Redigerer Tarebrenning

[[Fil:1466. Fra Jæderen, Tarebrænding.jpg|thumb|Tarebrenning på [[Jæren]] omkring 1910. Norsk tangaske ble brukt i [[Glass (materiale)|glassfabrikasjon]] fra 1750-tallet til  1800-tallet og fra 1870-tallet til 1930-tallet også for å utvinne [[jod]].<ref name="Johannessen"/>{{byline|type=Postkort|[[Narvesen|Narvesen Kioskkompagni]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}]]
'''Tare-''' eller '''tangbrenning''' er å [[forbrenning|brenne]] [[Tang (alge)|tang]] og [[tare]] for å lage [[aske]].<ref name="snl">[http://snl.no/tarebrenning «Tarebrenning» i ''Store norske leksikon'' (besøkt 15. juli 2014)]</ref> Sanking, tørking og brenning av tare foregikk som næringsaktivitet langs kysten<!--flere steder --> i blant annet Frankrike, England, Skottland og Norge fra slutten av 1600-tallet til 1930-årene. Asken ble først brukt i [[Glass (materiale)|glassfabrikasjon]] og siden til framstilling av [[jod]].

==Historikk==

Tangasken ble brukt til å lage soda ([[natriumkarbonat]]) som ble solgt til [[glassverk]]ene. For å kunne smelte [[kvarts]][[sand]], som er det viktigste råstoffet i produksjonen av glass, måtte det tilsettes enten [[pottaske]] ([[kaliumkarbonat]]er) fra trær eller soda fra tangaske. Tangaske ble tatt i bruk i [[glassindustri]]en fra omkring 1690 i England og Frankrike, seinere Skottland og fra 1750-tallet gradvis også i Norge.<ref name="Johannessen">[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008071604087 Finn Erhard Johannessen: ''Utfordringen fra havet : om utnyttelse av norske tang- og tareressurser'' (1997)]</ref> Soda ble også brukt til å lage [[lut]] til [[såpe]]produksjon. Taren ble brent i såkalte gruver, det vil si grøfter eller renner som var bygd opp av stein og kunne være opptil femten meter lange og en snau meter i bredde og høyde.<ref name="Museum Nord"/>

I første del av 1800-tallet ble sodaproduksjon fra tareaske utkonkurrert av framstilling basert på [[koksalt]] ved hjelp av [[Leblanc-prosessen]]<ref>[https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=552002b0-289a-4fe0-aaf0-06d8a56efe39&groupId=51882 ntnu.no: ''Tareaske for industriell anvendelse'' (PDF)] {{Wayback|url=https://www.ntnu.no/c/document_library/get_file?uuid=552002b0-289a-4fe0-aaf0-06d8a56efe39&groupId=51882 |date=20140715070759 }}</ref> og fra 1860-åra ved hjelp av [[Solvay-prosessen]] (ammoniakk-soda-prosessen).

Tidlig på 1800-tallet begynte en også å bruke tareaske til å framstille jod, et grunnstoff som ble oppdaget i 1811 og var viktig som legemiddel, først i Irland og Skottland, fra 1870-tallet også i Norge.<ref name="Johannessen"/> På 1930-tallet ble det oppdaget andre jodkilder.

[[Ildebrann|Brenning]] av tare foregikk langs kysten av Norge fra 1750-tallet til inn på 1900-tallet. Det ble en viktig inntekstkilde for kystbefolkninga flere steder.<ref name="Johannessen"/> Det var flere jodfabrikker i Norge, og tangaske ble også [[eksport]]ert, det meste til Storbritannia der den ble brukt til produksjon av glass og såpe.<ref name="Museum Nord">[http://kuling.net/emner/tarebrenning Museum Nord om tarebrenning] {{Wayback|url=http://kuling.net/emner/tarebrenning |date=20140719190248 }}</ref> Tarebrenninga møtte imidlertid kritikk på grunn av sur [[røyk]], mistanker om [[forurensing]] og at aktiviteten kunne skremme fisken. Det kunne også oppstå strid om rettigheter til råstoffer og strandlinjer.

Tang og tare har siden [[middelalderen]] også blitt brukt som [[gjødsel]], [[jord]]forbedringsmiddel og som tilskudd i [[fôr|dyrefôr]] og menneskemat.<ref name="Johannessen"/>
<gallery widths=170 style=font-size:90%>
File:"Incinération des varechs sur les côtes de Bretagne".jpg|Brenning av tang på kysten av [[Bretagne]] på 1870-tallet. {{byline|type=Tegning|Etter maleri av [[Paul Philippoteaux]] i ''Les merveilles de l'industrie''}}
File:Les brûleurs de goémon.jpg|Tangbrennere på [[Ouessant]], ei øy nordvest i Frankrike, i 1898. Den sure [[røyk]]en kunne være plagsom.{{byline|type=Tegning|J. Lavée}}
File:Taresamling, Lister.jpg|Taresamling ved [[Lista]] i Farsund 1912. [[Tang (alge)|Tang]] og [[tare]] hadde siden [[middelalderen]] også blitt brukt som [[gjødsel]] og [[fôr]]tilskudd.<ref name="Johannessen"/>{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/Nasjonalbiblioteket}}
File:05 Four.JPG|Rekonstruksjon av tradisjonell tarebrenning i lang, steinbelagt grop («gruve») under en «tarefestival» i [[Finistère]] i Bretagne i Frankrike 2012.
</gallery>
==Se også==
* [[Tare]]
* [[Sjøbruk]]
* [[Tanghøsting]]
* [[Pottaske]], annet smeltemiddel når en lager glass av sand
==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://www.speciation.net/News/Kelp-manufacture-contributed-to-arsenic-pollution-of-remote-Scottish-islands-;~/2006/05/09/2148.html Om forurensning etter tarebrenning i Skottland i gamle dager (på engelsk)]
* [https://web.archive.org/web/20110818090750/http://195.159.218.27/nyenordmenn/nettustillinger/NF_ML/6/5.htm Kort om utenlandske tangbrennere i Norge]
* [https://web.archive.org/web/20140719032633/http://kuling.net/artikler/tarebrenning Minner fra tarebrenning i Bø i Vesterålen på 1920-tallet]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alger]]
[[Kategori:Tradisjon]]
[[Kategori:Håndverk]]
[[Kategori:Landbruk]]
[[Kategori:Branner]]

[[fr:Varech#Le brûlage du goémon afin d'obtenir la soude]]