Redigerer Tele (jord)

[[Fil:Spring time road.JPG|thumb|right|Teleløsing i [[Utajärvi]] i [[Finland]].]]
'''Tele''' er frosne jordlag (frostskorpe) som oppstår når [[temperatur]]en holder seg under frysepunktet lenge nok. Dybden til telen avhenger av hvor lenge og hvor mye temperaturen ligger under frysepunktet. Om det ligger [[snø|løssnø]] på bakken så isolerer det for varmetap til luften ovenfor. Telen blir da ikke like dyp som om bakken hadde vært bar. Ved store snøfall tidlig på vinteren blir det minimalt med tele. Særlig luftig snø med lite [[tetthet]] er god isolasjon.<ref name=":0" />

Oppvarming av i jorden i løpet av sommeren har betydning for hvor dypt telen går (i kjølige deler av Norge er denne oppvarming ubetydelig). I vannholdig jord som myr er telen grunnere enn i tørr jord som sand og grus der telen går dypere under ellers like forhold. Vann har stor [[varmekapasitet]] og liten varmeledningsevne (is i jorden fungerer som isolasjon mot teledannelse i dypere lag). Jordartens varmeledende evne har betydning for teledybden. I organiske masser som torv og matjord er telen typisk bare halvparten så dyp som i mineraljord som grus og sand.<ref name=":0" />

Tele er som regel et hinder for anleggsarbeid. Tele øker jordens bæreevne noe som ved anleggsarbeid om vinteren kan utnyttes til transport i terrenget og stabilitet for bratte skråninger. [[Telehiv]] oppstår når tele fører til at enkelt typer jord utvider seg betydelig. Telehiv kan skade bygninger når telens løftende virkning er ujevn noe som kan bør til brudd og setningsskader i konstruksjonen.<ref name=":0">{{Kilde bok | forfatter = Sandmæl, Tor | utgivelsesår = 1971 | tittel = Vinterbygging | utgivelsessted = Oslo | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007071900046 | side = }}</ref> Myrjord og fet matjord har omkring 10 ganger så stor evne til kuldemagasinering som masser av tørr stein og grus (tilsvarende for typisk veifundament).<ref name="NGI" />

Ordet har germansk opphav (av «grunn, bunn») og [[norrønt]] ''þeli''. Ordet er beslektet med det norske ordet ''tel'' som betyr «bunn, gulv», ''tæl'' i betydning «seig vilje til å gjennomføre» og ''tilje'' som brukes om bord i bunnen av en båt og om gulvbord.<ref>Yann de Caprona (2013): ''Norsk etymologisk ordbok''. Kagge forlag, Oslo.</ref>

Under teleløsningen kan det øverste jordlaget bli nesten flytende. Bæreevnen for noen veier blir redusert under teleløsningen og veimyndighetene kan midlertidig sette ned største tillatte vekt på kjøretøy.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hauge, Bernhard | utgivelsesår = 1996 | tittel = Bruk av tunge kjøretøy: nyttelast m.m | isbn = 8256239204 | utgivelsessted = Bekkestua | forlag = NKI-forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009103004044 | side = }}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Hvor mye kan du laste? Hvor kan du kjøre?: Vegdirektoratet informerer : vilkår for bruk av kjøretøy | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Statens vegvesen, Vegdirektoratet | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013121708044 | side = }}</ref>

I Hedmark, Oppland og Finnmark har vannledninger av hensyn til telen blitt lagt på 2 til 2,5 meters dyp. I Rogaland og Møre og Romsdal på rundt 1,2 meter. I 1961 ble største teledybde i sandig grus på det indre Østlandet anslått til rundt 2 meter (Hamar) opp til 2,8 meter (Tynset og Dombås), på Finnmarksvidda 3 til 3,2 meter, Tromsø 1,8 til 2 meter, kysten av Vestlandet 0,8 til 1 meter, Trondheim 1,6 meter og langs Oslofjorden 1,6 meter.<ref name="NGI">{{ Kilde bok | forfatter = Skaven-Haug, Sv. | utgivelsesår = 1961 | tittel = Frostsikker fundamenteringsdybde for byggverk og vannledninger | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norges geotekniske institutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014071606068 | side = }}</ref>

[[Permafrost]] er tele som ikke forsvinner i løpet av sommeren. I Norge finnes dette i høyfjellet i Sør-Norge (Jotunheimen-Reinheimen-Dovrefjell) og lavere i Nord-Norge (indre Troms og deler av indre Finnmark).<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vorren, Karl-Dag  | utgivelsesår = 1967 | tittel = Evig tele i Norge | utgivelsessted = Tromsø | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111506048 | side = }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mn.uio.no/geo/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/permafrost-norge.html|tittel=Geoforskere advarer: Permafrosten forsvinner - Institutt for geofag|besøksdato=2022-11-27|fornavn=Besøksadresse GeologibygningenSem|etternavn=Sæl|fornavn2=s vei 1 0371 OSLO Norge Postadresse Boks 1047 Blindern 0316 OSLO Norge|etternavn2=Telefon|språk=no|verk=www.mn.uio.no}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=permafrost|url=http://snl.no/permafrost|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-08-06|besøksdato=2022-11-27|språk=nb|fornavn=Karianne|etternavn=Lilleøren}}</ref> På Svalbard finnes permafrost overalt unntatt under de største breene og under fjordene. Langs kanten av subpolare isbreer er det permafrost og breene er der frosset fast til bakken.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Norge nord for fastlandet: Barentshavet, Svalbard og Jan Mayen : regionstudium i geografi | isbn = 8203139205 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014052705061 | side = }}</ref>

== Se også ==
* [[Permafrost]]
== Referanser ==
<references />

[[Kategori:Pedologi]]
[[Kategori:Temperatur]]