Redigerer Tertiær

'''Tertiær''' har vært betegnelsen for den [[periode (geologi)|geologiske perioden]] mellom [[kritt (geologi)|kritt]] og [[kvartær]]. I dag brukes ikke lengre begrepet tertiær, men ''[[paleogen]]'' og ''[[neogen]]''. Av dette utgjør paleogen tiden fra 65–23 millioner år siden, mens [[neogen]] følger derpå og strekker seg fram til for 2,588 millioner år siden.<ref>{{Kilde bok
| forfatter=[[Tore Vorren|T.O. Vorren]] og [[Jan Mangerud|J. Mangerud]] 
| redaktør=I.B. Ramberg, [[Inge Bryhni|I. Bryhni]] og A. Nøttvedt 
| utgivelsesår=2006
| artikkel=Istider kommer og går
| tittel=Landet blir til: Norges geologi
| utgivelsessted=Trondheim
| forlag=Norsk Geologisk Forening
| side=478–531
| isbn=978-82-92344-31-6}}</ref>

Tertiærperioden er tiden etter [[dinosaur]]enes utdøing, med framveksten av [[pattedyr]], [[fugler]] og en meget stor variasjon av [[blomsterplanter]] inklusive [[gress]].

==Historie==
Navnet tertiær ble skapt på 1700-tallet av [[Giovanni Arduino]], som mente at jordas historie omfattet fire perioder, der tertiær var den tredje og kvartær den fjerde.

===Geologi på 17- og 1800-tallet===
Fram til framveskten av moderne geologisk kartlegging på begynnelsen av 1800-tallet ble stein klassifisert i tre hovedtyper: ''Primære'' eller primitive [[magmatiske bergarter|magmatiske]]- og [[metamorfe bergarter]], ''sekundære'' [[sedimentære bergarter]] og ''tertiære'' mer løse [[sediment]]er. Primære bergarter som [[gneis]] og [[granitt]] inneholder aldri [[fossiler]] og ble antatt å ha forbindelse med dannelsen av selve planeten før levende organismer kom til. Sekundære bergarter inneholdt ofte fossiler, men aldri av mennesker eller våre husdyr som hest og ku, og ble tolket som bergarter dannet etter at livet var oppstått, men før [[Adam]] og ble derfor av og til omtalt som «Pre-Adamittisk». De tertiære lagene med sedimenter innholdt dyr og planter som likner dem som finnes i dag og var etter datidens syn dannet etter hendelsene i [[Skapelsesberetning]] og utgjorde den «Adamittiske periode». De store lagete med grus og sand (dannet i og etter [[istid]]en) som finnes en del steder i Europa ble sett på som et resultat av [[Syndefloden]], og skillet mellom tertiær og kvartær ble sett på som skillet mellom den gamle adamittiske verden og vår tid.<ref>Gohau, G. (1991) ''A History of Geology'' (Revised edition). [[Rutgers University Press]]. 259 pages {{ISBN|0-8135-1666-8}}</ref>

Etter hvert som kartlegging av berglagene på første halvdel av 1800-tallet gav et mer nyansert bilde av den geologiske historien ble den sekundære perioden splittet opp i epokene i [[paleozoikum]] og [[mesozoikum]] slik vi kjenner dem fra den moderne [[geologisk tidsskala|geologiske tidsskala]]en. Grensen mellom mesozoikum og tertiær ble markert med et tydelig overgang fra et dyreliv preget av gigantiske [[krypdyr]] ([[svaneøgler]], flyveøgler og [[dinosaurer]]) til en preget av [[pattedyr]]. Overgangen mellom tertiær og kvartær var mer uklar, men var kjennetegnet med at dyr som likner dagens fauna dykket opp.<ref name="Rudwick">[[Martin J. S. Rudwick|Rudwick, M.J.S]] (1992): ''Scenes from Deep Time: Early Pictorial Representations of the Prehistoric World'', [[University of Chicago Press]], 280 pages. [https://books.google.com/books?id=eM0xUqbjzs0C&printsec=frontcover&source=gbs_navlinks_s#v=onepage&q=&f=false Except] from Google Books</ref>

===Oppsplitting av tertiær===
I 2004 bestemte Den internasjonale kommisjonen for [[stratigrafi]] at inndelingen av [[kenozoikum |jordens nytid]] i tertiær og kvartær skulle erstattes med en inndeling i paleogen og neogen. De to [[Epoke (geologi)|epokene]] i kvartær, [[pleistocen]] og [[holocen]], skulle inngå i neogen. Grunnen til å gi opp kvartær som periode, var at starttidspunktet ikke kunne defineres klart.

I 2009 bestemte Den internasjonale stratigrafiske kommisjon at kvartær igjen skulle regnes som en egen periode og at grensa mellom neogen ([[pliocen]]) og kvartær ([[pleistocen]]) skulle settes ved 2,588 millioner år siden og ikke ved 1,805 millioner år, som tidligere ble brukt. Den tidligere grensa var satt ut fra tidspunktet da kaldtvannsmuslinger første gang dukket opp i [[Middelhavet]], mens den nye grensa stemmer bedre med tidspunktet for de første omfattende isdannelsene på den [[nordlige halvkule]].<ref>{{Kilde www
| url=http://stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2015-01Norwegian.pdf
| tittel=Internasjonal kronostratigrafisk tabell v. 2015/01
| besøksdato=2017-07-01
| utgiver=Den internasjonale stratigrafiske kommisjon
| url-status=død
| arkivurl=https://web.archive.org/web/20170609175748/http://www.stratigraphy.org/ICSchart/ChronostratChart2015-01Norwegian.pdf
| arkivdato=2016-03-28
}}</ref>

==Referanser==
<references/>

{{Jordens nytid}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Stratigrafi]]
[[Kategori:Geologiske tidsperioder]]