Redigerer Ters

{{intervaller}}
En '''ters''' ([[lat.]] ''tertia'' – tredje) er i [[musikkteori]]en en betegnelse på et [[intervall (musikk)|intervall]] på tre [[diatonisk skala|diatoniske]] trinn. Den diatoniske tersen forekommer som ''stor ters'' eller ''liten ters''.

==Diatoniske terser==
===Stor ters===
En stor ters er et sprang på fire [[halvtone]]r. Den kan forkortes '''M3''', og dens inverterte (omvendte) intervall er en liten [[sekst]].

Den store tersen er den viktigste karakteristikken til en [[dur]]skala, som har en ters mellom første og tredje trinn. Således kjennetegnes [[akkord (musikk)|durakkorden]] av en stor ters, fulgt av en ren [[kvint]].

Slik mennesker oppfatter musikk er [[oktav]]en det mest stabile intervallet i alle typer musikk. En oktav består av 12 halvtonetrinn, og dermed også av 3 store terser. Siden en oktav er et intervall tilsvarende en dobling av frekvensen, vil formelen for å finne forholdstallet i forskjellen mellom de tonene i en stor ters se slik ut:

:<math>(\sqrt[12]{2})^4 = \sqrt[3]{2} \approx 1,25992</math>

Med utgangspunkt i tonen A med frekvens 440 [[Hz]], vil tonen C{{music|sharp}} utgjøre en stor ters med 554,4 Hz, mens en stor ters nedover på skalaen vil være tonen F på 349,2 Hz. Dette forutsetter imidlertid ''likestemming'', dvs. lik avstand mellom alle halvtoner.

Ved [[temperert stemming]] vil en skala "strekkes" mer ved at intervallavstandene økes marginalt, noe som potensielt vil kunne gi forholdstall på over 1,26 for en stor ters.

Ved [[ren stemming]] baserende på [[naturtonerekke]]n, utgjør en stor ters en frekvensproporsjon av 5:4, dvs. nøyaktig 1,25. En ren stor ters er dermed litt "trangere" enn en likestemt eller temperert stor ters.

===Liten ters===
En liten ters utgjør tre [[halvtone]]r og er én halvtone mindre enn en stor ters. Den forkortes '''m3''' og er i sin inverterte form en [[stor sekst]].

En liten ters er den viktigste karakteristikken til en [[moll]]skala som har en liten ters mellom første og tredje trinn. Likeledes har [[akkord (musikk)|mollakkorder]] en liten ters fra grunntonen (fulgt av en ren kvint).

En liten ters over grunntonen i en bestemt mollskala finner man [[parallelltoneart]]en, dvs. toenarten med likt antalle og samme type faste fortegn. Så er C-dur parallelltoneart til a-moll, H-dur parallelltoneart til g{{music|sharp}}-moll, og A{{music|flat}}-dur parallelltoneart fil f-moll.

Det som ble sagt om frekvensproporsjone i stor ters, gjelder også for liten ters. En ren liten ters har en frekvensproporsjon på 6:5 (= 1,2). En likesvevende liten ters har en frekvensproporsjon av <math>\sqrt[12]{2^3} = \sqrt[4]{2} \approx 1{,}189207 </math>.

==Ikke diatoniske terser== 
*En forminsket ters fra A♯ oppover, utgjør en liten ters minus én [[halvtone]], altså C.
*En forstørret ters fra A♭oppover, utgjør en stor ters pluss én halvtone, altså C♯.

== Desim ==

[[Fil:Major tenth on C.png|thumb|Stor desim på C. {{Audio|Major tenth on C.mid|Spill}}]]
[[File:Minor tenth on C.png|thumb|Liten desim på C. {{Audio|Minor tenth on C.mid|Spill}}]]

I musikk og [[musikkteori]] er en '''desim''' noten ti trinn fra grunntonen i en [[akkord (musikk)|akkord]] og også [[intervall (musikk)|intervall]]et mellom grunntonen og den tiende tonen. Siden det bare er sju toner i en [[diatonisk skala]] er den tiende tonen det samme som [[mediant]]en og intervallet desim er en [[Intervall (musikk)#Sammensatte intervaller|sammensatt]] [[ters]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Intervall (musikk)]]
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]