Redigerer Taraldskirken

{{koord|59|29|23.179|N|8|38|10.043|E|type:landmark|vis=tittel}}
[[File:Seljord kirke, Seljord kommune, Teleamrk.jpg|thumb|Taraldskirken har ligget ca. 20 skritt øst-sørøst for nåværende [[Seljord kirke]] {{byline|Bohuslen}}]]
'''Taraldskirken''' var en middelalderkirke som lå i [[Seljord]], [[Telemark]], kun omkring 20 skritt sydøst for [[Seljord kirke]].<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.ta.no/markerer-mystisk-bygdehelgen-var-sa-heilag-at-han-kunne-hengje-fra-seg-vottane-pa-solstralane/s/5-50-2029978|tittel=(+) Markerer mystisk bygdehelgen: - Var så heilag at han kunne hengje frå seg vottane på solstrålane|besøksdato=2025-01-31|dato=2025-01-29|fornavn=Halvor|etternavn=Ulvenes|språk=no|verk=Telemarksavisa|sitat=På kyrkjegarden i Seljord blei det reist ei tvillingkyrkje i tidsrommet 1150-1180. Dagens kyrkje vart vigd til St. Olav, medan tvillingkyrkja fekk namn etter den lokale helgenen Tarald. [---] Etter bondeopprøret i 1540 fekk tyskarane bruke Taraldskyrkja til å ha lutherske messer på tysk. Dei fekk med seg ein eigen prest frå Slesvig-Holstein. Etter at kyrkja brann, blei ho ikkje bygd opp igjen. {{!}}  Ved bispevisitasen i 1595 var Taraldskyrkja utan tak og alt treverket hadde rotna. På slutten av 1700-tale stod berre litt av murane igjen. Skipet var 23 alen langt, eller vel 14 meter. Bredda var sju alen, eller vel fire meter.}}</ref> 
[[File:Byggesten fra Seljord Kirkes kirkegårdsmur.JPG|thumb| [[Bue (arkitektur)|Vederlagssten]] som hviler ovenpå Seljord kirkes kirkegårdsmur {{byline|Orf3us}}]]

== Historien om kirken ==
Kirken lå cirka 20 [[skritt (enhet)|skritt]] (tilsvarende cirka 15,5–16 [[meter]] om man tar utgangspunkt i at én [[fot (måleenhet)|fot]] tilsvarte 0,3147 meter i 1683) øst-sørøst for Seljord kirke,<ref name="Wille"/> og var et samtidig byggverk. Den var formentlig viet til [[den hellige Tarald av Seljord]] (''Sankt Tarald'' eller ''St. Tarald'') – en lokal bondehelgen for Seljord i Telemark og deler av [[Numedal]].<ref name="Odden (2018)"/> Ifølge lokal tradisjon feires [[Taraldsmess]] den [[12. februar]].<ref name=":0" /><ref name="Odden (2018)"/> Olav den helliges halvbror Harald, bedre kjent som [[St. Hallvard]], er et alternativ til hvem kirken var viet til.<ref name= Nygaard/>  Dette nevnes blant annet i [[Askeladden (kulturminnedatabase)|Askeladden]], [[Riksantikvaren]]s kulturminnedatabase for [[kulturminnesøk]].

Da kobberverket [[Guldnes Kobberverk|Guldnes]] ved [[Sundsbarmvatnet]] ble anlagt i 1522, skal [[Tyskland|tyske]] gruvearbeidere ha tatt i bruk kirken. Det fortelles at tyskerne fortsatt brukte den rundt år [[1540]], men med en egen tysk prest.<ref name=":0" /><ref name="Henriksveen (1986)"/> Biskop [[Jens Nilssøn]] noterte følgende om den andre kirken i 1595: «''Staar der och paa samme kirkegaard i sødoust fra hoffuit kircken en anden steen kircke imod kirckegaards muren, som de berggeseller haffuer i gamel dage bygt och er nu slet forfallen. Thi der (er) intet tag paa, og alt treuercket er nedraaddit''» ([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#391|JN 391]]).

Ruinene ble på 1780-tallet oppmålt av presten [[Hans Jacob Wille]], som kunne fortelle at begge kirker var blitt ødelagt av lynild, og at kun den ene kirkebygning etterfølgende var blitt istandsatt.<ref name="Henriksveen (1986)"/> Taraldskirken, som har hatt et rektangulært skip med lavere og smalere kor. Lengden var totalt cirka 14,5, hvorav skipet skal ha utgjort cirka 10,7 x 6,3 m og koret cirka 3,8 x 4,4 m.<ref name="Wille"/> I Willes tid nådde ruinene stadig en høyde på over 3,5 meter.<ref name="Wille"/>

Ifølge Riksantikvaren er det funnet resten av murene ved flere anledninger, nå nye graver skulle anlegges. I så måte fant kirketjener Hans Haugan «en mur av sten», cirka 0,6–07 cm bred og på en dybde av 2 [[alen]]. Restene var hvitkalket. Haugan mente muren fortsatte utenfor graven. Kirketjener (1935–1970) Sigmund Skoland har fortalt at han i sin tjeneste fant rester av en mur i et kvadratisk område, cirka 10 x 10 m stort. Muren lå ca 1,5 m under overflaten og besto av rundkamp, med kalk i midten og på veggene. I det nordøstre hjørnet av denne kvadraten fant også Skoland i slutten av [[1960-årene]] omkring 1 kg sammensmeltet bly, forkullet treverk av grov dimensjon og kullrester, noe som kan være beviser for den påståtte brannen etter lynnedslaget på 1600-tallet (kilde: Askeladden/Riksantikvaren).

== Referanser ==
<references>
<ref name="Odden (2018)">Odden, Per Einar (2018) [https://www.katolsk.no/biografier/historisk/tseljord Den hellige Tarald av Seljord], etter Daae, Baklid. Den katolske kirke. Besøkt 2023-03-11</ref>

<ref name="Henriksveen (1986)">{{ Kilde bok | redaktør = Herman Henriksveen | utgivelsesår = 1986 | tittel = Kirker i Telemark | isbn = 829-06-9500-4 | forlag = Flora forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016072048110 | side = 134 }}</ref>

<ref name= Nygaard>Nygaard, Anne Marie: ''De romanske steinkirkene i Telemark'', Universitetet i Oslo, 1996</ref>

<ref name="Wille">{{ Kilde bok | forfatter = Wille, Hans Jacob | utgivelsesår = 1786 | tittel = Beskrivelse over Sillejords Præstegield i Øvre-Tellemarken i Norge | forlag = Halvorsen & Børsum Antikvariat A/S, 1956 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012020208022 | side = }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{kulturminne|21091}}

{{Autoritetsdata}}
{{kirkearkitektur}}

[[Kategori:Kulturminner i Seljord]]
[[Kategori:Kirker i Seljord]]
[[Kategori:Tidligere kirker i Telemark]]