Redigerer Terschelling

{{Infoboks kommune Nederland
|navn = Terschelling 
|navn2 = Skylge
|kortnavn = Terschelling 
|kart = LocatieTerschelling.png
|provins = [[Friesland]] 
|administrasjonssenter = [[West-Terschelling]] 
|areal = 674 
|landareal = 88.1 
|vannareal = 585.9   
}}
'''Terschelling''' ({{Audio|Nl-Terschelling.ogg}} [[vestfrisisk]]: {{Audio|Fy-Skylge.ogg|''Skylge''}}) er ei [[øy]] og en kommune i provinsen [[Friesland (Nederland)|Friesland]] i [[Nederland]]. Det er ei av de vestfrisiske øyer. Nord for Terschelling ligger [[Nordsjøen]], på sørsida ligger [[Vadehavet]]. Vest for Terschelling ligger [[Vlieland]] og i øst [[Ameland]]. Øya er 30&nbsp;km lang, 2&ndash;5&nbsp;km brei og den har 83&nbsp;km sykkelsti. Som for de fleste andre av [[De frisiske øyer]], er turisme den viktigste næringa. I høgsesongen er det tre ganger så mange mennesker på øya som om vinteren. Hver juni går teaterfestivalen Oerol av stabelen. I [[West-Terschelling]] ligger [[Willem Barents Maritime Institutt]] og det fremste landemerket; fyrtårnet Brandaris fra [[1594]].

== Historie ==
[[Fil:Holmesbonfire.jpg|thumb|left|West-Terschelling brenner i 1666, Fyrtårnet Brandaris til høyre]]

Terschelling blei til i middelalderen, da en [[sandbanke]] som het De Schelling vokste sammen med den østligere øya Wexalia. Wexalia lå der den østlige delen av Terschelling ligger i dag. Allerede i middelalderen går navnet Wexalia (og lignende skriveformer) ut av bruk. Den siste gangen det er nevnt er i en fredsavtale mellom den daværende lederen (grietman) på Terschelling, Folkerus Reijner Popma og [[Edvard IV av England|Edward IV]] av [[England]] i [[1482]].

De eldste tegnene til bosetting på Terschelling er på en haug i Seerijp eller Striep, der ei trekirke blei bygd på midten av [[800-tallet]]. Haugen er seinere brukt til gravsted og har følgelig fått navnet «Strieperkerkhof» (Seerijp/Striep kirkegård).

Etter [[stormflo]]a i [[1287]] blei Terschelling delt heilt fra fastlandet. Tidligere kunne man gå til øya over [[Vadehavet]] fra [[Friesland]]. Derfor regner man også med at de første som bosatte seg på Terschelling var frisere. Øya [[Griend]] som tilhører Terschelling kommune, blei avfolka som et resultat av den samme stormfloa.

Tradisjonelt var det splittelse mellom det fiskeri- og sjøfartsorienterte West-Terschelling og de landbruksorienterte landsbyene i øst. I [[1612]] førte splittelsen til at øya blei delt opp i to administrative enheter, Øst- og West-Terschelling. Den vestlige delen blei styrt fra West-Terschelling og den østlige fra [[Midsland]]. Først etter den [[Frankrike|franske]] okkupasjonen på begynnelsen av [[1800-tallet]] blei Terschelling igjen én kommune, styrt fra West-Terschelling.

I [[1666]] blei West-Terschelling angrepet av [[England|engelske]] styrker under den [[andre anglo-nederlandske krig]]en. Den engelske flåta planla egentlig å angripe [[handelsflåta]] ved naboøya [[Vlieland]]. De [[Nederland|nederlandske]] skipene trakk seg tilbake i retning Terschelling, engelskmennene fulgte etter. Etter å ha senka 150 nederlandske skip, gikk de i land i West-Terschelling. Engelskmennene brente heile West-Terschelling ned til grunnen, det eneste byggverket som overlevde var fyrtårnet Brandaris. Hendelsen er kjent som «[[Holmes' Bonfire|Holmesbrannen]]» (Holmes's Bonfire) etter [[admiral]] [[Admiral Robert Holmes|Robert Holmes]] som leda den engelske flåta. Året etter, i [[1667]], slo nederlenderne under ledelse av admiral [[Michiel Adriaenszoon de Ruyter]] tilbake ved [[Raidet på Medway]]. Dette endte den [[andre anglo-nederlandske krig]]en.

Terschelling har gjennom historien vekslet på å tilhøre [[Noord-Holland|(Noord-)Holland]] og [[Friesland]] mange ganger. Siste gang Terschelling blei overført fra Noord-Holland til Friesland var ei beslutning tatt av den tyske okkupasjonsmakta i 1942. Dette står fortsatt ved lag.

=== Brandaris ===
Fyrtårnet Brandaris på Terschelling er Nederlands eldste. Navnet er ei avledning fra Sankt Brandarius, som dagens tettsted West-Terschelling var oppkalt etter i [[middelalderen]]. Det er vanlig å anta at navnet kommer av [[Brendan sjøfareren]], dette er imidlertid ikke bevist.

Det første Brandaris blei bygd i 1323 for å lede skip gjennom den trange passasjen mellom Terschelling og [[Vlieland]]. Denne seilingsruta var vanlig for å nå [[Amsterdam]] via datidas [[Zuiderzee]] (nå [[IJsselmeer]]). Det var viktig å markere stedet godt fordi [[de vestfrisiske øyene]] ligner på hverandre sett fra [[Nordsjøen]].

Havet grov ut deler av Terschelling, og som et resultat raste det første Brandaris sammen i havet rundt 1570. I [[1592]] blei det gjort et forsøk på å bygge Brandaris opp igjen, men dette kollapset før det sto ferdig. Dagens tårn er fra [[1594]]. I 1873 blei Brandaris det første nederlandske fyrtårnet med ei dreiende [[Fresnel-linse]], fyrtårnet blei elektrifisert i 1907 og i dag er det automatisert. I 1994 blei 400-årsjubileet feira, blant anna med en egen [[rijksdaalder]] (2,5 gyldenmynt) som hadde Brandaris som motiv. Brandaris er 54 meter høgt og er bygd i gul tegelstein. Fyret er bemanna og har vært freda sia 1965.

[[Fil:Brandaris vuurtoren Terschelling 01.jpg|thumb|Fyrtårnet Brandaris i West-Terschelling]]

[[Fil:Barents.jpg|thumb|Willem Barents (1550–1597)]]

=== Willem Barentsz ===
''Se egen artikkel om [[Willem Barentsz]]''

Sjøfareren Willem Barentsz ([[1550]]–[[1597]]) fra landsbyen [[Formerum]], er utvilsomt den mest kjente personen fra Terschelling. Han har gitt sitt navn til [[Barentshavet]], Barentsz døde på [[Novaja Semlja]] i sitt forsøk på å finne [[Nordøstpassasjen]]. I Formerum er det reist en statue til hans minne og i West-Terschelling finner man museet [[Het Behouden Huys]] oppkalt etter hytta til Barentsz på Novaja Semlja.

I West-Terschelling ligger [[Willem Barentsz Maritime Institutt]]. Denne sjøfartsskolen er en del av [[Leeuwarden|Høgskolen i Leeuwarden]] og utdanner sjøoffiserer til [[handelsflåta|handelsflåten]]. Skolen tilbyr også utdanning i [[Hydrografi]]. Skolen blei oppretta i [[1875]].

== Natur ==
Terschelling består av 80&nbsp;% [[Sanddyne]]r og [[sandbanke]]r. Tidligere blei deler av det resterende område brukt til dyrking av korn, men i dag brukes jordbrukslandet kun til husdyrhold. Det er omtrent 20 gårdsbruk på Terschelling.

Boschplaat er et naturreservat på Terschelling. Området omfatter øyas østende og er omtrent 10 km langt og 5km bredt. Området har rikt dyre- og fugleliv, derfor er det delvis stengt i hekketida. Eksempler på fuglene som finnes her er; [[Skjestork]], [[Splitterne]], [[Rødnebbterne]], [[Makrellterne]], [[Dvergterne]], [[Sildemåse]], [[Storspove]], [[Ringgås]], [[Tjeld]], [[Gravand]] [[Svartbak]], [[Gråmåse]], [[Fiskemåse]] og [[Storskarv]]. Boschplaat var opprinnelig en sandbanke lausrevet fra Terschelling, men fra [[1932]] til [[1936]] knytta man den fast til Terschelling ved hjelp av en velprøvd metode i området: Man lager rader med skjermer av [[Takrør]]. Takrørskjermene samler sand slik at man, etter å ha gjentatt prosessen et tilstrekkelig antall ganger, får ei kunstig anlagt sanddyne.

Øya [[Griend]] er også naturreservat og tilhører Terschelling kommune.

=== Amerikansk tranebær ===
[[Fil:2006-10-22Vaccinium02-02.jpg|thumb|Amerikansk tranebær]]
Terschelling er kjent for sin forekomst av [[amerikansk tranebær]]. I [[1845]] skylte ei tønne amerikansk tranebær i land på Terschelling. Denne var ment som middel mot [[skjørbuk]] hos sjøfolk, innbyggerne kultiverte disse til bruk for deres egne sjøfolk.

I [[1868]] påviste [[biolog]]en [[Franciscus Holkema]] forvilling av amerikansk tranebær på Terschelling. I dag brukes den til lokale mat- og drikkespesialiteter, samt selges til turister. På Terschelling kalles amerikansk tranebær «Pieter Sipkesheide» etter Pieter Sipkes Cupido som fant tønna. Amerikansk tranebær vokser på et område på 0.48 km², plukkinga [[forpakting|forpaktes]] av bedrifta [[Cranberry Cultuur Skylge]].

== Transport ==
Man kan reise til administrasjonssenteret West-Terschelling med ferge eller hurtigbåt fra byen [[Harlingen]] på fastlandet. Rutene blir betjent av rederiet Doeksen. Havna i West-Terschelling er et viktig stoppested for småbåter på tur mellom [[England]] og Nord-[[Tyskland]].

Det vanligste fremkomstmiddelet på øya er [[sykkel]], syklister har 83 km sykkelsti til disposisjon på Terschelling.

[[Arriva]] har bussrute langs den 15km lange Hoofdweg, som binder sammen landsbyene. Bussen korresponderer med ferga og hurtigbåtene til og fra fastlandet.

Fly- og helikoptertrafikk er med ett unntak forbudt; I [[Leeuwarden]] står et helikopter stasjonert for øyeblikkelig å kunne rykke ut til Terschelling i nødsituasjoner. Helikopterlandingsplassen på Terschelling ligger sentralt plassert på øya, vest for [[Midsland]].<ref>{{kilde www |url=http://www.terschelling.nl/index.php?mediumid=1&pagid=19&simaction=content |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-26 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20081224161659/http://www.terschelling.nl/index.php?simaction=content&mediumid=1&pagid=19 |arkivdato=2008-12-24 }}</ref>

== Språk ==
På Terschelling snakkes det tre [[dialekt]]er av to språk. I vest og øst snakkes det henholdsvis westers og aasters, disse er [[vestfrisisk]]e dialekter. På midten av øya, rundt [[Midsland]], snakkes det midslands som er en variant av den [[nederlandsk]]e dialekten [[Hollandsk (dialekt)|hollandsk]]. På bakgrunn av stadig mer påvirkning utenfra, blant anna gjennom [[turisme]], tar moderne [[nederlandsk]] stadig mer over for de tradisjonelle dialektene av begge [[språk]].

== Utdanning ==
I West-Terschelling, [[Midsland]] og [[Hoorn]] ligger de fem grunnskolene på Terschelling. Tre er offentlige og to er private.

't Schylger Jouw er den videregående skolen på Terschelling. Denne har ikke linje som leder til studiekompetanse, men samarbeider om dette med en skole i [[Harlingen]] på fastlandet. Skolen ligger i [[Midsland]].

I West-Terschelling ligger [[Willem Barentsz Maritime Institutt]], dette er en del av høgskolen i [[Leeuwarden]].

== Tettsteder ==
[[Fil:Terschelling haven.jpg|thumb|West-Terschelling]]

'''Tettsteder og Landsbyer'''
{| class="toccolours" style="margin: 0 2em 0 2em;"
|'''Nederlandsk navn'''||'''''Lokalt navn'''''||'''''Frisisk navn'''''||ALIGN="right"|'''Innbyggertall'''
|-
|[[West-Terschelling]]||''West''||''West-Skylge''||ALIGN="right"|2520
|-
|[[Midsland]]||''Meslôns''||''Midslân''||ALIGN="right"|700
|-
|[[Hoorn (Terschelling)|Hoorn]]||''Hôane''||''Hoarne''||ALIGN="right"|450
|-
|[[Formerum]]||''Femearum''||''Formearum''||ALIGN="right"|200
|-
|[[Lies (Terschelling)|Lies]]||''Lies''||''Lies''||ALIGN="right"|160
|-
|[[Oosterend, Terschelling, Nederland|Oosterend]]||''Aastrein''||''Aasterein''||ALIGN="right"|120
|}

=== Mindre bygder ===
{| class="toccolours" style="margin: 0 2em 0 2em;"
|'''Nederlandsk naam'''||'''''Lokalt navn'''''||'''''Frisisk navn'''''
|-
|[[Baaiduinen]]||''Baaidunen''||
|-
|[[Hee (Terschelling)|Hee]]||''Hee''||
|-
|[[Horp]]||ukjent||
|-
|[[Kaart (Terschelling)|Kaart]]||''Kaad''||
|-
|[[Kinnum]]||''Kinum''||
|-
|[[Landerum]]||''Janderum''||''Landerum''
|-
|[[Midsland aan Zee]]||ukjent||
|-
|[[Seerijp]]||''Striep''||''Stryp''
|-
|[[West aan Zee]]||ukjent||
|}

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Bevolkingspiramide - Gemeente Terschelling (2007).png|Befolkningsfordeling (2007)
Fil:Terschelling.jpg|West-Terschelling og Brandaris sett fra havet
Fil:Brandaris.JPG|Brandaris
Fil:Wadden - Terschelling.PNG|Terschelling og [[Vadehavet]]
Fil:Terschelling_5.35765E_53.40913N.jpg|Satellittfoto
Fil:Vlie9.JPG|Området mellom Terschelling og [[Vlieland]] på [[1600-tallet]]
Fil:Anas platyrhynchos flying.jpg| [[Stokkand]] på Terschelling
</gallery>

== Se også ==
* [[Willem Barents]]
* [[De frisiske øyer]]
* [[Frisland]]
* [[Friesland (Nederland)]]
* [[Vestfrisisk]]

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* http://www.behouden-huys.nl/
* http://www.miwb.nl/
* https://web.archive.org/web/20080418080549/http://www.oerol.nl/english/index.htm

{{De frisiske øyer}}
{{Kommuner i provinsen Friesland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:De vestfrisiske øyer]]
[[Kategori:Øyer i Nederland]]
[[Kategori:Kommuner i Friesland]]
[[Kategori:Nederlandsk sjøfart]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]