Redigerer Tauern

{{Infoboks fjellgruppe
|bilde=Grossglockner from SW.jpg
|bildetekst=''Großglockner'' (3798&nbsp;moh.) sett fra sydvest
|hørertil=[[Sentral-Alpene]]
|land1=Østerrike
|region1a=Salzburg (delstat){{!}}Salzburg
|region1b=Steiermark
|region1c=Øst-Tirol
|region1d=Kärnten
|land2=Italia
|region2a=Syd-Tirol
|topp=[[Großglockner]]
|høyde=3798
|høyde_ref=
|kart=
|karttekst=
|posisjonskart=Alpene
|breddegrad=47.073
|lengdegrad=12.694
}}
'''Tauern''' er et stort fjellmassiv i [[Sentral-Alpene]] som omfatter flere av [[Østerrike]]s høyeste fjell, bl.a. [[Großglockner]] (3798&nbsp;moh.) og [[Großvenediger]] (3662&nbsp;moh.). Den 240&nbsp;km lange fjellkjeden består av en rekke mindre grupper som i større eller mindre grad er adskilt gjennom daler.

Hovedinndelingen er i ''Hohe Tauern'' i vest og ''Niedere Tauern'' i øst. Grensen mellom disse går ved [[Murtörl]]passet mellom [[Großarl]]dalen i nord og [[Mur (elv)|Murdalen]] i syd.

== Navnet ==
''Tauern'' var opprinnelig betegnelsen for [[fjellpass]]ene i dette område. Fremdeles heter ikke bar massivets delgrupper, men også dets viktigste fjelloverganger ''Tauern''. Omtrent fra [[middelalderen]] ble begrepet utvidet til å betegne fjellene som kunne krysses på Tauern-passene.

[[Etymologi]]en til passbetegnelsen ''Tauern'' er uviss. Den ble allerede brukt av områdets [[slaviske språk|slaviske]] befolkning, men har sannsynligvis førslaviske ([[indoeuropeiske språk|indoeuropeiske]]) røtter.

== Avgrensning ==
Elven [[Salzach]] begrenser frem til [[St. Johann im Pongau|St. Johann]] Tauern i nord. Fra [[Radstadt]] overtar elven [[Enns (elv)|Enns]] som nordlige grense. I&nbsp;øst skiller [[Palten]]- og [[Liesingtal|Liesingdalen]] med [[Schoberpasset]] Tauern fra [[Ennstal-Alpene]].

Den sydlige grensen utgjøres av elven [[Mur (elv)|Mur]] frem til [[Katschbergpasset]], hvor elven [[Lieser]] overtar. Mellom [[Spittal]] og [[Toblach]] danner [[Drau]] sydgrensen, så [[Rienz]]. [[Tauferer Ahrntal]], passet [[Krimmler Tauern]] (2650&nbsp;moh.) og elven [[Krimmler Ache]] skiller Tauern fra [[Zillertal-Alpene]] i vest.

== Topper og isbreer ==
De høyeste toppene i Tauern er:
* Großglockner (3798&nbsp;moh.)
* Kleinglockner (3770&nbsp;moh.)
* Glocknerwand (3721&nbsp;moh.)
* Teufelshorn (3680&nbsp;moh.)
* Großvenediger (3662&nbsp;moh.)
* Großes Wiesbachhorn (3564&nbsp;moh.)
* Rainerhorn (3559&nbsp;moh.)
* Romariswandköpfe (3511&nbsp;moh.)
* Teufelskamp (3511&nbsp;moh.)
* Hohes Aderl (3506&nbsp;moh.)
* Schwarze Wand (3503&nbsp;moh.)
* Schneewinkelkopf (3476&nbsp;moh.)
* Dreiherrnspitze (3499&nbsp;moh.)
* Rötspitze (3495&nbsp;moh.)
* Schneewinkelkopf (3476&nbsp;moh.)
* Kitzsteinhorn (3203&nbsp;moh.)

Tauerns største [[isbre]] heter ''Pasterze''. Den er 9&nbsp;km lang og ligger på Großglockners nordøstside, øverst i [[Mölltal]].

== Daler, pass og videre inndeling ==
=== Hohe Tauern ===
Hohe Tauerns hovedkam deles i fem delkjeder. Dalene og passene som deler disse, er angitt med innrykk mellom kjedene (i rekkefølgen «nordlig dal / ''pass'' / sydlig dal»):

* Venedigergruppe (Großvenediger, 3662&nbsp;moh.)
** Felbertal / ''Felber Tauern'' (2481&nbsp;moh.) / Tauerntal
* Granatspitzgruppe (Großer Muntanitz, 3232&nbsp;moh.; oppkalt etter Granatspitze, 3086&nbsp;moh.)
** [[Stubachtal]] / ''Kalser Tauern'' (2518&nbsp;moh.) / [[Kalser Tal]]
* Glocknergruppe (Großglockner, 3798&nbsp;moh.)
** [[Rauris|Rauriser Tal]] / ''[[Hochtor]]'' (eller ''Heiligenbluter Tauern'' eller ''Rauriser Tauern'', veipass, 2576&nbsp;moh.) / &ndash;
* Goldberggruppe (Hocharn, 3254&nbsp;moh.; oppkalt etter Goldbergspitze, 3073&nbsp;moh.)
** [[Gasteiner Tal]] / ''Mallnitzer Tauern'' (eller ''Niederer Tauern'' eller ''Nassfelder Tauern'', 2448&nbsp;moh.) og ''Korntauern'' (eller ''Hoher Tauern'', 2459&nbsp;moh.) / [[Mallnitz]]tal
* Ankogelgruppe (Hochalmspitze, 3360&nbsp;moh.; oppkalt etter Großer Ankogel, 3252&nbsp;moh.)

Ytterligere bebodde daler i hovedkammen er [[Fusch]]ertal fra nord i Glocknergruppa og [[Malta (Østerrike)|Maltadalen]] fra syd i Ankogelgruppa.

Hochtor er det eneste veipasset. De resterende passene kan bare passeres på fotstier. Under Felber Tauern går imidlertid [[Felbertauern-tunnelen]]. En ytterligere stipass ved navn ''Fragranter Tauern'' eller ''Goldbergtauern'' (2754&nbsp;moh.) forbinder Rauristal i nord med Fragranttal i syd.

Syd for Hohe Tauerns hovedkam ligger fem fjellmassiv som også hører til Hohe Tauern. De er adskilt fra hovedkammen gjennom [[Reintal]], [[Virgental]], [[Peischlachtörlpasset]] og [[Mölltal]]. Delkjedene er:

* Rieserfernergruppe (Hochgall, 3436&nbsp;moh.)
** [[Antholzertal]] / [[Stallerpasset]] (veipass, 2052&nbsp;moh.)
* Lasörlinggruppe (Keesegg, 3173&nbsp;moh.; oppkalt etter Lasörling, 3098&nbsp;moh.)
** [[Defereggental]]
* Defereggengebirge eller Villgratner Berge (Weiße Spitze, 2962&nbsp;moh.)
** [[Iseltal]]
* Schobergruppe (Petzeck, 3283&nbsp;moh.)
** [[Iselsbergpasset]] (veipass, 1209&nbsp;moh.)
* Kreuzeckgruppe (Polinik, 2784&nbsp;moh.)

Det største av disse sidemassivene er Defereggengebirge. Dette omfatter også to sidedaler (fra syd): [[Gsieser Tal]] og [[Villgratental]].

=== Niedere Tauern ===
Niedere Tauerns hovedkam deles i fire delkjeder. Dalene og passene som deler disse, er angitt med innrykk mellom kjedene (i rekkefølgen «nordlig dal / ''pass'' / sydlig dal»):

* Radstädter Tauern (Weißeck, 2711&nbsp;moh.)
** [[Taurach|Pongauer Taurachtal]] / ''[[Radstädter Tauern]]'' (veipass, 1738&nbsp;moh.) / [[Taurach|Lungauer Taurachtal]]
* Schladminger Tauern (Hochgolling, 2862&nbsp;moh.)
** [[Großsölk]]tal / ''Sölkpass'' (eller ''Sölker Tauern'', veipass, 1788&nbsp;moh.) / Katschbachtal
* Rottenmanner und Wölzer Tauern (Rettelkirchspitze, 2475&nbsp;moh.)
** Paltental / ''Triebener Tauern'' (eller ''Rottenmanner Tauern'', veipass, 1278&nbsp;moh.) / Pölstal
* Seckauer Tauern (Geierhaupt, 2417&nbsp;moh.)

Ytterligere bebodde daler er [[Kleinarltal]] fra nord i Radstädter Tauern, [[Lessach]]tal fra syd i Schladminger Tauern samt [[Donnersbach]]tal fra nord og [[Wölzer Tal]] fra syd i Rottenmanner/Wölzer Tauern. [[Großarl]]tal og [[Mur (elv)|Murtal]], som danner grensen til Hohe Tauern, er også bebodd.

== Geologi ==
En karakteristisk [[geologi]]sk formasjon i Tauern er det såkalte ''Tauernvinduet'': et [[vindu (geologi)|geologisk vindu]], der [[erosjon]]en har blottlagt dype lag, som ellers i [[Øst-Alpene]] er dekket av yngre lag. Tauernvinduet består av en «karm» av [[skifer]], mens de sentrale delene består av [[gneis]]. Den sistnevnte er svært erosjonsbestandig, noe som er med på å forklare høyden på Hohe Tauern. Tauernvinduet er ca. 160&nbsp;km langt i vest&ndash;øst-retning og 30&nbsp;km bredt i nord&ndash;syd-retning.

== Natur, kultur og historie ==
Store deler av Hohe Tauern er vernet som [[nasjonalpark]]. Mange høyfjellsplanter og -dyr treffes her jevnlig. Den mest spesielle arten er kanskje [[lammegribb]]en, som ble (gjen)utsatt i nasjonalparken siden slutten av 1980-tallet, og har klart å etablere seg.

[[Seter]]drift og i økende grad [[turisme]] er viktige næringsgrener i Tauern. Den spesielle geologien sørger for et variert landskap som tiltrekker både sommer- og vinterturister.

Hohe Tauern er sydgrensen for [[Salzburg (delstat)|Salzburg]] mot de andre delstatene/provinsene [[Syd-Tirol]], [[Øst-Tirol]] og [[Kärnten]]. I Radstädter og deler av Schladminger Tauern danner hovedkammen grensen mellom de salzburgske distriktene [[Pongau]] i nord og [[Lungau]] i syd. Resten av Niedere Tauern ligger i sin helhet i [[Steiermark]]. Historisk har Salzburg, som den gang var et mektig [[fyrsterkebispedømmet Salzburg|fyrsterkebispedømme]], prøvd å få kontroll over de viktige Tauern-passene. Dette lyktes med Radstädter Tauern og delvis med Felber Tauern (siden den nå østtirolske byen [[Matrei in Osttirol|Matrei]] var salzburgsk). Salzburg klarte imidlertid aldri å få kontroll over passfotstedene og ble derfor ingen [[passtat]].

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fjellkjeder i Alpene]]
[[Kategori:Fjell i Salzburg]]
[[Kategori:Fjell i Steiermark]]
[[Kategori:Fjell i Tirol]]
[[Kategori:Fjell i Kärnten]]
[[Kategori:Fjell i Syd-Tirol]]