Redigerer Temperert lauvskog

{{omdirigering|Løvskog|andre betydninger|Løvtrær|og|Tropisk lauvfellende skog}}
[[Fil:Biome_map_04.svg|thumb|Kart som viser utbredelse av temperert lauvskog i verden]]
[[Fil:Forêt_Domaniale_de_Desvres_automne.jpg|thumb|Skogsbildet domineres av store løvtrær, og der det er mulig, som her i Frankrike, lavtvoksende vegetasjon langs bakken.]]
[[Fil:Snowy River NP Stevage.jpeg|thumb|Temperert lauvskog i den sør-østlige delen av Australia; fra Snowy River national park. I motsetning til f.eks. i Europa, mister ikke disse trærne bladene om høsten.]]
'''Den tempererte (nemorale) lauvskogen''' er et av de store [[biom]]ene på landjorda og ligger sør for [[boreal barskog|den boreale barskogen]]. Den er ikke sammenhengende, men omfatter tre hovedområder i Øst-Asia, Europa og østlige Nord-Amerika. Disse områdene hører til de tettest befolkede områdene på jorda, og det meste av den tempererte lauvskogen er gått tapt til fordel for jordbruk, eller den er sterkt endra ved treslagskifte og intens skogsdrift. [[Norges skoger|Den norske edellauvskogen]] er en nordlig utløper av den tempererte lauvskogen i Europa.
==Klima og jordmonn==
Klimaet varierer mye innafor biomet, men generelt er det rikelig med nedbør i vekstsesongen.
Bladfellinga gir et tjukt [[strøsjikt]] og en rik fauna av nedbrytere. Nedbrytinga går likevel langsommere enn i [[Tropisk regnskog|den tropiske regnskogen]], og det øvre jordlaget er [[humus]]rikt og et viktig lager for plantenæringsstoff. Jordsmonnet er [[brunjord]].

==Vegetasjon==
Skogbildet domineres av store [[løvtrær]] som feller blada om høsten: [[Eikeslekten|eik]], [[Bøkeslekten|bøk]], [[Lønneslekten|lønn]], [[Lindeslekten|lind]], [[Hasselslekten|hassel]] og [[Kastanjeslekten|kastanje]]. Pga. det tette kronetaket er ofte busksjiktet sparsomt, men der lysforholda tillater det, kan busksjiktet være godt utvikla. Artsrikdommen av trær og busker er størst i Øst-Asia, noe mindre i Nord-Amerika og minst i Europa.

Feltsjiktet kan deles i to hovedgrupper: En vårflora som blomstrer før trærne har fått blad (for eksempel [[blåveis]]), og en skyggetålende sommerflora (for eksempel [[gaukesyre]]).

==Fauna==
Karakteristiske [[art (biologi)|arter]] er [[villsvin]], [[hjort]], [[rådyr]] og [[dåhjort]]. [[Ulv]] og [[Bjørnefamilien|bjørn]] har gått sterkt tilbake pga. jakt. Mindre [[rovpattedyr]] som [[rødrev]] og ulike [[mårfamilien|mårdyr]] er fortsatt vanlige.

[[Standfugl]]faunaen er mer artsrik enn i de nordlige [[barskog]]ene, men flere av de store [[rovfugler|rovfuglene]] er kraftig redusert. [[Trekkfugl]]faunaen er svært artsrik.

Det tjukke strøsjiktet huser et stort antall arter av [[insekter]], [[tusenbein]] og [[meitemarker|meitemark]].

==Se også==
*[[Tropisk lauvfellende skog]]
*[[Norges skoger]]
*[[Løvtrær]]

== Litteratur ==
* {{Kilde bok
| forfatter=O. Gjærevoll 
| utgivelsesår=1992 
| tittel=Plantegeografi
| utgave=2
| side=35–37
| forlag=Tapir
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009042800076
| isbn=82-519-1104-4}}


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skoger]]
[[Kategori:Biomer]]