spør en biolog - Tettemelk|besøksdato=2020-11-24|dato=2016-05-06|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2016-05-06|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160506083422/http://www.biologforeningen.org/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=11782|url-status=unfit}}</ref> Her fikk tre personer til å lage tettemelk fra tettegras, uavhengig av hverandre. Prosessen er mulig både med pasteurisert og upasteurisert melk.

På setrene i [[Østerdalen]] var det fra gammelt av ikke uvanlig å blande ut ølen med en kopp tettemelk hvis ølen hadde usmak<ref>{{Kilde bok|tittel=Årbok for Nord-Østerdalen 97/98|etternavn=|fornavn=|utgiver=Stiftelsen Musea i Nord-Østerdalen|år=1998|isbn=82-91592-07-1|utgivelsessted=Tynset|side=37|sider=|kapittel=Setermat: Minne fra setra fra midten av tredveårene til slutten av femtiårene|sitat=}}</ref>, såkalt tjukkøl. Må ikke forveksles med tradisjonsdrikken [[ølost]] hvor melken og ølet varmes opp.

== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Meieriprodukter]]
[[Kategori:Beskyttede betegnelser]]