Redigerer Tekstilgjenvinning

{{Infoboks wikidata}}
'''Tekstilgjenvinning''' er en del av en [[Bærekraft|bærekraftig]] ressurshåndtering av [[tekstil]] gjennom [[resirkulering]], i [[avfallshierarkiet|avfallspyramiden]] underordnet  avfallsforebygging og [[ombruk]]. I første rekke handler det om mekanisk gjenvinning av plastbaserte, cellulosebaserte eller animalske fibre, garn eller stoff. Det dras et skille mellom produksjonsavfall og usolgte plagg, og avfall etter bruk. Tekstilgjenvinning dekkes av [[Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen|ISO standarden]] ISO 5157:2023.<ref>[https://www.iso.org/standard/80937.html ISO 5157:2023]</ref>  

Globalt regnes produksjon og bruk av tekstiler for å utgjøre 3 % av klimagassutslippene.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2013 | tittel = Fra avfall til ressurs | isbn = 9788245704723 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Miljøverndepartementet | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018073048216 | side = 35}}</ref> Miljøpåvirkningen til ulike fibre er ikke fastlagt. Klimafotavtrykket var 1,7-4,5 kg CO<sub>2</sub>/ kg fiber for polyester men 11-16,4 kg CO<sub>2</sub>/kg fiber for bomull. Men polyester sprer mikroplast og er det som i størst grad havner i uregulerte deponier i Afrika. Bomull har størst vann- og arealbruk, men er også det med størst potensiale for kjemisk gjenvinning.<ref name="norsus"/>

Årlig produseres over 100 milliarder klesplagg, hvorav de fleste blir brent eller havner på fyllinger. Ifølge EPA ble det i 2018 alene produsert 17 millioner tonn avfall, og det kan argumenteres for at moteindustrien er blant de største forurenserne etter oljeindustrien.<ref>{{cite web | url=https://www.mckinsey.com/capabilities/sustainability/our-insights/style-thats-sustainable-a-new-fast-fashion-formula | title=Style that's sustainable: A new fast-fashion formula &#124; McKinsey }}</ref> 

Materialgjenvinning kan bestå i ''downsycling'' til isolasjon eller polstring, ''upcycling'' til nye materialer eller produkter gjennom kjemisk, termisk eller mekanisk gjenvinning. Gjenvinning sparer vann, energi og råvarer.<ref name="norsus"/>

EUs bærekraftstrategi fra 2022 innførte krav om tilrettelegg for reparasjon og materialgjenvinng, destruksjonsstans, skjerpet tiltak mot [[grønnvasking]] og utvidet produsentansvar. En vesentlig svakhet ved strategien var at de ikke adresserte sektorens akselererende overproduksjon (nivå 1 i avfallshierarkiet).<ref name="norsus"/> 

==Norge==
I Norge kom 106 000 tonn nye tekstiler på markedet i 2022, inkludert fottøy og lærvarer. Samme år ble 30 000 tonn (32 %) brukte tekstiler samlet inn. 1 % av tekstilene på markedet kom som gjenbruk, i tillegg til en ukjent mengde privat salg, bytte og arv. Anslagsvis 49 000 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall ender i restavfallet og energigjenvinnes i Norge, hvorav nærmere halvparten kunne ha gått til enten gjenbruk eller materialgjeninning. I 2022 ble 32 000 tonn eksportert, hvorav hele 99 % var ''ment'' for gjenbruk som klær og andre tekstilvarer. Et avvik på 28 000 tonn mellom det som ble importert og som ble avhendet vitner om usikre tall.<ref name="norsus">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2023 | tittel = 2023 Kunnskapsstatus for tekstiler og tekstilavfall i Norge | isbn = 9788275209120 | utgivelsessted = Kråkerøy | forlag = Norsus AS | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000021265 | side = }}</ref>

===Anlegg===
''Norsk Tekstilgjenvinning'' er et demonstrasjonsanlegg innen [[gjenvinningsindustrien]] som i første omgang behandler tekstilavfall fra helse-, hotell- og vaskeribransjene. De skal utvikle fiber i rett fiberlengde fra brukte tekstiler for salg til spinnerier og tekstilprodusenter og slik bli til ny tekstil.<ref>{{Kilde www |url = https://www.ntgas.no/|tittel = Norsk Tekstilgjenvinning|besøksdato = 2024-11-21 |utgiver = |dato = }}</ref><ref>{{Kilde www |url = https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17982546/innovasjon-norge-stotter-nytt-anlegg-for-gjenvinning-av-tekstiler-i-sandefjord?publisherId=89989&lang=no|tittel = Innovasjon Norge støtter nytt anlegg for gjenvinning av tekstiler i Sandefjord|besøksdato = 2024-11-21 |utgiver = Innovasjon Norge|dato = 29. juni 2023}}</ref>

==Utfordringer==
Kristin Voll har, blant annet ved å vise til en tekstilrapport fra 2017<ref>{{Kilde www |url = https://www.ellenmacarthurfoundation.org/a-new-textiles-economy|tittel = A new textiles economy: Redesigning fashion’s future (2017).|besøksdato = 2023-11-26 |utgiver = Ellen MacArthur Foundation|dato = 2017}}</ref> og en EU-rapport fra 2021,<ref>{{Kilde www |url = https://op.europa.eu/en/publication-detail/-/publication/739a1cca-6145-11ec-9c6c-01aa75ed71a1|tittel = Study on the technical, regulatory, economic and environmental effectiveness of textile fibres recycling|besøksdato = 2023-11-26 |utgiver = EU publications|dato = 2021}}</ref> problematisert hvordan tekstilgjenvinning framheves som løsning på bekostning av gjenbruk: Det brukes som markedsføringskonsept og betydningen blåses opp uten at det ligger realiteter bak. «Gjenvinning» innebærer stort sett i beste fall at tekstilfibrene gjenbrukes som isolasjon. Antakelig blir bare 1 % av alle klær på verdensbasis til nye klær. Det vi i dag kan kjøpe av gjenvunnet materiale er hovedsakelig plagg av gamle plastflasker. Feil materialsammensetning i råvarene, manglende etterspørsel og kompliserte prosesser gjør at det blir lite fiber-til-fiber-gjenvinning. En rapport fra EU-kommisjonen viser til at mekanisk resirkulering av polyester i sum gir større belastninger enn besparelser for miljøet.
<ref>{{Kilde avis  |url = https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/kEExRv/gjenvinning-er-oppskrytt|tittel = Gjenvinning er oppskrytt |avis = Aftenposten|byrå = |fornavn = Voll|etternavn = Kristin|dato = 2022-10-23|type = debattinlegg|besøksdato = 2023-11-26}}</ref>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
*{{Commonscat}}
*[https://sortere.no/produkttype/%C3%98delagte_kl%C3%A6r/951 Ødelagte klær] på sortere.no.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gjenvinning]]