Redigerer Tegnekunst

[[Fil:Selbstportrait2.jpg|thumb|[[Blyant]]tegning av en tegner i arbeid bak tegnebrettet. [[Portrett|Selvportrett]] av den [[Tyskland|tyske]] [[tegner]]en [[Christian Wilhelm Allers]] fra [[1894]].]]
'''Tegnekunst''' eller '''tegning''' er en type [[billedkunst]] der [[bilde]]t lages ved hjelp av tegneverktøy, som blyant, kull, pastell og tusj. I tegnekunsten er former og flater som er fremstilt ved hjelp av [[linje]]r, [[punkt]]er og [[flate]]r normalt viktigere enn [[farge]]r og [[tredimensjonal form]]er.  I tegning er linjen eller valører ofte det dominerende elementet. I [[malerkunst|maleri]] og [[skulptur]] derimot, er det gjerne fargenes sammensetning, masse og tredimensjonale former, som har størst betydning.

== Tegning og tegninger ==
[[Fil:Braadspil.png|thumb|En teknisk tegning eller [[illustrasjon]] av [[anker]]vinsjen på en tradisjonell nederlandsk fiskebåt. Intensjonen her er å forklare funksjonen og bruken av gjenstanden.]]
[[Fil:Male anatomical figure, showing proportions - child to man. Wellcome M0000430.jpg|miniatyr|Variasjoner i proporsjoner etter alder]]
Ordet «tegning» betegner i vid forstand alle [[bilde]]r som er tegnet, men også selve prosessen å lage eller tegne dem. Det er imidlertid ofte et skille mellom den frie, [[kunst]]neriske tegningen (originaltegning, håndtegning) og den [[Teknisk tegning|tekniske tegningen]] ([[konstruksjonstegning]]) som brukes som arbeidstegning eller detaljert beskrivelse av en gjenstand, for eksempel i form av maskin- eller projeksjonstegninger. Tegninger og bilder i [[bok|bøker]], [[tidsskrift]]er og andre medier, har som regel et bestemt budskap eller innhold og kalles ofte [[illustrasjon]]er. 

Illustrasjonene og tegningene kan igjen være inndelt i forskjellige typer etter utførelse, motiv og funksjon, som for eksempel [[avistegning]], [[karikaturtegning]], saktegning, blyant- eller tusjtegning. Inntil ny datateknologi revolusjonerte [[animasjon]]skunsten, utgjorde tegninger også grunnlaget for svært mange [[Animasjonsfilm|tegnefilmer]].

Ordet «tegning» kan på [[norsk]] også bety en flekk, figur eller linje som skiller seg fra bakgrunnen. 

I mer overført betydning kan «tegning» dessuten bety en litterær skildring, for eksempel i sammensetninger som ''karaktertegning'', men også nedskrevet kommentar eller det å skrive eller tegne noe inn på en liste, i et register eller dokument, eller det å binde seg til noe ved en [[underskrift]], for eksempel tegning av [[aksje]]r eller å tegne et [[abonnement]] eller [[medlemskap]].

<gallery widths="150" heights="200">
Fil:Egypt.Mythology.Set.jpg|Oldegyptisk tegning av guden [[Set]] i nærmest «skrevet» utførelse.
Fil:Da Vinci Vitruve Luc Viatour (cropped).jpg|[[Leonardo da Vinci]]s «[[Den vitruviske mann]]» fra ca. 1485 er et eksempel på fremragende tegnekunst.
Fil:Albrecht Dürer Betende Hände.jpg|[[Albrecht Dürer]] regnes som en av historiens fremste tegnere. Her en håndstudie fra ca. 1503.
Fil:William-Adolphe Bouguereau (1825-1905) - Study of a Seated Veiled Female Figure (19th Century).png|Menneskestudie av [[William-Adolphe Bouguereau]] (1825-1905), utført med svart og hvit blyant på grå kartong
Fil:Durer-self-portrait-at-the-age-of-thirteen.jpg|Albrecht Dürer, ''Selvportrett i en alder av 15''
</gallery>

== Tegneteknikk ==
=== Bunnmaterialer til tegning ===
En tegning kan bli utført på nesten alle slags bunnmaterialer. I tidens løp har [[Bergart|stein]], [[tre]], [[papyrus]], [[pergament]], [[tekstil]], [[metall]], [[keramikk]], [[Murverk|mur]], [[Glass (materiale)|glass]] og [[sand]] blitt brukt som bunnmateriale. 

Siden [[1400-tallet]] har papir vært det vanligste bunnmaterialet å tegne på. Papir finnes i mange tykkelser og med forskjellige [[tekstur]]er. En [[pastelltegning]] blir helst utført på et papir med en litt ru, overflate, mens en pennetegning blir utført på papir med en glatt overflate. 

På [[1600-tallet|1600-]] og [[1700-tallet]] begynte man å bruke farget papir. På 1600-tallet foretrakk man lyst blått, grått, brunt og grønt papir. 1700-tallets kunstnere fotetrakk fargene beige, elfenben og blått.

=== Tegneredskapene ===
[[Fil:Drawing.JPG|thumb|Tegneredskaper: [[Blyant]]er med forskjellige hardhetsgrader, splittpenner og pensler for [[tusj]], [[papir]], [[viskelær]] og annet.]]
[[Fil:2-punktperspektive.svg|miniatyr|To punkts perspektiv tegning]]
[[Blyant]], [[Kritt (mineralogi)|kritt]], [[tegnekull]] og [[metall]]stift er tørre tegneredskaper. 

[[Pensel]] og [[penn]] må derimot jevnlig dyppes i et flytende fargestoff, og regnes som flytende tegneredskap. Å tegne (skrive) med pensel har lang tradisjon blant annet i [[Kina]].

Noen kunstnere tegner med pinner som er spikket av en treflis. Det virker omtrent som en penn som må dyppes i tusj, forskjellen er at det ikke er like lett å kontrollere mengden av tusj. Det kan gi uventede resultater samtidig som det gir streken en flott karakter. 

[[Fyllepenn]], [[kulepenn]] og [[filtpenn]] er moderne oppfinnelser. 

==== Blyant ====
Blyant er et tegneredskap som består av et materiale som avsetter strek i nyanser av grått og svart. Selve blyanten er laget av [[sedertre]], [[Poppelslekten|poppel]] e.l. Innholdet er fremstilt av [[grafitt]] og [[leire]] som i pulverform er tilsatt et [[bindemiddel]] (lim, gummi e.l.). Blandingen valses og presses ut i tynne stenger eller stiftet (miner). Disse blir tørket og herdet, før de blir omsluttet av trehylsteret. 

Den moderne blyanten fikk sin form i [[1790-årene|årene 1790-95]], da [[Nicolas-Jacques Conté]] (1755–1805) startet produksjon av blyanter ved å pulverisere grafitten. Tidligere, dvs. fra ca. 1600, skar man et passende grafittstykke ut av en grafittblokk og la det i en holder. Grafitt har blitt brukt som tegneredskap siden [[1400-tallet]]. Det er et naturlig forekommende [[mineral]] (krystallisert [[Karbon (grunnstoff)|karbon]]).

===== Harde og bløte blyanter =====
[[Grafitt]] i blyanter kan fremstilles fabrikkmessig og blir produsert i et stort antall hardhetsgrader, det vil si fra harde blyanter som gir en lys og tynn strek, til myke blyanter som gir tyngre, mørkere streker.

Bokstav- og tallkoder på [[blyant]]ene viser hvilken hardhetsgrad grafitten i blyanten har. Høyt tall betyr enten hardere eller bløtere. 2B er litt bløtt, mens 6B er svært bløtt.
* '''H''' = hard (på [[engelsk]]: ''hard'')
* '''F''' = fin (på engelsk ''fine'') gir en fin, tynn strek omtrent som en HB-blyant
* '''B''' = bløt - (på engelsk ''blunt'')
* '''HB''' – er en middels hard/bløt blyant som brukes mye som både tegne- og skriveblyant.
Enkelte fabrikker har et vareutvalg som omfatter 17 hardhetsgrader. Den hardeste heter 9H, den bløteste 6B. HB og F  har omtrent middels hardhet. Andre fabrikker har et utvalg som går fra 10H til 8B. De hardeste kvalitetene inneholder mest leire. Og det er de harde blyantene, som avsetter den tynneste streken, mens de bløte lager en tykkere, mørkere og litt lodne streken.

==== Kullstift ====
I [[middelalderen]] og frem til [[1600-tallet]] dannet forkullede trematerialer, f.eks. fra [[bøk]], [[lind]] eller [[pil]], passende tegneredskaper, disse kalles gjerne tegnekull. Ulike treslag gir ulik hardhetsgrader på tegnekullet. Til å begynne med laget kunstneren sitt eget tegnekull, men senere har man produsert tegnekull i fabrikker. 

Tegnekull blir brukt i underlags tegninger for maleri, på lerret og mur, men også som selvstendig tegnemedium på papir. I en kulltegning på papir kan det varieres mellom hårfine streker og jevnt, tonede flater og volumer. Kullstiften kan spisses eller skjæres til. Pulverisering og utgnidning av kullet resulterer i dempede skygger og overganger. 

Tegnekull fester dårlig til papirets overflate og blir vanligvis beskyttet med et lag [[fiksativ]]. Siden [[1500-tallet]] har kull blitt mye brukt til raske [[skisse]]r, [[akt]]studier og tegninger som ikke er beregnet for oppbevaring. Tegnekull er også mye brukt til å tegne [[portrett]]er, da lyset, skyggene og formene i et [[ansikt|menneskeansikt]] lett lar seg beskrive på et flatt papir ved bruk av tegnekull.

==== Kritt / Rødkritt ====
Til kunstnerisk utførte bilder, har et rødt tegnekritt ofte blitt brukt. Fargen har vært brukt i [[hulemaleri]]er, for lang tid tilbake. 

Som tegneredskap for kunstnere ble rødkritt vanlig på [[1400-tallet|1400-]] og [[1500-tallet]]. Men det finnes både hvitt og svart kritt. Og sikkert også andre farger.

== Tegning som kunstnerisk uttrykk ==
[[Fil:Child Art Aged 4.5 Person 2.png|thumb|Denne barnetegningen er godt tegnet, som et «kunstnerisk uttrykk». Her er et spontant uttrykk og følelser, selv om den ikke er en konkret og detaljert beskrivelse av et ansikt. Samtidig er den ledig og lett tegnet. Tegningen viser forøvrig en såkalt [[hodefoting]], en velkjent figur i barns [[psykologi]]ske utvikling.]]

I [[Europa]] ble tegnekunsten en uavhengig [[kunstart]] først på slutten av [[1300-tallet]], og inngikk i en klassiske undervisningen ved [[kunstakademi]]ene i [[Italia]] og andre steder. 

Tegning kan inndeles etter teknikk i  [[blyant|bly-]] ([[grafitt]]), sølv-, [[fettstift|fett-]] eller [[kullstift]], samt [[pastell]] og [[Kritt (mineralogi)|kritt]], som påføres arket med stifter eller [[penn]]er, samt [[blekk]], [[tusj]], [[bister]] og [[sepia]] som kan brukes med penn og [[pensel]].

De aller fleste billedkunstnere har tegning som en naturlig aktivitet ved siden av andre kunstneriske teknikker. Tegninger kan brukes som forstudier til andre verker, f.eks. skulpturer eller malerier. Noen kunstnere arbeider nesten utelukkende med tegning og da utgjør tegningen det kunstneriske verket i seg selv. 

=== Ferdighetsgrader ===
Fra og med renessansen deles tegningen inn etter ferdighetsgraden. 
* ''Pensiero'' – et løst idéutkast. 
* ''Schizzo'' ([[skisse]]) – en mer utarbeidet figurtegning. 
* ''Studie'' (studie) – er detaljene angitt nærmere. 
* ''[[Disegno]]'' (tegning) sammenfatter alle de tre forutgående gradene.

=== Konturtegning ===
Kontur eller omrisstegning er den eldste form for tegning. En konturregning definerer en forms grense.  En linje eller et strek kan varieres i lengde, bredde og form, og flere streker kan settes sammen i kombinasjoner. Men hvis en ønsker å gjengi plastiske eller romlige egenskaper, må en ta i bruk linjens evne til å danne flater, dybde, lys og skygge.

Ikke minst kan bruk av ulike tegneredskaper være med å gi tegningen liv. Brukes mye lyse [[valører]] og lette strek får du et lett, forsiktig uttrykk. Brukes mye mørke valører og store [[kontrast]]er blir uttrykket mer dramatisk. Tegnes det grovt med brede strek blir uttrykket [[Ekpresjonisme|ekspressivt]]. Tegninger kan fargelages i flere farger, eller dekkes med en ensfarget [[lavering]].

=== Skissetegning ===
En forberedende, gjerne raskt tegnet, [[skisse]] eller en [[studie]] til et kunstverk. Slike forberedende skisser til kjente avdøde kunstnere har i en senere sammenheng blitt vurdert som selvstendige kunstverker.

=== Krokitegning ===
Øvelsestegning eller raskt utført skisser. Å ''krokere'' innebærer at tegneren gjengir et hovedinntrykk av motivet på tegneblokken på kortest mulig tid. Ofte på bare noen minutter eller mindre enn det. I en kroki bruker tegneren som regel energiske og forenklede linjer i den hensikt å formulere det karakteristiske i f eks. den måten en modell står på. Dette er en slags øvelsestegning, eller oppvarming. Å tegne kroki gir øvelse i hurtighet og oppfatningsevne.

== Se også ==
* [[Tegner]]
* [[Billedkunst]] – [[grafikk]]
* [[Illustrasjon]] – [[avistegning]] – [[karikatur]] – [[vitsetegning]] – [[bilde]]
* [[Skisse]] – [[skravering]] – [[skyggelegging]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070220033253/http://www.kulturnett.no/kulturtemaer/kulturtema.jsp?id=T922971 Norske tegnere, samlinger m.m. på Kulturnett.no]
=== Lærebøker ===
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011804008 Søkbar digitalkopi av ''Tegnekunst'' av Sidsel Helliesen, utgitt av Labyrinth Press 1993]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110704032 Søkbar digitalkopi av ''Tegning, form og farge'' av Britt Ring Amundsen, utgitt av Aschehoug 1991]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009100100075 Søkbar digitalkopi av ''Strek og form'' av Britt Ring Amundsen, utgitt av Tell forlag 1995]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010021100056 Søkbar digitalkopi av ''Tegning som uttrykk : tegning, form og farge for VK2'' av Trygve Retvik, utgitt av Yrkesopplæring 1998]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010061403002 Søkbar digitalkopi av ''Frihåndstegning'' av Tom Teigen, utgitt av Ad Notam Gyldendal 1992]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010050403051 Søkbar digitalkopi av ''En innføring i tegning'' av James Horton, utgitt av Teknologisk forlag 1994]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010041203041 Søkbar digitalkopi av ''Figurtegning'', utgitt av Teknologisk forlag 1994]

{{Portal|kunst}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tegnekunst| ]]