Redigerer Teben (Egypt)

{{Infoboks verdensarven
|tittel= Teben og Kongenes dal
|bilde=
|bildetekst=
|land= Egypt
|sted=[[Luxor]]
|år=1979
|sone=Afrika
|kriterium=i, iii, vi
|nr=87
|posisjonskart=Egypt
|breddegrad=25.720556
|lengdegrad=32.610278
|koordinatregion=EG
}}
'''Teben''' (''Niwt'';<ref>''Merriam-Webster's Collegiate Dictionary'', 11. utg. Merriam-Webster, 2007. s. 1588</ref> gresk Θῆβαι, ''Thēbai''; arabisk: طيبة‎, ''Ṭībah''; dagens [[Luxor]]) var [[Oldtidens Egypt|Egypt]]s administrative og religiøse sentrum i store deler av [[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]] helt frem til [[Gresk-romersk Egypt|gresk-romersk tid]]. Teben, som i dag er forsvunnet, var det greske navnet. Byen lå rundt 800&nbsp;km sør for Middelhavet på østbredden av elven Nilen innenfor dagens moderne by [[Luxor]]. Tebens [[nekropolis]] lå ved siden av på vestsiden av Nilen.

Byen var dominert av det store Karnaktempelet tilegnet guden [[Amon]] (samt [[Mut]] og [[Khonsu]]) og det noe mindre Luxortempelet. En sfinksgate knyttet de to templene sammen. På vestbredden lot konger seg begrave i den første halvdel av Mellomriket, og særlig under [[Det nye rike i Egypt|Det nye riket]] da gravene i [[Kongenes dal]] ble bygd. Foruten gravene i Kongenes dal er det embetsmannsgraver og dronninggraver i klippene langs vestbredden. I tillegg til gravene oppførte kongene også templene på vestbredden som var tilegnet den enkelte (døde) konge sammen med de viktigste gudene i Teben, særlig Amon. Under jevnlige festivaler ble statuer av guder fraktet i båt fra [[Karnak]] over Nilen for å besøke østbreddens templer.

== Historie ==
[[Fil:Nucleus Egypte MHNT PRE 2004.0.99.jpg|thumb|left|[[Steinverktøy]]: Museet i Toulouse]]

Teben var bebodd fra rundt 3200 f.Kr.<ref>[http://www.ancient-wisdom.co.uk/egyptkarnak.htm Karnak: (Thebes)]. ''Ancient-wisdom.co.uk''</ref> Den var den [[eponym]]iske hovedstaden til Waset, det fjerde øvre egyptiske [[Nome (Egypt)|nome]]. Waset var hovedstad for Egypt i løpet av [[11. egyptiske dynasti]] ([[Mellomriket i Egypt|Mellomriket]]) og det meste av [[18. egyptiske dynasti|18. dynasti]] ([[Det nye rike i Egypt|Det nye rike]]) da [[Hatshepsut]] bygde en rødehavsflåte for å sikre handelen mellom Tebens havn [[Elim (Egypt)|Elim]] ved [[Rødehavet]], dagens [[Quasir]], og [[Eilat|Elat]] ved enden av [[Akababukten]]. Handelsfolk kjøpte [[virak]] (røkelse), [[myrra]], [[natron]], finvevd lerret, einebærolje, kopperamuletter for gravindustrien ved Karnak med [[Nubia|nubisk]] [[gull]]. Med den [[19. egyptiske dynasti]] ble regjeringens sete flyttet til [[Nildeltaet]]. De [[arkeologi]]ske levningene av Teben har gitt skarpt bilde av den egyptiske sivilisasjonen på sitt ypperste. Den greske poeten [[Homer]] lovpriste Tebens rikdom i ''[[Iliaden]]'', bok 9 (ca. 700-tallet f.Kr.):

:''«...til Tebai'' (Teben) ''hist i Aigyptos'' (Egypt), ''hin by hvor husene strutter av rikdom. Byen har hundrede porter, og ut gjennom hver av dem stormer to ganger hundrede vebnede menn med hester og vogner.»'' <ref>Homer: ''Iliaden''. I gjendiktning av P. Østbye. Aschehoug Oslo 1980. s. 149</ref>

[[Fil:Egypt.LuxorTemple.06.jpg|thumb|Luxortempelet.]] 
Navnet Thebai er det greske betegnelse for oldtidens egyptiske '' opet'' «Karnaktempelet» (fra [[koptisk]]e ''ta-pe'', Ta-opet ble ''Thebai''). Ved setet av den thebanske triade med [[Amun]], [[Mut]], og [[Khonsu]], var Teben kjent på egyptisk språk fra slutten av det nye rike som ''niwt-imn'', «Byen til Amun». Dette fant sin veg inn i [[den hebraiske Bibelen]] som נא אמון (''nōʼ ʼāmôn'') (''[[Nahums bok]]'' 3:8),<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=a2/yMhBcc//+AFjnEiv0qrxwrVDfHj+CdVppiTkuZ9MpHebbOgo5gJQfYccy2k/D ''Nahums bok'' 3:8]</ref> antagelig i referanse til den egyptiske guddom [[Amon|Amon-Ra]], mest sannsynlig er det også det samme som נא («No») (''[[Esekiels bok]]'' 30:14-16, ''[[Jeremias bok]]'' 46:25).<ref>Nettbibelen: [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=nc9NU5pycDQavKSrSjzgSqnDUQSNE+/xgyOenhrc4BlbX0aQSkIoV9UfQ59SBypBEsekiels bok 30:14-16] og [https://www.bibel.no/Nettbibelen?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCqf32EmmOwDXDfPrpKHKAsL9Nx2WlXAjfSNBti0QoQ35 ''Jeremias bok'' 46:25]</ref> På gresk ble dette navnet gjengitt som Διόσπολις, ''Diospolis'', «Byen til Zevs», da [[Zevs]] var den guden som grekerne identifiserte med [[Amon]], se ''[[interpretatio graeca]]''. Grekerne ga også tilnavnet μεγάλη, ''megale'', «den store», for å skille byen fra tallrike andre byer som også ble kalt for Diospolis. På samme vis kalte [[Romerriket|romerne]] byen for ''Diospolis Magna''.

I moderne henvisning er likhustemplene og gravene på vestbredden av Nilen generelt ment som en del av Teben.

I 1979 er ruinene av oldtidens Teben bestemt listet av [[UNESCO]] som et sted tilhørende [[verdensarv]]en. De to store templene i [[Kongenes dal]] og [[Dronningenes dal]], [[Luxortemplet]], er blant de store prestasjoner i oldtidens Egypt.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Gauthier, Henri (1925–1931): ''Dictionnaire des noms géographiques contenus dans les textes hieroglyphiques''. Bind 3 av 7. Cairo: Imprimerie de l’Institut français d’archéologie orientale du Caire. (opptrykk Osnabrück: Otto Zeller Verlag, 1975). s. 75-76.
*Polz, Daniel C. (2001): «Thebes» i: ''The Oxford Encyclopedia of ancient Egypt'', red. Donald Bruce Redford. Bind 3 av 3. Oxford, New York, og Kairo: Oxford University Press og The American University in Cairo Press. s. 384–388.
*Redford, Donald Bruce (1992): «Thebes» i: ''The Anchor Bible Dictionary'', red. David Noel Freedman. Bind 6 av 6. New York: Doubleday. ISBN 0-385-42583-X. s. 442–443
*Strudwick, Nigel C., & Strudwick, Helen (1999): ''Thebes in Egypt: A Guide to the Tombs and Temples of Ancient Luxor''. London: British Museum Press, ISBN 0-8014-3693-1 (innb.)/ISBN 0-8014-8616-5 (uinnb.)

{{Verdensarven Egypt}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Oldtidens Egypt]]
[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Verdensarven i Egypt]]
[[Kategori:Arkeologi i Egypt]]
[[Kategori:Guvernementet Luxor]]