Redigerer Teheran

{{Infoboks geografi
| navn = Teheran
| navn2 = تهران
| bilde = Tehran skyline may 2007.jpg
| grunnlagt = 1906
| befolkning = 8693706
| befolkningsår = 2016
| areal = 730
| land = Iran
| provins = Teheran
| ordførernavn = [[Firouz Hanachi]] <ref>{{Kilde www |url=https://iranintl.com/en/iran-in-brief/pirouz-hanachi-appointed-new-mayor-tehran |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-02-22 |arkiv-dato=2019-02-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190222204702/https://iranintl.com/en/iran-in-brief/pirouz-hanachi-appointed-new-mayor-tehran |url-status=yes }}</ref>
| url = en.tehran.ir
| posisjonskart = Iran
| breddegrad = 35.696189
| lengdegrad = 51.422961
| type = city
| koordinatregion = IR
}}
[[Fil:Northern-Tehran.JPG|miniatyr|Nordre del av Teheran med [[Elburzfjellene]] i bakgrunnen]]
'''Teheran''' (også skrevet '''Tehran'''<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1994 | tittel = Faktum leksikon | isbn = 8254002142 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Faktum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008013000059 | side = }} </ref>, [[persisk]] / [[farsi]]: '''تهران''') er [[hovedstad]]en i [[Iran]] og [[Teheran (provins)|provinsen Teheran]]. Teheran hadde et innbyggertall på 8&nbsp;693&nbsp;706 basert på folketellingen i 2016.<ref>https://www.citypopulation.de/php/iran-tehran.php?cityid=230102</ref> I 2021 ble innbyggertallet anslått til 9 millioner.<ref name="Amiraslani">{{Kilde artikkel|tittel=Analysis of quality of life across Tehran districts based on designated indicators and relational database management system|publikasjon=Urban Governance|doi=10.1016/j.ugj.2021.09.003|url=https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S2664328621000036|dato=2021|fornavn=Farshad|etternavn=Amiraslani|serie=|bind=1|hefte=2|sider=107–114|issn=2664-3286|besøksdato=2024-02-06}}</ref> Teheran regnes som en av de store byene i verden med over 12 til 14 millioner innbyggere i storbyområdet. Tre firedeler av innbyggerne er under 30 år.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Tehran|tittel=Tehran {{!}} History, Population, & Tourism|besøksdato=2020-06-14|språk=en|verk=Encyclopedia Britannica}}</ref><ref>Gheissari, A. (Ed.). (2009). ''Contemporary Iran: economy, society, politics.'' Oxford University Press.</ref><ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Urban planning and development in Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/j.cities.2006.08.002|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275106000722|dato=2006-12-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=6|språk=en|bind=23|sider=433–438|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref><ref name="Madanipour">{{Kilde artikkel|tittel=City profile: Tehran|publikasjon=Cities|doi=10.1016/S0264-2751(98)00045-6|url=http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0264275198000456|dato=1999-02-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=1|språk=en|bind=16|sider=57–65|issn=0264-2751|besøksdato=2020-06-14}}</ref><ref name=":3" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Sustainable Development, Urban Form, and Megacity Governance and Planning in Tehran|url=https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-4-431-99267-7_4|utgiver=Springer Japan|oppslagsverk=cSUR-UT Series: Library for Sustainable Urban Regeneration|dato=2011|besøksdato=2020-06-15|isbn=978-4-431-99266-0|side=67–91|doi=10.1007/978-4-431-99267-7_4|språk=en|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|sitat=As a city of 7.8 million people in a province of 13.4 million, Tehran faces major challenges in sustainable development. This paper presents a brief history of Tehran’s development, followed by a discussion of its urban form, governance and planning processes, and some of the major challenges that face the city today, primarily environmental pollution, traffic congestion, and management of urban growth, as well as social divide and environmental risks.}}</ref> Byen har vokst raskt og kaotisk i flere retninger.<ref name="Amiraslani" />

Etniske [[aserbajdsjanere]] og [[mazandaraniene]] er store minoriteter i byen, andre grupper er [[kurdere]] og etniske [[armenere]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Heradstveit, Per Øyvind  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Land i Vest-Asia | isbn = 82-540-0277-0 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum Orfeus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016041448050 | side = }} </ref>

Teheran har blitt beskrevet som en «smeltedigel», og det er flere etniske [[aserbajdsjanere]] i Teheran enn noen annen by i verden, og den [[kurdere|kurdiske]] befolkningen i Teheran er mer enn 2 millioner.<ref>https://www.opendemocracy.net/en/its-time-we-consider-irans-ethnic-minorities/</ref><ref>https://theinsightinternational.com/mismas/articles/misc2006/12/irankurdistan208.htm</ref><ref>https://www.rudaw.net/english/middleeast/iran/030620161</ref><ref>https://iqbalforum.org/en/article/tehran-province/</ref><ref>https://tehranoffers.com/when-did-tehran-became-capital/</ref><ref>https://parsdiplomatic.com/iran-sightseeing/about-tehran-exploring-the-area-population-and-characteristics-of-irans-capital-city/</ref><ref>https://www.silent-green.net/en/programme/detail/2018/12/14/gate-of-tehran</ref>

[[Irans nasjonalforsamling]], sentraladministrasjonen og høyeste domstol har sete i byen. Regjeringen og [[vokterrådet]] avholder sin møter i Teheran.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Teheran|url=http://snl.no/Teheran|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-04-02|besøksdato=2020-06-14|språk=nb|fornavn=Kim|etternavn=Kvaase}}</ref>

Teheran ligger på et høyfjellsplatå ved sørskråningen av [[Elburzfjellene]] og med ørken sør for byen. Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, [[Damavand]], som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Fjellene nord for byen er ofte snødekte. Byens gjennomsnittshøyde over havet er rundt 1500 meter. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km.<ref name=":6" /><ref name="Madanipour" /><ref name=":7" /><ref name=":3" /><ref name=":8">{{Kilde bok | forfatter = Lundstøl, Sigrun Riedel | utgivelsesår = 2000 | tittel = Verdens største byer | isbn = 8254002835 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Faktum Orfeus forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013120905071 | side = }} </ref> Klimaet er varmt og tørt.<ref name=":2" />

Da Teheran ble hovedstad på slutten av 1700-tallet var det bare en landsby på stedet.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=A medieval discourse and a modern city: the politics of capital relocation in Iran|publikasjon=GeoJournal|doi=10.1007/s10708-019-10054-w|url=https://doi.org/10.1007/s10708-019-10054-w|dato=2020-12-01|fornavn=Ashkan|etternavn=Rezvani-Naraghi|etternavn2=Amiraslani|fornavn2=Farshad|serie=6|språk=en|bind=85|sider=1663–1675|issn=1572-9893|besøksdato=2024-02-06}}</ref> Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den historiske handelsruten øst-vest, [[Silkeveien]], passerte stedet.<ref name=":6">Masoud Kheirabadi: ''Iran''. Chelsea House Publishers, 2003.</ref><ref name="Madanipour" /><ref name=":7">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1975 | tittel = CAP leksikon | isbn = 8202031702 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013010806026 | side = }} </ref><ref name=":3">{{Kilde avis|tittel='Like LA with minarets': how concrete and cars came to rule Tehran|url=https://www.theguardian.com/cities/2019/jan/09/like-la-with-minarets-how-concrete-and-cars-came-to-rule-tehran|avis=The Guardian|dato=2019-01-09|besøksdato=2020-06-15|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Oliver|etternavn=Wainwright|side=|sitat=Tehran’s population now numbers around 8.4 million people in the city proper, swelling to 14 million in the wider metropolitan region, making it the most populous city in western Asia. It is set to join the global ranks of megacities by 2035, according to forecasts from the UN, with its residents passing the 10 million mark in 2028.}}</ref> 

Byen har 50 universiteter, flere museer og moskeer og er Irans handels-, transport- og industrisentrum. Byen har internasjonale flyplasser (Teheran/Mehrabad og [[Imam Khomeini internasjonale lufthavn]]) og det går hovedveier i alle retninger. Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk.<ref name=":0" /> 

Teheran med omland har 18 % av landets befolkning og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km<sup>2</sup>. Byen er tettbodd.<ref name="Madanipour" /><ref name=":4">{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/cities/datablog/2014/jan/30/tehran-in-numbers|tittel=Tehran in numbers|besøksdato=2018-06-27|dato=2014-01-30|fornavn=Mona|etternavn=Chalabi|språk=en|verk=the Guardian}}</ref> Ved år 2000 utgjorde [[aserbajdsjansk]]-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.<ref name=":9">Shaffer, B. (2002). ''Borders and brethren: Iran and the challenge of Azerbaijani identity.'' MIT Press.</ref>

På grunn av luftforurensing, trafikkproblemer, overbefolkning og fare for jordskjelv har det etter år 2000 vært argumentert for å flytte hovedstaden. Fra rundt 1960 har det vært satt i gang flere nasjonale prosjekter med sikte på å spre befolkningen blant annet ved å bygge opp desentraliserte tjenester i satelittbyer. I 2010 satset regjeringen på en stor plan som skulle redusere befolkningen med 5 millioner blant annet ved å flytte statlige institusjoner og tilhørende arbeidsplasser til andre byer rundt omkring i landet. I 2013 kom et nytt forslag om å flytte hovedstaden til en annen by, et forslag var satelittbyen Parand ([[Robat Karim (fylke)]]) omkring 50 km fra Teheran.<ref name=":11" />

I [[1999]] startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3&nbsp;linjer (åpnet i [[2001]]). 

Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene.<ref name=":10">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037 | side = }} </ref>

== Etymologi ==
Det knytter seg forskjellige teorier til opprinnelsen av navnet ''Teheran''.

Teherans offisielle hjemmeside skriver at ''Teheran'' kommer av det [[persisk]]e ordet «Tah», som betyr ende eller bunn, og «Ran», som betyr fjellskråning.{{tr}} Teherans geografiske plassering tatt i betraktning, ved bunnen av [[Elburzfjellene]]s skråning, virker denne forklaringen som den mest sannsynlige for opprinnelsen av byens navn (دامنه ی بین دو کوه).{{tr}}

En annen teori bygger på at ordet ''Teheran'' stammer fra ''Tiran/Tirgan'', «Boligen til Tir» (Tir er guden i [[zoroastrisme]]n som svarer til den [[Romersk mytologi|romerske]] [[Merkur (gud)|Merkur]]).{{tr}} Den eldgamle [[Partia|partiske]] byen Tiran var nabo til byen [[Mehran]] («Boligen til Mehr/Mithra», zarathustrianismens solgud). De var begge bare landsbyer i forstedene til den store byen [[Rayy]]. Mehran eksisterer fortsatt og utgjør et boligområde i Teheran. Det samme gjelder Rayy, som i dag er en forstad til Teheran i sør.

Den tredje teorien er at Teheran betyr «et varmt sted», motsatt «et kaldt sted» (eksempelvis [[Shemiran]]- et kjøligere distrikt i det nordlige Teheran.{{tr}} Noen tekster omkring dette emnet hevder at Teheran på persisk betyr «varm fjellskråning» (دامنه گرم).{{tr}}

== Historie ==
[[Fil:Mohammad Khan Qajar.jpg|miniatyr|Mohammed Khan Qajar som gjorde Teheran til hovedstad i sitt rike]]
[[Fil:Mirror_Hall.jpg|miniatyr|Speilsalen i Golestan-palasset]] 
[[Fil:Khalvat Karimkhani Golestan2.jpg|miniatyr|Golestan-palasset]]
Arkeologiske utgravninger indikerer at mennesker har bebodd området som nå er Teheran fra minst 5-6000 år før Kristus.<ref>[http://kids.britannica.com/comptons/article-225450/Tehran-or-Teheran Tehran, or Teheran]Kids.britannica.com, hentet 21. juli 2012</ref> 

På 800-tallet er Teheran kjent som en by eller landsby,<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1985 | tittel = Cappelens leksikon | isbn = 8202049709 | isbn = 8202091632 | isbn = 8202049725 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016052707005 | side = }} </ref> men klart mindre enn nabobyen [[Rayy]].<ref name=":5" /> Hamdallah Mustawfi nevner i sitt skrift Nuz'hat al-Qulub (1240) Teheran som en berømt landsby. På det tidspunktet hadde antagelig en del beboere fra [[Rayy]] flyttet over til Teheran etter mongolenes herjinger i Ravy på ellevehundretallet.{{tr}} Ravy gikk tilbake mot slutten av middelalderen samtidig som Teheran begynte å vokse.<ref name=":5" /> 

Den første europeeren vi kjenner som skrev om Teheran er den spanske diplomaten [[Ruy González de Clavijo]] som besøkte byen i 1404. Han beskriver stedet som behagelig og vel forsørget med mange slags produkter. Det fantes en kongelig residens (posada) der diplomaten var innkvartert og minst to andre betydelige bygninger, hvorav den ene var bebodd av Timurs svigersønn. Timurid-palasset var ifølge Clavijo plassert rundt 8 kilometer fra Ravy, som han hevder på det tidspunktet var forlatt (agora deshabitada).

På slutten av femtenhundretallet vendte den safavidiske sjahen [[Tahmasp I]] sin oppmerksomhet mot landsbyen Teheran og bygget en [[bymur]] rundt dem. Fra da av var Teheran å regne som en by og befolkningen begynte å vokse. Anlegg av bymuren og basar fra 1553 var det første byplanprosjektet av betydning i Teheran.<ref>[http://www.farsinet.com/tehran/history.html History of Tehran]Farsinet.com, hentet 21. juli 2012</ref> <ref>, Helen Loveday: ''Iran'', Editions Olizane GA, 1994</ref><ref name=":5" />

I 1785 flyttet Agha Mohammad Khan Qajar hovedstaden i riket fra Sari i hans hjemprovinse [[Mazandaran]] til landsbyen Teheran.<ref name=":5" /><ref name="Vogt" /> Zand-dynastiet hadde brukt [[Shiraz]] som hovedstad og [[Safavidene|Safavid]]-dynastiet hadde brukt [[Isfahan]]. På begynnelsen av 1800-tallet ble det anslått at Teheran hadde 60.000 innbyggere i vintermånedene mens kongen residerte der, mens i sommermånedene var det nærmere 10.000.<ref name=":11" /> Han var den første persisiske hersker som gjorde Teheran, etterfølgeren av den gamle, store byen Rayy til hovedstad, selv om [[safavidene]] og [[Zand-dynastiet|Zand-dystastiet]] hadde utvidet byen og bygd paasser der.

Argen, en persisk [[citadell]] som var bygget under safadidene og Zand-dynastiet ble nå sengrum for det kongelige hoff. Argen inkluderte [[Golastan palasset]] (blomesterpalasset, rosepalasset).<ref>[http://www.golestanpalace.ir/En_Site/collections/E-history.htm Golestan Palace history] {{Wayback|url=http://www.golestanpalace.ir/En_Site/collections/E-history.htm |date=20120530234056 }}Golastanpalace.ir, hentet 21. juli 2012</ref>

Da Teheran ble gjort til hovedstad på slutten av 1700-tallet hadde den rundt 15.000 innbyggere og rundt 200.000 i 1900.<ref name="Madanipour" /> I 12 år fra 1868 ble det gjennomført et stort byutviklingsprosjekt med oppføring av nye bymurer i regelmessig åttekantet form med 12 porter. Bymuren hadde begrenset militær verdi og fungerte mest som grunnlag for skatteinnkreving. I 1910 ble det etablert en moderne kommuneadministrasjon.<ref name=":5" /> Teheran har til dels vokst raskt, planløst og uten et klart sentrum. [[Reza Pahlavi]] innledet modernisering av byen og deler av byen ble regulert og det ble anlagt rette gater i rutemønster, Pahlavi-avenyen ble anlagt som byens hovedakse. Hans sønn [[Muhammed Reza Pahlavi]] ville flytte byens tyngdepunkt lenger nord og høyere opp. På 1960-tallet begynte en stor tilflytting fra landsbygda og Iran-Irak-krigen førte til at mange flyktninger slo seg ned i byen. USA anla en stor ambassade sentralt i byen, den dekket 240 [[dekar]] med 30 bygninger.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1982 | tittel = Geografisk leksikon | isbn = 8202044480 | isbn = 8202044499 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008060500037 | side = }} </ref><ref name="Vogt">{{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Kari | utgivelsesår = 1997 | tittel = Reise i Iran | isbn = 8202162343 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400068 | side = }} </ref> Pa 1930-tallet ble bymurene revet og byen åpnet opp for biltrafikk med 200 km nye veier på en radikal måte. Denne moderniseringen av byplanen la grunnlaget for den raske byveksten som fulgte.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The limits of scientific planning: Doxiadis and the Tehran Action Plan|publikasjon=Planning Perspectives|doi=10.1080/02665433.2010.505066|url=https://doi.org/10.1080/02665433.2010.505066|dato=2010-10-01|fornavn=Ali|etternavn=Madanipour|serie=4|bind=25|sider=485–504|issn=0266-5433|pmid=20857604|besøksdato=2020-06-15}}</ref> Fra 1956 til 1966, ble to byer og 132 landsbyer innlemmet i storbyen.<ref name=":11" />

Folkeveksten var særlig stor på 1950-1960-tallet. På 1990-tallet hadde årlig folkevekst falt til 1,4 % i selve byen samtidig som det har vært en stor tilstrømming til forstedene. Fra 1956 til 1966 ble to mindre byer og 132 landsbyer innlemmet i Teheran. Teheran med omland har hatt en folkevekst på rundt 2 % årlig fra 1990-tallet. En stor del av byens innbyggere har opphav i andre deler av landet, på 1960-tallet var halvparten av innbyggerne født et annet sted. Bymuren ble revet i 1930. På 1990-tallet innledet bymyndighetene en forskjønning av byen med nye veier, parker, kultursentre og grønnsaksmarkeder.<ref name="Madanipour" /> I 1955 hadde Teheran med omland rundt 1,5 millioner innbyggere.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000015 | side = }} </ref>

Teheran ble bombet under [[Iran-Irak-krigen]].<ref name=":1" />

===Andre verdenskrig===
Iran var i utgangspunktet nøytralt under [[andre verdenskrig]]. [[Den anglo-sovjetiske invasjonen av Iran|Storbritannia og Sovjetunionen]] tok kontroll over Iran i august 1941 og avsatte den tyskvennlige regjeringen. Hensikten var å sikre oljefeltene og forsyningslinjen til Sovjetunionen særlig via [[Den transiranske jernbane]]. USA opparbeidet under okkupasjonen forbindelser til landets myndigheter og bisto blant annet til opplæring av politi og militære styrker.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Crisis of 1945-46 and the Cold War|publikasjon=Political Science Quarterly|doi=10.2307/2148118|url=http://www.jstor.org/stable/2148118|dato=1974|fornavn=Gary R.|etternavn=Hess|serie=1|bind=89|sider=117–146|issn=0032-3195|besøksdato=2020-06-14}}</ref> Innen 1943 var allierte styrker formelt trukket ut av Teheran, men det var fortsatt et stort antall allierte soldater i byen. Den sovjetiske ambassaden i byen ble ansett som et trygt sted å avholde møte mellom de allierte topplederne. Roosevelt og Stalin bodde i den sovjetiske ambassaden, mens Churchill bodde i den britiske legasjonens lokaler i nærheten.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Stalin at the Tehran, Yalta, and Potsdam Conferences|publikasjon=Journal of Cold War Studies|doi=10.1162/jcws.2007.9.4.6|url=https://www.mitpressjournals.org/doi/10.1162/jcws.2007.9.4.6|dato=2007-10-01|fornavn=Geoffrey|etternavn=Roberts|serie=4|bind=9|sider=6–40|issn=1520-3972|besøksdato=2020-06-14}}</ref> [[Teherankonferansen i 1943|Teheran-konferansen]] mellom de allierte under verdenskrig ble avholdt i slutten av november 1943.<ref name=":0">{{Kilde bok | utgivelsesår = 1990 | tittel = Caplex: Cappelens ettbinds leksikon : leksikon, atlas, tabellverk | isbn = 8202091829 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012082825002 | side = }} </ref>

== Geografi og natur ==
Teheran ligger i [[det iranske høylandet]], omtrent ved 1200 meter høyde (gjennomsnittshøyde 1500 meter over havet<ref name="Madanipour" />) og omtrent 100 km sør for [[Det kaspiske hav]]. Teheran ligger på sørsiden av [[Elburzfjellene]]s skråning og elvene Karaj og Jajrood renner fra fjellene og ut ved siden av Teheran.<ref>[http://p2.www.britannica.com/oscar/print?articleId=277286&fullArticle=true&tocId=225449 Tehran]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}Britannica.com, hentet 16. juli 2012</ref><ref name="Madanipour" />  Nord for byen ligger Midtøstens høyeste fjell, [[Damavand]], som er over 5600 meter høyt og synlig fra byen på klare dager. Utvidelse av byen har vært hindret av fjellene i nord og ørkenen i sør. Innenfor byen er det en høydeforskjell på minst 600 meter fra fjellene i nord til grensen mot ørkenen i sør. I nord-sør-retningen har byen en utstrekning på rundt 30 km.<ref name=":6" /><ref name="Madanipour" /><ref name=":7" /><ref name=":3" /> Bortsett fra forstedene dekker byen et areal på 600 km<sup>2</sup>. Byen har vokst i form av satelittbyer og boligprosjekter som i sin tur har blitt omsluttet av den raskt voksende byen. Ekspansjon sørover har vært hindret av ørken og nordover av fjellene, slik at byen hovedsakelig har ekspandert vestover.<ref name="Madanipour" />

Den nordlige delen av byen i fjellskråningen har mer nedbør og mer moderate temperaturer om sommeren, dette har ført til at de mest velstående bor i høyden i nord mens de mindre bemidlede bor i det tøffere klimaet i sør. Tomteprisene i nord har vært 3-4 ganger så høye som i sør. De sørlige områdene av byen har til dels preg av slum. Denne todelingen av byen begynte på slutte av 1800-tallet. Teheran er hovedsakelig bygget etter 1950. Teheran har hatt store problemer med luftforurensing og har blitt omtalt som en av de most forurensede i verden. Fjellene og stillestående høytrykk har hindre utskifting av luften. Forurensingen har vært så alvorlig, blant annet i form av bly i luften, at myndighetene av og til har bedt innbyggerne holde seg inne eller bruke maske. Trafikkork har vært et vedvarende problem. I det tørre klimaet er det stor knapphet på rent vann. Den eldste delen av byen blant annet med [[basar]]ene er i sør. Den historiske handelsruten øst-vest, [[Silkeveien]], passerte stedet.<ref name=":6" /><ref name="Madanipour" /><ref name=":7" /><ref name=":3" /> 

Fjellene nord for byen er ofte snødekte og har skianlegg 1 times kjøring fra byen.<ref name=":8" /> Klimaet er varmt (årsmiddel 17 °C) og tørt (230 mm nedbør årlig i gjennomsnitt), og fjellene i nord hindrer fuktighet fra [[Det kaspiske hav]] å nå byen.<ref name=":2" />

===Klima===
Klimaet i Teheran er påvirket av høyden, nærheten til [[Elburzfjellene]] i nord og ørken i sør.<ref>[http://www.irantour.org/Iran/Climate.html Iran Climate] {{Wayback|url=http://www.irantour.org/Iran/Climate.html |date=20030610002354 }}Irantour.org, hentet 16. juli 2012</ref> Det kategoriseres som et [[steppeklima]] med svært lite regn. Det lille regnet kommer mellom november og mai, og kan komme i form av snø mellom desember og februar. Somrene er svært varme og vintrene kan bli kalde. Klimaet kan variere noe mellom de ulike delene av Teheran grunnet høydeforskjell og nærhet til fjellene.

{{Klimatabell
|sted = Teheran
|dataperiode=1951-2005
|Jan normal C = 3.5
|Feb normal C = 5.7
|Mar normal C = 10.2
|Apr normal C = 17
|Mai normal C = 22
|Jun normal C = 28
|Jul normal C = 31.3
|Aug normal C = 29.8
|Sep normal C = 26.3
|Okt normal C = 12.5
|Nov normal C = 11.6
|Des normal C = 6
|Jan maks C = 7.9
|Feb maks C = 10.4
|Mar maks C = 15.4
|Apr maks C = 22.1
|Mai maks C = 27.9
|Jun maks C = 33.9
|Jul maks C = 36.6
|Aug maks C = 35.6
|Sep maks C = 31.6
|Okt maks C = 24.4
|Nov maks C = 16.2
|Des maks C = 10
|Jan min C = -1
|Feb min C = 1
|Mar min C = 5
|Apr min C = 12
|Mai min C = 16
|Jun min C = 22
|Jul min C = 26
|Aug min C = 24
|Sep min C = 21
|Okt min C = 14
|Nov min C = 7
|Des min C = 2
|Jan nedbør mm = 34.6
|Feb nedbør mm = 32.2
|Mar nedbør mm = 40.8
|Apr nedbør mm = 30.7
|Mai nedbør mm = 15.4
|Jun nedbør mm = 3
|Jul nedbør mm = 2.3
|Aug nedbør mm = 1.8
|Sep nedbør mm = 1.1
|Okt nedbør mm = 10.9
|Nov nedbør mm = 26
|Des nedbør mm = 34
|kilde = <ref>[https://web.archive.org/web/20110615122713/http://www.irimo.ir/farsi/drought/synopH/Tehranmehrabad.txt TEHRAN MEHRABAD weather suMar normal Cy (1951)]. I.R OF IRAN METEOROLOGICAL ORGANIZATION (IRIMO)</ref>
}}

Forskning publisert tyder på at deler av Teheran synker 25 cm årlig. Årsaken er trolig tapping av [[akvifer]]e og sammensynkingen hadde spredd seg til den internasjonale flyplassen. Anlegg av store reservoarer har også hindret at akviferen fylles opp igjen. Mange av ferskvannsbrønnene er ulovlig.<ref>https://weather.com/science/environment/news/2018-12-05-tehran-sinking-illegal-well-drilling-depleting-aquifers</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Tehran’s drastic sinking exposed by satellite data|publikasjon=Nature|doi=10.1038/d41586-018-07580-x|url=https://www.nature.com/articles/d41586-018-07580-x|dato=2018-11-30|fornavn=Kate|etternavn=Ravilious|serie=7734|språk=en|bind=564|sider=17–18|besøksdato=2023-01-26|issn=0028-0836}}</ref>

== Befolkning ==
I 1785 da byen ble utpekt til hovedstad i det persiske imperiet hadde den rundt 15.000 innbyggere og på slutten av 1800-tallet hadde dette økt til 250.000. Teheran hadde en voldsom befolkningsvekst som flatet ut rundt 1960 med rundt 1,4 % årlig vekst i 1990. Rundt 1960 ble to mindre byer og 132 landsbyer innlemmet i den raskt voksende metropolen. Byen hadde 7 millioner innbyggere på slutten av 1900-tallet (med 11 millioner i provinsen). Teherans vekst på 200 år fra en mindre by til en metropol har for en stor del skjedd ved tilflytting samt innlemming av byer og landsbyer i omlandet. Tilflyttingen har skjedd fra andre deler av landet (og liten grad fra utlandet) og tilflytterne har hatt ulike etnisiteter, ulike språk og ulike dialekter, noe som har bidratt til byens svært omskiftelige karakter.<ref name="Madanipour" />

Teheran med omland har 18 % av landets befolkning, 30 % av industrisysselsettingen, 30 % av engros- og detaljhandelen, 44 % av finansbransjen og 50 % av statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km<sup>2</sup>.<ref name="Madanipour" /> En undersøkelse i 2014 viste at det i gjennomsnitt var 1,6 innbyggere per rom i byen.<ref name=":4" /> 

Etniske [[aserbajdsjanere]] som flyttet fra andre deler av landet 1960-1970-tallet bosatte seg i stor grad i de samme slumaktige strøkene sør i byen. Fra 1971 til 1976 flyttet 700.000 etniske aserbajdsjanere til Teheran. Ved år 2000 utgjorde aserbajdsjansk-talende opp mot 2 millioner av byens innbyggere.<ref name=":9" />

== Forurensning ==
Teheran er ofte dekket av smog, på grunn av all forurensningen. Omtrent 270 personer dør hver dag i Teheran på grunn av sykdommer i forbindelse med dårlig luft.<ref>{{Kilde avis|tittel=Iran's government steps up efforts to tackle pollution|url=https://www.theguardian.com/world/iran-blog/2014/mar/10/irans-government-steps-up-efforts-to-tackle-pollution|avis=The Guardian|dato=2014-03-10|besøksdato=2024-02-06|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Tehran Bureau|etternavn=correspondents}}</ref> I 2020 ble det rapportert om betydelige sosiale problemer og miljøproblemer i byen. Problemene er relatert til overbefolkning, knapphet på boliger og rent venn, trafikk, luftforurensing, avfallshåndtering, økonomisk ulikhet og kriminalitet. I årene 2010-2012 ble det registrert bare 20 dager med ren luft i byen. Transportsektoren er hovedkilden til forurensing og mulige forsterkende faktorer er lite effektive forbrenningsmotorer og dårlig drivstoff. Fjellene hindrer at vind renser luften. Luftforurensingen har blitt brukt som argument for å flytte hovedstaden.<ref name=":11" />

Ifølge FN-definisjonen er Teheran er en stor landsby som mangler urbane indikatorer, spesielt miljøegenskaper som er understreket i definisjonen av en by.<ref>http://www.aftabir.com/news/view/2007/jan/15/c4c1168878075_social_urban_tehran.php/تهران-یك-روستای-بزرگ-است</ref>

== Sport ==
[[Fil:Azadistadium.jpg|thumb|[[Azadi stadion]].]]
I 1974 var Teheran den første byen i [[Midtøsten]] som ble vert for [[Asialekene]]. Arrangementet hadde {{Formatnum:2363}} deltagere fra 25 stater.
[[Azadi stadion|Azadi]] er Teherans største stadion med plass til 78 116 tilskuere, men det har hendt at flere har kommet<ref>[http://www.worldstadiums.com/middle_east/countries/iran.shtml www.worldstadiums.com] {{Wayback|url=http://www.worldstadiums.com/middle_east/countries/iran.shtml |date=20171028112423 }} {{Språkikon|en|engelsk}}</ref> Det har oversteget {{Formatnum:120000}} tilskuere. Azadi er hjemmebanen til [[Irans herrelandslag i fotball]] og for klubbene [[Persepolis FC Teheran]] og [[FC Esteghlal Teheran]] som spiller i landets høyeste liga. Flest meriter har Persepolis, som hittil har blitt landets mestre åtte ganger. Dessuten finnes fire andre fotballag i byen.

Andre viktige idrettsgrener er [[bryting]] og [[vektløfting]]. Teheran var i 1959, 1973, 1998 og 2002 vert for verdensmesterskapet i bryting. Ikke langt fra byen, i fjellområdet [[Elburzfjellene|Elburz]], er det muligheter for vintersport.

== Bebyggelse ==
Teheran har per 2021 en bygning med nok høyde til å bli regnet som [[skyskraper]]e ifølge nettsiden Skycrapercenter.<ref>http://www.skyscrapercenter.com/compare-data/submit?type%5B%5D=building&status%5B%5D=COM&base_city=1005&base_height_range=3&base_company=All&base_min_year=1885&base_max_year=9999&skip_comparison=on&output%5B%5D=list</ref>

==Samferdsel==
[[File:Tehran Metro map-geo.png|thumb|Metrokart]]
Byen har to internasjonale flyplasser, Teheran/Mehrabad og [[Imam Khomeini internasjonale lufthavn]]. Begge ligger et stykke utenfor byen. Byen har det sjette høyeste tårnet i verden, [[Bordche Milad]]. Byens største fotballstadion, [[Azadi stadion]] («Frihetens stadion») har plass til {{formatnum:78116}} tilskuere.

Teherans første undergrunnsbane åpnet i 1999, og til 2014 ble fire andre linjer blitt føyd til systemet. I 2014 fraktet undergrunnsbanen rundt 2 millioner passasjerer daglig.<ref>https://www.theguardian.com/cities/datablog/2014/jan/30/tehran-in-numbers</ref> I [[1999]] startet byggingen av et nytt undergrunns transportsystem med 3&nbsp;linjer (åpnet i [[2001]]). Planleggingen av undergrunnssystemet har foregått siden [[1970-årene]], men ble stoppet som følge av den [[islamske revolusjon]] og krigen mot [[Irak]].

Den transiranske rørledningen fører olje 965 km fra Abadan. Byen får naturgass fra et stor felt sørøst for fjellene.<ref name=":10" /> 

=== Motorveier i Teheran ===
{{kolonner}}
* Abshenasan
* Ahang
* Ayatollah Kashani
* Allameh Jafari
* Artesh
* Ashrafi Isfahani
* Azadegan
* Babaji
* Bagheri
* Bakeri
* Basij
* Besat
* Chamran
* Doran
* Jalal-e Ale Ahmad
* Javane
* Fateh
* Hakim
* Hemat
* Imam Ali
* Yadegar-e Imam
* Yasini
* Kale-Morgi
* Kazemi
* Kurdistan
* Mahalati
* Modares
* Muhammad-Ali Jenah
* Navab
* Niyayesh
* Resalat
* Sadr
* Saidi
* Sajed
* Shahid Gomnam
* Shahid Haghani
* Shahid Satari
* Sheikh Fazlalah Nouri
* Tondgouyan
* Zeinodin

=== Kurdistan (Kordestan motorvei) ===
Kurdistan (Kordestan) motorvei ([[persisk]]: بزرگراه کردستان) er en nord-sør motorvei i Teheran.<ref>https://www.openstreetmap.org/way/152078001</ref> <ref>http://www.callupcontact.com/Kordestan-Expressway-Tehran-c237410.html</ref> <ref>http://ir.geoview.info/kordestan_expressway,4316792w</ref> Den starter fra Niayesh motorvei og passerer Hemmat motorvei og Resalat motorvei, som kommer til Jala-e-Ale Ahamd motorvei og Shahid Gomnam motorvei. Kordestan motorvei ligger ved siden av Khiaban-e Seyyed Jamaleddin-e Assadabadi og har en lengde på 0,5 kilometer.<ref>https://www.openstreetmap.org/way/152078001</ref> Kordestan expressway deles i Nord Kordestan (Kordestan-e Shomal) og Sør Kordestan (Kordestan-e Jonoub)<ref>{{Kilde www |url=https://howlingpixel.com/wiki/Kordestan_Expressway |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2018-05-24 |arkiv-dato=2018-05-24 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180524151801/https://howlingpixel.com/wiki/Kordestan_Expressway |url-status=død }}</ref>

==Økonomi==
Industrien har blant annet omfattet bomull, tobakk, tepper og lærvarer, oljeraffinerier, bilfabrikker, elektriske apparater, våpenproduksjon og kobberverk.<ref name=":0" /> Teheran har omtrent 30 % av Irans industrisysselsetting. Industrien vokste frem særlig etter sjahens initiativ for å industrialisere landet fra 1920.<ref name="Madanipour" />

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* [http://en.tehran.ir/ Teheran by] {{Wayback|url=http://en.tehran.ir/ |date=20170503163727 }} (hjemmeside, engelsk)<br />
{{Asialekene}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hovedsteder i Asia]]
[[Kategori:Teheran| ]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]