Redigerer Terje Rød-Larsen

{{Infoboks politiker
| etterfølger = [[Bendik Rugaas]]
| forgjenger = [[Nils Totland]]
| periode = [[25. oktober]] [[1996]]–[[29. november]] [[1996]]
| regjering = [[Thorbjørn Jaglands regjering|Jagland]]
| verv = [[Liste over Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre|Norges planleggingsminister]]
}}
'''Terje Rød-Larsen''' (født [[22. november]] [[1947]] i [[Bergen]]) er en norsk [[sosiologi|sosiolog]], [[diplomat]] og tidligere politiker ([[Arbeiderpartiet|Ap]]), som er særlig kjent for sin rolle i prosessen som førte fram til [[Oslo-avtalen]]. Han var i 1981 med å grunnlegge og var i en årrekke leder for [[Fafo|Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon]], som opprinnelig var en avdeling i [[LO]], men som i 1993 ble en selvstendig organisasjon. Han var [[administrasjonsdepartementet|planleggingsminister]] i [[Thorbjørn Jaglands regjering]] i en drøy måned høsten 1996. Fra 1999 til 2004 var han [[FN]]s visegeneralsekretær for [[Midtøsten]]. Han var mellom januar 2005 og oktober 2020 leder for [[tankesmie]]n [[International Peace Institute]] i [[New York]]. 

== Familie ==
Terje Rød-Larsen er gift med diplomaten [[Mona Juul]], som var norsk [[ambassadør]] i [[Israel]] fra [[2001]] til [[2004]]. De har en datter og en sønn sammen. 
Fra et tidligere ekteskap med oversetteren [[Merete Alfsen]] har han datteren [[Hilde Rød-Larsen]] som er forfatter og oversetter.

== Karriere ==
=== FAFO ===
Rød-Larsen ledet Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon ([[FAFO]]), som han var med å grunnlegge i 1981. FAFO var først en egen avdeling i [[Landsorganisasjonen i Norge|LO]], men ble etterhvert omorganisert til Forskningsstiftelsen FAFO i 1993. Organisasjonen var ment å være en møteplass for forskere, politikere, fagorganiserte og næringslivsfolk, i tillegg til å drive forskning.

=== Oslo-avtalen ===
[[Fil:Bill_Clinton,_Yitzhak_Rabin,_Yasser_Arafat_at_the_White_House_1993-09-13.jpg|thumb|Signeringen av [[Oslo-avtalen]] foran Det hvite hus i september 1993.]]
På slutten av 1980-årene ble FAFOs internasjonale engasjement større. Terje Rød-Larsen flyttet til [[Kairo]] i 1989 da hans kone, UD-diplomaten [[Mona Juul]], ble stasjonert på ambassaden der. I [[Midtøsten]] utførte han i FAFO-regi en omfattende levekårsundersøkelse blant palestinerne i [[Gaza]], på [[Vestbredden]] og i Øst-[[Jerusalem]]. Dette førte ham nærmere i kontakt med personer som både hadde samband med [[Israel|israelske]] myndigheter og [[PLO]], og Rød-Larsen brukte disse kontaktene til å spille en viktig rolle i de senere hemmelige forhandlingene som førte til en fredsavtale, og undertegnelsen av denne foran Det hvite hus i september 1993.

Ifølge professor [[Hilde Henriksen Waage]] tok Rød-Larsen med seg alle dokumenter tilknyttet fredsprosessen og har dem i sitt private arkiv. Dette ble gransket av riksarkivaren, og Rød-Larsen innrømmet at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge. Terje Rød-Larsen avviste å levere tilbake dokumentene, selv etter Riksarkivaren påpekte at det var brudd på norsk arkivlov.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/innlegg/fredsmegling/terje-rod-larsen/internasjonal-politikk/innlegg-fredsmeglingens-fallgruver/2-1-1005738|tittel=Innlegg: Fredsmeglingens fallgruver|besøksdato=7. mai 2021|forfattere=Ada Nissen og Hilde Henriksen Waage|dato=7. mai 2021|forlag=Dagens Næringsliv|sitat=Da det ble oppdaget gjennom forskningsprosjektet «Peacemaking is a Risky Business» at alle dokumentene fra Oslo-prosessen var sporløst forsvunnet fra Utenriksdepartementets arkiv, om de noen gang hadde kommet dit, havnet Rød-Larsen i søkelyset. Alle undersøkelser tydet nemlig på at dokumentene på besynderlig vis hadde havnet i stjernediplomatens private eie. Riksarkivaren beordret granskning av saken, men Rød-Larsen ønsket ikke å samarbeide. Motvillig innrømmet han at han hadde et betydelig privat arkiv fra de hemmelige forhandlingene i Norge. Å levere disse dokumentene tilbake til den norske stat ønsker han imidlertid ikke, selv etter at Riksarkivaren påpekte at dette var brudd på norsk arkivlov. Denne privatiseringen av nøkkeldokumenter fra fredsprosessen betyr at enhver person eller institusjon som i fremtiden ønsker tilgang til dokumentene, må ha Rød-Larsens fulle tillit og samtykke.}}</ref>

=== Utenriksdepartementet ===
Samme år som fredsavtalen ble undertegnet, ble Terje Rød-Larsen ansatt i UD som spesialrådgiver i Midtøsten-spørsmål, med rang som ambassadør. Som nær medarbeider for [[utenriksminister]] [[Johan Jørgen Holst]] var han med å tilrettelegge [[Oslo-avtalen]] som i 1993 ble undertegnet mellom lederne for [[Israel]]s regjering og [[Palestinas frigjøringsorganisasjon]]. I 1994 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i [[FN]] og spesiell koordinator for de palestinske områdene, og hadde denne stillingen fra juni 1994 til oktober 1996. 

=== Statsråd ===
{{Refforbedreavsnitt}}
I oktober 1996 ble Rød-Larsen bedt av [[Thorbjørn Jagland]] om å lede et nytt planleggingsdepartement i hans nye regjering.

1. november 1996 skrev så avisa ''[[Fiskaren]]'' en artikkel med tittelen: «Planla fiasko i Finnmark», der avisa undersøkte Fideco-prosjektet som FAFO ved [[Gudmund Hernes]] og Terje Rød-Larsen hadde vært involvert i mot slutten av 1980-årene. Dette ble begynnelsen på flere reportasjer om Terje Rød-Larsens fortid. Det kom fram at Rød-Larsen hadde tjent {{formatnum:600000}} kroner på å selge sine aksjer i Fideco tilbake til Bird Technology AS, som han hadde kjøpt dem fra. Det ble reist tvil om tidspunktet for det opprinnelige aksjekjøpet, og om fortjenesten skyldtes at aksjene hadde økt i verdi eller om Rød-Larsen hadde fått kjøpe dem til underpris. I så fall skulle det vært oppført i selvangivelsen og beskattet.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Eriksen, Arne | utgivelsesår = 1994 | tittel = Kan vi stole på forskerne? | isbn = 8299251125 | utgivelsessted =  | forlag = Stallo | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906015 | side = 61}}</ref>

Terje Rød-Larsen fortsatte å være toppoppslag i alle aviser, radio og fjernsyn gjennom hele november og primo desember måned. Til slutt trakk han seg, og sa på pressekonferansen: «''...Av hensyn til regjeringens videre arbeid og min egen situasjon, har jeg på denne bakgrunn innlevert søknad om å gå av som statsråd...''» – Terje Rød-Larsen var minister i 35 dager, fra 25. oktober til 29. november 1996. Etter at han hadde erklært sin avgang, forlot han pressekonferansen med kommentaren «Dette har jeg ikke fortjent!», en kommentar som gikk ut på radio og fjernsyn. 

4. mars 1997 besluttet [[Økokrim]] å gi Rød-Larsen en bot på kr. {{formatnum:50000}} for uriktige eller ufullstendige opplysninger i selvangivelsen for 1986. Etter å ha vurdert dette i seks uker, bestemte Rød-Larsen seg for å akseptere boten for «å spare familien og seg selv for ytterligere personlige og økonomiske belastninger». Han påpekte i en uttalelse at han ikke erkjente skyld, og var uenig i Økokrims vurdering av skattesaken. 

I januar 1997 vurderte [[Skatteetaten|Oslo likningsnemnd]] saken, og kom til at Rød-Larsen hadde fått en skattepliktig fordel som han burde ha tatt med i selvangivelsen. Men da det hadde gått svært lang tid, og fordi [[Skattedirektoratet]] hadde kjent til forholdet uten å gjøre noe, besluttet flertallet i nemnda å henlegge saken.

=== Ambassadør og visegeneralsekretær i FN ===
I januar 1998 utnevnte [[Kjell Magne Bondeviks første regjering|Bondevik-regjeringa]] Rød-Larsen til ambassadør med ansvar for fredsforhandlingene i Midtøsten. Høsten 1999 ble han utnevnt til visegeneralsekretær i FN, FNs spesialkoordinator for fredsprosessen i Midtøsten og generalsekretærens representant overfor [[PLO]] og [[den palestinske selvstyremyndigheten]].

Rød-Larsen var også involvert i forsøkene på å få avsluttet kampen i Libanon under [[Israel–Libanon-krisen 2006|de israelske angrepene mot Hizbollah i Libanon]] i 2006.

=== International Peace Institute ===
Rød-Larsen var fra januar 2005 til 29. oktober 2020 leder for [[International Peace Institute]] i New York. Han og IPI fikk kritikk på grunn av donasjoner fra den amerikanske finansmannen [[Jeffrey Epstein]] Rød-Larsen hadde mottatt på vegne av organisasjonen.<ref>{{Kilde artikkel |url=https://www.nrk.no/norge/dn_-terje-rod-larsen-trekker-seg-fra-international-peace-institute-1.15221739 |tittel=DN: Terje Rød-Larsen trekker seg fra International Peace Institute |verk=NRK |forfatter=Julia Kirsebom Thommessen |dato=2020-10-29 |besøksdato=2020-10-30}}</ref> Dagens næringsliv avslørte også at Rød-Larsen på et tidspunkt skyldte Epstein 130.000 dollar, og at han senere autoriserte en tilbakebetaling på 100.000 dollar til Epstein via IPI. Det er uklart hvorfor Rød- Larsen skyldte Epstein penger og han har nektet å redegjøre for dette til journalister eller styret i IPI<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/terje-rod-larsen/jeffrey-epstein/international-peace-institute/gjeldsbrev-avslorer-terje-rod-larsen-skyldte-jeffrey-epstein-130000-dollar/2-1-882656|tittel=Gjeldsbrev avslører: Terje Rød-Larsen skyldte Jeffrey Epstein 130.000 dollar|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-10-14|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref>. Styreleder i IPI, forhenværende statsminister i Australia, [[Kevin Rudd]], gikk hardt ut mot Rød-Larsen og uttalte blant annet; «Hverken lånet eller tilbakebetalingen av det hadde tidligere blitt oppgitt til styret eller til meg som leder. (...) Jeg er dypt skuffet over at styret har måttet finne ut så mye av dette gjennom mediene»<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/terje-rod-larsen/international-peace-institute/kevin-rudd/styreleder-tar-oppgjor-med-terje-rod-larsen-jeg-er-dypt-skuffet/2-1-901829|tittel=Styreleder tar oppgjør med Terje Rød-Larsen: – Jeg er dypt skuffet|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-10-28|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref> Under et ekstraordinært styremøte 29. oktober 2020 beklaget Rød-Larsen sin dårlige dømmekraft og trakk seg umiddelbart.<ref>{{Kilde www|url=https://edition.cnn.com/2020/10/30/world/epstein-donations-international-peace-institute-resign/index.html|tittel=Epstein donations force resignation at international peace organization|besøksdato=31. oktober 2020|forfattere=Richard Roth|dato=31. oktober 2020|forlag=CNN|sitat=}}</ref> 

'''Gransking'''

International Peace Institute har i årenes løp mottatt langt over 100 millioner kroner av norske myndigheter. Riksrevisjonen har  gjennomgått dokumenter om forbindelsen mellom UD og IPI.  Mens [[Geir O. Pedersen]] var ekspedisjonssjef i UD, ga departementet 36 millioner kroner til tankesmien ledet av hans venn, Terje Rød-Larsen. Pedersen bestemte selv at han var habil i saken, senere ble Pedersens kone, Mona Christophersen ansatt i IPI. Ine Eriksen Søreide Riksrevisjonen vil granske habilitetsspørsmål ved UDs forhold til IPI ledet av Terje Rød-Larsen, og mener det er grunnlag for å se nærmere på saken, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/politikk/riksrevisjonen/utenriksdepartementet/international-peace-institute/ud-ga-rod-larsens-tankesmie-over-100-millioner-riksrevisjonen-gransker-habiliteten/2-1-902722|tittel=UD ga Rød-Larsens tankesmie over 100 millioner – Riksrevisjonen gransker habiliteten|besøksdato=2020-11-16|dato=2020-11-06|fornavn=Gard|etternavn=Oterholm|fornavn2=Tore|etternavn2=Gjerstad|verk=www.dn.no}}</ref>

IPI har i etterkant av Rød-Larsens avgang startet en intern gransking via et eksternt regnskapsbyrå for å avdekke om det finnes ytterligere transaksjoner mellom IPI og Epstein<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2020/10/30/world/epstein-donations-international-peace-institute-resign/index.html|tittel=Epstein donations force resignation at international peace organization|besøksdato=2020-11-16|fornavn=Richard Roth|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref>.

== Hedersbevisninger ==
25. januar 2008 dekorerte [[Frankrike]]s tidligere president [[Jacques Chirac]] personlig Terje Rød-Larsen med [[Æreslegionen]].<ref>{{Kilde avis |url=https://www.aftenposten.no/verden/i/Ky5Qo/hedret-av-chirac |tittel=Hedret av Chirac |avis=Aftenposten |forfatter=Vibeke Knoop Rachline |dato=2008-01-25 |besøksdato=2020-10-30}}</ref> I august 2017 ble han utnevnt til kommandør av Æreslegionen, med [[Jean Todt]] som vertskap.<ref>''Dagens Næringsliv'', 28. oktober 2020, s. 17.</ref>

== Se også ==
* [[Oslo-avtalen]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Corbin, Jane: ''Den norske kanalen : de hemmelige Midtøsten-forhandlingene''. – Oslo : Tiden, 1994. – Originaltittel: Gaza first – the secret Norway channel to peace between Israel and the PLO.
* Gustavsen, Terje: «Fra bindestrek til parentes». – Aftenposten (morgen) 28.11.1996 s. 2.
*{{ Kilde bok | forfatter = [[Helge Østbye]] | utgivelsesår = 1997 | tittel = Rød-Larsen saken i mediene | utgivelsessted =  | forlag = [[Institutt for journalistikk]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009121404115 | side = }}

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Politiker}}
* [https://web.archive.org/web/20151023125542/http://tux1.aftenposten.no/nyheter/forste/s62740.htm ''Aftenposten'' om Rød-Larsens avgang som planleggingsminister i 1996]

{{Norges administrasjons-, planleggings-, moderniserings- og fornyingsministre}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Rød-Larsen, Terje}}
[[Kategori:Ap-statsråder]]
[[Kategori:Statsråder i Regjeringen Jagland]]
[[Kategori:Norske ambassadører]]
[[Kategori:Norske sosiologer]]
[[Kategori:Personer tilknyttet Fafo]]
[[Kategori:Personer tilknyttet FN]]
[[Kategori:Æreslegionen]]
[[Kategori:Personer fra Bergen kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Fana gymnas]]