Redigerer Tater-/romaniutvalget

'''Tater-/romaniutvalget''' ble opprettet av den norske regjeringen i 2011. og avleverte sin sluttrapport ''NOU 2015:7 Assimilering og motstand'' 1. juni 2015. Utvalgets oppgave var å undersøke og beskrive utviklingen av norske myndigheters, institusjoners, organisasjoners og andre virksomheters politikk og tiltak overfor taterne/romanifolket fram til i dag. [[Norsk senter for menneskerettigheter]] var sekretariat for utvalget.

== Bakgrunn ==
Målet for norsk offentlig politikk overfor taterne/romanifolket fra slutten av 1800-tallet og frem til midten av 1980-tallet hadde som målsetting å avvikle «omstreifervesenet». Det var et erklært mål å avvikle og endre kulturen og levemåten til [[Taterne|taterne/romanifolket]], og lære dem til «å bli nordmenn». [[Assimilering|Assimileringspolitikken]] ble gjennomført ved tiltak i utvalgets mandat <ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kmd/sami/nasjonale_minoriteter/mandat_utvalg_romani.pdf|tittel=Mandat for utvalg som skal undersøke gjennomføringen av politikken overfor taterne/romanifolket (PDF)|besøksdato=14. september 2016|forfattere=Regjeringen|dato=|forlag=Regjeringen.no|sitat=}}</ref> karakteriseres som kraftige og rasistisk motiverte overgrep, som tvangssterilisering, tvungen bosetting, bortplassering av barn, plassering på [[Svanviken arbeidskoloni]] og forbud mot å ha hest. 

I 1998 ga norske myndigheter en offisiell unnskylding til romanifolket/taterne for de overgrep som de har vært utsatt for. Samme år fikk romanifolket status som [[Nasjonale minoriteter i Norge|nasjonal minoritet]]. Det skjedde i forbindelse med at Norge ratifiserte [[Europarådet|Europarådets]] rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

[[Helsingforskomiteen|Helsingforskomitéen]] presenterte våren 2009 rapporten ''”Norsk romani/taterpolitikk Fortid, nåtid, fremtid”''<ref>{{Kilde www|url=http://www.nhc.no/no/publikasjoner/rapporter/Norsk+romani-%2Ftaterpolitikk%3A+Fortid,+n%C3%A5tid,+fremtid.9UFRvKWA.ips|tittel=Norsk romani-/taterpolitikk: Fortid, nåtid, fremtid|besøksdato=14. september 2016|forfattere=Den norske Helsingforskomite|dato=24. februar 2011|forlag=Den norske Helsingforskomite|sitat=|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161018023310/http://nhc.no/no/publikasjoner/rapporter/Norsk+romani-%2Ftaterpolitikk%3A+Fortid%2C+n%C3%A5tid%2C+fremtid.9UFRvKWA.ips|arkivdato=2016-10-18|url-status=død}}</ref>, hvor en av anbefalingene var å iverksette en offentlig granskning.

== Funn og anbefalinger ==
Utvalget konstaterer at taterne/romanifolket gjennom store deler av 1900-tallet ble utsatt for en offisiell og hardhendt assimileringspolitikk med diskriminerende formål og virkning<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?q=&ch=2|tittel=NOU 2015: 7|besøksdato=2016-09-14|dato=2015-06-01|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> på særlig to områder: omsorgsovertakelse av barn og tvungen bosetting. Aktive instrumenter var [[Norsk misjon blant hjemløse]] og offentlige myndigheter. Utvalget skriver:

''"Tiltak mot barn var et sentralt virkemiddel i assimileringspolitikken overfor taterne/romanifolket. Barn ble tatt fra foreldrene og plassert i barnehjem og fosterhjem, og omsorgsansvaret ble overført til Misjonen. I løpet av to generasjoner fra 1900 ble nesten en tredjedel av barn født i tater-/romanifamilier bortsatt av barnevernet. Dette hadde dramatiske konsekvenser for gruppen som helhet."''<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?q=&ch=2|tittel=NOU 2015: 7|besøksdato=2016-09-14|dato=2015-06-01|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>

Mange barn ble utsatt for omsorgssvikt, mishandling og overgrep etter omsorgsovertagelsen. I perioden 1950–1970 ble 40 prosent av kvinnene som var på Svanviken arbeidskoloni sterilisert under oppholdet, og utvalget konstaterer dessuten at folkegruppen har beyudelig lavere utdanningsnivå og et "oppsiktsvekkende høyt dødelighetsnivå".<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?q=&ch=2|tittel=NOU 2015: 7|besøksdato=2016-09-14|dato=2015-06-01|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

==== Anbefalinger ====
Utvalget anbefaler ulike tiltak som oppgjør for politikken og skadene tiltakene har medført<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2015-7/id2414316/?q=&ch=9#KAP7|tittel=NOU 2015: 7|besøksdato=2016-09-14|dato=2015-06-01|fornavn=Kommunal- og|etternavn=moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref>:
* Tydelig og bredt kommunisert bekreftelse av ansvar for overgrep og forsømmelser fra myndigheter og Den norske kirke
* Økt formidling av kunnskap om historien til folkegruppen selv, offentlige myndigheter, og forvaltningsnivåer
* Økt innsats for bedrede levekår og helse blant tatere og romani
* Styrket tillit mellom folkegruppen og myndigheter
* Tiltak for styrket organisering av folkegruppen og bedre samarbeidsorganer mellom folkegruppen og norske myndigheter
* Undervisnings- og opplæringstiltak om taterne/romanifolket blant offentlige tjenesteinstitusjoner
* Tiltak for likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning
* Tiltak for redusert diskriminering av folkegruppen av politiet

== Medlemmer ==
* [[Knut Vollebæk]] – leder av utvalget fra 20.08.13
* [[Asbjørn Eide]]  (ledet utvalget frem til 20.08.13)
* Marius Emberland
* Anna Gustavsen
* Per Haave
* Agnes Inderhaug
* Karen Sofie Pettersen
* [[Laila Susanne Vars]]
* Johanne Bergkvist

== Se også ==
* [[Romanifolket]]
* [[Skandinaviske romanifolk|Tatere]]
* [[Norsk senter for menneskerettigheter]]
* [[Nasjonale minoriteter i Norge|Nasjonale minoriteter]]
* [[Menneskerettigheter]]

== Referanser ==
<references />
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romani]]
[[Kategori:Assimilering]]
[[Kategori:Menneskerettigheter]]