Redigerer Tel Aviv

{{Infoboks geografi
 | navn = Tel Aviv-Jaffa
 | lokalt navn = [[hebraisk]]: {{Nobold|{{hebraisk|תל־אביב–יפו}}}} / Tel Aviv-Yafo<br>[[arabisk]]: {{Nobold|تل أبيب - يافا}} / Tall ʾAbīb-Yāfā
 | distrikt = [[Tel Aviv-distriktet|Tel Aviv]]
 | status = Distriktshovedstad<br>[[Liste over byer i Israel|By]]
}}
'''Tel Aviv-Jaffa''' er den nest mest folkerike byen i [[Israel]] med en befolkning på 405&nbsp;500 og har et landareal på 52&nbsp;km².<ref name="Befolkning" />
Byen ligger ved Israels kystlinje mot [[Middelhavet]], sentralt og vest i landet. Det er den største og mest folkerike byen i Tel Avivs storbyområde, hvor det til sammen bor 3&nbsp;325&nbsp;700 mennesker.<ref>[http://www1.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf «Localities, Population and Density per km²., by Metropolitan Area and Selected Localities»] {{Wayback|url=http://www1.cbs.gov.il/shnaton60/st02_16.pdf |date=20121114031257 }} (PDF). ''Statistisk sammendrag for Israel 2009''. [[Israels statistiske sentralbyrå]]</ref>
Byen er styrt av kommunen Tel Aviv-Yafo, ledet av [[Ron Huldai]]. Da [[FN]] og mange nasjoner ikke anerkjenner [[Jerusalem]], Israels hellige by,<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Facts%20About%20Israel/State/Jerusalem-%20the%20Holy%20City «Jerusalem: the Holy City»]</ref>
som [[hovedstad]], har de fleste utenlandske [[ambassade]]r tilhold i Tel Aviv.<ref>Jerusalem er ifølge israelsk lov landets hovedstad hvor presidenten bor, hvor regjeringskontorene er, høyesterett, og parlamentet ([[Knesset]]) er lokalisert, men de fleste utenlandske ambassader er i Tel Aviv eller i Jerusalems forsteder. Jf. [https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html CIA Factbook: Israel] {{Wayback|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/is.html |date=20160527061410 }} og [http://www.un.org/Depts/Cartographic/map/profile/israel.pdf FNs kart over Israel] (PDF)</ref>

Tel Aviv ble grunnlagt i [[1909]] av det [[Jødedom|jødiske]] samfunnet i Jaffa i utkanten av den gamle havnebyen. Tel Avivs vekst overgikk snart Jaffa som hadde et [[Arabere|arabisk]] flertall på den tiden.<ref>85% i 1922, 92% i 1931 (folketelling)</ref>
Tel Aviv og Jaffa ble slått sammen til en kommune i [[1950]], to år etter etableringen av staten Israel. Tel Avivs «hvite by», utpekt som et del av [[UNESCO]]s steder for [[verdensarven]] i [[2003]], utgjør verdens største konsentrasjon av [[Bauhaus]]-bygninger.<ref name="UNESCO">[http://whc.unesco.org/archive/advisory_body_evaluation/1096.pdf «The White City of Tel Aviv»] (PDF). UNESCO.</ref><ref name="times">Strimpel, Zoe (16. februar 2008): [http://travel.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/travel/holiday_type/breaks/article3370349.ece «Hip and happening in Tel Aviv»] {{Wayback|url=http://travel.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/travel/holiday_type/breaks/article3370349.ece |date=20080719184519 }}. ''The Times'' (London).</ref>

Kjent som «byen som aldri sover», er Tel Aviv den femte mest besøkte byen i [[Midtøsten]] og i [[Afrika]] med 3,8 millioner utenlandske turister årlig.<ref name="MasterCard">Goldman, Yoel (12. juni 2012): [http://www.timesofisrael.com/mastercard-ranks-tel-aviv-as-fifth-most-visited-city-in-middle-east-and-africa/ «MasterCard ranks Tel Aviv as fifth most visited city in Middle East and Africa»]. ''The Times of Israel''.</ref>
Den er kjent for sin [[24-timers kultur]], kosmopolitisk livsstil, [[Strand|strender]], [[Bar (utested)|barer]], [[Restaurant|restauranter]], [[Kafé|kafeer]], [[Park|parker]], [[Butikk|butikker]] og [[Kjøpesenter|kjøpesentre]], og landemerker i nabolaget som [[Jaffa|Gamle Jaffa]] og [[Neve Tzedek]].<ref name="Seizing the Day in Tel Aviv">Alford, Henry (20. juli 2008): [http://www.nytimes.com/2008/07/20/travel/20telaviv.html «Seizing the Day in Tel Aviv»]. ''The New York Times''.</ref><ref name="Tel Aviv: A modern city in an ancient land">Spano, Susan (17. desember 2008): [http://travel.latimes.com/articles/la-tr-telaviv21-2008dec21 «Tel Aviv: A modern city in an ancient land»]. ''Los Angeles Times''.</ref>
Tel Aviv er også et økonomisk knutepunkt hvor blant annet [[børsen]] ligger, kontorer for de store selskapene og forsknings- og utviklingssentre.<ref>[https://web.archive.org/web/20071019223343/http://www.wired.com/techbiz/media/news/1998/04/11669 «New Economy: Silicon Wadi»]. ''Wired''. 16. april 1998.</ref>
Byen er også Israels finansielle [[hovedstad]] og et betydelig forretningssted og for levende kunst som [[teater]] og [[musikk]].<ref>Kipnis, B.A. (8. oktober 2001): [http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy»] {{Wayback|url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html |date=20160303201248 }}. ''Globalization and World Cities Study Group and Network at Loughborough University''.</ref> [[Universitetet i Tel Aviv]] er det største [[universitet]]et i Israel. Det har et godt omdømme internasjonalt, og er mest kjent for sin [[fysikk]]-, [[kjemi]]- og [[data]]forskning. Tel Aviv har den nest største økonomien i Midtøsten etter [[Dubai]]. I 2021 ble Tel Aviv rangert av [[The Economist Intelligence Unit]] som verdens dyreste by å bo i. 

I [[2010]] i konsulentselskapet [[Knight Frank]]s undersøkelse over [[verdensby]]er ble Tel Aviv rangert på 34.-plass globalt.<ref>[http://www.knightfrank.com/wealthreport/2011/global-cities-survey/ «Results Of The Knight Frank Global Cities Survey»] {{Wayback|url=http://www.knightfrank.com/wealthreport/2011/global-cities-survey/ |date=20121102042444 }}</ref> Tel Aviv har blitt nevnt som den tredje «heiteste byen for 2011» (bak kun [[New York]] og [[Tanger]]) av ''[[Lonely Planet]]'', tredje beste i [[Midtøsten]] og [[Afrika]] av reisemagasinet ''Travel + Leisure'' (bak kun [[Cape Town]] og [[Jerusalem]]), og den niende beste strandbyen i verden av ''[[National Geographic]]''.<ref>[http://www.jpost.com/Travel/TravelNews/Article.aspx?id=193541 «Tel Aviv ranked world's 3rd hottest city for 2011»]</ref><ref>[http://www.travelandleisure.com/worldsbest/2011/cities/africa-middle-east-cities/252 «World's Best Awards 2011 – Africa and the Middle East»] {{Wayback|url=http://www.travelandleisure.com/worldsbest/2011/cities/africa-middle-east-cities/252 |date=20110711144419 }}</ref><ref>{{Kilde www |url=http://travel.nationalgeographic.com/travel/top-10/beach-cities-photos/#beaches-tel-aviv-cities_22323_600x450.jpg |tittel=«Top 10 Beach Cities» |besøksdato=2012-09-29 |arkiv-dato=2010-07-12 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100712143059/http://travel.nationalgeographic.com/travel/top-10/beach-cities-photos#beaches-tel-aviv-cities_22323_600x450.jpg |url-status=yes }}</ref>

== Etymologi ==
Tel Aviv er den hebraiske tittelen av [[Theodor Herzl]]s [[utopi]]ske [[roman]] ''Altneuland'' («Gamlenyland») fra [[1902]] som ble oversatt fra [[tysk]] til hebraisk av [[Nahum Sokolow]]. Sokolow hadde tilpasset navnet på et [[Mesopotamia|mesopotamisk]] sted nevnt i ''[[Esekiels bok]]'' 3:15: «Jeg kom til de bortførte i Tel-Abib, de som bodde ved Kebar-elven og holdt til der. Og der satt jeg hos dem i sju dager, helt lamslått.» <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=nc9NU5pycDQavKSrSjzgSm0KN496jQ2nyb5bBaLiOYKC5dkvwlJ6jGmDNZ/AjgUd#.UGhN4mxv9kk ''Esekiels bok'' 3:15]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Navnet ble valgt i [[1910]] for forstaden til Jaffa blant flere forslag, blant annet «[[Herzliya]]» som henspilte på forfatteren, og som nå faktisk ble navnet på en by i [[Tel Aviv-distriktet]]. «Tel Aviv» ble funnet passende da det omfavnet tanken om en [[renessanse]] i det gamle jødiske hjemlandet. Aviv er hebraisk for «vår», [[symbol]]iserte således fornyelse, og ''tel'' (tell) er en menneskeskapt jordhaug som består av akkumulerte lag med [[sivilisasjon]]er bygd over hverandre, og symboliserte fortidsarven.<ref name="VTLV">[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/vie/Telaviv.html «Tel Aviv»]. ''Jewish Virtual Library''.</ref>

Det er ulike teorier om etymologien av Jaffa eller ''Yafo'' på hebraisk. Muligens er navnet avledet fra ''yafah'' eller ''yofi'', hebraisk for «vakker». En mer folkelig tradisjon knytter ved navnlikhet Jaffa til [[Jafet]], en sønn av [[Noah]], som det hevdes grunnla byen og at den derfor fikk navn etter ham.<ref name="VJF">[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_&_Culture/geo/jaffa.html «Jaffa»]. ''Jewish Virtual Library''.</ref>

== Historie ==
=== Jaffa ===
[[Fil:Jaffa port 1906-3.jpg|thumb|left|Jaffas havn i 1906]]
[[Fil:TelAviv-Founding.jpg|thumb|left|Lotteri for trekning av jordlapper i Tel Aviv, 1909]]
[[Oldtiden]]s havn i Jaffa er skiftet eier mange ganger i historiens løp. [[Arkeologi]]ske utgravninger fra [[1955]] til [[1974]] har avdekket [[tårn]] og [[Port|porter]] bygd av [[Bergart|stein]] fra den [[Bronsealderen|midtre bronsealder]].<ref name="TAU">[http://www.tau.ac.il/humanities/archaeology/projects/proj_jaffa.html «Excavations at Ancient Jaffa (Joppa)»]. Tel Aviv University.</ref> Påfølgende undersøkelser fra [[1997]] og framover har bidratt til å datere tidligere oppdagelser.<ref name="TAU" /> De avdekket også seksjoner av ''[[glacis]]'' (befestede skråninger) i pakket [[sandstein]] og en «massiv mur av [[murstein]]» som er datert fra [[Bronsealderen|sen bronsealder]], foruten også et [[tempel]] som er «tilskrevet [[havfolkene]]» og [[Bolig|boliger]] fra [[jernalderen]].<ref name="TAU" /> Levninger av bygninger fra [[Perserriket|persiske]] og [[Hellenismen|hellenistiske]] perioder ble også funnet.<ref name="TAU" />

Byen Jaffa er først nevnt i brev fra 1470 f.Kr. som nedtegnet dens erobring av den [[Oldtidens Egypt|egyptiske]] farao [[Thutmosis III]].<ref name="Economist">[http://www.economist.com/cities/findStory.cfm?city_id=TLV&folder=Facts-History «Economist City Guide-Tel Aviv»]. ''The Economist.''</ref> Jaffa er navngitt flere ganger i [[Bibelen]] som havnen som [[Jona]] seilte ut fra med kurs for [[Tarsis]];<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=HX4+ULRy/J3HECqHV25fZviOtlUqQ6Fqr/4KY3k/cU+xfas1RbcvWA==#.UGhSv2xv9kk ''Jonas bok'' 1:3]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som stedet som grenset til området til stammen til [[Dan (bibelsk person)|Dan]];<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=KQfHFhrKM9emwlaEh/eJONYA17AL3V0k2+nkGtQtDyhFWwimFtF1CfRHvTdwmeII#.UGhTK2xv9kk ''Josvas bok'' 19:40–48]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og som havnen Jaffa hvor tømmer for [[Salomos tempel]] i [[Jerusalem]] kom fra [[Libanon]].<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00w/+rGIxl4FCAOyZDRT3tkgpRvwi70cNnW5mCTez2t876#.UGhTwGxv9kk ''Andre Krønikebok'' 2:16]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Jaffa er også nevnt som stedet hvor [[apostelen Peter]] etter sigende skal ha vekket kvinnen Tabita tilbake til livet og besøkt garveren Simon.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=u46EQKsNUcEOsJE+u2jH/g2HE0kJE+ZEwBGRu4xG2/WgdZpHtndYabVqiRc1rWyo#.UGhUEGxv9kk ''Apostlenes gjerninger'' 9:36-43]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I henhold til en del kilder har Jaffa vært en [[havn]] i minst 4000 år.<ref name="VJF" />

I [[1099]] [[Okkupasjon|okkuperte]] de kristne hærene til [[det første korstog]], ledet av [[Godfred av Bouillon]], som da hadde blitt forlatt av de arabiske muslimene. [[Korsfarer|Korsfarerne]] befestet byen og utbedret havnen.<ref>Runciman, Steven (1951): ''A History of the Crusades Vol 1: The First Crusade''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013706-4. s. 282, 308.</ref> Som området rundt, ble byen raskt viktig både som den fremste ankomsten for forsyninger sjøvegen til [[kongeriket Jerusalem]].<ref>Runciman, Steven (1952): ''A History of the Crusades Vol 2: The Kingdom of Jerusalem''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013704-0. s. 191–192.</ref> Jaffa ble erobret av den muslimske [[Feltherre|hærføreren]] [[Saladin]] i [[1192]], men raskt gjenerobret av [[England|engelske]] [[Rikard Løvehjerte]] som utbedret dens forsvarsanlegg.<ref name="RuncimanV3">Runciman, Steven (1954): ''A History of the Crusades Vol 3: The Kingdom of Acre''. London: Penguin. ISBN 978-0-14-013705-7. s. 70–71, 186, 324.</ref> I 1223 bidro [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske keiser]] [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike|Fredrik II]] også til forsterke festningsanlegget.<ref name="RuncimanV3" /> Korsfarernes tid ble avsluttet i [[1268]] da [[Mamelukk-sultanatet]]s sultan [[Baibars]] erobret byen, ødela havnen og raserte forsvarsanleggene.<ref name="RuncimanV3" /><ref name="Kark">Kark, Ruth (1990): ''Jaffa: A City in Evolution 1799–1917''. Jerusalem: Yad Yitzhak Ben-Zvi. ISBN 978–965–217–065–1. s. 8–10.</ref> I [[1336]] da et nytt korstog ble planlagt, fikk [[Al-Nasir Muhammad]] havnen ødelagt ytterligere for å forhindre [[Frankere|frankerne]] fra å gå i land her.<ref name="EI">Bearman, P. N. et al., red.: ''Encyclopedia of Islam'', 2. utg. Yafi.</ref> Av samme grunn ble både byen og havnen ødelagt av muslimene i [[1345]].<ref name="EI" /> På 1500-tallet ble Jaffa erobret av [[Det osmanske rike]] og ble administrert som en landsby innenfor [[sandsjak]]et (administrasjonen) [[Gaza]].<ref name="Kark" />

[[Napoléon Bonaparte]] beleiret byen i 1799 og franskmennene drepte mange av dens innbyggere, og et utbrudd av [[pest]] fulgte som reduserte befolkningen ytterligere.<ref name="Kark" /> I dens omliggende garnison ble flere tusener muslimer massakrert.<ref>Moit, Jacques-François (1814): ''Mémoires pour servir à l'historoire des expéditions en Egypte et en Syrie'', sitert i Véronique Nahoum-Grappe (2002): «The anthropology of extreme violence: the crime of desecration» i: ''International Social Science Journal'' '''54''' (174): 549–557. doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2F1468-2451.00409 10.1111/1468-2451.00409]</ref>

[[Fil:Tel Aviv carrying bricks.jpg|thumb|Byggearbeider i Tel Aviv, 1920-tallet]]
Jaffa begynte å vokse som et [[Urbanitet|urbant område]] tidlig på 1700-tallet da den osmanske regjeringen i [[Istanbul]] grep inn for å vokte havnen og redusere angrep fra [[beduiner]] og [[pirat]]er.<ref name="Kark" /> Imidlertid kom den store ekspansjonen først på 1800-tallet da befolkningen vokste fra rundt 2&nbsp;500 i 1806 til rundt 17&nbsp;000 i 1886.<ref name="Economist" />

Fra [[1800]] til [[1870]] var Jaffa omgitt av [[forsvarsmur]]er og tårn som ble revet ned da sikkerheten var blitt forbedret og for å gjøre det mulig å utvide bosetningen. Muren mot sjøkanten, 2,5 meter høy, forble intakt fram til [[1930-tallet]] da den ble bygget over i løpet av en renovasjon av havnen av de britiske mandatmyndighetene for Palestina. På midten av 1800-tallet vokste byen grunnet den velstående handelen med [[Europa]], særlig i [[silke]] og [[Jaffa-appelsin]]er.<ref name="Economist" /> På [[1860-tallet]] fikk det lille samfunnet av [[sefardiske jøder]] også selskap av [[jøder]] fra [[Marokko]] og et lite antall [[askenasiske jøder]], noe som førte den jødiske befolkningen til mer enn 1500 mennesker i [[1882]].<ref name="Economist" />

De første jødene som bygget utenfor Jaffa i det området som i dag er Tel Aviv, var [[jemenittiske jøder]]. Disse hjemmene, bygget i 1881, ble kjerneområdet for [[Kerem HaTeimanim]] (hebraisk for «jemenittenes vingård»). I [[1896]] hadde de jemenittiske jødene etablert Mahane Yehuda, og i 1904 også Mahane Yossef. Disse nabolagene kom senere til bli nabolaget Shabazi.

I løpet av 1880-tallet økte antallet innvandrere av askenasiske jøder med begynnelsen av [[første aliyah]]. Nyankomne var motivert mer av [[sionisme]] enn av religion, og de kom for å kultivere jorden og var engasjert i produktivt arbeid.<ref name="Economist" /> I henhold til deres pionerideologi var det en del som valgte å bosette seg i sanddynene nord for Jaffa.<ref name="Economist" /> Begynnelsen av dagens moderne Tel Aviv er markert av konstruksjonen av [[Neve Tzedek]], et nabolag bygget av askenasiske bosettere mellom 1887 og 1896.<ref name="UNESCO" />

=== Ahuzat Bayit ===
Det [[andre aliyah]] («jødisk innvandringen») førte til ytterligere ekspansjon. I [[1906]] fulgte en gruppe jøder, blant dem beboere i Jaffa, initiativet til Akiva Arye Weiss og gikk sammen for å opprette samfunnet Ahuzat Bayit («gården»). Samfunnets mål var å opprette et «hebraisk urbant senter i et friskt miljø, planlegge i henhold til estetiske regler og moderne hygiene».<ref>[http://www.trincoll.edu/~mgoldent/A%20brief%20History.htm Brief History of Tel Aviv] {{Wayback|url=http://www.trincoll.edu/~mgoldent/A%20brief%20History.htm |date=20160307044106 }}</ref> Den urbane planleggingen av den nye byen var påvirket av ideene til [[hagebybevegelsen]].<ref name="JewishVL">[http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_&_Culture/geo/tahist.html «From Spring Hill to Independence»] {{Wayback|url=http://www.jewishvirtuallibrary.org/jsource/Society_%26_Culture/geo/tahist.html |date=20160422022203 }}. ''Jewish Virtual Library''.</ref> I [[1908]] kjøpte gruppen 5 hektar av sanddyner nordøst for Jaffa og deretter besluttet den sionistiske politikeren [[Meir Dizengoff]], som senere ble Tel Avivs første borgermester, å bli medlem av Ahuzat Bayit.<ref>[http://www.jafi.org.il/education/100/people/BIOS/dizen.html «Dizengoff, Meir»] {{Wayback|url=http://www.jafi.org.il/education/100/people/BIOS/dizen.html |date=20071113202104 }}. ''Jewish Agency''</ref><ref>Bridger, David (1906): [http://books.google.com/?id=hZqpCrG3qw0C&pg=PA117&dq=founder+tel-aviv ''The New Jewish Encyclopedia'']. Behrman House, Inc ISBN 978-0-87441-120-1. s. 117.</ref> Hans visjon for Tel Aviv involverte fredelig sameksistens med [[araberne]].<ref>[http://www.zionism-israel.com/dic/Ahuzat_Bayit.htm Ahuzat Bayit - definition]</ref>

[[Fil:Herzliya Hebrew Gymnasium, Tel Aviv.jpg|thumb|Herzliya hebraiske gymnas i 1936]]
I april [[1909]] hadde 66 jødiske familier samlet seg på en øde sanddyneområde som i dag er Rothschild Boulevard for å stykke landområder ved lotteri med strandskjell. Denne sammenkomsten er betraktet som den offisielle datoen for etableringen av Tel Aviv, skjønt en del nabolag som Kerem HaTeimanim eksisterte allerede. Lotteriet ble organisert av Akiva Arye Weiss, president i byggesamfunnet. Navnene på familiene ble skrevet på skjellene og tallene på jordlappene i ulike farger.<ref>{{Kilde www |url=http://www.haaretz.com/hasen/spages/1079400.html |tittel=Seashell lottery |besøksdato=2012-10-18 |arkiv-dato=2022-11-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20221121145822/https://www.haaretz.com/hasen/spages/1079400.html |url-status=yes }}</ref> I løpet av et år ble vegene Herzl, Ahad Ha'am, Yehuda Halevi, Lilienblum, og Rothschild bygget; et vannsystem ble opprettet; og 66 hus (inkludert en del på seks nyoppstykkede jordlapper) ble fullført.<ref name="JewishVL" /> Ved enden av gaten Herzl ble et jordstykket allokert for en ny bygning som ble Herzliyas hebraiske gymnas, grunnlagt i Jaffa i 1906.<ref name="JewishVL" /> Den 21. mai 1910 ble navnet Tel Aviv bestemt og tatt i bruk.<ref name="JewishVL" /> Tel Aviv ble planlagt som en uavhengig hebraisk by med brede gater og boulevarder, innlagt vann i hvert hus og gatebelysning.<ref>Bernthal, Ron: [http://www.travelwritersmagazine.com/RonBernthal/tel-aviv-and-its-bauhaus-tradition.html «The White City: Tel Aviv And Its Bauhaus Tradition»] {{Wayback|url=http://www.travelwritersmagazine.com/RonBernthal/tel-aviv-and-its-bauhaus-tradition.html |date=20080108053105 }}. ''Travel Writer's Magazine''.</ref>

I [[1914]] hadde Tel Aviv vokst til mer enn en kvadratkilometer, men veksten stoppet opp i [[1917]] da de muslimske [[Det osmanske rike|osmanske]] myndighetene forviste jødene i Jaffa og Tel Aviv.<ref name="JewishVL" /> En rapport som ble publisert i avisen ''New York Times'' av den [[USA|amerikanske]] konsulen Garrels i [[Alexandria]] i [[Egypt]] beskrev deportasjonen tidlig i april [[1917]]. Ordren om forvisning var rettet hovedsakelig mot den jødiske befolkningen.<ref>[http://books.google.com/?id=Lls-WnKHpccC&q=Consul+Garrels+in+Alexandria+new+york+times+jaffa&dq=Consul+Garrels+in+Alexandria+new+york+times+jaffa ''The New York Times Current History'']. The New York Times Co. 1917. s. 167.</ref> Imidlertid var jødene i stand til å vende tilbake til Tel Aviv ved slutten av det påfølgende året da [[den første verdenskrig]] ble avsluttet og ved Det osmanske rikes nederlag. [[Storbritannia]] tok kontrollen over Palestina.

=== Under det britiske mandatet ===
[[Fil:PikiWiki Israel 2779 Great Britain בריטניה הגדולה.JPG|thumb|left|Den britiske paviljongen i Internasjonal rettferdig «[[Orient Fair]]» - 1934]]
[[Fil:Geddes Plan for Tel Aviv 1925.jpg|thumb|250px|right|Disposisjonsplan for Tel Aviv ved Patrick Geddes, 1925]]
[[Fil:Tel Aviv Port Lowshot.jpg|thumb|250px|left|[[Tel Aviv Havn]].]]

Under den [[Storbritannia|britiske]] administrasjonen økte de politiske friksjonene mellom [[jøder]] og [[arabere]] i [[Palestina]]. Den 1. mai [[1921]] brøt [[Jaffa-opptøyene]] ut som førte til henholdsvis 48 døde arabere og 47 døde jøder, og 73 sårete arabere og 146 sårete jøder.<ref>[http://gateway.proquest.com/openurl?url_ver=Z39.88-2004&res_dat=xri:hcpp&rft_dat=xri:hcpp:rec:1921-024927 Report of the Commission of Enquiry into the disturbances in Palestine in May, 1921], with correspondence relating thereto (Disturbances), 1921, Cmd. 1540, s. 60.</ref> I kjølvannet av denne volden var det mange jøder som forlot Jaffa for Tel Aviv for å komme i trygghet, noe som førte til at befolkningen i Tel Aviv økte fra rundt 2&nbsp;000 i 1920 til rundt 34&nbsp;000 i 1925.<ref name="UNESCO" /><ref name="Travelnet">[http://www.travelnet.co.il/israel/TelAviv/History.htm "Tel Aviv History"] {{Wayback|url=http://www.travelnet.co.il/israel/TelAviv/History.htm |date=20090505085933 }}. Travelnet.co.il.</ref> Nye forretninger åpnet i Tel Aviv, noe som førte til en nedgang for Jaffa som et kommersielt senter.<ref name="JewishVL" /> I [[1925]] tegnet den [[Skottland|skotske]] biologen, sosiologen, filantropen og den pionerene byplanleggeren [[Patrick Geddes]] opp en [[Byplanlegging|disposisjonsplan]] for Tel Aviv som ble akseptert av byrådet ledet av Meir Dizengoff. Denne første planen for utviklingen av den nordlige delen av byen, kalt for «Geddes-planen», var kjernetanken en utvikling av en hageby. Grensene eller ytterkantene som ble benyttet av Geddes var elven [[Yarkon (elv)|Yarkon]] i nord og gaten Ibn Gvirol i øst, noe som i dag er grensene for Tel Avivs Gamle Nord.

Tel Aviv fortsatte å ekspandere i 1926, men led av et økonomisk tilbakeslag i 1927 og 1930.<ref name="JewishVL" /> [[Ben Gurion-huset]] ble bygget i 1930-1931 som en del av en nytt husutvikling for arbeidere. På samme tid ble det kulturelle liv gitt en oppmuntring ved etableringen av Ohel-teateret og [[Habima-teateret]] tok beslutningen om å etablere seg fast i Tel Aviv i 1931.<ref name="JewishVL" />

Havnen i Tel Aviv ble åpnet den 23. februar 1938 og stengt den 25. oktober 1965. Tel Aviv fikk kommunestatus i 1934.<ref name="JewishVL" />

[[Fil:PikiWiki Israel 5189 Neve Tzedek in Tel-Aviv.jpg|thumb|1930-tallets [[Bauhaus]] (venstre) og 1920-tallets eklektiske (høyre) arkitektoniske stilretninger.]] 
Befolkningstallet økte dramatisk i løpet av [[femte aliyah]] da [[Nazisme|nazistene]] tok makten i [[Tyskland]].<ref name="JewishVL" /> Etter hvert som jødene flyktet fra Europa, var det mange som bosatte seg i Tel Aviv, noe som førte til at befolkningen i [[1937]] økte til rundt 150&nbsp;000, sett i kontrast til Jaffas befolkning på rundt 69&nbsp;000. I løpet av to år hadde befolkningen økt til 160&nbsp;000, noe som var over en tredjedel av landets totale jødiske befolkning.<ref name="JewishVL" /> Mange av de nye immigrantene ble igjen etter at de gikk i land i Jaffa, noe som omgjorde byen til et senter for urbant liv. I kjølvannet av [[det arabiske opprøret i Palestina 1936–1939|det arabiske opprøret]] i 1936–1939 ble en lokal, uavhengig havn bygget i Jaffa i 1938, [[Ben Gurion internasjonale lufthavn|flyplassen Lydda]] (senere kalt for [[Ben Gurion internasjonale lufthavn]]), og Sde Dov flyplass (som i dag håndterer innlandstrafikken) ble åpnet mellom 1937 og 1938.

Tel Avivs [[Hvite by i Tel Aviv|hvite by]], siden 2003 tilhørende UNESCOs sted for [[Verdensarven]], ble utviklet på 1930-tallet. Mange av de tysk-jødiske arkitektene hadde sin utdannelse ved [[Bauhaus]], en modernistisk skole for arkitektur som ble stengt av nazistene i 1933. En del, som arkitekten [[Arieh Sharon]], kom som flyktning fra Tyskland og tilpasset den arkitektoniske formgivningen av Bauhaus foruten også andre tilsvarende retninger til lokale forhold og miljø, og skapte således hva som er anerkjent som den største konsentrasjonen av bygninger i [[internasjonal stil (arkitektur)|internasjonal stil]] i verden.<ref name="Economist" />

Tel Aviv var et betydelig bombemål for [[Italia|italiensk]] krigføring i Palestina under [[den andre verdenskrig]]. Den 9. september 1940 ble 137 mennesker drept av [[Italias historie (1922–1945)|fascistenes]] bombing av Tel Aviv.<ref>Zamir, Maya (7. september 2007): [https://web.archive.org/web/20080112084944/http://www.tam.co.il/7_9_2007/magazin1.htm ''The Day of The bombing''], Tel Aviv Magazine, (hebraisk)</ref>

I henhold til [[De forente nasjoner]]s [[FNs delingsplan for Palestina|delningsplan for Palestina]] i 1947 for en jødisk og en arabisk stat, var Tel Aviv, da en by med 230&nbsp;000 innbyggere, utsett for inkluderingen i den jødiske staten. Jaffa som i 1945 hadde en befolkning på 101&nbsp;580 mennesker, hvor rundt 53&nbsp;930 var muslimer og 16&nbsp;800 var kristne, og rundt 30&nbsp;820 jøder, var utsett til å bli en del av den arabiske staten.<ref>{{Kilde www |url=http://www.palestineremembered.com/Acre/Maps/Story574.html |tittel=Supplement to a Survey of Palestine |besøksdato=2012-10-21 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140814220537/http://www.palestineremembered.com/Acre/Maps/Story574.html |arkivdato=2014-08-14 |url-status=død }}</ref> Imidlertid ble denne planen avvist av araberne, og mellom [[1947]] og [[1948]] økte spenningene på grensen mellom Tel Aviv og Jaffa da arabiske snikskyttere begynte å skyte på jødiske borgere fra [[minaret]]en på Hassan Bek-moskén. De jødiske paramilitære styrkene [[Haganah]] og [[Irgun]] slo tilbake med en beleiring av Jaffa, og fra april 1948 begynte araberne å forlate Jaffa. Da Jaffa ble erobret av israelske styrker den 14. mai var det få igjen.

=== Etter Israels uavhengighet ===
[[Fil:Israel -Independence May 14, 1948.jpg|thumb|Menneskemengde utenfor Dizengoff-huset, i dag Uavhengighetshallen, for å høre erklæringen og signeringen av Israels Erklæring om uavhengighet i 1948.]]
Da Israel erklærte [[Den israelske selvstendighetserklæringen|uavhengighet]] den [[14. mai]] [[1948]], var befolkningen i Tel Aviv på over 200&nbsp;000.<ref name="population">[http://www.cbs.gov.il/population/new_2010/table3.pdf b c לוח 3.- אוכלוסייה( 1), ביישובים שמנו מעל 2,000 תושבים( 2) ושאר אוכלוסייה כפרית Population (1) of localities numbering above 2,000 Residents (2) and other rural population] (PDF)</ref> Tel Aviv var det midlertidige sentrum for regjeringen for staten Israel inntil regjeringen flyttet til [[Jerusalem]] i desember 1949. På grunn av internasjonal strid over Jerusalems status, har de fleste utenlandske ambassader forblitt i eller i nærheten av Tel Aviv.<ref name="VTLV" /> Tidlig på 1980-tallet flyttet 13 ambassader i Jerusalem til Tel Aviv som en del av FNs virkemidler <ref>De forente nasjoners sikkerhetsråd, [http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/b86613e7d92097880525672e007227a7/6de6da8a650b4c3b852560df00663826?OpenDocument resolusjon 478] {{Wayback|url=http://domino.un.org/UNISPAL.NSF/b86613e7d92097880525672e007227a7/6de6da8a650b4c3b852560df00663826?OpenDocument |date=20150224153836 }}</ref> i respons på Israels [[Jerusalem-loven|Lov for Jerusalem av 1980]].<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Foreign%20Relations/Israels%20Foreign%20Relations%20since%201947/1979-1980/119%20Foreign%20Ministry%20reaction%20to%20the%20transfer%20of%20t «Foreign Ministry reaction to the transfer of the Dutch embassy from Jerusalem to Tel Aviv»]. Israel's Foreign Relations: Selected Documents. Israel Ministry of Foreign Affairs. 26. august 1980.</ref> I dag er alle nasjonale ambassader i Tel Aviv eller i nærheten av byen.<ref>[https://www.science.co.il/Embassies.php «Embassies and Consulates in Israel»]. Israel Science and Technology Homepage.</ref>

Grensene mellom Tel Aviv og Jaffa ble et diskusjonsemne mellom kommunen Tel Aviv og den israelske regjeringen i [[1948]].<ref name="Golan1995">Arnon Golan (1995): «The demarcation of Tel Aviv-Jaffa's municipal boundaries», ''Planning Perspectives'', vol. 10, s. 383–398.</ref> Kommunen ønsket å oppta kun de nordlige jødisk forstedene av Jaffa mens regjeringen ønsket en langt mer fullstendig forening.<ref name="Golan1995" /> Saken hadde også internasjonale virkning da hoveddelen av Jaffa var i den arabiske delen av FNs delingsplan og Tel Aviv var det ikke, og ingen enighet om våpenstillstand var signert.<ref name="Golan1995" /> Den 10. desember 1948 annonserte regjeringen annekteringen av Jaffas jødiske forsteder til Tel Aviv, sammen med de tidligere arabiske nabolagene Abu Kabir, landsbyen Salama og en del jordbruksland, og den jødiske 'Hatikva'-slummen. Den 25. februar 1949 ble også den forlatte arabiske landsbyen al-Shaykh Muwannis også underlagt Tel Aviv.<ref name="Golan1995" /> Den 18. mai 1949 ble Manshiya og deler av Jaffas sentrale sone også lagt til, for første gang inkluderte landområder som hadde vært i den arabiske delen av FNs delingsplan.<ref name="Golan1995" /> Regjeringen stemte over foreningen av Tel Aviv og Jaffa den 4. oktober 1949, men beslutningen ble ikke iverksatt før 24. april 1950 grunnet motstand fra Tel Avivs ordfører Israel Rokach. Navnet på den forente byen var Tel Aviv fram til 19. august 1950 da den ble omdøpt til Tel Aviv-Yafo for å kunne bevare det historiske navnet Jaffa.<ref name="Golan1995" />

Tel Aviv vokste således med 42&nbsp;km² og i 1949 ble et minnesmerke for de 60 grunnleggerne av Tel Aviv reist.<ref>[http://www.fodors.com/world/africa%20and%20middle%20east/israel/tel%20aviv/entity_190378.html «Founders Monument and Fountain»] {{Wayback|url=http://www.fodors.com/world/africa%20and%20middle%20east/israel/tel%20aviv/entity_190378.html |date=20080130002108 }}. ''Fodors''.</ref> Over de siste 60 årene har Tel Aviv utviklet seg til et sekulært, frisinnet senter med nattliv og urban kafékultur.

[[Fil:Florentin0013.JPG|thumb|left|En [[Bauhaus]] gatekafé i Florentin, Tel Aviv.]]
På 1960-tallet ble flere av de eldre bygningene revet og gitt plass for Israels første skyskrapere. [[Shalom Meir-tårnet]] var Israels høyeste bygning fram til 1999. Tel Avivs befolkning nådde en høydetopp tidlig på 1960-tallet med 390&nbsp;000 innbyggere, noe som representerte rundt 16 prosent av landet.<ref name="profile">[http://www.tel-aviv.gov.il/English/engineering/strategy/pdf/profile-main-issues.pdf "City Profile"] {{Wayback|url=http://www.tel-aviv.gov.il/English/engineering/strategy/pdf/profile-main-issues.pdf |date=20070306032523 }} (PDF). Tel Aviv-Yafo Municipality.</ref> En lang periode med jevn nedgang fulgte, og ved slutten av [[1980-tallet]] hadde byen en aldrende befolkning på 317&nbsp;000 mennesker.<ref name="profile" /> Høye boligpriser presset familier ut og forhindret at unge mennesker flyttet inn.<ref name="profile" /> På denne tiden begynte [[gentrifisering]] i de fattige nabolagene i sørlige Tel Aviv, og en den gamle havnen i nord ble fornyet. Nye lover ble innført for å beskytte modernistiske bygninger, og det ble gitt støtte for å bevare dem ved [[UNESCO]]s anerkjennelse av Tel Avivs «Hvite by» som en [[Verdensarven|verdensarv]]. Tidlig på 1990-tallet hadde nedgangen i befolkningen snudd, delvis grunnet en stor bølge av nye immigranter fra tidligere [[Sovjetunionen]].<ref name="profile" /> Tel Aviv begynte også å framstå som et høyteknologisk senter, og konstruksjonen av mange [[skyskraper]]e og kontorbygninger for høyteknologi fulgte. I 1993 ble Tel Aviv kategorisert som en [[verdensby]].<ref>Kipnis, Baruch A. (2004): [http://www.ff.uni-lj.si/oddelki/geo/publikacije/dela/files/Dela_21/019%20kipnis.pdf «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy»] {{Wayback|url=http://www.ff.uni-lj.si/oddelki/geo/publikacije/dela/files/Dela_21/019%20kipnis.pdf |date=20080409004017 }} (PDF).</ref> Byen er ansett som en sterk kandidat for global bystatus.<ref name="GAWC">Kipnis, B.A. (8. oktober 2001): [http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html «Tel Aviv, Israel – A World City in Evolution: Urban Development at a Deadend of the Global Economy»] {{Wayback|url=http://www.lboro.ac.uk/gawc/rb/rb57.html |date=20160303201248 }}. ''Globalization and World Cities Study Group and Network at Loughborough University. Cities in Transition''. Ljubljana: Department of Geography, University of Ljubljana, s. 183–194.</ref>

[[Fil:Rabin Squre eco pool.jpg|thumb|Robinplassen, oppkalt etter [[Yitzhak Rabin]].]]
Under [[Gulfkrigen]] i 1991 ble Tel Aviv angrepet av [[scud]]raketter fra [[Irak]], men det var få skader og ingen drepte. Innbyggerne i de sørøstlige forstedene av HaTikva reiste et monument av en [[engel]] som et tegn på deres takknemlighet.<ref>[http://israelplaces.christ2020.de/#q Englemonumentet i HaTikva]</ref>

Den 4. november 1995 ble [[Israels statsminister]] [[Yitzhak Rabin]] myrdet under en sammenkomst i Tel Aviv i støtte for [[Oslo-avtalen]]. Morderen, en religiøs jødisk fanatiker, var imot Rabins fredsinitiativ og signeringen av Oslo-avtalen. Plassen hvor mordet skjedde, tidligere kjent som Kikar Malchei Yisrael («De israelittiske kongers plass»), ble omdøpt til Robinplassen.

I 2009 markerte Tel Aviv sin offisielle hundreårsdag.<ref>[http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Tel-Aviv-Yafo_celebrates_100_years Tel Aviv-Yafo celebrates 100 years] {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Israel+beyond+politics/Tel-Aviv-Yafo_celebrates_100_years |date=20121111202533 }}</ref> I tillegg til omfattende feiringer både i byen og utenfor, ble digitale samlinger av historisk materiale satt sammen. Disse omfattet historieseksjonen av det offisielle nettstedet for Tel Aviv-Yafos hundreår,<ref>[http://www.tlv100.co.il/EN/Pages/EngHome.aspx Tel Aviv-Yafo Centennial Year] {{Wayback|url=http://www.tlv100.co.il/EN/Pages/EngHome.aspx |date=20121113171450 }}</ref> Ahuzat Bayit-samlingen med fokus på grunnleggerfamiliene til Tel Aviv, og fotografier og biografier.<ref>[http://www.ahuzatbait.org.il/ «Ahuzat Bayit Collection»] (på hebraisk).</ref> Dessuten [[Stanford University]]s Eliasaf Robinson Tel Aviv-samling som dokumenterte byens historie.<ref>[http://lib.stanford.edu/telaviv "Eliasaf Robinson Tel Aviv Collection"]. Stanford University.</ref>

==== Arabisk-israeliske konflikt ====
Siden [[første intifada]] har Tel Aviv vært åsted for politisk vold. Det første [[Selvmordsbombe|selvmordsangrep]] i Tel Aviv skjedde den 19. oktober 1994 på en buss da en selvmordsbombe drepte 22 sivile og skadet 50 andre som en del av [[Hamas]]' selvmordskampanje.<ref>[http://www.cnn.com/WORLD/9511/rabin/timeline/mideast_timeline/index.html «Death toll»]</ref> Den 6. mars 1996 drepte en annen selvmordsbombe fra [[Hamas]] 13 mennesker (12 sivile og en soldat) i Dizengoff-senteret.<ref name="victims">[http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Palestinian+terror+before+2000/Fatal+Terrorist+Attacks+in+Israel+Since+the+DOP+-S.htm «Fatal Terrorist Attacks in Israel Since the DOP (September 1993)»] {{Wayback|url=http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-+Obstacle+to+Peace/Palestinian+terror+before+2000/Fatal+Terrorist+Attacks+in+Israel+Since+the+DOP+-S.htm |date=20101206172711 }}. ''Israeli Ministry of Foreign Affairs''. 24. september 2000</ref><ref name="nyt">Schmemann, Serge (5. mars 2010): [http://www.nytimes.com/1996/03/05/world/bombing-israel-overview-4th-terror-blast-israel-kills-14-mall-tel-aviv-nine-day.html?scp=1&sq=dizengoff%20center%20suicide&st=cse&pagewanted=print «Bombing in Israel: The Overiew; 4th Terror Blast in Israel Kills 14 at Mall in Tel Aviv; Nine-Day Toll Grows to 61»]. ''The New York Times''.</ref> Tre kvinner ble drept av en Hamas-terrorist i Café Apropo-bombingen den 27. mars 1997.<ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=34825&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Michal Avrahami»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=34825&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120501235044 }} (hebraisk)</ref><ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35470&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Yael Gilad»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35470&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120501235100 }} (hebraisk)</ref><ref>[http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35084&levelId=28553&itemType=10&template=3 «Anat Winter-Rosen»] {{Wayback|url=http://laad.btl.gov.il/show_item.asp?itemId=35084&levelId=28553&itemType=10&template=3 |date=20120508133928 }} (hebraisk)</ref>

Et av de dødeligste angrep skjedde den 1. juni 2001, under [[andre intifada]], da en selvmordsbomber eksploderte ved inngangen av diskoteket Dolphinarium. 21 mennesker ble drept, de fleste tenåringer, og 132 ble skadet.<ref>{{Kilde www |url=http://www.ict.org.il/Articles/tabid/66/Articlsid/65/currentpage/22/Default.aspx |tittel=«The Palestinian Authority-Hamas Collusion – From Operational Cooperation to Propaganda Hoax» |besøksdato=2012-10-25 |arkiv-dato=2013-12-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20131203021154/http://www.ict.org.il/Articles/tabid/66/Articlsid/65/currentpage/22/Default.aspx |url-status=yes }}</ref><ref>O'Sullvian, Arieh (25. november 2001): [http://www.highbeam.com/doc/1P1-48416289.html «No. 1 Hamas terrorist killed. Followers threaten revenge in Tel Aviv»] {{Wayback|url=http://www.highbeam.com/doc/1P1-48416289.html |date=20121023030542 }}. ''Jerusalem Post''.</ref><ref>Fisher, Ian (29. januar 2006): [http://www.nytimes.com/2006/01/29/international/middleeast/29israel.html «In Hamas's Overt Hatred, Many Israelis See Hope»]. New York Times.</ref> Ytterligere en selvmordsbomber fra Hamas drepte seks sivile og skadet 70 i en offentlig buss.<ref>[http://www.usatoday.com/news/world/2002-09-19-mideast-explosion_x.htm «Six killed, scores wounded in suicide attack on Tel Aviv bus»]. ''USA Today'' (McLean, VA: Gannett). 19. september 2002. ISSN 0734-7456.</ref><ref>Steele, Jonathan (20. september 2002): [http://www.guardian.co.uk/world/2002/sep/20/israel1 «Tel Aviv bus bomb shatters hopes of truce»]. ''The Guardian'' (London: GMG). ISSN [http://www.worldcat.org/issn/0261-3077 0261-3077]. OCLC [http://www.worldcat.org/oclc/60623878 60623878].</ref><ref>[http://news.bbc.co.uk/2/hi/middle_east/2268392.stm «Fatal bus blast rocks Tel Aviv»]. ''BBC News'' (London: BBC). 19. september 2002</ref> 23 sivile ble drept og over hundre ble skadet i en massakre på Tel Avivs sentrale busstasjon 5. januar 2003.<ref>Blant ofre: [https://web.archive.org/web/20040601184038/http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-%20Obstacle%20to%20Peace/Memorial/2003/Avi%20Kotzer Avi Kotzer]; [http://www.mfa.gov.il/MFA/Terrorism-%20Obstacle%20to%20Peace/Memorial/2003/Viktor%20Shebayev Viktor Shebayev]</ref><ref>[http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=WT&p_theme=wt&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F8674BB9AA37FF8&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM «2 bombers kill 23 in Tel Aviv suicide attacks»] {{Wayback|url=http://nl.newsbank.com/nl-search/we/Archives?p_product=WT&p_theme=wt&p_action=search&p_maxdocs=200&p_topdoc=1&p_text_direct-0=0F8674BB9AA37FF8&p_field_direct-0=document_id&p_perpage=10&p_sort=YMD_date:D&s_trackval=GooglePM |date=20121026063540 }}, ''Washington Times'' 6. januar 2003</ref> [[Al-Aqsa-martyrenes brigader]], en sammenslutning av militante palestinere, påtok seg ansvaret for angrepet. I et angrep av en britisk muslim på en bar den 30. april 2003 ble 3 sivile drept og over 50 såret av selvmordsbomberen.<ref>Khazzoom, Loolwa (29. september 2003): [http://www.jewishsf.com/content/2-0-/module/displaystory/story_id/20891/edition_id/429/format/html/displaystory.html «Tel Aviv bar and bomb target slowly getting its groove back»]. ''Jewishsf.com''.</ref> Hamas og Al-Aqsa-martyrene hevdet begge å ha stått bak. En muslimsk selvmordsbomber drepte 5 og såret over 50 den 25. februar 2005 utenfor en nattklubb hvor [[Islamsk jihad]] påtok seg ansvaret for ugjerningen.<ref name="usatoday">[http://usatoday30.usatoday.com/news/world/2005-02-26-syria-bombing_x.htm Syria-based «Islamic Jihad claims role for Tel Aviv bombing»], ''USA Today'', ''The Associated Press''</ref> Den 17. april 2006 ble 11 mennesker drept og minst 70 skadet i bombingen av en restaurant i nærheten av den gamle sentralbusstasjonen.<ref>[http://www.adl.org/Israel/israel_attacks.asp «Major Terrorist Attacks in Israel»] {{Wayback|url=http://www.adl.org/Israel/israel_attacks.asp |date=20130114162802 }}. ''Anti-Defamation League''.</ref>

Det nyeste angrepet skjedde den 29. august 2011 da en palestinsk angriper stjal en israelsk drosje og kræsjet inn i en politisperring som voktet en populær nattklubb i Tel Aviv som da var fylt med opp til 2&nbsp;000 israelske tenåringer.<ref name="usatoday" /> Etter kræsjet dro angriperen videre og stakk ned folk og drepte åtte mennesker.<ref name="usatoday" /> På grunn av det israelske grensepolitiets veisperring ved inngangen og inngripen ved knivstikkingen, ble en langt større katastrofe forhindret.<ref>[http://www.haaretz.com/news/diplomacy-defense/terror-attack-in-tel-aviv-leaves-eight-wounded-1.381250 «Terror attack in Tel Aviv leaves eight wounded»], ''Haaretz Daily Newspaper''</ref>

== Geografi ==
[[Fil:Tel Aviv SPOT 1083.jpg|thumb|Satellittfoto av Tel Aviv.]]
Tel Aviv ligger på kysten av [[Middelhavet]], midt i Israel, og på den historiske landbroen mellom [[Europa]], [[Asia]] og [[Afrika]]. Rett nord for oldtidens havn i Jaffa, er Tel Aviv lokalisert på landområder som tidligere var ubebodde sanddyner. Landet har blitt jevnet ut og har ingen betydelige høydeforskjeller. Det meste merkbare geografiske trekket er bakkeskråninger over kystlinjen og munningen av elven Yarkon.<ref>[https://web.archive.org/web/20071013102915/http://jewishagency.org/JewishAgency/English/Aliyah/About%2BIsrael/Cities/Tel%2BAviv.htm «Tel Aviv»]. ''Jewish Agency''. [http://www.jewishagency.org/JewishAgency/English/Aliyah/About+Israel/Cities/Tel+Aviv.htm Arkivert fra originalen] den13. oktober 2007.</ref> På grunn av Tel Avivs og Gush Dan-regionens ekspansjon, eksisterer ikke lenger noen absolutte grenser mellom Tel Aviv og Jaffa og de øvrige nabolag i byen.

Byen er lokalisert 60&nbsp;km nordvest for Jerusalem og 90&nbsp;km sør for byen Haifa.<ref>[http://www.timeanddate.com/worldclock/distances.html?n=676 «Cities located close to Tel Aviv»]. ''TimeandDate.com''.</ref> Nabobyer og tettsteder er [[Herzliya]] i nord, [[Ramat HaSharon]] i nordøst, [[Petah Tikva]], [[Bnei Brak]], [[Ramat Gan]] og [[Giv'atayim]] i øst, [[Holon]] i sørøst, og [[Bat Yam]] i sør.<ref>[https://www.science.co.il/israel/Carta-map.php «Map of Israel»]. ''Carta''.</ref> Byen er økonomisk lagdelt mellom nord og sør. Sørlige Tel Aviv er generelt ansett å være fattigere enn nordlige Tel Aviv med unntaket av [[Neve Tzedek]] og en del nyere utvikling ved strandsonen i Jaffa. Sentrale Tel Aviv er hjem til Azrieli-senteret og viktige finansielle og kommersielle distrikt langs hovedvegen Ayalon. Iden nordlige siden av Tel Aviv ligger [[Universitetet i Tel Aviv]], parken Hayarkon, og oppskalerte boområder som Ramat Aviv og Afeka.<ref name="yarkoni">Yarkoni, Amir: [http://www.telaviv-insider.co.il/real-estate-2.php «Real Estate in Tel Aviv – continued»] {{Wayback|url=http://www.telaviv-insider.co.il/real-estate-2.php |date=20080624050534 }}. ''Tel Aviv Insider''.</ref>

== Klima ==
Tel Aviv har et [[middelhavsklima]] ([[Köppens klimaklassifisering]] ''Csa'') med varme, fuktige somre, uforutsigbart om våren og høsten, og kjølige, regnfylte vintre. Fuktigheten tenderer til å være høy året rundt grunnet havbrisen. Om vinteren er den gjennomsnittlige temperaturen vanligvis mellom 9&nbsp;°C og 17&nbsp;°C med temperaturer så lave som 7&nbsp;°C og så høye som 20&nbsp;°C flere ganger om vinteren.<ref name="ims">[http://ims.gov.il/IMS/CLIMATE/LongTermInfo «Averages and Records for Tel Aviv (Precipitation, Temperature and Records &#91;Excluding February and May&#93; written in the page)»] {{Wayback|url=http://ims.gov.il/IMS/CLIMATE/LongTermInfo |date=20100914010915 }}. ''Israel Meteorological Service''.</ref> Om somrene er de gjennomsnittlige temperaturene vanligvis mellom 24&nbsp;°C og 30&nbsp;°C. Hetebølger er mest vanlig om våren med temperaturer så høye som 35&nbsp;°C. Det er knapt noen dager i året uten solskinn, og selv om vinteren er det mange klare dager.

Tel Aviv har gjennomsnittlig 529 millimeter nedbør årlig. Nedbøren kommer som oftest i månedene oktober til april. Vintrene er den våte sesongen, ofte etterfulgt av tunge nedbørsperioder og torden. Snø er meget sjeldent; det siste bokførte snøfallet innenfor byens grenser skjedde i februar 1950. Den nedbørrikeste måneden som er nedtegnet var januar 2000 med 424,9&nbsp;mm. Det døgnet som er nedtegnet med mest regn er den 8. november 1955 med 133&nbsp;mm. Tel Aviv har 3304 solskinnstimer, fordelt på mer enn 300 døgn.

== Lokal styring ==
[[Fil:Ron Huldai.jpg|thumb|Ron Huldai, ordfører i Tel Aviv siden 1998, her fra 2006.]]
Tel Aviv er styrt av et byråd med 31 medlemmer som er valgt for en femårsperiode i direkte, proporsjonale valg. Alle israelske borgere over 18 år med minst et års fast opphold i Tel Aviv er berettiget til å stemme i kommunevalg. Kommunen er ansvarlig for sosiale tjenester, kommuneprogrammer, offentlig infrastruktur, byplanlegging, turisme og andre lokale tjenester.<ref>[https://web.archive.org/web/20080302120451/http://www.tel-aviv.gov.il/English/Tourism/Information/Index.htm «Tourism»]. Tel Aviv-Yafo Municipality. Arkivert fra [http://www.tel-aviv.gov.il/English/Tourism/Information/Index.htm originalen] den 2. mars 2008</ref> Rådhuset i Tel Aviv er lokalisert ved Rabinplassen. [[Ron Huldai]] har vært ordfører i Tel Aviv siden 1998.<ref>[http://www.citymayors.com/mayors/tel-aviv-mayor-huldai.html Ron Huldai, Mayor of Tel Aviv], City Mayers</ref> Huldai ble gjenvalgt i kommunevalget i 2008 da Dov Henins liste ble beseiret.<ref>Lappin, Yaakov (12. november 2008): [http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost/JPArticle/ShowFull&cid=1226404704522 «Huldai beats Henin in TA mayor race»] {{Wayback|url=http://fr.jpost.com/servlet/Satellite?pagename=JPost%2FJPArticle%2FShowFull&cid=1226404704522 |date=20081116231619 }}. ''Jerusalem Post''.</ref> Den ordfører som har sittet lengst var [[Shlomo Lahat]], og som holdt plassen i 19 år. Den som tjenestegjorde kortest var David Bloch med kun to år i tidsrommet 1925–1927. Utenfor kibbutzim mottar partiet [[Meretz-Yachad]] flere stemmer i Tel Aviv enn noen annen by i Israel.<ref>Shiner, Doron: [http://www.haaretz.com/news/how-they-voted-see-israel-election-results-by-city-sector-1.269923 «How they voted: See Israel election results by city/sector»], ''Haaretz Daily Newspaper'', Israel News 11. februar 2009</ref>

=== Ordførere ===
{|class="wikitable"
|+ Ordførere av Tel Aviv
!
! Navn
! Termin
! Parti
|-
|1
|[[Meir Dizengoff]]
|1921–1925
|Sionistene
|-
|2
|[[David Bloch-Blumenfeld|David Bloch]]
|1925–1927
|Ahdut HaAvoda
|-
|3
|Meir Dizengoff
|1928–1936
| Sionistene
|-
|4
|[[Israel Rokach]]
|1936–1952
| Sionistene
|-
|5
|[[Chaim Levanon]]
|1953–1959
| Sionistene
|-
|6
|[[Mordechai Namir]]
|1959–1969
|Mapai
|-
|7
|[[Yehoshua Rabinovitz]]
|1969–1974
|Tilpasset
|-
|8
|[[Shlomo Lahat]]
|1974–1993
|Likud
|-
|9
|[[Roni Milo]]
|1993–1998
|Likud
|-
|10
|[[Ron Huldai]]
|1998–
| Tel Aviv 1
|}

== Kultur ==
[[Fil:Skyline_of_Gush_Dan,_Tel_Aviv,_Israel_(2003).jpg|thumb|Tel Aviv sett om natten]]
[[Fil:Israel - Tel Aviv Beach 001.JPG|thumb|Stranden i Tel Aviv]]
[[Fil:Channel2 - Tel Aviv.webm|thumb|thumbtime=00:03|Levende bilder fra Tel Aviv.]]
Tel Aviv er et betydelig senter for kultur og underholdning.<ref>Schamp, Eike W., Felsenstein, Daniel (2002): [http://books.google.com/?id=wyPZRi9uYxUC&pg=PA196&dq=tel+aviv+israel+cultural+capital ''Emerging Nodes in the Global Economy: Frankfurt and Tel Aviv Compared'']. Springer. ISBN 978-1-4020-0924-2.</ref> 18 av Israels 35 største sentre for utøvende kunst og drama er lokalisert i byen, inkludert fem av landets ni store teatre, hvor 55 prosent av framføringer i landet og 75 prosent av alt frammøte skjer.<ref name="culture">[https://web.archive.org/web/20071217073110/http://www.cityguide.travel-guides.com/city/125/culture/Middle-East/Tel-Aviv.html «Tel Aviv Culture»]. ''TravelGuides.com''. Arkivert fra [http://www.cityguide.travel-guides.com/city/125/culture/Middle-East/Tel-Aviv.html originalen] den 17. desember 2007.</ref> Tel Avivs senter for framførende kunst huser [[Israels opera]], hvor [[Plácido Domingo]] var hustenor mellom [[1962]] og [[1965]], og [[Cameriteateret]], etablert i [[1944]] og er et av de ledende teatre i Israel.<ref>[http://www.israel-opera.co.il/Eng/?CategoryID=220&ArticleID=146 «History and Architecture»] {{Wayback|url=http://www.israel-opera.co.il/Eng/?CategoryID=220&ArticleID=146 |date=20080122050952 }}. ''Israel Opera''.</ref> Med {{formatnum:2760}} seter er [[Frederic R. Manns auditorium]] (Kulturpalasset) byens største teater.<ref>[http://www.hatarbut.co.il/English/about.htm «Mann Auditorium»] {{Wayback|url=http://www.hatarbut.co.il/English/about.htm |date=20080119103403 }}. ''Hatarbut.co.il.''</ref> [[Habimateateret]], Israels nasjonale teater, ble lukket for renovasjoner tidlig i 2008, men gjenåpnet i november 2011 etter betydelig oppussing. Enav kultursenter er et av de nye tilleggene til kulturscenen.<ref name="culture" /> Andre teatre i Tel Aviv er [[Gesherteateret]] og Beit Lessin-teateret; Tzavta og Tmuna er mindre teatre som framfører musikaler og smale framføringer. I Jaffa har teatrene Simta og Notzar også spesialisert seg i smalere produksjoner. I Tel Aviv finnes også Batsheva dansekompani, en verdenskjent tropp for samtidsdans. Israels ballett er også basert i Tel Aviv.<ref name="culture" /> Tel Avivs senter for moderne og klassisk dans er Suzanne Dellals senter for dans og teater i Neve Tzedek.<ref>[http://www.iexplore.com/cityguides/Israel/Tel+Aviv/Activities «Tel Aviv Activities»] {{Wayback|url=http://www.iexplore.com/cityguides/Israel/Tel%2BAviv/Activities |date=20080602192159 }}. ''iExplore.com''.</ref>

Tel Aviv har mange museer og gallerier:
* [[Eretz Israel Museum]] er kjent for den store [[arkeologi]]ske samlingen og sine historie utstillinger. 
* [[Tel Aviv Museum of Art]] er et av de store kunstgalleriene i Israel.
* Ved [[Universitetet i Tel Aviv]] (TAU) er [[Beit Hatefutsot|Museum for jødisk diaspora]], dedikert jødiske historie fra hele verden. Her finnes både historiske dokumenter og jødisk kunst fra tiden jødene var i [[eksil]].
* [[Batey Haosef Museum]] er et museum for den militære historien til [[Israels forsvar]].

== Sport ==
Tel Aviv er den eneste byen som har tre fotballklubber i [[Ligat ha'Al]], Israels øverste fotballiga. [[Maccabi Tel Aviv]] ble grunnlagt i 1906 og konkurrerer i mer enn 10 ulike sport og idretter. Dets basketballag, Maccabi Tel Aviv, er et profesjonelt lag i verdensklasse og holder 50 israelske titler, har vunnet 39 ganger den israelske cupen, og har fem europeiske mesterskap, og dets fotballag har vunnet 18 israelske ligatitler og har vunnet 22 cupfinaler, to ganger Totocupen og to [[AFC Champions League|asiatiske klubbmesterskap]]. [[Yael Arad]], en utøver i Maccabis judoklubb, vant en sølvmedalje i [[Sommer-OL 1992]].<ref>Slater, Robert (2003): [http://books.google.com/?id=GWE_lEPfHpIC&pg=PA19&lpg=PA19&dq=yael+arad+olympics+tel+aviv ''Great Jews in Sports'']. Jonathan David Company, Inc. ISBN 978-0-8246-0453-0. s. 19.</ref>
<!--[[Fil:Geddes Plan for Tel Aviv 1925.jpg|thumb|250px|left|Master plan Tel Aviv - [[Patrick Geddes]], 1925]] -->

== Panorama ==
{{Panoramabilde|TA1011.jpg|900px}}

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Wikivoyage|Tel Aviv}}

{{Portal|Israel}}
{{Tel Aviv-distriktet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Byer i Israel]]
[[Kategori:Tel Aviv| ]]
[[Kategori:Tel Aviv-distriktet]]
[[Kategori:Bosetninger etablert i 1909]]