Vis kilden til Tatra KT4

{{Infoboks jernbanemateriell
| navn = Tatra KT4
| bilde = Tatra KT4DtM 101, tram line 12, Szczecin, 2017.jpg
| bildetekst = Tatra KT4DtM i Szczecin
| produsent = [[ČKD Tatra]]
| byggeår = 1974–1997 
| lengde = {{Formatnum:19015}}
| vognlengde = {{Formatnum:18110}}
| bredde = {{Formatnum:2200}}
| høyde = {{Formatnum:3100}}
| dører = 4
| seksjoner = 2
| totalvekt = 42,0
| akselrekkefølge = Bo’Bo’ 
| hjuldiameter = 
| boggiavstand = 8900
| akselavstand = 1900
| aksellast = 
| sporvidde = {{Formatnum:1435}}
| kurveradius = 
| bremsetype = 
| overføring = 
| strømsystem = Kjøreledning 
| hovedmotor = 
| banemotor = 4
| maksfart = 55–65
| hestekrefter = 
| kilowatt = 160
| starttrekkraft = 
}}
'''Tatra KT4''' (cz. '''K'''loubová '''T'''ramvaj '''4''', fireakslers leddtrikk) er en [[trikk]] bygget av [[CKD Tatra]].

KT4 ble produsert mellom 1975 og 1997, og totalt ble det bygget 1767 trikker. De tidligere østblokklandene kjøpte KT4-vogner opp til 1990-tallet. KT4s teknikk er hovedsakelig en blanding mellom [[Tatra T4|T4]] og [[Tatra T6|T6]]. To prototyper ble testet i begynnelsen av 70-tallet i Praha og Potsdam. Potsdam-prototypen er fortsatt i trafikk. 

== KT4D ==
[[Fil:Uk_gth-tw301_03_g.jpg|thumb|left|Tatra KT4D i [[Gotha]] i [[Tyskland]].]]
[[Fil:KT4D PSB TW226.jpg|thumb|left|Tatra KT4 i [[Plauen]] i [[Tyskland]].]]

KT4D (KT4+D, Deutschland) ble i grunnen levert til [[Potsdam]], [[Cottbus]], [[Erfurt]], [[Frankfurt (Oder)]], [[Gera]], [[Görlitz]], [[Gotha]], [[Brandenburg]], [[Leipzig]], [[Plauen]], [[Zwickau]] og [[Berlin]]. Siden vognene ble optimalisert for en kortere kurveradius og trikkelinjer med stigninger ble det største antallet levert til Berlin. Der var det også en høy etterspørsel etter nye vogner, siden man ikke hadde deltatt i [[Tatra T4|T4D]]-planen. KT4D kan bli kjørt enkelt-, dobbelt- og trippelvognerstog. Trippeltog kjøres kun i Erfurt (men er blitt testet i Cottbus i løpet av noen få måneder). I Berlin er alle de 99 enhetene utstyrt med Thyristor-styring (KT4Dt), noe som gjør disse ganske like T4D (foruten umuligheten med å koble de to typene samt kraftoverføringen). Modellene Plauen og Zwickau har dessuten en annen kraftoverføring på grunn av de store stigningene som finnes. I tillegg har man kun 55 km/t som høyeste hastighet (som opprinnelig er 65 km/t, men også beregnet for større hastigheter). Modell Leipzig (som for øyeblikket kun består av 8 enheter, trafikken med KT4D ble redusert gradvis på grunn av den høye kraftbruken samt den lave passagerkapasiteten i forhold til lange [[Tatra T4|T4D]]-tog, som til slutt ble favorisert. Dette ga [[Leipzig]] intet annet valg enn å gi 
bort de fleste vogner) og Cottbus er nå i full trafikk i alle byer, men i noen form for modernisert KT4D. Etter Tysklands gjenforening ble en massiv plan for å oppdatere KT4D-vognene satt i verk, i hovedsak en forandring fra Thyristor- til Chopper-styring og for noen vogner også en forandring i bremsesystemet. I visse byer ble også en ny midtdel med lavgulv satt inn (se nedenfor) og i tillegg til et nytt og moderne passagerområde også en oppgradering av teknikken (både elektrisk og karosseriet).

== KT6NF og KTNF8 ==
[[Fil:Low-middle tram in Tallinn.JPG|thumb|Tatra KTNF6 i Tallinn i [[Estland]]]]
[[Fil:Tatra KT4 ззаду.jpg|thumb|Tatra KT4SU i [[Lviv]] i [[Ukraina]]]]
[[Fil:Tatra KT4 Zagreb.jpg|thumb|Tatra KT4YU i [[Zagreb]] i [[Kroatia]]]]
Flere av de KT4D-enheter som ble solgt til [[Cottbus]], [[Brandenburg]] og [[Gera]] ble i tillegg til moderniseringen også utstyrt med en flunkende ny lavgulvs-midtdel. Disse blir identifisert på basis av akselantallet (cz/de KT+6/8 NiederFlur, seks- og åtteakslers lavgulvsleddtrikk). Fordelene med dette er gjenbruken av eldre vogner, økt attraktivitet for KT4 samt det at en 
ny bestilling på lavgulvsvogner ville bli adskillig dyrere.

== Modernisering i [[Gotha]] ==
De KT4D-vogner som er satt inn på Thüringerwaldbahn (fra 1981 og 82) ble tatt inn og gjennomgående modernisert mellom 1997 og 
2000, man forandret blant annet nesten hele strømsystemet. Typebetegningen til disse "nye" vogner er "KT4D mod".

== KT4SU ==
På grunn av suksessen i Tyskland kjøpte Sovjetunionen en KT4-prototyp i 1980. Totalt kjørte man to prototyper i den ukrainske byen [[Lviv]]. Selv om det ikke er større forskjeller til KT4D ble man enige om en ny typebetegning (cz KT4+SU, Sovjetunionen). Blant annet gjenfinner man KT4SU i [[Tallinn]]. Sammenlagt ble 415 enheter produsert.

== KT4YU ==
KT4 ble også satt inn i [[Beograd]] og [[Zagreb]] (da under betegnelsen KT4YU) (KT4+YU, Jugoslavia). I Beograd trafikkerer hele flåten nettet, mens i Zagreb under eldre vogner som T4YU.

== KT4K ==
I 1991 ble 50 enheter produsert i Kina levert til [[Trikken i Pyongyang|Pyongyang]] i Nord-Korea. Disse "kinavognene" skiller seg stort fra de opprinnelige Tatra-vognene. Om det i tillegg finnes lisenser fra Tatra, er usikkert. Etter flere år med trafikk ble vognene kraftig ombygget, man tok bort hele leddsystemet, det dreier seg derfor om svært lange fireakslere. Betegningen KT4 skaper på grunn av disse forholdene irritasjon. Også de sovjetiske vognene har vesentlige forskjeller med de koreanske.

== Leveringer ==
{| class="wikitable"
|-
! !! By !! Års !! Nummer
|-
| {{flagicon|Serbia}} || [[Beograd]] || 1980–97 || 220
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Berlin]] || 1976–88 || 574
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Brandenburg]] || 1979–83 || 16
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Cottbus]] || 1978–90 || 65
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Erfurt]] || 1976–90 || 156
|-
| {{flagicon|Ukraina}} || [[Eupatoria]] || 1987–90 || 18
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Frankfurt (Oder)]] || 1987–90 || 34
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Gera]] || 1978–90 || 60
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Görlitz]] || 1987–90 || 11
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Gotha]] || 1981–82 || 6
|-
| {{flagicon|Russland}} || [[Kaliningrad]] || 1987–90 || 30
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Leipzig]] || 1976 || 8
|-
| {{flagicon|Latvia}} || [[Liepāja]] || 1983–88 || 22
|-
| {{flagicon|Ukraina}} || [[Lviv]] || 1976–88 || 145
|-
| {{flagicon|Russland}} || [[Pjatigorsk]] || 1988–90 || 25
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Plauen]] || 1976–88 || 45
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Potsdam]] || 1974–87 || 45
|-
| {{flagicon|Estland}} || [[Tallinn]] || 1980–88 || 74
|-
| {{flagicon|Ukraina}} || [[Vinnytsia]] || 1980–90 || 81
|-
| {{flagicon|Kroatia}} || [[Zagreb]] || 1985–86 || 51
|-
| {{flagicon|Ukraina}} || [[Zjytomyr]] || 1981–88 || 20
|-
| {{flagicon|Tyskland}} || [[Zwickau]] || 1987–88 || 22
|-
!colspan="3" style="text-align:right;"|Sum: !! 1748
|}

{{ČKD Tatra}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sporveismateriell]]
[[Kategori:Berlins sporvei]]