Redigerer Telegrafverket

:''For en oversikt over historien 1969-1994, se: [[Televerket (Norge)|Televerket]]''<br />
:''For en oversikt over historien etter 1994, se: [[Telenor]]''<br />
{{infoboks myndighet
| bilde = Emblem of the Norwegian Telegraph Administration.svg
| type = [[forvaltningsbedrift]]
| virkeområde = [[Norge]]
}}
[[Fil:Telefonkatalog 1958.jpg|miniatyr|[[Telefonkatalog]] 1958 for [[Telemark]], [[Aust-Agder]] og [[Vest-Agder]].]]
'''Telegrafverket''' var et statlig, norsk [[teleselskap]]. Det ble stiftet i 1855 og fikk etter hvert enerett på å bygge ut og drive det offentlige telenettet og [[telekommunikasjon]]stjenestene i Norge. De navn virksomheten har hatt historisk, omfatter: ''Kongelige Elektriske Telegraf'' (1855), ''Telegrafvæsenet'' (1866), ''Statstelegrafen'' (1906), ''Den norske Rigstelegraf'' (1914), ''Telegraphværket'' (1918–1919), ''Telegrafvesenet'' (1919–1933), ''Telegrafverket'' (1933–1969),{{Sfn|Jahren|1996|s=140}} ''Televerket'' (1969-1994, herav fra 1980 med kortformen ''Tele''). Navneskiftet til ''Televerket'' i 1969 skjedde i forbindelse med at en begynte å sende data over telenettet.{{tr|Telegrafi i 1855 og Telex i 1946 var data over telenettet}} I januar 1995 ble Televerket et statlig eid [[aksjeselskap]] og byttet navn til ''[[Telenor|Telenor AS]]''.

==Historikk==
[[Fil:Telegraf-telefon-skilt.jpg|miniatyr|Telegraf- og telefonskilt på det gamle hovedpostkontoret i Dronningens gate 15 i [[Oslo]].]]
[[Fil:Tsentral.jpg|miniatyr|[[Telefonsentral]] i [[Årstad]] tegnet i [[nyklassisistisk]] stil av [[Per Grieg]] {{byline|Nina Aldin Thune}}]]
[[Fil:Phone booth Norway.jpg|miniatyr|Den klassiske [[telefonkiosk]]en fra Telegrafverket ble opprinnelig tegnet av arkitekten [[Georg Fredrik Fasting]] i 1932.]]
[[Fil:Isfjord radio on Svalbard seen from west.jpg|miniatyr|[[Isfjord radio]] på [[Svalbard]] 2005]]

===Bakgrunn===
Norge hadde på begynnelsen av 1800-tallet et [[Optisk telegraf|optisk telegrafisystem]], som tilhørte militærvesenet, med signalstasjoner langs hele kysten inntil [[Folda (Trøndelag)|Folda]] i nord.{{Sfn|Rafto|1955|s=23}} Dette systemet forfalt imidlertid etter 1814, selv om [[Oscar I|kong Oscar I]] omkring 1848 tok initiativ for å gjenopplive det. På samme tid erklærte marineløytnant [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]] at den optiske telegrafiens tid var forbi, og foreslo å opprette et elektrisk telegrafisystem.{{Sfn|Rafto|1955|s=29}}

Etter at den elektriske telegrafen var kommet i bruk ute i Europa, ble det i 1852 nedsatt en kongelig [[kommisjon]], bestående av [[oberstløytnant]] [[M. S. Wergeland]], [[lektor]] [[Ole Jacob Broch]] og marineløytnant Tank Nilsen, som året etter avga en [[innstilling]].{{Sfn|Rafto|1955|s=38}} Denne foreslo å anlegge et nett av elektromagnetiske telegraflinjer over det sydlige Norge, samt en linje fra riksgrensen ved [[Frederikshald]] til [[Mandal]]. 28. april 1854 ga Stortinget den nødvendige bevigning til dette prosjektet.{{Sfn|Rafto|1955|s=44}}

====Telegraf====
Telegrafverket startet sin virksomhet 1. januar 1855 med en [[telegraf]]forbindelse mellom [[Oslo|Christiania]] (dagens Oslo) og [[Drammen]].{{Sfn|Jahren|1996|s=133}}{{Sfn|Rafto|1955|s=49}} Samtidig begynte arbeidet med å anlegge telegraflinjer og -stasjoner flere steder i landet.

====Telefon====
I 1880 åpnet [[International Bell Telephone Company]] det første norske [[telefon]]anlegget med sentraler i Oslo og Drammen.{{Sfn|Rafto|1955|s=170}} Selskapet drev etter [[konsesjon]] av [[kommune]]ne. Ikke lenge etter ble det opprettet lokale telefonforeninger og -selskaper som  private [[kooperativ]]er i flere kommuner rundt om i Norge. Fra omkring århundreskiftet kom staten sterkere med, og Telegrafverket overtok etter hvert i alt 200 private telefonanlegg. I løpet av første halvdel av 1900-tallet bygde Telegrafverket ut et landsomfattende [[rikstelefon]]nett. I Norge ble den første automatiske [[telefonsentral]]en satt i drift i [[Skien]] i [[1920]].{{Sfn|Jahren|1996|s=10}} Da det siste private selskapet, Andebu Telefonselskap, ble kjøpt i 1974,{{Sfn|Jahren|1996|s=9}} fikk Televerket totalt monopol over nettet og den siste manuelle telefonsentralen ble automatisert. Alle utenlandsforbindelsene ble helautomatisert fra 1985.{{Sfn|Jahren|1996|s=10}} Televerkets enerett til å selge telefonapparater i Norge opphørte i 1988.{{Sfn|Jahren|1996|s=36}} I 1991 fikk både [[NetCom]] og Televerkets Tele-mobil lisens for å besørge [[GSM-mobiltelefon]]i i Norge.

====Radiotelegrafi og -telefoni====
I 1906 ble det første [[radio]]baserte telegrafsambandet i Norge etablert mellom [[Røst]] og [[Sørvågen]]. I 1919 fikk Norge fast radiotelegrafisk forbindelse med [[USA]] fra en sender ved [[Stavanger]]. I 1953 ble den første [[radiolinje]]n for telefoni tatt i bruk mellom [[Trondheim]] og [[Steinkjer]].
  
====Kringkasting====
Telegrafverket sørget også for [[kringkasting]] og [[radio]]. Regulære [[fjernsyn]]sendinger begynte i 1960.

====Teleks====
Telegrafen ble etter hvert avløst av [[teleks]], og i 1946 ble den første sivile teleksforbindelsen mellom Oslo og utlandet åpnet. Allerede under krigen hadde Wehrmacht og de sivile tyske myndigheter et teleksnett som dekket landet. Telegrafverket sørget også for forbindelser til skip i utenriksfart, både med telegraf, telefon og teleks.

==Direktører i Telegrafverket, Televerket og Telenor==
*1855–1892: [[Carsten Tank Nielsen (1818–1892)|Carsten Tank Nielsen]]{{Sfn|Jahren|1996|s=154}}
*1892: [[Jonas P. S. Collett]] (midlertidig bestyrelse 2. august – 20. november)
*1892–1905: [[Jonas Severin Rasmussen]]{{Sfn|Rafto|1955|s=165}}
*1905–1921: [[Thomas Thomassen Heftye]] (omkom i en [[Nidareid-ulykken|jernbaneulykke]] 19. september 1921)
*1921: [[Tore Olaus Engset]] midlertidig bestyrelse 26. september- 31. desember)
*1922–1929: [[Niels S. Nickelsen]]
*1930–1935: [[Tore Olaus Engset]]
*1935–1938: [[Magne Hermod Petersen]] (død 28. des 1938)
*1938: Andreas Haarberg (konst fra 6. jan 1939)
*1940: [[Theodor Nikolai Kjeldsø]] (for [[Nord-Norge]] før tyskerne fikk tatt hele landet)
*1941–1945: [[Andreas Hadland]] (fra [[Nasjonal Samling]], innsatt av [[Vidkun Quisling]])
*1942–1962: [[Sverre Rynning-Tønnesen]] (Arkitekten bak [[Den nye tellemåten|den nye norske tellemåten]], innført 1951: Femtien istedenfor enogfemti osv.)
*1962–1968: [[Leif Andreas Larsen (1898–1978)|Leif Larsen]]
*1968–1980: [[Per Øvregard]] 
*1980–1991: [[Kjell Holler]]
*1991–2002: [[Tormod Hermansen]]
*2002–2015: [[Jon Fredrik Baksaas]]
*2015–: [[Sigve Brekke]]

==Se også==
*[[Televerket (Norge)]]
*[[Telenor]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok 
| ref= {{SfnRef|Jahren}}
| forfatter= Jahren, Finn
| utgivelsesår= 1996 
| artikkel= 
| tittel= Glimt fra Televerks-kulturen. 3 : Forholdet til kundene ; og Telegrafverket blir til Televerket  
| bind= 
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Norsk Telemuseum
| isbn= 8291335125 
| språk= Norsk
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070900026 }}
*{{Kilde bok 
| ref= {{SfnRef|Rafto}}
| forfatter= [[Thorolf Rafto|Rafto, Thorolf]]
| utgivelsesår= 1955 
| artikkel= 
| tittel= Telegrafverkets historie 1855-1955  
| bind= 
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= John Grieg
| isbn=  
| språk= Norsk
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007022101019 }}

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20060222114358/http://telemuseum.no/mambo/content/blogsection/4/41/ Norsk telemuseum]
* [https://web.archive.org/web/20060222115104/http://telemuseum.no/mambo/content/view/75/32/ Telemuseet om Telegrafverket]
* [https://web.archive.org/web/20060823193738/http://www.telenor.no/om/virksomhet/historie/kronologi/ Telenor – kronologi]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tidligere norske statlige myndigheter]]
[[Kategori:Telenor]]
[[Kategori:Norske teleselskaper]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1855]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1969]]
[[Kategori:1855 i Norge]]