Redigerer
Taylor-kjeglen
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
[[Fil:Taylor cone photo.jpg|miniatyr|Foto av en [[menisk]] av polyvinylalkohol i vandig løsning som viser en fiber trukket fra en Taylor-kjegle ved prosessen med elektrospinning. ]] En '''Taylor-kjegle''' refererer til den kjeglen som er observert i [[elektrospinning]], elektrospraying og hydrodynamisk sprayprosesser hvorfra en stråle av ladede partikler kommer ut over en terskelspenning. Bortsett fra [[Elektronsprayionisering|elektrosprayionisering]] i [[massespektrometri]], er Taylor-kjeglen viktig i feltutslipp elektrisk fremdrift (FEEP) og kolloidfremdrift som brukes for skyv på [[romfartøy]]. == Historie == Denne kjeglen ble beskrevet av Sir Geoffrey Ingram Taylor i 1964 før elektrospray ble "oppdaget".<ref name=":0">{{Kilde artikkel|tittel=Disintegration of water drops in an electric field|publikasjon=Proceedings of the Royal Society of London. Series A. Mathematical and Physical Sciences|doi=10.1098/rspa.1964.0151|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspa.1964.0151|dato=1964-07-28|fornavn=Geoffrey Ingram|etternavn=Taylor|serie=1382|bind=280|sider=383–397|besøksdato=2021-04-26}}</ref> Dette arbeidet fulgte arbeidet til Zeleny<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Electrical Discharge from Liquid Points, and a Hydrostatic Method of Measuring the Electric Intensity at Their Surfaces|publikasjon=Physical Review|doi=10.1103/PhysRev.3.69|url=https://link.aps.org/doi/10.1103/PhysRev.3.69|dato=1914-02-01|fornavn=John|etternavn=Zeleny|serie=2|språk=en|bind=3|sider=69–91|issn=0031-899X|besøksdato=2021-04-26}}</ref> som fotograferte en kjeglestråle av glyserin i et sterkt [[elektrisk felt]] og arbeidet til flere andre: Wilson og Taylor (1925),<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The bursting of soap-bubbles in a uniform electric field|publikasjon=Mathematical Proceedings of the Cambridge Philosophical Society|doi=10.1017/S0305004100009609|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0305004100009609/type/journal_article|dato=Juli 1925|fornavn=C. T. R.|etternavn=Wilson|etternavn2=Taylor|fornavn2=G. I.|serie=5|språk=en|bind=22|sider=728–730|issn=0305-0041|besøksdato=2021-04-26}}</ref> Nolan (1926)<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Breaking of Water-Drops by Electric Fields|publikasjon=Proceedings of the Royal Irish Academy. Section A: Mathematical and Physical Sciences|url=https://www.jstor.org/stable/20490667|dato=1924|fornavn=J. J.|etternavn=Nolan|bind=37|sider=28–39|issn=0035-8975|besøksdato=2021-04-26}}</ref> og Macky (1931).<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Some investigations on the deformation and breaking of water drops in strong electric fields|publikasjon=Proceedings of the Royal Society of London. Series A, Containing Papers of a Mathematical and Physical Character|doi=10.1098/rspa.1931.0168|url=https://royalsocietypublishing.org/doi/10.1098/rspa.1931.0168|dato=Oktober 1931|serie=822|språk=en|bind=133|sider=565–587|issn=0950-1207|besøksdato=2021-04-26}}</ref> Taylor var først og fremst interessert i oppførselen til vanndråper i sterke elektriske felt, for eksempel i [[tordenvær]]. == Dannelse == [[Fil:Taylor cone.jpg|miniatyr|Elektrospraydiagram som viser Taylor-kjeglen, strålen og plumen]] Når et lite volum elektrisk ledende væske blir utsatt for et elektrisk felt, begynner væskeformen å deformeres fra formen forårsaket av [[overflatespenning]] alene. Når spenningen økes, blir effekten av det elektriske feltet mer fremtredende. Da denne effekten av det elektriske feltet begynner å utøve en lignende styrke på dråpen som overflatespenningen gjør, begynner en kjegleform å danne seg med konvekse sider og en avrundet spiss. Dette nærmer seg formen på en kjegle med en hel vinkel (bredde) på 98,6 °.<ref name=":0" /> Når en viss terskelspenning er nådd, vender den litt avrundede spissen ut og avgir en væskestråle. Dette kalles en kjeglejet og er begynnelsen på elektrosprayingsprosessen der [[Ion|ioner]] kan overføres til [[Gass|gassfasen]]. Det er generelt funnet at for å oppnå en stabil kjeglejet må det brukes en litt høyere spenning enn terskelspenning. Når spenningen økes enda mer, blir andre moduser for oppløsning av dråper funnet. Begrepet Taylor-kjegle kan spesifikt referere til den teoretiske grensen for en perfekt kjegle med nøyaktig den forutsagte vinkelen eller generelt referere til den omtrent koniske delen av en kjeglejet etter at elektrosprayingsprosessen har begynt. == Referanser == <references /> [[Kategori:Massespektrometri]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon