Redigerer Tautra kloster

{{Infoboks bygning}}
[[Fil:Tautra kloster ruin vinter.jpg|miniatyr|Tautra klosterruin]]
[[Fil:Tautra Mariakloster Nave North Wall 2000 08 07.jpg|thumb|Nordveggen]]
'''Tautra kloster''', eller ''Monasterium sanctæ Mariæ de Tuta insula'' i gammel tid, er ruinene av et [[kloster]] på øya [[Tautra]] i [[Trondheimsfjorden]]. Man vet lite om selve klosterbygningene, men iflg. [[island]]ske årbøker brant de i [[1251]].<ref>Øivind Lunde, «Norske klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok 1987''</ref> Klosterruinene ble i [[1846]] gitt som gave til [[Fortidsminneforeningen]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 |tittel=Fortidsminneforeningens eiendommer |besøksdato=2006-10-16 |arkiv-dato=2007-09-28 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070928020847/http://www.fortidsminneforeningen.no/eiendommer/21/28 |url-status=død }}</ref> I dag er ruinene forholdsvis godt bevarte, og er et yndet turistmål for turister fra hele verden. 

== Klosterets historie ==
Klosteret var et [[Cistercienserordenen|cistercienserkloster]] som ble innviet [[25. mars]] [[1207]] av cisterciensermunker fra [[Lyse kloster]] sør for [[Bergen]].<ref>Scriptores rerum Danicarum, T. 4, s. 416. Omtalt i Kraft, Jens (1835) ''Topographisk-statistisk Beskrivelse over Kongeriget Norge'', b. 5, s. 39. Christiania [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082903002#&struct=DIV50 Les i fulltekst]</ref>  En regional forløper til Tautra kloster er [[Munkeby kloster]] i [[Levanger]] (i Nord-Trøndelag), som trolig er oppført noen tiår før Tautra kloster. I tilknytning til klosterkirken er det i bakken spor av flere bygninger, som delvis er asymmetriske i forhold til klosterkirken/klosterruinen. 

Tautra kloster hadde god strategisk beliggenhet i det kristenretten ble formet og ført inn i [[Frostatingsloven]], og også i forhold til Nidaros (Trondheim) som ble [[Erkebispedømme|erkebispesete]] for store deler av Norden fra og med 1153. Noe som bekreftet det maktpolitiske gravitasjonsfeltet som lå nettopp i Trøndelag gjennom store deler av middelalderen. 

Tautra kloster opphørte som selvstendig klostersamfunn i [[1532]], og ble lagt under kronen i [[1537]].

Klosteret ble velstående, og flere av [[abbed]]ene hadde høy anseelse, noe som førte til at to av dem ble valgt til [[erkebiskop]]er, dog for korte perioder; iflg. ''Frosta i gammel og ny tid'' ble abbed Sigurd valgt til erkebiskop etter erkebiskop Gutorms død i [[1224]]. Sigurd var imidlertid uvenn med kongen, og mistet tittelen etter kort tid. Senere, da erkebiskop Einar døde høsten [[1253]], ble abbed Birger av Tautra valgt til hans etterfølger. Heller ikke han fikk kongens velsignelse, og Birger fikk aldri embetet sitt bekreftet.

I [[1531]] pantsatte abbed [[Mathias Henrikssøn]] (senere kalt ''«Gale Mathias»'') fire gårder til [[Niels Lykke]], svigersønn til [[Austråttborgen|Austrått]]. Etter dette ble Tautra kloster en brikke i maktspillet mellom erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]] og riksrådsmedlemmet Niels Lykke, som i [[1532]] lot seg velge til klosterets forstander.

Etter [[rettssak]]en mot Lykke i [[1535]] ble alt han eide&nbsp;&ndash; inkludert klosteret på Tautra&nbsp;&ndash; tildømt erkebiskopen på den norske krones vegne. Da Olav Engelbrektson selv måtte forlate landet i [[1537]], ble klosteret lagt inn under kronen.

I 1846 ble ruinene til Tautra kloster kjøpt av [[Jacob von der Lippe Hansen]] for fem speciedaler, og gitt til [[Fortidsminneforeningen]] som var blitt stiftet kort tid før, med tinglyst gavebrev. Tautra kloster ble slik Fortidsminneforeningens første eiendom.<ref>{{Kilde www | url = https://ra.brage.unit.no/ra-xmlui/bitstream/handle/11250/176042/Ruinprosjektet_Tautrakloster.pdf?sequence=1&isAllowed=y | tittel = Tautra kloster. Riksantikvarens ruinprosjekt (faktaark) | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter =  | utgivelsesdato = 2007 | dato = | format = pdf | verk = | utgiver = Riksantikvaren | sider = | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref><ref>{{Kilde www | url = https://digitaletautra.no/media/Tautra_konsvhist.pdf | tittel = Tautra klosters konserveringshistorie. | besøksdato = 2022-01-06 | forfatter = Øren Kvande, Ingunn | utgivelsesdato = 2012 | format = pdf | verk = Riksantikvarens ruinprosjekt | utgiver = Riksantikvaren | sider = 22 | språk = norsk | doi = | arkiv_url = | arkivdato = | sitat = }}</ref>

== Tautra Mariakloster ==
{{Utdypende|Tautra Mariakloster}}
Ikke langt fra de gamle ruinene ligger i dag et nytt cistercienserkloster. Det ble grunnlagt i provisoriske bygninger i [[1999]]. Grunnsteinen til et nytt kloster ble så lagt ned av [[Sonja av Norge|dronning Sonja]] [[8. mai]] [[2003]]. Den [[25. mars]] 2006 ble klosteret gitt status som selvstendig [[priorat]]. Klosterbygningene ble tatt i bruk i [[11. juli]] [[2006]].<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.824460 «Viste frem nytt kloster»] &ndash; [[NRK]] Trøndelag, [[9. august]] [[2006]]</ref><ref>[http://www.tronderavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060810/NYHETER/108100077 «Bønnestund i Guds frie natur»] {{Wayback|url=http://www.tronderavisa.no/apps/pbcs.dll/article?AID=%2F20060810%2FNYHETER%2F108100077 |date=20081024204931 }} &ndash; [[Trønder-Avisa]], 9. august 2006</ref>

I mars [[2007]] ble det nye bygget kåret til «årets bygg» for 2006 av byggebransjen i Norge.<ref>{{Kilde www |url=http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article826648.ece |tittel=Adresseavisen: «Tautra-klosteret er årets bygg» |besøksdato=2007-03-20 |arkiv-dato=2014-12-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141227035939/http://www.adressa.no/nyheter/nordtrondelag/article826648.ece |url-status=yes }}</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2078686 NRK: «Klosteret på Tautra årets bygg»]</ref>

Klosterets kirke ble vigslet [[12. mai]] 2007. Også ved denne anledningen var dronning Sonja til stede.<ref>[http://www.katolsk.no/nyheter/2007/03/07-0002.htm katolsk.no: «Kirkevigsel på Tautra»]</ref><ref>[http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.2436967 NRK: «Dronningen på klostervigsling»]</ref>

== Bruk av klosterruinene ==
Tautra klosterruin ligger i dag lett tilgjengelig med veiforbindelse ut til øya og helt fram, over en lang [[molo]] ut i fjorden, i Frosta kommune.

I jubileumsåret 2007 er det med utgangspunkt i Klostergården &ndash; fra og med mai &ndash; guiding i og rundt klosteranlegget hver hele time, lørdager og søndager. Fra Klostergården ved klosterruinen er det i tillegg opplegg for guiding ved minnestedet for [[Frostatinget]], ca. 10 minutter fra Tautra. Det er både historiker og [[ornitolog]] (fugle-ekspert) knyttet til stedet.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Karl Gervin|Gervin, Karl]], ''Klostrene ved verdens ende'', 2007. ISBN 9788253030104
* Lidén, Hans-Emil, «Taura klosterruin på Frosta» i ''Fortidsminneforeningens årbok '' 1969, s. 114-117
* Lidén, Hans-Emil, «Taura kloster» i'' En reise gjennom norsk byggekunst'', Oslo 1994,   s.151-154 ISBN 82-90052-44-8
* Lunde, Øivind  «Norske klostre i middelalderen» i ''Fortidsminneforeningens årbok'' 1987, s. 118-119
* Vega, Roy, Festskrift til 800års jubileet: "En 800årig påminnelse", Frostingen, 30.8.2007.

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.fortidsminneforeningen.no/lokalside.aspx?nr=4882 Tautra klosterruin]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}
* [http://www.tautra.no/ Tautra Mariakloster]
* {{Kulturminne|85612}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Fortidsminneforeningens eiendommer]]
[[Kategori:Cistercienserordenens klostre]]
[[Kategori:Kulturminner i Frosta]]
[[Kategori:Klosterruiner i Norge]]
[[Kategori:Byggverk i Frosta]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag]]
[[Kategori:Religion i Trøndelag]]