Redigerer Terriere

{{Hundegruppe}}
'''Terriere''' er en gruppe [[tamhund|hunder]] hvis [[Morfologi (biologi)|morfologi]] og [[anatomi]] har en rekke fellestrekk, men der størrelsen varierer mye. Terriere er opprinnelig [[jakthunder]], men de fleste rasene er også populære [[familiehund]]er. Noen har også blitt avlet fram som [[gårdshunder]] og [[kamphund]]er. Terriere er kjent for å ha en energisk væremåte og et livlig temperament. Hundene inngår i [[FCI]]s gruppe 3, som er delt inn i fire seksjoner.

== Bakgrunn ==
[[Fil:Cairn-Terrier-Garten1.jpg|thumb|left|[[Cairn terrier]] regnes som en av de eldste terrierrasene]]
[[Fil:Foxterrier im Wald (Winter).jpg|thumb|left|[[Ruhåret foxterrier]] har aner tilbake til [[1500-tallet]] og nedstammer fra krysninger mellom gamle terriertyper, [[beagle]] og [[dachs]]. Frem til 1985 var forxterrier en rase, med to pelsvariasjoner, ruhåret og glatthåret.]]
Forskere og kynologer er enige om at nesten alle terriere kan føre sitt opphav tilbake til [[Storbritannia]]. Det hersker imidlertid en viss usikkerhet om opprinnelsen av begrepet ''terrier'', selv om de fleste er enige om at det stammer fra det [[latin]]ske ordet ''terra'', som betyr ''jord'', og nok har sammenheng med at disse hundene ofte jaktet på byttedyr i jordganger under bakkenivået.

Det er stor usikkerhet knyttet til typens opprinnelse. Den nå utdødde [[old white english terrier]] var vanlig i [[England]] før 1850, men hvordan den oppsto og hvor den kom fra vet man ikke. Flere har imidlertid antydet at den kunne ha vært en fjern etterkommer av den for lengst utdødde [[talbothund]]en. Dette var en stor [[støver]]lignende hundetype som fantes i England alt på [[Vilhelm erobreren]]s tid.

Den første skriftlige kilden som nevner terriere stammer fra boka ''The Boke of St. Albans'' (''The Bokys of Haukyng and Huntyng; and also of coot-armuris''), første gang publisert i [[1486]], der ''Dame Juliana Berners'' nevner «terroures» som en gruppe jakthunder.<ref>[http://www.archive.org/details/bokeofsaintalban00bernuoft Juliana Berners. 1486. ''The Boke of St. Albans''. Oversatt av William Bladers (1824–1890)]. Besøkt 10. august 2009</ref> ''Dr. John Caius'' nevner «terrars» i en avhandling om britiske hunder, ''De Canibus Brittanicus'', skrevet på [[latin]] i [[1570]] (oversatt av Abraham Fleming i 1576). Han hevder at dette var en gruppe hunder som egnet seg til [[jakt]] på flere dyrearter. Han hevdet dessuten at hundene ofte ble kategorisert i henhold til det [[vilt]]et hundetypen egnet seg til å jakte på.

== Jakthundene ==
Man har antatt at terriere som type oppsto i [[middelalderen]]. De eldste typene er gjerne småvokste og benvenes ofte som jaktterriere. Dette var opprinnelig hunder som ble avlet for jakt på byttedyr som søkte tilflukt i hi og underjordiske ganger, derfor måtte de ha mot og lynhurtige reflekser. Jaktterriere regnes derfor som [[hetsende hihunder ]]. På grunn av disse ferdighetene ble de også i stor grad benyttet til å utrydde [[skadedyr]], f.eks. [[rotte]]r, [[rødrev|rev]], [[grevling]] og [[oter]]. Dette kommer også til uttrykke i enkelte av rasenavnene, f.eks. hos [[foxterrier]] (reveterrier), [[cairn terrier]] («steinrøysterrier») og [[border terrier]] (grenseterrier) med flere. De fleste har imidlertid fått et rasenavn som peker til stedet der rasen oppsto.

Mange av disse små terriertypene har en ruhåret pelstype, ofte med øyenbryn, barter og rik behåring nedover beina. Dette skyldes ofte at de har jobbet som rottedrepere. Pelsen skulle være en slags «''rustning''» mot angrep fra rottene. Flere raser har også i utstrakt grad vært benyttet til [[revejakt]], ofte i samarbeide med flokker av såkalte [[foxhound]] (en engelsk støvertype). Disse terrierne har gjerne en korthåret (glatt) pelstype der hvit er grunnfargen. Dette for at jegere og revehundene ikke skulle ta feil av terrieren og reven under jakten. Mange av disse hadde også jobb som renholdere og rottedrepere på båter. Slik ble terriergener spredd til stadig nye steder. [[Kerry blue terrier]] har skjegg, så den ikke skal bli skadet når den jakter på grevlig og rotter.

== Kamphundene ==
[[Fil:Staffordshire Bull Terrier 600.jpg|thumb|[[Staffordshire bullterrier]]]]
Det som får hunder til å slåss er [[dominans]]. På 1800-tallet oppsto det et nytt fenomen blant vanlige mennesker, nemlig at hundene ikke lenger bare skulle være nyttedyr, men også benyttes til underholdning. Dette resulterte i de såkalte «moderne kamphundene» (bull terriere), som ble avlet fram gjennom å krysse spesielt iherdige terrierraser med bulldograser. Den engelske [[staffordshire bullterrier]]en er i så måte nærmest for en stamfar å regne, men også vanlig [[bull terrier]] oppsto omtrent samtidig. Også [[Amerikansk pitbullterrier|amerikanske pitbull terrier]] er et eksempel på disse hunderasene, som nå mer opplever å bli forbudte i flere land. Fellsestrekkene er en forholdvis liten og kompakt, med en muskuløs kropp og et rundt hode.

Opprinnelig ble slike hunder brukt til kamper mellom hunder og okser, men etter hvert ble også regulære hundekamper vanlig. Slike kamper foregikk i såkalte kampgroper (på engelsk kalt ''pits'' – derav navnet ''pitbull''), der hundene i lag med sine eiere og en dommer. Det hendte at en hund kunne bli drept i kamp, den ble da erklært «dead game» (omkommet i kamp).

== Ekte og uekte terriere ==
FCIs inndeling i grupper har lenge vært grunnlag for debatt. Mange mener for eksempel at de såkalte ''bullterrierene'' ikke egentlig hører hjemme sammen med «ekte» terriere, men heller skulle vært plassert i [[Vakt- og vokterhunder|gruppe 2]]. Andre, på sin side, hevder at [[pinschere]] og [[schnauzere]] best passer sammen med terriere.

== Inndeling i gruppe 3 ==
=== Seksjon 1: Store og mellomstore terriere ===
* [[Airedale terrier]]
* [[Bedlington terrier]]
* [[Borderterrier]]
* [[Brasiliansk terrier]]
* [[Foxterrier|Foxterrier glatthåret]]
* [[Foxterrier|Foxterrier ruhåret]]
* [[Irish glen of imaal terrier]]
* [[Irish softcoated wheaten terrier]]
* [[Irsk terrier]]
* [[Kerry blue terrier]]
* [[Lakelandterrier]]
* [[Manchester terrier]]
* [[Parson russell-terrier]]
* [[Tysk jaktterrier]]
* [[Welshterrier]]

=== Seksjon 2: Små terriere ===
* [[Australsk terrier]]
* [[Cairn terrier]]
* [[Cesky terrier]] 
* [[Dandie dinmont-terrier]]
* [[Jack russell-terrier]]
* [[Japansk terrier]]
* [[Norfolk terrier]]
* [[Norwich terrier]]
* [[Sealyhamterrier]]
* [[Skotsk terrier]]
* [[Skye terrier]]
* [[West highland white terrier]]

=== Seksjon 3: [[Bullterriere]] ===
* [[Amerikansk staffordshireterrier]] (også kalt [[amstaff]]) (forbudt i Norge)
* [[Bull terrier]] 
* [[Miniatyr bullterrier]]
* [[Staffordshire bullterrier]] (også kalt [[staff]])

=== Seksjon 4: Toy terriere ===
* [[Engelsk toy terrier]]
* [[Silky terrier]]
* [[Yorkshire terrier]]

=== Terriere som ikke anerkjennes av FCI ===
* [[Afrikansk nakenhund]]
* [[Amerikansk nakenterrier]]
* [[Amerikansk pitbullterrier]] (også kalt [[pitbull]]) (forbudt i Norge)
* [[Amerikansk rotteterrier]]
* [[Biewerterrier]]
* [[Feist (hund)|Feist]] (herunder variantene [[treeing feist]] og [[mountain feist]])
* [[Ratonero bodeguero andaluz]]
* [[Tenterfield terrier]]
* [[Teddy roosevelt terrier]]
* [[Toy fox terrier]]

=== Forbudte terriere ===
* [[Kamphund|Se kamphunder]]

== Referanser ==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

{{portal|hunder}}