Redigerer Tekstur (skrift)

[[Fil:Textura quadrata.svg|thumb|[[Gotisk skrift]] oppstod som en kantete og gitterpreget [[skrift]]stil i [[middelalderen]]. Eksempelet viser [[font]]en ''Textura quadrata'' som bygger på bokstavformer i [[håndskrift]]er fra tysk [[høymiddelalder]].]]
'''Tekstur''' (på [[tysk]] kalt ''Textur'' eller ''Textura'', på [[engelsk]] ''Textualis'' og [[svensk]] også ''munkeskrift'') er det norske [[typografi]]ske navnet på boktrykkeren [[Johann Gutenberg]]s opprinnelige [[Gotisk skrift|gotiske trykkskrift]] fra siste halvdel av 1400-tallet. Det var formet etter forbilder i klassiske, gitterpregede håndskrifter skrevet med breipenn, kjennetegnet av et gitterpreget, tett og kantete skriftbilde med sammentrykte former, breie, loddrette stolper og knekk i strekene istedenfor runde buer.

De andre, vanligste variantene av gotiske trykkskrifter er [[rotunda]] (rund- eller halvgotisk), [[schwabacher]] og [[Fraktur (skrift)|fraktur]], en spenstig mellomting mellom rund schwabacher og rett tekstur som ble formet på 1500-tallet.

== Historikk ==
[[Fil:Forskjeller-i-skrifttyper.png|thumb|Gotisk skrift har brukne buer som spissbuene i [[gotisk arkitektur]]. Bildet viser [[antikva]]skriften (øverst) der formene tilsvarer runde, [[romansk stil|romansk]]e buer, og brukne buer hos de vanligste gotiske variantene tekstur, [[Rotunda (skrift)|rotunda]], [[schwabacher]] og [[Fraktur (skrift)|fraktur]].]]

Gotisk skriveskrift oppstod på [[1100-tallet]] i [[Frankrike]] på grunnlag av den [[karolingisk minuskel|karolingiske minuskelskriften]]. Bokstavene ble skrevet med breipenn, det vil si en [[penn]] med brei, kort splitt, og tegnet kantete og med brå vinkler slik at det ble stor forskjell mellom skråstilte hårstreker (i samme vinkel som pennesplitten ble satt på papiret) og de breie, tunge grunnstrekene. De gotiske bokstavene var dessuten høye og smale som [[Gotisk arkitektur|gotisk]]e spissbuer i motsetning til de tidligere runde, [[romansk]]e buene. Teksten på sidene dannet dermed et jevnt og tett mønster av loddrette strøk og liknet en [[Tekstilvev|vev]] eller [[tekstur]].

Da [[Johann Gutenberg]] i [[1455]] formet [[bokstav]]ene og støpte dem som løse typer for å kunne trykke sin ''[[Biblia Latina Vulgata]]'', en av [[inkunabler|de første trykte bøkene]] i Europa, formet han skrifttypene på grunnlag av en samtidig variant av gotisk håndskrift. De første trykkbokstavene fikk derfor de samme brukne buene, brå spissene og tunge stammene som det skrevne forbildet. Hvert [[trykkeri]] skar sine egne trykkskrifter, oftest som etterlikninger av håndskrifter der stilen varierte stort mellom ulike steder i Europa. Det viktigste skriftskillet gikk likevel mellom de latinske områdene sør for Alpene, der tidlige utgaver av våre dagers [[antikva]]skrift var vanlig, og det gotiske nord. 

<gallery widths="200">

Fil:Calligraphy.malmesbury.bible.arp.jpg|Utsnitt fra  en håndskrevet, belgisk [[bibel]] fra [[1407]]. Gutenberg utformet bokstavene til [[Gutenbergs bibel|sin trykte bibel]] på grunnlag av denne typen [[skriveskrift]].

File:Gutenberg Bible 4.jpg|Detalj fra [[Gutenbergs bibel]] (eksemplaret som oppbevares ved [[Yale-universitetet]] i USA). 
</gallery>

== Se også ==
* [[Gotisk skrift]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Stubb}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skrift]]
[[kategori:Typografi]]

[[en:Textualis]]