Redigerer Tarer

{{Taksoboks
| bilde=Kelp forest distribution map.png
| bildetekst=Utbredelse av tareskog
| norsknavn=tarer, <br />kelp
| vitenskapsnavn=Laminariales
| autor=[[Walter Migula|Migula]]
| autorår=[[1909]]
| overgrupper=[[brunalger]], <br />[[alge]]r, <br />[[protister]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=123
| habitat=[[hav]]
| utbredelse=hele verden}}
* [[Akkesiphycaceae]]
* [[Alariaceae]]
* [[Chordaceae]]
* [[Costariaceae]]
* [[Laminariaceae]]
* [[Lessoniaceae]]
* [[Pseudochordaceae]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Tare''' er betegnelsen på de store [[Tang (alge)|tang]]artene som finnes i ytre del av strandsonen. [[Biologisk systematikk|Systematisk]] hører tarene til [[brunalger|brunalgene]].
[[Fil:Kelp life cycle.png|thumb|right|Formering av tare. Sporeplanten (til venstre) slipper ut sporer, som blir til kjønnsplanter (til høyre). To slike befruktes (XX) og danner tarebaby.]]
[[Fil:Kelp-forest-Monterey.jpg|thumb|right|Tareskog utenfor [[Monterrey]] i [[California]].]]

Det er gjerne arter av slekta ''[[Laminaria]]'' som omtales som tare. Noen av de største algeartene hører til denne gruppen, blant annet [[fingertare]], [[stortare]], [[sukkertare]], [[draugtare]] og [[butare]] som alle er vanlige i [[Norge]], og [[kjempetare]] som ikke fins i Norge.

Noen av artene danner såkalte tareskoger i grunt (25-30 m)<ref>Bekkby, T., Rinde, E., Erikstad, L., Bakkestuen, V. 2009. Spatial predictive distribution modelling of the kelp species ''Laminaria hyperborea''. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115.</ref> <ref>Bekkby, T., Moy, F. 2011. Developing spatial models of sugar kelp (''Saccharina latissima'') potential distribution modelling of the kelp species ''Laminaria hyperborea''. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115.</ref>, klart vann dit sollyset når og
trenger næringsrikt [[vann]] på under 20°C. I Norge finnes stortareskoger i områder som er middels eksponert for bølger,<ref>Bekkby, T., Rinde, E., Erikstad, L., Bakkestuen, V. 2009. Spatial predictive distribution modelling of the kelp species ''Laminaria hyperborea''. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115.</ref> og sukkertareskoger i de mer beskyttede områdene<ref>Bekkby, T., Moy, F. 2011. Developing spatial models of sugar kelp (''Saccharina latissima'') potential distribution modelling of the kelp species ''Laminaria hyperborea''. ICES Journal of Marine Science 66: 2106–2115</ref>. Størrelsen på tareplantene varierer langs kysten med temperatur- og lysforhold.<ref>Rinde, E., Sjøtun, K. 2005. Demographic variation in the kelp Laminaria hyperborea along a latitudinal gradient. Marine Biology 146: 1051–1062.</ref> I varme somre kan større områder med tare
dø ut, som da [[sukkertare]]n ble borte fra kysten av [[Skagerrak]] på tidlig 2000-tallet<ref>Moy, F., Christie, H. 2012. Large-scale shift from sugar kelp (Saccharina latissima) to ephemeral algae along the south and west coast of Norway. Marine Biology Research 8: 309-321</ref>. 

Tarene er blant de mest voksevillige planter man kjenner, og gjenveksten er ofte rask. Tareskogene i Norge har stor økologisk betydning, både som primærprodusenter (dvs. produsenter av plantemateriale) og som habitat (også kalt leveområder) for et stort antall tilhørende planter og dyr<ref>Norderhaug, KM., Christie, H. 2011. Secondary production in a Laminaria hyperborea kelp forest and variation according to wave exposure. Estuarine, Coastal and Shelf Science 95: 135-144</ref>. Disse habitatene er artsrike samfunn og opprettholder biogeokjemiske kretsløp og sykluser som f.eks. oksygen-, karbon-, nitrogen-, og fosforkretsløpet. Disse tre habitatene spiller også en stor rolle i forbindelse med binding av karbondioksid (CO<sub>2</sub>) fra atmosfæren.

Taren formerer seg oftest ved at den vinterstid sprer ut [[Spore (formering)|sporer]] fra sporeplanten ([[sporofytt]]), som er den man ser i vannet. Sporene fester seg til bunnen, der det utvikles som små uanselige kjønnsplanter ([[gametofytt]]), hann eller hunn. De befruktes etter et par uker, og babytaren kommer etter noen uker deretter. Den er gjerne festet med flere kroker (''heptar'') og har en stilk (''stipes'') der bladet (''lamina'') er festet. Nytt blad vokser gjerne ut hvert år og vokser raskt (opptil 3-4 meter) på ettervinter og vår.

Av og til nedbeites tareskog av [[Sjøpiggsvin|kråkeboller]]. I Norge er det de grønne kråkebollene (''Strongylocentrotus droebachiensis'') som har spist [[stortare]] i den nordlige delen av landet.<ref>Norderhaug, KM., Christie, H. 2009. Sea urchin grazing and kelp re-vegetation in the NE Atlantic. Marine Biology Research 5: 515-528. Estuarine, Coastal and Shelf Science 95: 135-144.</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Nedbeiting av tareskog i Norge|utgiver=[[Fiskeridepartementet]] og [[Miljøverndepartementet]]|utgivelsesdato=2002|url=http://www.regjeringen.no/nb/dep/fkd/dok/rapporter_planer/rapporter/2002/nedbeiting-av-tareskog-i-norge.html?id=105756}}</ref>

== Bruk ==
Tarene ble før høstet og (ofte som tangmel) brukt som dyrefor eller gjødsel for jordforbedring. Taren har også blitt  brent og brukt i produksjon av glass. Taren tar opp [[jod]] og har fra 1800-tallet vært brukt for å utvinne joden. Enkelte (som [[stortare]]n) inneholder mye [[alginsyre]] (stivelse) og høstes for å utvinne [[alginat]]. Den  brukes  også som levende rensere av næringssalter fra fiske- og skalldyroppdrett, og [[alginat]]et i levende tare binder tungmetaller (bly, kobber og kadmium).

Tarens kjønnsplanter kan kultiveres i laboratorium og festes til tauverk i vannet. Tare fra Kina ([[kombu]], [[wakame]] og [[nori (mat)|nori]]) utgjør det meste av verdens årlige produksjon på 14 millioner tonn av [[makroalge]]r. I Norge høstes den ville [[stortare]]n for å lage [[alginat]], men er uegnet til dyrking da den ikke fester seg til tau og rep, slik [[fingertare]]n gjør.<ref>{{Kilde www|tittel=Dyrking og utnyttelse av marine makroalger|utgiver=[[Havforskningsinstituttet]]|forfatter=Jan Rueness og Henning Steen|url=http://www.imr.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}
{{stubb}}

[[Kategori:Alger]]