Redigerer Tangstikling

{{Taksoboks
| bilde=Spinachia_spinachia_by_Line1.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=tangstikling<ref name="adb_taxon_42854" /><br />(nebbsild, stingsild)
| vitenskapsnavn=''Spinachia spinachia''
| autor=[[Carl von Linné|Linné]]
| autorår=[[1758]]
| synonymer='''''Spinachia'''''
| overgrupper=[[stingsild]], <br />[[stiklingfisker]], <br />[[strålefinnede fisker]]}}
{{Taksoboks-art
| habitat=[[Sjøvann|salt-]] og [[brakkvann]]
| utbredelse=[[Nordøst-Atlanteren]], [[Nordvest-Europa]]}}

'''Tangstikling''' (''Spinachia spinachia'') er en [[stikling]]fisk som finnes i [[Sjøvann|salt]]- og [[brakkvann]] fra [[Biscaya]] til [[Nord-Norge]], i tillegg til sørkysten av [[Island]] og i [[Østersjøen]]. Den er sjelden nord for [[Lofoten]].<ref name="adb_taxon_42854" />

== Kjennetegn ==
Tangstiklingen er en relativt avlang fisk med slank kroppsbygning. Både snuten og halen er lang. Langs siden har den lengdekjøler som består av 40–50 beinplater. Foran [[ryggfinne]]n har den 14–17 frittstående pigger som peker vekselvis til høyre og venstre. Gattfinnen og ryggfinnen er helt symmetriske og danner en «vifte».

Hannens brystfinner når helt bak til de sterkt reduserte bukfinnene, mens hunnens brystfinner er kortere.

Tangstiklingen er som regel 8–14 cm lang, men kan i sørlige deler av utbredelsesområdet bli så lang som 20 cm.

== Levesett ==
Tangstiklingen lever, som navnet tilsier, mellom [[tang]] og [[ålegress]] ned til ca 10 meters dyp. Den er godt [[kamuflert]] når den står stille i vannet. Arten er en rovfisk som eter små [[virvelløse dyr]], egg og fiskeyngel.

Som andre stiklinger har tangstiklingen en avansert gytebiologi. Hannen bygger et reir i en tangkvase av algetråder han syr sammen med et klebrig limstoff han skiller ut fra nyrene. Gytesesongen er fra april til juni, og fiskene er [[Monogami|monogame]]. Etter en spesiell paringsdans lokker hannen hunnen inn i reiret, hvor hun legger 150–200 egg. Kort tid etter dør hun. Hannen holder vakt over eggene til de klekkes etter et par ukers tid, og blir ofte værende og holde vakt over yngelen videre. Hannene dør som regel etter 4–5 uker med total vakttid. Dette faller ganske godt samman med tida yngelen har brukt opp plommesekken sin.

== «Værfisken» ==
I gamle dager brukte en gjerne tangstiklingen til å spå været. En tørka fisken og hang den i vannrett stilling etter en tynn snor.

Siden fisken trakk til seg fukt i fuktig luft og vice versa, endret den tyngde ut fra luftfuktigheten. Tyngdeendringene førte til at snora ble dreid i ulike retninger, noe som igjen førte til at selve fisken endret retning. En brukte himmelretninga fisken pekte mot til å avgjøre om en kunne vente regn eller ikke.

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_42854">{{Kilde www
  |url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/navn/42854
  |tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
  |besøksdato = 2020-08-03
  |utgiver = Artsdatabanken
  |dato = 2020-08-03
 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{FishBase-art|1355|''Spinachia spinachia'' (Linnaeus, 1758) Sea stickleback}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Egentlige beinfisker]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Fisker formelt beskrevet i 1758]]