Redigerer Tekstilindustri

[[fil:Bundesarchiv Bild 183-J1020-0011-001, VEB Erstlings- und Kinderoberbekleidungswerk Oschatz, Lehrling.jpg|thumb|250px|Tekstilindustrien var i etterkrigstiden helt mekanisert, og ble i større grad et kvinneyrke. I eldre tider var de faglærte produksjonsprosessene mannsbastioner, med røtter i middelalderens laugstradisjoner.{{Byline|Bundesarchiv}}]]
[[fil:Linbearbetning masarns.jpg|thumb|250px|Tekstil uten industri: Hjemmespinning av [[lin]] i svensk hjem, ca. 1920.{{Byline|Peter Sjögren}}]]
[[fil:Spinning jenny.jpg|thumb|250px|[[Spinning jenny]] i museum i Wuppertal, Tyskland. Slike spinnemaskiner 8-doblet en arbeiders produksjon sammenliknet med håndspinning.]]
[[fil:Mule-jenny.jpg|thumb|250px|Eneste gjenværende modell av Samuel Cromptons [[Spinning Mule]].]]
[[fil:Strickmaschine im Museum.JPG|thumb|250px|Eldre mekanisk vevmaskin ved tekstilmuseet i Lowell, Massachusetts.]]

'''Tekstilindustri''' er industriell produksjon av [[tråd]], [[Garn (tekstil)|garn]], [[tekstil|tøyer]] eller [[klær]] i stor skala. Tekstilindustrien har århundrelange røtter som husholdningsindustri og håndverk, men oppstod som [[maskin]]ell produksjon i [[England]] på slutten av [[1700-tallet]]. 

Tekstilindustrien er inndelt i nisjer etter produksjon og råvarebruk:
* '''''Produksjonen''''' skjer gjennom en verdikjede bestående av spinnerier, veverier, konfeksjonsfabrikker (sying) og [[Trikotasje|trikotasjefabrikker]] (strikking).
* '''''Råvarene''''' fordeler seg på naturlige materialer som [[bomull]], [[Ull (tekstil)|ull]], [[lin]] og [[silke]], og syntetiske stoffer som eksempelvis [[nylon]], [[fleece]] og [[gore-tex]]. De syntetiske stoffene kom med [[råolje]]-revolusjonen tidlig på [[1900-tallet]].

Produksjonsprosessen for tekstiler og bekledning gjennomgår en rekke stadier, noen gjentatt mer enn én gang: vasking, karding, kjemming, toving, bleking, farging, spinning, tvinning, veving, sying. I løpet av den industrielle revolusjon ble stadig fler av disse prosessene mekanisert. Den utviklingen startet i [[1760-årene]] og skjøt fart med nye prosessinnovasjoner gjennom hele [[1800-tallet]].

== Historie ==
Tekstilproduksjonen startet som [[håndverk]]sproduksjon av [[tråd]], [[Garn (tekstil)|garn]] og stoffer i familiebedrifter i [[Italia]] og [[Flandern]] på [[1300-tallet]], i et [[manufaktur]]-system hvor produksjonen i stor grad foregikk i private hjem (såkalt manufaktur, eller «håndproduksjon»). I den italienske byen [[Lucca]] vokste det fram stor [[silke]]produksjon allerede fra [[1200-tallet]]. Et annet viktig behov var [[seilduk]] for den voksende skipsfarten. Produksjonen la grunnlag for rikdom hos [[handel]]ens mellommenn, men det ble ikke igangsatt reell [[industri]]ell masseproduksjon i senmiddelalderen. Det var tilgangen til råvarene som bestemte lokasjonen av denne proto-industrien. I [[Tyskland]] kunne de midtre høylandsområdene by på både lin- og ullproduksjon i høyereliggende områder av dagens [[Hessen]], [[Baden-Württemberg]] og nordlige [[Bayern]]. 

Fra [[1400-tallet]] var både [[Spania]] og England fortsatt en råvareeksportør av [[Ull (tekstil)|ull]], mens ferdigvarer som [[tekstil]]er og ulike industrivarer ble importert fra Kontinentet, spesielt [[Holland]], Flandern, Italia, og [[Frankrike]].<ref>Jan Fagerberg, Bart Verspangen og Nick von Tunzelman, ''The Dynamics of Technology, Trade, and Growth'', Aldershot 1994, side 168-197.</ref> Fargerne var en viktig håndverkstand med høy prestisje, særlig i [[renessansen]] ble klærnes farge tillagt større vekt.<ref>Amy Butler Greenfield: ''A Perfect Red – Empire, Espionage and the Qest for the Color of Desire'', 2004, s. 9-10.</ref>

[[Henrik VII av England]] så velstanden som fulgte med tekstilproduksjonen i [[Burgund]], og innledet i [[1485]] en industrialiseringspolitikk med [[toll]] på eksport av rå ull til Kontinentet, og skattefrihet og tidsbegrensede monopoler til entreprenører som startet [[spinneri]]er og [[veveri]]er i England. Håndverkere ble tiltrukket fra [[Italia]] og [[Holland]]. Eksporttollen økte råvarekostnadene for spinneriene på Kontinentet og hjalp dermed industrialiseringen i England.<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries Got Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 79-80.</ref>

Denne politikken fikk senere navnet ''Tudorplanen'' og den ble videreført av etterfølgerne som et av verdens første forsøk med [[merkantilisme|merkantilistisk]] politikk. Den førte til at blant andre [[Firenze]] ble utkonkurrert som tekstilsentrum og gikk inn i en økonomisk nedgangsperode. Man kan se grunnlaget for Englands senere industrielle revolusjon i denne politikken.<ref>Erik Reinert, ''How Rich Countries gor Rich and Why Poor Countries Stay Poor'', Constable 2007, ed 2008, side 80.</ref> Rå ull fra [[Spania]] var et alternativ for tekstilindustrien på Kontinentet, og utover hele [[1500-tallet]] bidro denne trusselen til å bringe England inn i et bittert motsetningsforhold til Spania, i allianse med [[Portugal]]. 

Ull var forøvrig den dominerende råvaren i tekstilindustrien i tidlig moderne tid. En hjemmeindustri basert på spinning og strikking eller veving i private hjem oppstod på [[1500-tallet]] på det sentrale [[Jylland]], særlig rundt byene [[Herning]] og [[Ikast]], hvor produksjonen ble mekanisert først på [[1880-tallet]]. Også [[lintøy]]-produksjonen ved [[Køng fabrik]] på [[Sjælland]] fra [[1781]] baserte seg på spinning for hjemmeproduksjon (manufaktur) i mange tiår. I senmiddelalderen ble det også begynt innførsel av [[bomull]] til Europa – en råvare som det var vanskelig for nordeuropeere å forstå opphavet til.

=== Mekaniseringen ===
Fabrikkproduksjon i større skala var avhengig av vanntilførsel til skylling, og energi til maskiner. I begynnelsen ble vannkraft brukt direkte via vannhjul. Tekstilindustrien var sammen med gruvene den første industrien i [[England]] som ble mekanisert med [[dampkraft]]. Viktige nyvinninger som [[James Hargreaves]]' spinnemaskin, [[Spinning Jenny]] (1764), [[Samuel Crompton]]s modell [[Spinning Mule]] (1779) og [[Edmund Cartwright]]s mekaniske [[vevstol]]er (1785) skapte en effektivitetsvekst i produksjonen som la grunnlag for stor rikdom og re-investering. Nå ble det vanlig å produsere stoffer i stor skala til erstatning for vevingen i private hjem, selv om mange fabrikker fortsatt drev ren trådproduksjon til hjemmesøm. I tekstilindustrien oppstod for første gang i historien en maskinell produksjon i en skala som skapte [[stordriftsfordeler]] og derigjennom reell [[økonomisk vekst]]. I England ble det på 1700-tallet anlagt [[Kanal (farvann)|kanal]]er som trengtes for å frakte ull til fabrikkene, og ferdige tøyer for nasjonalt salg og eksport. [[Napoleon]]s blokade av engelsk eksport under [[Kontinentalsperren]] 1806-14 ble avløst av en sterk vekstperiode for britisk tekstileksport.

Viktige sentra for engelsk tekstilindustri ble byer som [[Manchester]] og [[Leeds]]. I løpet av [[1800-tallet]] ble stadig nye trinn i produksjonsprosessen mekanisert, hvorav den kanskje fremste oppfinnelsen ble den hullkort-styrte vevmaskin, som  [[Joseph Marie Jacquard]] oppfant i [[1805]] – såkalte «jacquardmaskiner». Lenge ble fossekraft brukt direkte, som ved [[Kreenholmi Valduse]] ved [[Narvaelven]] i det østlige [[Estland]], en bomullsvarefabrikk etablert [[1857]] og som innen århundreskiftet hadde 10&nbsp;000 ansatte – og var blant verdens største. Senere på 1800-tallet overtok [[elektrisitet]] for kull og mekanisk vannkraft som energi. Det ble også importert [[bomull]] fra koloniene i [[Egypt]] og [[India]], og dette utkonkurrerte mange europeiske bedrifter som hadde basert seg på lin eller ull, bl.a i Tyskland hvor det ble stor sosial uro og [[hungersnød]]. I [[Schlesien]] førte dette til en «veveroppstand» i [[1844]], hvor lin-veverne i den tradisjonelle tekstilindustrien gjorde opprør mot import- og mekaniseringstrendene.
[[Fil:Circular_knitting_machines_at_Salhus_Tricotagefabrik.jpg|miniatyr|Rad med rundstrikkemaskiner på [[Salhus Tricotagefabrik]] utenfor Bergen.]]

=== 1900-tallet ===
Storstilet etablering av tekstilindustri i India, Russland og en rekke andre land sent på [[1800-tallet]] og tidlig på [[1900-tallet]] maktet sjelden å konkurrere med den effektive engelske produksjonen, som var ledende innen arbeidsproduktivitet.<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 339-340.</ref>

Følgende tabell viser hvordan tekstilindustrien utviklet seg under den industrielle revolusjon i noen utvalgte land:<ref>Gregory Clark, ''A Farewell to Alms'', Princeton University Press 2007, side 304, 310, 314, 316, 340.</ref> Kolonne 1 viser året da det første bomullsspinneri ble etablert. Kolonne 2-3 viser antaller bestillinger av ring-spinnemaskiner fra engelske ''Platt & Co'' i tjueårsperioder før og etter første verdenskrig. Kolonne 4 viser fraktkostnaden for eksportert bomullstøy fra England. Kolonne 5-7 viser handelsbalansen med fabrikkerte bomullsprodukter i 1910. Kolonne 8 viser det relative kostnadsnivået for produksjon i bomullsindustrien, justert for antall arbeidstimer medgått til en lik produksjonsmengde.<ref>Gregory Clark: ''[http://www9.georgetown.edu/faculty/mh5/class/econ489/Clark-Why-Isn't-the%20-Whole-World-Developed.pdf Why isn't the whole world developed]'', Cambridge University Press, tabell side 7.</ref> Tabellen viser tydelig den britiske dominansen i tekstilhandelen, og hvordan industriland som Frankrike og Tyskland knapt var selvforsynte. Selv land med lave produksjonskostnader, som India og Kina, hadde stor import fra England.

;Tekstilindustrien 1910 (utvalgte land)

{| class="wikitable"
|-
! Land
! Første<br />mekaniske<br />bomulls-<br />spinneri
! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1890-1914
! Bestilte sett,<br />ringspinne-<br />maskiner fra<br />Platt & Co.<br />1915-1936
! Kostnad i £,<br />frakt 40 fot³<br />bomullstøy<br />fra England<br />1907
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Bomullstråd<br /><br />1910
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Grått bom.tøy<br /><br />1910
! Handels-<br />balanse mill. $<br />Farget bom.tøy<br /><br />1910
! Kostnader i<br />bomulls-<br />industrien<br />England=100<br />1910
|-
| England|| 1771 || 110|| 74|| .. || 83|| 100|| 270|| 100
|-
| Frankrike|| 1778 || 41|| 31|| .. || -3|| 4|| 22 ||95
|-
| Tyskland|| 1784 || 47|| 6|| .. || -11|| -3|| 29||100
|-
| USA (øst)|| 1791 || 2|| 0|| .. ||.. ||.. ||.. || 159
|-
| Russland|| 1793 || 131|| 23||.. || ..|| ..|| ..||91
|-
| Sveits|| 1794 || 3|| 0|| .. || ..|| ..|| ..||115
|-
| Belgia|| 1799 || 24|| 17|| .. || ..|| ..|| ..||..
|-
| Østerrike|| 1801 || 4|| 4||..  || ..|| ..|| ..||85
|-
| Italia || ? || 69|| 29|| .. || ..|| ..|| ..||81
|-
| Polen || ? || 41|| 8|| .. || ..|| ..|| ..||.. 
|-
| India|| 1817 || 66|| 132|| 0,93 || 18|| -53|| -65 ||61
|-
| Tyrkia || ? || 0|| 6|| ..|| -1|| -7|| -11 || ..
|-
| ''Sentral-Amerika''|| ?|| 3|| 1|| 2,38 ||.. || ..|| .. ||..
|-
| Mexico|| 1835 || 75|| 7||  ..|| ..|| ..|| .. ||94
|-
| Brasil|| 1846 ||95 || 43|| 3,25 || -2|| 0|| -9 ||..
|-
| Argentina|| ? || ..|| ..|| 1,75 || -3|| -1|| -25 ||..
|-
| Japan|| ? || 66|| 117|| 1,66 || 22|| 5|| -1 ||73
|-
| Kina || ? || 5 || 64|| 1,66 || -41|| -11|| -30 ||53
|-
| Australia|| ? || ..|| ..|| 1,78 || -2|| -1|| -22 ||..
|-
| Egypt || ? || 0 || 5 ||  ||  -1|| -17 || .. ||..
|-
|}

[[Mahatma Gandhi]]s selvstendighetskamp i India fikk næring fra arbeiderkampene som oppstod da billige, britiske tekstiler stadig utkonkurrerte indiske produkter prismessig. Etter [[andre verdenskrig]] har derimot tekstilindustrien i overveiende grad blitt flyttet fra Europa til [[Asia]], hvor det har vært god tilgang på billig arbeidskraft. Blant meget store produsenter regnes [[Kina]], [[India]] og [[Pakistan]].

== Tekstilindustri i Norge ==
[[fil:Hjulafossen.jpg|thumb|250px|Hjulafossen var det andre stedet langs Akerselva hvor tekstilindustrien oppstod. Her lå [[Hjula Veveri]] (bildet) og [[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]], fra 1855. Ti år tidligere var to fabrikker startet i [[Nydalen]], lengre oppe i elva.]]
[[fil:Sjollingstad03.JPG|thumb|250px|Det var stor etablering av tekstilfabrikker i hele Europa og deler av Asia sent på 1800-tallet. Bildet viser [[Sjølingstad Uldvarefabrikk]] i [[Lindesnes]], anlagt [[1894]].]]
[[fil:Fabrikk1935.jpg|thumb|250px|[[Salhus Tricotagefabrik]] nord for Bergen, [[1935]]. Den ble nedlagt i [[1989]], som en av Norges siste, større tekstilfabrikker.]]

Norsk tekstilindustri oppstod i industriell skala ved fossene i øvre løp av [[Akerselva]] i [[Oslo]] midt på [[1800-tallet]], og i resten av landet fra [[1870-tallet]], med basis i  norsk [[ull (tekstil)|ull]] og [[vannkraft]]. Det ble nyttet mekanisk vannkraft (vannhjul) fra begynnelsen, men sent på 1800-tallet overtok elektrisiteten. Det har også vært nisjeproduksjon basert på [[kokos]] (Mandal Kokosveveri), [[jute]] og [[lin]]. 

Fabrikasjonen trenger også rikelig rent [[ferskvann]] til vasking og skylling, og derfor ble produksjonen gjerne lagt på steder ved små elver hvor det var god krafttilgang. Det ble først brukt vannmøllekraft, deretter elektrisitet som energikilde i fabrikkene. I Norge lå ullvarefabrikkene spredt i landet med et oppland av lokale bønder som leverte ull direkte til fabrikkens oppkjøpere – tidvis i direkte bytte mot ullstoffer og pledd.

;Norske tekstilfabrikker
I tabellen nedenfor angis fabrikker som fortsatt er i drift, i '''fete''' fyper:
<ref>[http://www.industrimuseum.no/seksjoner/bedrifter Norsk Industrimuseum] - oversikt over bedrifter. Besøkt 10. mars 2015.</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Navn
! Kommune
! Fylke
! Anlagt
! Nedlagt
! Produkter
|-
|[[Haldens Bomuldspinderi & Væveri]] ||Halden || Østfold ||1815 || ||''Tråd, stoffer''
|-
|[[Solberg Spinderi|Drammens Bomuldspinneri,]]
[[Solberg Spinderi|senere '''Solberg Spinderi''']]
|Drammen,
Eker (Nedre Eiker)
|Buskerud
|1818
|
|Bomull- og linvarer
|-
|[[Nydalens Compagnie]], senere Tefas ||Nydalen ||Oslo ||1845 || 1954 || ''Stoffer''
|-
|[[Ellendalens Spinderi]]  ||Nydalen || Oslo  ||1846  || || 
|-
|[[Arne Fabrikker]] || Arna || Hordaland || 1846 || 1998 || ''Ullvarer, bomullsvarer'' 
|-
|[[Nedre Vøiens Bomuldsspinderi]] || Sagene|| Oslo || 1846|| ||  
|-
|'''[[Høie Fabrikker]]''' ||  Kristiansand||  Vest-Agder || 1850||  || ''Sengetøy''
|-
|[[Joh. Petersen Aktieselskab]] ||  Bergen || Hordaland|| 1852||  || ''Dekketøy''
|-
|[[Christiania Seildugsfabrik]] || Grünerløkka||  Oslo || 1855|| ||  ''Seilduk''
|-
|[[Hjula Veveri]] || Sagene||  Oslo || 1855|| 1957||  ''Stoffer''
|-
|[[Fuglesangs Sønner AS]] / '''[[Ajungilak]]''' ||  Sagene||  Oslo || 1855|| || ''Vatt, soveposer''
|-
|[[Salhus Tricotagefabrik]] ||  Bergen || Hordaland|| 1859|| 1989||  ''Trikotasje''
|-
|''DFU'' [[Grorud Tekstilfabrik]] ||  Grorud||  Oslo || 1867|| 1962||  
|-
|''DFU'' [[Aalgaards Uldvarefabrikker]] ||  Gjesdal, Figgjo, Aasen || Rogaland|| 1870|| ||  ''Ullvarer''
|-
|'''[[Helly Hansen]]''' || Moss, Oslo|| Østfold || 1877|| ||  ''Trikotasje'' 
|-
|[[C. N. Lauritsens trikotfabrik]] || Oslo||  Oslo || 1878|| ||  ''Fritidsklær'' 
|-
|'''[[Dale Fabrikker]]''' ||  Vaksdal||  Hordaland || 1879|| 2014||  ''Trikotasje''
|-
|[[Berger og Fossekleven fabrikker]] ||  Svelvik||  Vestfold || 1880|| 2003||  ''Stoffer, Ullvarer''
|-
|[[N. Sørensens trikotfabrik]] ||  Oslo || Oslo|| 1883|| ||  ''Trikotasje'' 
|-
|[[Brænne, Bernhard AS]] || Trondheim||  Sør-Trøndelag || 1883||  ||''Ullvarer''
|-
|[[Gudbrandsdalens Uldspinderi]] ||  Lillehammer||  Oppland || 1887|| ||  ''Tråd''
|-
|&nbsp;&nbsp;[[Gudbrandsdalens Uldvarefabrik]] || || ||1887|| ||  ''Stoffer''
|-
|[[Sognefjorden Uldvarefabrik]] ||  Sogndal||  Sogn & Fj || 1887|| 1972|| 
|-
|'''[[SandnesGarn|Sandnes Uldvarefabrik]]''' ||  Sandnes||  Rogaland || 1888|| || ''Ullvarer''
|-
|[[H. Meyers Trikotasjefabrikk]] || Oslo||  Oslo || 1888|| ||  ''Sportsklær''
|-
|[[Holm Hansen & Co]] konfeksjonsfabrikk ||  Oslo || Oslo|| 1889|| ||  ''Herreklær''
|-
|[[Indvik Uldvarefabrik]] ||  Innvik||  Sogn & Fj || 1890|| || 
|-
|[[Christiania Corsetfabrik]] / [[Okko Konfeksjonsfabrikk|Okko]] || Oslo||  Oslo || 1892|| ||  ''Dameklær''
|-
|[[Oslo Baand & Lidsefabrik]] || Oslo||  Oslo || 1893|| 1970||  ''Bånd''
|-
|[[Sjølingstad Uldvarefabrik]] ||  Lindesnes||  Vest-Agder || 1894|| 1984 ||  ''Stoffer, pledd''
|-
|[[Salhus Væverier]] ||  Bergen || Hordaland||1894|| 1977||  ''Stoffer''
|-
|[[Espelandfos Spinderi & Tricotagefabrik]] / '''[[Janusfabrikken|Janus]]''' ||Arna ||Hordaland ||1895|| || ''Undertøy''
|-
|[[Troldefos Uldvarefabrikk]] ||  Holmedal||  Sogn & Fj || 1895|| ||  ''Ullvarer''
|-
|''DFU'' [[Fredfoss Uldvarefabrik]] ||  Vestfossen||  Buskerud || 1895|| ||  ''Ullvarer''
|-
|[[Stenersens Konfeksjonsfabrik]] || Oslo||  Oslo || 1897|| ||  ''Herreklær''
|-
|[[Herkules Confektionsfabrikker]] || Oslo||  Oslo || 1898|| ||  ''Herreklær''
|-
|[[Tingvoll Ullvarefabrikk]] ||  Tingvoll||  Møre og Romsdal || 1898|| 1967||  ''Ullvarer''
|-
|''DFU'' [[Frysja Uldvarefabrik]] ||  Nydalen||  Oslo || || 1955||  ''Ullvarer''
|-
|'''[[Oslo Flaggfabrikk]]''' || Oslo, Høland||  Oslo || 1902|| ||  ''Flagg''
|-
|[[Oslo Plissé-Fabrik]]''' || Oslo||  Oslo || 1902|| ||  ''Bånd, faner, knapper''
|-
|[[Bergens Tekstilfabrikk]] ||  Bergen||  Bergen || 1903|| 1959 ||  ''Herreklær, vattolin''
|-
|[[Blystad Fabrikker]] ||  Sagene||  Oslo || 1906|| ||  ''Bånd, belter''
|-
| [[Viking Gummivarefabrikk]] ||  Asker ||  Akershus || 1906|| 1913 ||  ''Kalosjer''
|-
|&nbsp;&nbsp;[[Viking Gummivarefabrikk]] ||  Askim ||  Østfold || 1921||  ||  ''Kalosjer m.m.''
|-
|[[SandnesGarn|Sandnes Kamgarn Spinneri]] ||  Sandnes||  Rogaland || 1906|| 1986|| ''Garn''
|-
|[[Evebøfoss Fabrikker]] ||  Sandane||  Sogn & Fj || 1910|| ||  ''Ullvarer''
|-
|[[Gustav Skogsfjord AS]] || Oslo||  Oslo || 1910|| ||  ''Fritidsklær''
|-
|[[Sygna Uldvarefabrik]] ||  Leikanger||  Sogn & Fj || 1910|| 1982|| ''Ullvarer''
|-
|[[Bergans]] Meis & Ryggsekk AS || Oslo||  Oslo || 1911|| ||  ''Sportsutstyr''
|-
|[[Joh. Aass & Co.]] || Oslo||  Oslo || 1913|| ||  ''Trikotasje''
|-
|'''[[Pelly's Konfeksjonsfabrikk]]''' || Oslo||  Oslo || 1914|| ||  ''Arbeidsklær''
|-
|[[De Forenede Ullvarefabrikker]] || Ålgård-Aasen-Fredfos-Frysja-Grorud || || 1916|| 1990|| 
|-
|'''[[Mandal Veveri]]''' ||  Mandal||  Vest-Agder || 1918|| ||  ''Bunadstoff''
|-
|[[Bredesen & Jørgensen AS]] ||  Oslo || Oslo|| 1918|| ||  ''Sportsutstyr''
|-
|[[Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion]] AS || Oslo || Oslo || 1918|| ||  ''Herreklær''
|-
|&nbsp;&nbsp;[[Norske Konfektionsfabriker Herrekonfektion]] AS || Lillehammer || Oppland || 1946|| ||  ''Herreklær''
|-
|[[Kristiania Leggings- & Gamachefabrik]] ||  Oslo || Oslo|| 1919|| ||  ''Sportsklær''
|-
|[[Førde Ullvarefabrikk]] ||  Førde||  Sogn & Fj || 1919|| ||  ''Ullvarer''
|-
|[[Birkelund Trikotasjefabrikk]] ||  Salhus||  Hordaland || 1920|| 1959||  ''Trikotasje''
|-
|[[Øistein Stokkeland & Co]] || Oslo||  Oslo || 1921|| ||  ''Dameklær''
|-
|''DFU'' [[Heggedal Ullvarefabrikk]] ||  Asker ||  Akershus || 1921|| 1958 ||  ''Stoffer''
|-
|[[Trondhjems Konfektionsfabrik]] ||  Trondheim||  Sør-Trøndelag || 1923|| 1980||  ''Herreklær''
|-
|[[Leif W. Nielsen AS]] ||  Oslo|| Oslo || 1925|| ||  ''Linsøm, dameklær''
|-
|[[Sellgrens Veveri]] ||  Trondheim, Tingvoll || || 1926|| ||  ''Møbelstoff''
|-
|'''[[Rauma Ullvarefabrikk]] ''' ||  Veblungsnes||  Møre og Romsdal || 1927|| ||  ''Stoffer''
|-
|[[Amorett Konfektionsfabrik]] ||  Oslo|| Oslo || 1927|| ||  ''Dameklær''
|-
|[[O. Folkedals Farveri]] || Oslo||  Oslo || 1927|| || ''Trikotasje''
|-
|[[A. Stokstad & Co]] || Oslo||  Oslo || 1927|| ||  ''Dameklær''
|-
|'''[[Norrøna Sport]]''' ||Asker ||Akershus || 1929 || || ''Sportsutstyr''
|-
|[[Norsk Kamgarn Industri]] || Oslo||  Oslo || 1931|| ||  ''Garn''
|-
|[[Norrøna Trikotasjefabrik]] || Oslo||  Oslo || 1932|| ||  ''Undertøy''
|-
|[[Norena Paraplyfabrikk]] AS || Oslo||  Oslo || 1932|| ||  ''Paraplyer''
|-
|[[Ihle & Nielsen AS]] || Oslo||  Oslo || 1933|| ||  ''Dameklær''
|-
|[[Gerners Konfeksjonsfabrikk]] || Oslo||  Oslo || 1934|| ||  ''Dameklær''
|-
|'''[[Røros Tweed]]''' ||  Røros || Sør-Trøndelag|| 1935|| ||  ''Pledd'
|-
|[[Sandvika Veveri]] ||  Bærum||  Akershus || 1936|| ||  ''Stoffer''
|-
|[[Tele Silkeveveri]] ||   Notodden||  Telemark || 1936|| ||  ''Silketrikot''
|-
|[[Condor Konfeksjonsfabrikk]] ||  Haugesund|| Rogaland || 1929 || ||  ''Herreklær''
|-
|'''[[Odlo Fabrikker|Odlo]]''' / [[Union Farveri og Silkeveveri]] || ||  Akershus || 1945|| || 
|-
|[[Scandia Konfeksjonsfabrikker]] ||  Ø Toten, Oslo || || 1947|| ||  ''Dameklær''
|-
|[[Mosjøen Veveri]] ||Vefsn|| Nordland || 1953 || ||''Stoffer''
|-
|'''[[Oleana (klær)|Oleana]]''' || Arna ||Hordaland|| 1992 || || ''Trikotasje''
|-
|'''[[Stormberg]]'''|| Kristiansand||Vest-Agder|| 1998|| || ''Sportsklær''
|-
|'''[[Bj Sport]]''' || Oslo ||Oslo ||2007|| || ''Sportsklær''
|-
|}

Fabrikker merket ''DFU'' gikk i [[1916]] sammen i [[De Forenede Ullvarefabrikker]] for å effektivisere produksjon og omsetning. I mellomkrigstiden fikk industrien et oppsving på [[1930-tallet]], men etter [[andre verdenskrig]] startet nedgangsperioden og de siste produksjonene ble nedlagt på [[1970-tallet|1970]] og [[1980-tallet|80-tallet]], eller omstilt til nisjeproduksjon med masseproduksjonen lagt til utviklingsland eller Øst-Europa.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Bruland, Kristine: ''British technology and European industrialization : The Norwegian textile industry in the mid nineteenth century'', Cambridge 1989.
* Butler Greenfield, Amy: ''A Perfect Red – Empire, Espionage and the Quest for the Color of Desire'', HarperCollins Publisher, New York 2004, {{ISBN|0-06-052275-5}}
* Gregory Clark: ''[http://www9.georgetown.edu/faculty/mh5/class/econ489/Clark-Why-Isn't-the%20-Whole-World-Developed.pdf Why isn't the whole world developed]'', Cambridge University Press, hos Georgetown University, 2009.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://unstats.un.org/unsd/cr/registry/regcs.asp?Cl=2&Lg=1&Co=17 Tekstilindustrien, international ISIC-klassifikasjon] (''International Standard Industrial Classification''), engelsk.
* [http://www.industrimuseum.no/seksjoner/bedrifter/?searchabletext=&tema_serial=&area_serial=&bransje_serial=1165873810.44 Tekstilbedrifter] - Norsk museumsnettverk for industrihistorie.
* [https://web.archive.org/web/20101011115433/http://www.textileheritagemuseum.org/textileshistory.html Textiles – Ancient to Modern Times] ''The Textile Heritage Museum'' (USA).
* [https://archive.today/20120912104232/http://www.spinningtheweb.org.uk/ The Story of the Cotton Industry] – ''Spinning the web'' (England).

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tekstilindustri| ]]
[[Kategori:Industri]]