Redigerer Tautra

{{koord|63.57408|10.60627|type:isle_region:NO-50|vis=tittel}}
{{forveksles|Tautra i Romsdal}}
[[Fil:Tautra.jpg|thumb|Tautra.]]
[[Fil:Norway - Tautra, Trøndelag.png|thumb|Tautra på kartet.]]
[[Fil:Tautra kloster ruin vinter.jpg|miniatyr|Klosterruinen på Tautra.]]
'''Tautra''', tidligere skrevet '''Toutren''' (1532), '''Tutherø''' (1550),<ref>Vemund Skard: ''Norsk språkhistorie'' bind 2 (s. 31), Universitetsforlaget, ISBN 82 00 0245 5</ref> '''Tutterøe''', '''Tutterøen''' og annet, er ei [[øy]] i [[Trondheimsfjorden]] tilhørende [[Frosta]] kommune. Øya er kjent for [[Tautra kloster]], restene av et [[cistercienserordenen|cistercienserkloster]]. Selve middealderklosteret kan også sees som et strategisk valg{{tr}} - i tilknytning til Frostatinget, som ligger inne på fastlandet på Frosta.

Deler av Tautra og Svaet har siden [[14. desember]] [[1984]] vært vernet som [[naturreservat]] og [[fuglefredningsområde]]. [[Tautra og Svaet naturreservat og fuglefredningsområde]] er et [[ramsarområde]], med et totalt areal på 20,54&nbsp;[[km²]].

Øya er 3,5&nbsp;km lang, og bredden varierer fra ca 70 meter på det smaleste, til ca. én kilometer på det bredeste. Totalt areal utgjør 1,5&nbsp;km². Det høyeste punktet er 26&nbsp;[[moh]]., noe som gjør den forholdsvis flat. Øya ble i [[1979]] forbundet til fastlandet via en [[molo]], men pga. denne moloens innvirkning på dyrelivet, ble den i [[2003]] bygd om slik at en [[bro]] midt på moloen slipper vannstrømmen gjennom. Broen, [[Tautrabrua]], har en post som skal hindre [[rovpattedyr|rovdyr]] i å ta seg over til øya.

[[Geologi]]sk består Tautra av [[morene]]materiale fra [[Ra (geologi)|ra-trinnet]], eller «Tautra-trinnet» som det vanligvis kalles i Trøndelag.

Ikke langt fra [[ruin]]ene av gamle [[Tautra kloster]] ligger i dag [[Tautra Mariakloster|et nytt cistercienserkloster]]. Det ble grunnlagt i provisoriske bygninger i [[1999]]. Den [[25. mars]] [[2006]] ble klosteret gitt status som selvstendig [[priorat]]. Den nye klosterkirken er åpen for publikum. Det nye Klosteret er tegnet av Jensen & Skodvin Arkitektkontor AS. [[Grunnstein]]en ble lagt ned av [[dronning Sonja]] [[8. mai]] [[2003]] og tatt i bruk [[11. juli]] 2006. Dronningen var til stede også ved vigslingen den 12. mai 2007. Bygget har fått flere arkitekturpriser, bl.a. Forum AID-prisen (2007) og en europeisk pris for steinarkitektur (2007).

En nå utdødd sauerase, [[tautersau]]en, hadde navnet sitt etter Tautra. Opprinnelsen til sauerasen er noe usikker, men man tror at den ble fremavlet på slutten av 1700-tallet. Plantefloraen i området er en studie verd, siden området har vært dyrket siden middelalderen, med kunnskapsrike [[munke]]r som pionerer.

== Annet ==
* Klostergården serveringssted med eget bryggeri. 
* Overnattingsmuligheter. 
* Guiding bør avtales på forhånd (Roy Vega med fl.). 
* 7637 Tautra postkontor ble nedlagt i 1979. Butikken ved Sørhamna ble nedlagt i [[1986]].
* Sommeren 2007 ble det anlagt en ny kultursti ut fra Klostergården og ned langs sjøen. Stien utbedres og tilpasses funksjonshemmede.

== Referanser ==
<references />

==Eksterne lenker==
* Vega, Roy, Festskrift til 800års jubileet: "En 800årig påminnelse", Frostingen, 30.8.2007

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Øyer i Trøndelag]]
[[Kategori:Frostas geografi]]
[[Kategori:Ratrinnet]]
[[Kategori:Bygder og grender i Trøndelag]]
[[Kategori:Trondheimsfjorden]]
[[Kategori:Bosetninger i Frosta]]