Redigerer Tepperot

{{Taksoboks
| bilde=Potentilla_erecta_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-248.jpg
| vitenskapsnavn=''Potentilla erecta''
| autor=([[Carl von Linné|L.]]) [[Ernst Adolf Raeuschel|Raeusch.]]
| autorår=[[1797]]
| synonymer=''Potentilla tormentilla''
| regnum = [[Planteriket]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Blomsterplanter]]
| ordo = [[Rosales]]
| familia = [[Rosefamilien]]
| genus = [[Mureslekta]]
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=hovedsakelig [[Europa]]}}

'''Tepperot''' (''Potentilla erecta'') er ei flerårig [[Murer (planteslekt)|mure]] i [[rosefamilien]].

Tepperot blir fra 10 til 30 cm høy. Den skiller seg fra andre murer ved å kun ha fire kronblad, i motsetning til de andre murene som har fem. På grunn av at tepperot kun har fire kronblad, har den tidligere blitt klassifisert til en egen slekt (''Tormentilla''). [[Blomst]]ene er gule og blomstrer fra mai til september. Stengler er opprette og tynne. Stengelblad store og trekobla med store tanna øreblad, på grunn av de store øreblada kan det se ut som bladene er femkobla. [[Rot (plantedel)|Rota]] er tjukk og inneholder en rød saft.

== Navn ==
Navnet stammer fra verbet ''å teppe'' som betyr «å sette tapp i», «stoppe» eller «stenge».<ref name="Lightfoot, 2008"/><ref name="Bokmålsordboka, 2024"/>

== Utbredelse ==
Tepperota er utbredt i hele [[Europa]] samt i [[Kaukasus]] og nordvest i [[Afrika]]. I Norge er den vanlig nord til Troms, sjelden lenger nord. På Hardangervidda vokser den helt opp til 1300 moh. Tepperota vokser i [[skog]], [[slåtteeng]] og [[beitemark]], [[myr]] og [[hei]].

== Bruk ==
Tørket rotstengel og tinktur er anvendt i naturmedisin og tradisjonell folkemedisin.<ref name="Hjelmstad, 2016"/> Det er en garvestoffdroge som har sammentrekkende virkning på blodkar.<ref name="Hjelmstad, 2016"/> Tradisjonell folkemedisin har tillagt den mange egenskaper, sannsynligvis på grunn av at [[signaturlæren]] fikk folk til å knytte den røde margen i rota til blodet og de korsformede blomstene til plantens kraft.<ref name="Hjelmstad, 2016"/> Den røde rota farges av fargestoffet tormentillarødt.<ref name="Hjelmstad, 2016"/>

Ulike naturmedisinske preparater av tepperot har blitt brukt mot [[blødning]]er, [[diaré]], betennelser, forbrenninger og mange andre sykdommer.<ref name="SNL, 2005–2007"/><ref name="Hjelmstad, 2016"/> 

På [[Shetland]] og [[Færøyene]] var det i gammel tid vanlig å bruke roten i garving av lær til fiskeres skinnklær.<ref name="Lightfoot, 2008"/> For eksempel har planten vært benyttet garving av skinn til tradisjonelle færøyske ''rodskógvar'' og ''húdaskógvar'', en type sko.<ref name="Lightfoot, 2008"/>

Den har også blitt brukt som matkilde i uår og til å farge [[lær]] rødt.

== Referanser ==
<references>
<ref name="Hjelmstad, 2016">{{Kilde www
 | url = http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/pote_ere.htm
 | tittel = Tepperot — ''Potentilla erecta''
 | etternavn = Hjelmstad
 | fornavn = Rolv
 | utgiver = Urtekilden
 | verk = Urtekildens planteleksikon
 | dato = 29.11.2016
 | besøksdato = 25. juni 2024
}}</ref>
<ref name="SNL, 2005–2007">{{Kilde www
 | verk = Store norske leksikon (2005-2007) på snl.no
 | tittel = tepperot
 | utgiver = Store norske leksikon
 | besøksdato = 25. juni 2024
 | url = https://snl.no/tepperot
}}</ref>
<ref name="Lightfoot, 2008">{{ Kilde tidsskrift 
 | etternavn = Lightfoot
 | fornavn = Amy
 | utgivelsesår = 2008 
 | tittel = Sopp og nyttevekster 
 | utgivelsessted = xx 
 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021070683100_001 
 | sider = 34-37
}}</ref>
<ref name="Bokmålsordboka, 2024">{{Kilde www
 | tittel = teppe
 | verk = Bokmålsordboka
 | utgiver = Språkrådet og Universitetet
 | sted = Bergen
 | url = https://ordbokene.no/bm/60356
 | besøksdato = 25.06.2024
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{helsenotis}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Rosefamilien]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Stauder]]
[[Kategori:Fargeplanter]]
[[Kategori:Medisinplanter]]