Redigerer Teodoros I Laskaris

{{Infoboks østromersk keiser}}

'''Teodoros I Laskaris''' eller ''Teodoros I Komnenos Laskaris'', (Gresk: Θεόδωρος Α 'Λάσκαρις), født ca. 1174 eller 1175, død 1221 eller august 1222, var den første keiser i [[Keiserriket Nikea]] og regjerte 1204-1221 eller 1205-1222. Keiserriket Nikea ble opprettet etter at [[Det fjerde korstog]] hadde inntatt [[Konstantinopel]] i 1204 og jaget keiseren på flukt.

== Familie ==
Teodoros Laskaris tilhørte en til da lite kjent bysantinsk adelsamilie<ref>Canduci, s. 301</ref>. Han var sønn av Manuel Laskaris (født ca. 1140) og hans kone Ioanna Karatzaina (født ca. 1148). Han hadde fire eldre brødre: Manuel Laskaris (død etter 1256), Michael Laskaris (død 1261 eller 1271), Georgios Laskaris og [[Konstantin Laskaris]] (død etter 19. mars 1205) som var keiser av Bysants (1204-1205); og to yngre brødre: Alexios Laskaris, militær leder i det latinske styret som kjempet med frankerne mot [[Johannes III Dukas Vatatzes]] og ble fengslet og blindet, og Isak Laskaris<ref>[http://genealogy.euweb.cz/byzant/byzant6.html Miroslav Marek, The Laskaris family (genealogisk nettsted, aug. 2012)]</ref>.

En kilde, "The Latins in the Levant. A History of Frankish Greece (1204–1566)" av William Miller, hevder at brødrene også hadde en søster som var gift med hertug [[Marco I Sañudo]] i [[Hertugdømmet Naxos]] og som var mor til Angelo Sañudo. Han baserte denne teorien på sin egen tolkning av italienske krøniker. Historikeren Mihail-Dimitri Sturdza avviste teorien basert på at dette ikke var nevnt i bysantinske primærkilder<ref>Mihail-Dimitri Sturdza, "Dictionnaire historique et Généalogique des grandes familles de Grèce, d'Albanie et de Constantinople", 1983</ref>.

== Keisertiden ==
[[File:Byzantium1204.png|thumb|375px|right|[[Det latinske rike]], [[Keiserriket Nikea]], [[Trapezunt-riket]] og [[Despotatet Epirus]]. Grensene er svært usikre.]]

I 1198 eller 1199 giftet Teodoros seg med [[Anna Angelina]], datter av den østromerske keiser [[Alexios III Angelos]] og [[Euphrosyne Doukaina Kamatera]]. Hun var enke etter sin fetter ''[[sebastokratōr]]'' Isak Komnenos<ref>Alice Gardiner, ''De Lascarids av Nikea: Story of an Empire in Exile'', 1912 (Amsterdam: Adolf M. Hakkert, 1964), s. 54</ref>. Etter dette ekteskapet ble han svoger til [[Eudokia Angelina]].

Teodoros gjorde seg bemerket under latinernes beleiring av Konstantinopel under Det fjerde korstog 1203-1204. Han ble igjen i byen helt til latinerne hadde brutt gjennom forsvaret og trengt inn, men flyktet så sammen sin kone over [[Bosporus]] samtidig som hans bror Konstantin Laskaris ble utropt til keiser av de gjenværende forsvarerne som hadde samlet seg i [[Hagia Sofia]]. Teodoros etablerte seg i [[Nikea]] i provinsen [[Bitynia]] hvor han ble leder for sine landsmenn som hadde flyktet fra Konstantinopel.

I begynnelsen gjorde ikke Teodoros noe krav på keisertittelen, sannsynsligvis fordi hans svigerfar og hans bror ennå levde. Kanskje avventet hanogså den videre utviklingen i krigen mot latinerne, eller det var fordi det ikke var noen [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriark]] som kunne krone ham<ref>Gardiner, s. 54</ref>. I tillegg ble hans rike utfordret av David Komnenos i [[Paflagonia]] og Manuel Maurozomes i [[Frygia]]. Det var først etter at han hadde beseiret disse to i 1205 at han lot seg utrope til keiser og inviterte patriark [[Johannes X Kamateros]] til Nikea. Men patriark Johannes døde i 1206 før kroningen. Teodoros utnevnte [[Mikael IV Konstantin]] til ny patriark og ble kronet av ham i mars 1208.

I mellomtiden hadde Teodoros blitt slått av latinerne ved [[Edremit|Adramyttion]], men snart etterpå ble latinerne slått tilbake av den [[Bulgaria|bulgarske]] tsar Kaloyan i slaget ved Adrionopel i 1205. Dette stanset den latinske fremmarsjen midlertidig, men [[Henrik av Flandern]] (som nå var keiser i Det latinske rike i Konstantinopel) gjenopptok kampen i 1206. Teodoros allierte seg med tsar Kaloyan og gikk til en motoffensiv i 1209. Situasjonen ble vanskeliggjort ved at sultan Kaykhusraw I i [[Rum-sultanatet]] (de muslimske [[seldsjukkene]]) invaderte Teodoros’ [[Keiserriket Nikea|rike]] på oppdrag av den avsatte keiser Alexios III i 1211. Teodoros’ styrker klarte å slå seljukhæren og sultanen ble drept<ref>''Cambridge Medieval History'', s. 547</ref>.

Selv om trusselen fra Rum-sultanatet og Alexios III var eliminert, fikk Teodoros problemer med keiser Henrik som beseiret Teodoros i et slag ved Rhyndacus i 1211 og fikk kontroll over et område på sørkysten av [[Marmarahavet]]. Til tross for dette nederlaget klarte Teodoros å utnytte dødsfallet til David Komnenos, bror til keiser [[Alexios I av Trapezunt]], i 1212 til å øke sin egen kontroll over [[Paflagonia]].

I 1214 inngikk Teodoros en fredsavtale med Det latinske rike i Nymphaion, og i 1219 giftet han seg med [[Marie av Courtenay]], en niese av den avdøde keiser [[Henrik av Flandern]] og datter av den nåværende regent [[Yolanda av Flandern]]<ref> Gardiner, ''The Lascarids'', s. 94</ref>. På tross av at det hersket relativ fred mellom rikene angrep Teodorus latinerne igjen i 1220, men freden ble gjenopprettet. Teodoros døde i november 1221 og ble etterfulgt av sin svigersønn [[Johannes III Dukas Vatatzes]]<ref>Judith Herrin,Guillaume Saint-Guillain.
[https://books.google.com/books?id=p_mazcfdpVIC&pg=PA52 ''Identities and Allegiances in the Eastern Mediterranean After 1204'']. Ashgate Publishing, Ltd., 2011, ISBN 1409410986, s. 52</ref><ref>John Carr. [https://books.google.com/books?id=OZOSBwAAQBAJ&pg=PA225 ''Fighting Emperors of Byzantium''] Pen and Sword, 30 apr. 2015, ISBN 147385640X, s. 255</ref>


På slutten av sin regjeringstid hersket han over et territorium som var omtrent sammenfallende med de gamle romerske provinsene [[Asia (romersk provins)|Asia]] og [[Bitynia]]. Selv om han ikke viste noen spesielt store statsmannsevner klarte han likevel med sitt mot og sine militære ferdigheter å holde liv i den bysantinske nasjonen, og å gjøre den i stand til senere å kunne slå tilbake mot den latinske invasjonen.

 
== Ekteskap og barn ==
Teodoros var gift tre ganger. Hans første kone var Anna Komnena Angelina, datter av Alexios III Angelos, født ca 1176, som han giftet seg med i 1199. Med Anna hadde Teodoros tre døtre og to sønner som døde som unge:
* Nicholas Laskaris, død ca 1212
* Johannes Laskaris, død ca 1212
* [[Irene Laskarina]], som giftet seg (1) med general Andronikos Palaiologos og deretter (2) med [[Johannes III Dukas Vatatzes]], senere keiser
* [[Maria Laskarina]], som giftet seg med kong [[Béla IV av Ungarn]]
* Eudokia Laskarina (omdøpt til Sophia), født mellom 1210 og 1212, døde mellom 1247 og 1253, forlovet med Robert av Courtenay (senere keiser i Det latinske rike), gift først og skilt fra Frederick II, hertug av Østerrike, deretter (før 1230) gift med [[Anseau de Cayeux]], guvernør i Lilleasia.

Etter at Anna Angelina døde i 1212, tok Teodoros [[Philippa av Armenia]] (1183 - etter 1219) som sin andre kone. Hun var datter av kong [[Ruben III av Armenia]]. Dette ekteskapet ble annullert et år senere, og de skilte seg i 1216. Gardiner nevner teorien om at Ruben ønsket å gifte bort sin datter til en annen, og sendte sin niese i hennes sted. Da Teodoros fikk rede på at han hadde blitt lurt, sendte han henne og deres sønn, Konstantin Laskaris (født i 1214), tilbake til Kilikia<ref>Gardiner, ''The Lascarids'', s. 87f</ref>.

Teodoros’ tredje kone var [[Maria av Courtenay]] (1204 - september 1222), som han giftet seg med i 1219. Hun var datter av keiser i Det latinske rike [[Peter II av Courtenay]] og [[Yolanda av Flandern]], men de hadde ingen barn.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Jonathan Harris, ''Byzantium and the Crusades'', London and New York, 2nd ed., 2014. ISBN 978-1-78093-767-0
* ''The [[Oxford Dictionary of Byzantium]]'' (Oxford, 1991), 3 vols.
* [[John Julius Norwich]], ''Bysants’ historie'', Pax Forlag AS, 1997
* Jonathan Phillips, ''The Fourth Crusade and the Sack of Constantinople'' (London and New York, 2004)
* Jonathan Harris, ''Byzantium and the Crusades'', Bloomsbury, 2nd ed., 2014. ISBN 978-1-78093-767-0
*''The New Cambridge Medieval History'', Vol. V, Cambridge University Press, 1995. ISBN 0-521-36289-X, 9780521362894
* Alexander Canduci, ''Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors'', Pier 9, 2010. ISBN 978-1-74196-598-8
* Harry J. Magoulias, ''O city of Byzantium: annals of Niketas Choniatēs'', Wayne State University Press, 1984

{{Østromersk keiser|Forgjenger=[[Konstantin Laskaris]]|Etterfølger=[[Johannes III Dukas Vatatzes]]|Dynasti=Laskariske dynasti|Startår=1204|Sluttår=1222|}}
{{Bysantinske keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Østromerske keisere]]
[[Kategori:Laskariske dynasti]]
[[Kategori:Fødsler på 1170-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1222]]
[[Kategori:Keiserriket Nikea]]