Redigerer Teresa av Lisieux

{{Infoboks helgen
|navn= Teresa av Lisieux
|beskrivelse= Nonne og kirkelærer
|dåpsnavn= Marie-Françoise-Thérèse Martin
|salig= [[29. april]] [[1923]]
|hellig= [[17. mai]] [[1925]]
|anerkjent= [[Den katolske kirke]]
|fest= [[1. oktober]]
|biourl = http://www.katolsk.no/biografier/historisk/tlisieux
|vernehelgen= Misjonærer, skytshelgen for Frankrike, arbeid i Russland, [[Aids]]-syke, [[tuberkulose]]-syke, blomsterhandlere og blomsterdyrkere, foreldreløse
|kunst= I karmelitt-drakt med roser
}}
'''Teresa av Lisieux''', også '''Thérèse av Jesusbarnet''' (født ''Marie-Françoise-Thérèse Martin'', [[2. januar]] [[1873]] i [[Alençon]] i [[Normandie]] i [[Frankrike]], død [[30. september]] [[1897]] i [[Lisieux]] i Normandie, Frankrike) var en [[Frankrike|fransk]] [[Karmelittordenen|karmelittnonne]] og [[Mystikk|mystiker]].<ref>McBrien, Richard P. (2001): [http://books.google.com/books?id=IuOlQJPbycwC&printsec=frontcover ''The Pocket Guide to the Saints''] (1. utg. uinnb.). New York: HarperCollins. ISBN 0-060-65340-X. s. 672.</ref><ref>Cumming, Owen F. (2007): [http://books.google.com/books?id=6vlpV3ynyjkC&printsec=frontcover ''Prophets, Guardians, and Saints. Shapers of Modern Catholic History'']. Jamaica Estates, Queens, New York City: Paulist Press. ISBN 0-809-14446-8.</ref> Hun er erklært [[helgen]] og [[kirkelærer]] i [[Den katolske kirke]].<ref name="katolsk">[http://www.katolsk.no/biografier/historisk/tlisieux Biografi på katolsk.no]</ref>

== Bakgrunn ==
=== Familie ===
[[Fil:Lisieux, Les Buissonnets.JPG|mini|''Les Buissonnets'', huset hvor Martin-familien bodde i Lisieux etter at de flyttet dit i november 1877 etter morens død. Teresa bodde her fram til hun gikk inn i klosteret]]
[[Fil:Teresa13anni.JPG|mini|160px|Den 13 år gamle Teresa]]
Hun kom fra en lavere middelklassefamlie, og var yngste datter av urmakeren Louis Martin og Zélie Guérin.<ref name="katolsk" /> Begge bestefedrene hadde vært offentlige tjenestemenn, farfaren hadde vært offiser i [[Napoléon Bonaparte|Napoléon]]s hær, og morfaren hadde vært politimann i Saint-Denis ved Séez. Begge hennes foreldre hadde opprinnelig selv tenkt å gå i kloster og var svært fromme. Faren ble avvist ved et [[augustinerordenen|augustinerkloster]] på grunn av sin manglende kjennskap til [[latin]], moren ble blant annet avvist på grunn av et sterkt temperament. Hun ble i stedet en særdeles god syerske, og satte opp sin egen virksomhet, 22 år gammel, i familiens hjem i rue Saint-Blaise i Alençon. Foreldrene hadde opprinnelig tenkt å leve i et platonsk forhold, som bror og søster, men ble rådet av en skriftefar til å få barn og stifte en ordinær familie.

Begge foreldrene ble senere, 26. mars 1994, erklært [[Helligkåring#Den katolske kirke|venerabilis]] («Ærverdige») av Den katolske kirke.<ref name="katolsk" /> I 2008 ble foreldrene [[Saligkåring|saligkåret]], og vil bli helligkåret 25. oktober 2015.<ref>{{Kilde www|tittel=Disse skal delta på Familiesynoden|url=http://www.katolsk.no/nyheter/2015/09/disse-skal-delta-pa-familiesynoden|utgiver=katolsk.no|dato=16. september 2015|besøksdato=17. september 2015}}</ref>

Bare fem døtre vokste opp, mens de fire øvrige søsknene døde tidlig. Alle de fem døtrene ble [[nonne]]r, og fire av dem i samme karmelittkloster. De vokste opp i en atmosfære av tradisjonell fromhet og atskillelse fra verden som den gang var vanlig for en temmelig innadvendt, fransk middelklassekatolisisme.<ref name="katolsk" />

Moren døde av [[brystkreft]] allerede 28. august 1877, og den unge Teresa valgte da sin 16 år gamle søster Pauline som sin reservemor. Morens bror Isidore Guérin ba familien om å flytte til [[Lisieux]] i [[Calvados]] ved [[Le Havre]] i [[Normandie]], hvor han bodde med sin hustru og to døtre etter å ha etablert seg som [[apoteker]] i byen. De flyttet dit 16. november samme år og fikk familiemessig støtte fra onkelen og tanten.

Teresa gikk til sitt første [[skriftemål]] mot slutten av 1879, og begynte 3. oktober 1881 på skole hos [[Benediktinerordenen|benediktinernonnene]] i Notre-Dame du Pré. Som ni-åring opplevde hun det som et stort tap da søsteren Pauline, som hadde vært hennes reservemor etter morens død, gikk inn i kloster 2. oktober 1882. Pauline gikk inn i byens karmelittkloster og tok klosternavnet Agnès.<ref name="katolsk" />

=== Klosterønsker ===
[[Fil:Thérèse de Lisieux in 1885.jpg|mini|Teresa 15 år gammel, rett før inntreden i klosteret. Hun hadde satt opp håret for første gang før hun skulle møte biskop Hugonin av Bayeux for å be om tillatelse til å gå inn i klosteret, for å virke mer voksen.]]
Teresa ble helbredet på jomfru Marias forbønn første pinsedag 1883<ref name="katolsk" />, etter å ha vært svært syk siden 25. mars 1883. Hun mottok sin [[Nattverd|første kommunion]] 8. mai 1884, samme dag som søsteren Pauline avla sine klosterløfter som søster Agnés. Teresa ble [[Konfirmasjon#Katolsk konfirmasjon|konfirmert]] 14. juni samme år av biskop Hugonin av Bayeux.

15. oktober 1886 gikk også hennes andre søster Marie inn i karmelittklosteret og tok klosternavnet søster Marie-du-Sacré-Coeur. Etter lengre tids overveielser hadde Teresa også en religiøs opplevelse julaften 1886, som hun senere omtalte som sin omvendelse<ref name="katolsk" />. Flere år senere uttalte hun at hun denne natten hadde kommet over det presset hun hadde følt siden morens død, og hevdet at «Gud hadde skapt et lite mirakel ved å la meg vokse opp så umiddelbart».<ref>Joan Monahan: ''Thérèse of Lisieux'', side 54, 2003 ISBN 0-8091-6710-7</ref>

Hun ba den følgende pinsen faren om lov til selv å gå inn i karmelittklosteret i Lisieux, noe faren ga tillatelse til. Men både klosterledelsen og biskopen av Bayeux avslo denne anmodningen på grunn av at hun var så ung, bare 14 år.

=== Pilegrimstur til Italia ===
[[Fil:Papa Leone XIII (1898).jpg|mini|160px|Pave [[Leo XIII]] var 77 år da Teresa traff ham]]
Før hun var 14 år, hadde hun begynt studier av ''Om Kristi efterfølgelse'' ([[latin]]: ''De imitatione Christi''), og leste denne som om hver setning var myntet på henne: «Guds rike er i deg selv ... Vend deg om med hele ditt hjerte mot Herren; forsak verden og din sjel skal finne frelse».<ref>[[Thomas à Kempis]]: ''The Imitation of Christ'', 2003 Dover Press ISBN 0-486-43185-1</ref>
Hun hadde boken konstant hos seg, sammen med et verk av en annen karakter, foredrag av Abbé Arminjon fra ''The End of This World, and the Mysteries of the World to Come'', som ga henne mange innspill i denne kritiske perioden.<ref>Ida Gorres: ''The Hidden Face'', sidene 126-127</ref>
Etter dette leste hun en rekke andre bøker, hovedsakelig historie og vitenskap.<ref name="Lisieuxside22">Patricia O'Connor: ''Thérèse of Lisieux: a biography'', side 22, 1984 ISBN 0-87973-607-0</ref>

Faren tok med Teresa og søsteren Céline på en [[pilegrim]]stur til [[Roma]], hvor hun oppholdt seg i perioden 4. november til 2. desember 1886. Anledningen var feiringen av 50-årsjubileet for [[Ordinasjon#Katolsk ordinasjon|presteordinasjonen]] av pave [[Leo XIII]]. Som den yngste deltaker i pilegrimsfølget, vakte den våkne og pene Teresa en del oppmerksomhet, og i [[Bologna]] fridde en overmodig ung student til henne. Pilegrimsfølget besøkte en rekke italienske byer: [[Milano]], [[Venezia]], [[Loreto (Ancona)|Loreto]] og deretter [[Roma]].

De ble tatt imot i en offentlig [[audiens]] av paven den 20. november, og da det var Teresas tur til å knele for paven for å motta hans velsignelse, brøt hun regelen om taushet ved slike anledninger og ba ham: «I anledning Deres jubileum, tillat meg å gå inn i Karmel som femtenåring». Dette gjorde et sterkt inntrykk på paven, men han svarte «vel, mitt barn, gjør det dine overordnede beslutter ... Du vil gå inn dersom det er Guds vilje», og deretter velsignet han henne. Hun ville ikke forlate ham, og medlemmer fra [[Sveitsergarden]] måtte bære henne ut av rommet.<ref>Phyllis G. Jestice: ''Holy People of the World'', utgitt av ABC-CLIO, 2004, ISBN 1-57607-355-6</ref>

Reisen fortsatte til [[Pompeii]] og [[Napoli]], og hjemreisen gikk om [[Assisi]], [[Pisa]] og [[Genova]]. Turen varte i nesten en måned og var den første og eneste gangen hun var utenfor Normandie, og hun «lærte mer enn mange års studier». Særlig at hun «som bare kjente prester i deres utøvelse i deres tjeneste, også var en del av hennes reisefølge, og var samtalepartnere som ikke alltid var like utbytterike og oppbyggelige, og så deres begrensninger i forhold til seg selv».<ref>Guy Gaucher: ''The Spiritual Journey of Therese of Lisieux'', side 77 ISBN 0-232-51713 4</ref>

== Inntreden i kloster ==
[[Fil:Carmel Lisieux.jpg|mini|Karmell-klosteret i Lisieux på et postkort fra før 1900]]
1. januar 1888 fikk hun tillatelse av biskop Hugonin til å gå inn i klosteret, men karmelittene ønsket ikke et klosteropptak midt på vinteren. Dette skjedde derfor ikke før mandag 9. april 1888, [[Maria Budskapsdag]], da den 15 år gamle Teresa ble tatt opp i klosteret. 10. januar 1889 ble hun tildelt ordensdrakten, og gitt klosternavnet '''Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt'''. (Thérèse de l'Enfant Jésus de la Sainte Face).<ref name="katolsk" />

8. september 1890 avla hun sine klosterløfter, og 24. september mottok hun klostersløret under en offentlig seremoni.

De resterende ni årene hun skulle komme til å leve, var ganske begivenhetsløse, slik det er vanlig for klosterbeboere. Hun utførte sine plikter, men fikk ikke lov til å faste. Dagene var preget av bønn og arbeid. Hun opplevde imidlertid både åndelig tørke og tvil.<ref name="katolsk" />

== Åndelig virke ==

=== «Den lille veien» ===
Det særegne ved Teresas appell er hennes enkelhet kombinert med en oppriktig godhet. Hennes budskap lå nært opptil [[evangeliene]], som hun ofte siterte. Den logiske konsekvens av hennes budskap krever imidlertid stort mot og styrke til å kunne gjennomføre. Hun anbefalte total, selvutslettende lydighet, som vil være en større prøvelse enn selvpålagte lidelser, som hun avviste.

Hun er derfor kjent for det som kalles «Den lille veien».<ref>[http://www.thereseoflisieux.org/end-of-1894-celine-enters-ther/ thereseoflisieux.org]</ref>
Dette var fundamentet for hennes åndelighet.<ref>[http://www.carmel.asso.fr/-La-petite-voie-.html?lang=fr Karmelittene i Frankrikes sider]</ref>
I sitt strev for hellighet innså hun at det ikke var nødvendig med heroiske gjerninger for å nå hellighet og for å få uttrykt sin kjærlighet til Gud. Hun skrev:
<blockquote>«Kjærlighet viser seg i gjerninger, så hvordan skal jeg kunne vise min kjærlighet? Store gjerninger er forbudt for meg. Den eneste måten jeg kan vise min kjærlighet på, er å spre blomster, og disse blomstene er hver enkelt et lite offer, hvert blikk og ord, og å gjøre de minste sakene for kjærligheten.»</blockquote>

Teresa var ikke særlig teologisk skolert - hun kjente bibelen godt, men var ingen ekspert på verken denne eller kirkefedrene. Hun hadde en enkel lengsel etter å bli en helgen, noe hun mente alle mennesker kunne bli. Hun skrev: 
<blockquote>«Du kan se at jeg er en svært liten sjel og at jeg kan tilby Gud bare svært små ting. I min lille vei er det bare svært ordinære ting. Små sjeler kan gjøre alt som jeg gjør».<ref name="katolsk" /></blockquote>

Innen Den katolske kirke var Teresas retning kjent som «Den lille veien for åndelig barndom», men selv brukte hun begrepet «Den lille veien» bare en gang,<ref>Clarke, John O.C.D. trans. ''The Story of a Soul: The Autobiography of St. Thérèse of the Child Jesus'', 3. utgave 1996, side 207, Washington DC: Institute of Carmelite Studies</ref>
og hun skrev aldri uttrykket «åndelig barndom». Det var hennes søster Pauline som etter Teresas død brukte uttrykket «Den lille veien for åndelig barndom» for å tolke og uttrykke Teresas retning.<ref>''The Power of Confidence: Genesis and Structure of the 'Way of Spiritual Childhood' of St. Therese of Lisieux'', side 5, 1988,  Staten Island, NY: Alba House (Society of St. Paul)</ref>
I mai 1897 skrev Teresa til pater Adolphe Roulland: «Min vei er tillit og kjærlighet», og til Maurice Bellière skrev hun «... og jeg, med 'min vei' vil gjøre mer enn deg, så jeg håper at Jesus en dag vil få deg til å gå samme vei som meg».

=== Jesusbarnet og Det hellige ansiktet ===
[[Fil:Claude Mellan - Face of Christ - WGA14764.jpg|mini|160px|En fremstilling av [[Jesu hellige ansikt]] i ''[[St. Veronika]]s svetteduk'' av [[Claude Mellan]] ca. 1649. Teresa bar et bilde av det hellige ansikt på brystet over hjertet]]
Da Teresa gikk inn i klosteret fikk hun først klosternavnet '''Teresa av Jesusbarnet'''. Da hun to og et halv år senere, 24. september 1890 mottok klostersløret, tok hun også tilleggstituleringen ''Det hellige ansikt''. Hennes oppmerksomhet rettet mot Kristus og [[Jesu hellige ansikt|Det hellige ansikt]] var noe som skulle vise seg å bli stadig viktigere for henne i hennes utvikling og i hennes indre liv.<ref>Ida Friederike Gorres: ''The Hidden Face'', s.164, ISBN 0-89870-927-X</ref> I sitt verk ''A l'ecole de Therese de Lisieux: maitresse de la vie spirituelle'', fremhever biskop Guy Gaucher at Therese anså hengivenheten til Jesusbarnet og Det hellige ansikt for å være så sterkt knyttet til hverandre at hun omtalte seg som «Therese de l'Enfant Jesus de la Sainte Face»—Teresa av Jesusbarnet og Det hellige ansikt. I  sitt dikt «Min himmel her nede» fra 1895, uttrykker Therese forestillingen om at i den gudommelige foreningen i kjærligheten får sjelen et gjenskinn fra Kristus. Ved å forene seg med Kristi lidelser slik disse er uttrykt i Det hellige ansikt gjennom bønn og kontemplasjon, følte hun at hun kunne komme nærmere Kristus.<ref>Thomas R. Nevin, ''Thérèse of Lisieux: God's gentle warrior'' sidene 184 og 228, [[Oxford University Press]] US, 2006 ISBN 0-19-530721-6</ref>

Hun ble presentert for Det hellige ansikt gjennom søsteren Pauline, som hadde klosternavnet Agnès av Jesus. Teresa skrev en rekke bønner som uttrykker hengivenheten til Det hellige ansikt.<ref>Ann Laforest: ''Thérèse of Lisieux: the way to love'', s. 61, ISBN 1-58051-082-5</ref> Hun skrev ordene «Gjør meg lik deg, Jesus» på et lite kort hvor hun festet et bilde av Det hellige ansikt, og bar dette i en liten beholder på brystet over hjertet, siden det på den tiden ikke eksisterte medaljonger med dette motivet.

=== Selvbiografi ===
En viktig årsak til at hun i ettertid ble så kjent, var at hun i 1895 ble pålagt av sin priorinne Agnes (søsteren Pauline) å skrive sine barndomserindringer, og hun ferdigstilte et første manuskript året etter.<ref name="katolsk" />
I det følgende året ble hun av den nye priorinnen, Marie de Gonzague, bedt om å utvide dette til også å inkludere klosterlivet. I september 1896 hadde hennes søster Marie, nonnen Marie-du-Sacré-Coeur, redigert hennes brev med tittelen: ''Ma vocation, c'est l'Amour'' (''«Mitt kall er kjærligheten»'').

Etter Teresas død ble hennes selvbiografi utgitt under tittelen ''L'histoire d'une âme'', (''«En sjels beretning»''). 30. september 1898, på årsdagen for hennes død, kom første utgave i {{formatnum:2000}} eksemplarer. Denne selvbiografien ble senere noe omskrevet, men i 1952 ble manuskriptet tilbakeført til sin opprinnelige form, som ble gitt ut i 1956.

Selvbiografien vakte en sensasjonell oppmerksomhet<ref name="katolsk" />, og ble oversatt til en rekke språk. Den vakte øyeblikkelig oppsikt på alle språk den ble oversatt til. I 1910 var den solgt i {{formatnum:47000}} eksemplarer, mens den i de følgende fem årene ble solgt i {{formatnum:150000}} eksemplarer, og klosteret fikk rundt 500 brev daglig. Den ukjente nonnen i Lisieux ble dyrket stadig flere steder, og hennes kult er et av de mest bemerkelsesverdige religiøse fenomenene i moderne tid.<ref name="katolsk" />

== Sykdom og død ==
Rett før påske i 1895, natten mellom 2. og 3. april, fikk Teresa en blødning som viste seg å være utviklingen av [[tuberkulose]]. Hun måtte da slå fra seg tanken hun hadde hatt om å melde seg til å være med og stifte et nytt karmelittkloster i [[Hanoi]] i [[Vietnam]].

8. juli 1897 måtte hun flyttes inn i klosterets sykestue, og fra 16. august kunne hun ikke lenger motta [[kommunion]]en. Etter store lidelser som hun bar i taushet, døde hun 30. september samme år. Siden det nettopp var påbudt at alle i Frankrike skulle gravlegges på en offentlig gravplass, kjøpte hennes onkel Isidore Guérin et gravsted til karmelittene i byen.

== Helligkåring og kirkelærer ==
[[Fil:Tautra-Mariakloster.jpg|mini|160px|Alteret i [[Tautra Mariakloster]] med [[relikvie]]r av blant andre Teresa av Lisieux]]
Allerede i årene 1899-1900 begynte de første [[pilegrim]]ene å besøke Teresas grav, og det ble rapportert om de første miraklene. Den 26. mai 1908 skal den 4-årige blinde Reine Fauquet fra Lisieux ha blitt helbredet ved hennes grav.<ref name="katolsk" />

Tallrike meldinger om mirakler ved hennes grav eller ved påkallelse av henne, førte i 1910 til at hennes saligkåringsprosess ble innledet av biskop Lemonnier av Bayeux. I 1915 ble prosessens andre stadium innledet. I 1921 anerkjente pave [[Benedikt XV]] hennes «heroiske dyder», og hun ble erklært ''Venerabilis'', «Ærverdig».

Hun ble [[Saligkåring|saligkåret]] 29. april 1923 og [[Helligkåring|helligkåret]] 17. mai 1925 av pave [[Pius XI]]. I forbindelse med saligkåringen ble hennes legeme flyttet fra kirkegården i Lisieux til karmelittklosteret. Ved helligkåringen i 1925 deltok {{formatnum:500000}} pilegrimer.<ref name="katolsk" />

Pave Pius XI utnevnte henne til skytshelgen for misjonen den 14. desember 1927 sammen med den hellige [[Frans Xavier]], og for alt arbeid for Russland. I 1944 ble hun utnevnt til [[skytshelgen]] for Frankrike sammen med den hellige [[Jeanne d’Arc]] av pave Pius XII.

Hennes festdag ble fastsatt til 1. oktober, siden hennes dødsdag 30. september allerede var opptatt av den hellige [[Hieronymus]].<ref name="katolsk" />

== Betydning ==
=== Basilika Sainte-Thérèse ===
[[Fil:Theresienschräin.jpg|mini|160px|Glasskrinet med hennes legeme]]
[[Fil:Basilique Sainte-Thérèse de Lisieux-2876.jpg|mini|160px|Med mer enn to millioner besøkende årlig, er St. Thérèse-basilikaen i [[Lisieux]] det nest mest besøkte pilegrimsmål i Frankrike, etter [[Lourdes]]]]
[[Fil:Image-Basilique de Lisieux crytpte.jpg|mini|160px|[[Krypt]]en ble benyttet som tilfluktsrom under andre verdenskrig]]
[[Fil:Normandie Calvados Lisieux2 tango7174.jpg|mini|160px|Fra interiøret i St. Thérèse-basilikaen]]
[[Grunnstein]]en til den store [[basilika]]en Sainte-Thérèse, bygget for å gi skarene av pilegrimer adgang til Teresas helgenskrin, ble lagt ned i Lisieux 30. september 1929, på 32-årsdagen for hennes død. Kirken ble [[Vigsel|vigslet]] den 11. juli 1937 av den pavelige legaten, [[kardinal]] Eugenio Pacelli, som senere ble pave [[Pius XII]].

Bygningen er 105 meter lang, og 65 meter bred. [[Hvelv (arkitektur)|Kuppelhvelvingen]] er 90 meter høy.<ref name="Sanctuaire">[http://www.therese-de-lisieux.catholique.fr/The-Basilica.html?lang=fr Sanctuaire sainte Thérèse] {{Wayback|url=http://www.therese-de-lisieux.catholique.fr/The-Basilica.html?lang=fr |date=20151222142938 }}</ref>
Finansieringen besto utelukkende av gaver fra hele verden, og byggeprosessen varte helt fram til 1954, delvis avbrutt av [[andre verdenskrig]]. [[Krypt]]en ble ferdigstilt i 1932<ref>[http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,743989,00.html «Religion: Little Flower's Basilica»] {{Wayback|url=http://www.time.com/time/magazine/article/0,9171,743989,00.html |date=20111121033814 }} [[Time (magasin)|Time Magazine]] 11. juli 1932, besøkt 28. september 2011</ref>
i [[marmor]]<ref name="Sanctuaire" />
og er dekorert med [[mosaikk]]er med scener fra Teresas liv: dåpen, første kommunion, den mirakuløse helbredelsen, forpliktelsen til et religiøst liv, og hennes død. Foreldrene til Teresa er gravlagt i krypten.<ref name="Sanctuaire" />

Sommeren 1944 søkte den gjenværende bybefolkningen tilflukt i krypten under kamphandlingene som følge av [[invasjonen i Normandie]]. Nonnene i klosteret, herunder Teresas to gjenlevende søstre, bodde i krypten hele sommeren.

Pave [[Johannes Paul II]] besøkte basilikaen 2. juni 1980.<ref>[http://www.thereseoflisieux.org/pope-john-paul-ii-visits-lisie/ thereseoflisieux.org]</ref>

Basilikaen har blitt et pilegrimsmål for tilreisende fra hele verden, og i denne ligger hennes intakte legeme i et glasskrin. Basilikaen har en kapasitet på {{formatnum:4000}} personer.<ref>{{Kilde www |url=http://www.saint-therese.org/Shrine.nsf/lisieux?OpenPage |tittel=Saint-Theres.org |besøksdato=2011-09-28 |arkiv-dato=2010-12-30 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20101230193305/http://www.saint-therese.org/Shrine.nsf/lisieux?OpenPage |url-status=død }}</ref>

=== Relikvier ===
I en rekke år har relikvier fra Teresa reist omkring; med tilhørende tilbedelse der hvor disse har vært. Blant annet i Storbritannia, hvor hennes relikvier besøkte England og Wales i september og oktober 2009, og sto natten over i den [[anglikanske kirke|anglikanske]] [[York Minster]] på hennes festdag 1. oktober, hvor en kvart million mennesker æret dem.<ref>[http://www.catholic.org/international/international_story.php?id=34495 «Tens of Thousands Flock to St. Thérèse Relics»], Anna Arco, 25. september 2009, Catholic Herald</ref>

27. juni 2010 var hennes relikvier i Sør-Afrika for første gang i forbindelse med [[Verdensmesterskapet i fotball 2010]], og forble i landet fram til 5. oktober samme år.<ref>[http://www.thereseoflisieux.org/st-thereses-relics-visit-south/ «Reliquary of Saint Therese Visits South Africa June 27-October 5, 2010»] {{Wayback|url=http://www.thereseoflisieux.org/st-thereses-relics-visit-south/ |date=20111001143146 }} Fra en portal om Teresa av Lisieux</ref>

I forbindelse med vigslingen av [[Tautra Mariakloster]] 12. mai 2007, ble det også satt inn relikvier av Teresa i alteret.<ref name="katolsk" />

=== Kjente personer ===
[[Fil:St. Theresa's Cathedral exterior.jpg|mini|160px|St. Theresa's Cathedral i [[Hamilton (Bermuda)|Hamilton]], [[Bermuda]]]]
Følgende kjente personer har gjennom årene selv framhevet Teresas betydning for dere religiøse liv:

* Albino Luciani – pave [[Johannes Paul I]]
* [[Henri Bergson]] – filosof og [[Nobelprisen i litteratur|nobelprisvinner i litteratur]]
* [[Pio av Pietrelcina]] – italiensk helgen
* [[Ada Negri]] – italiensk lyriker og forfatter
* [[Giuseppe Moscati]] – italiensk helgen
* [[Maria Valtorta]] – italiensk forfatter og mystiker<ref>Maria Valtorta: ''Autobiography'', side 250, CEV Press 1991, ASIN: B000BY4XKS</ref>
* [[Francis Alphonsus Bourne]] – britisk [[kardinal]] og [[Westminster erkebispedømme|erkebiskop av Westminster]]
* [[Thomas Merton]] – [[Trappistordenen|trappistmunk]] og forfatter
* [[Dorothy Day]] – amerikansk journalist og sosial aktivist
* [[Georges Bernanos]] – fransk forfatter
* [[Jack Kerouac]] – amerikansk forfatter
* [[Maximilian Kolbe]] – polsk martyr og helgen
* [[Edith Piaf]] – fransk sanger<ref>Ifølge hennes nærmeste venn, Simone Berteaut, gjengitt i Guy Gaucher: ''The Spiritual Journey of St.Thérèse of Lisieux'', side 224 ISBN  0-232-51713-4</ref>
* [[Moder Teresa]] – ordensgrunnlegger og vinner av [[Nobels fredspris]]
* [[Delia Smith]] – britisk TV-kokk og forfatter av religiøse skrifter<ref>Delia Smith: ''A Journey into God'', side 221 ISBN 0-340-49043-8</ref>
* [[Louise Brooks]] – amerikansk danser og skuespiller<ref>Barry Paris: ''Louise Brooks, A Biography'', side 431, ISBN 0-8166-3781-4</ref>
* [[Alain Mimoun]] – fransk [[Friidrett under Sommer-OL 1956|OL-vinner i maraton i 1956]]<ref>«St Thérèse of Lisieux is my patron saint. The white roses which I planted in front of her [her statue in the garden] flower almost all the year round» I Guy Gaucher: ''The Spiritual Journey of St.Thérèse of Lisieux'', side 220 ISBN  0-232-51713-4</ref>
* [[Emmanuel Mounier]] – fransk filosof
* [[Vita Sackville-West]] – britisk forfatter<ref>Mary Bryden: «Saints and stereotypes: The case of Therese of Lisieux», i ''Literature and Theology'' 1999 årgang 13, side 3</ref>

=== Oppkallinger ===
[[Fil:Iglesia de Santa Teresita-Fachada-Medellin.JPG|mini|160px|St. Teresa-kirken i [[Medellín]] i [[Colombia]]]]
En rekke steder, bygninger og skoler ulike steder i verden er oppkalt etter henne. Det mest kjent er selvfølgelig Basilika Sainte-Thérèse i Lisieux, men andre eksempler er en tilsvarende basilika i [[Kairo]] som ble innviet 8. juli 1972.<ref>[http://www.gcatholic.com/churches/data/basEG.htm Basilicas in Egypt] {{Wayback|url=http://www.gcatholic.com/churches/data/basEG.htm |date=20130119193556 }} GCatholic.com</ref>

Videre er kommunen Sainte-Thérèse-de-la-Gatineau i [[Québec]], samt et strøk i byen [[Québec (by)|Québec]] i [[Canada]] oppkalt etter henne. Videre er skolene Thérèse-Martin School i [[Joliette]] i Québec. I [[Ontario]] er St. Theresa of Lisieux Catholic High School i Richmond Hill og St. Theresa's High School i Midland, samt St. Theresa's School i Sault Ste Marie.

Også i [[India]] er tre skoler, et sykehus og fire kirker oppkalt etter henne.

I [[Belfast]] ligger St. Thérèse of Lisieux Oratory og St. Thérèse of Lisieux Primary School, og i [[England]] er to skoler og tre menigheter oppkalt etter henne, og tilsvarende ni menigheter og tre skoler i [[USA]]. For øvrig er det flere andre kirker oppkalt etter henne i Frankrike, samt i [[Belgia]], [[Bermuda]], [[Brasil]], [[Colombia]], [[Italia]], [[Peru]], [[Polen]], [[Portugal]], [[Spania]], [[Tyskland]] og [[Østerrike]].

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{språkikon|en}} [http://www.archives-carmel-lisieux.fr/english/carmel/ Arkiv for Teresa av Lisieux oversatt til engelsk] {{Wayback|url=http://www.archives-carmel-lisieux.fr/english/carmel/ |date=20201124093529 }}, 10 000 sider og 5 000 foto
* {{språkikon|en}} [https://web.archive.org/web/20131207082644/http://www.louiszeliemartin-alencon.com/eng/ «Shrine of Alençon»], familiehjem, fødested og dåpskirke
* {{språkikon|en}} [http://thereseoflisieux.org/ «Saint Therese of Lisieux: A Gateway»] {{Wayback|url=http://thereseoflisieux.org/ |date=20201007131238 }}, om livet, forfatterskapet, åndeligheten, og misjonen til Teresa av Lisieux


{{Kirkelærere}}
{{Portal|litteratur}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Franske helgener]]
[[Kategori:Karmelitter]]
[[Kategori:Franske katolske teologer]]
[[Kategori:Franske katolske ordenssøstre og nonner]]
[[Kategori:Franske forfattere]]
[[Kategori:Kirkelærere]]
[[Kategori:Personer fra Lisieux]]
[[Kategori:Personer fra Alençon]]