Redigerer
Tammerfors
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
{{Infoboks geografi | kart = Tampere sijainti Suomi.svg | landskap = [[Birkaland]] <!-- other data from Wikidata -->}} '''Tammerfors''' ({{Audio-nohelp|Tammerfors.ogg|uttale}}, [[finsk]]: ''Tampere'' {{Audio-nohelp|Fi-Tampere.ogg|uttale}}) er en [[Finlands kommuner|bykommune]] i [[Finland]]. Byen er administrasjonssentrum i [[Landskap (landsdel)|landskapet]] [[Birkaland]]. Tammerfors er Finlands tredje mest folkerike kommune, med 235 615 innbyggere,<ref name="brc">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/31f606ee-2445-4a96-a44b-cb601c3bd38f|tittel=11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018|språk=svensk|utgiver=Statistikcentralen|dato=31. desember 2017|besøksdato=2. november 2019|sitat=tall for 2017}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og landets nest største [[tettsted]], med 330 711 innbyggere.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/e25d61f1-013b-4e4d-86e6-e0ecb3486f16|tittel=027 – Tätorter efter folkmängd och folktäthet 31.12.2017|språk=finsk|utgiver=Statistikcentralen|dato=31. desember 2017|besøksdato=2. november 2019}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Tammerfors er den største innlandsbyen i [[Norden]]. Byen ligger mellom innsjøene [[Näsijärvi]] og [[Pyhäjärvi (innsjø)|Pyhäjärvi]]. Tammerfors ble tildelt byrettigheter av den svenske kongemakten i 1779. Tammerfors ström (Tammerkoski) ble utnyttet til vannkraftproduksjon fra 1820-årene, i den tidlige industrialiseringen. Tammerfors var den første, og er fremdeles den største, industribyen i Finland, og har blitt kalt «Finlands [[Manchester]]». Dette er opphav til byens finske kallenavn, «Manse». Siden etableringen av det som nå er [[Tammerfors universitet]] i 1960-årene, og senere lavkonjunkturen i 1990-årene, har byen blitt et sentrum for høyteknologisk industri. Mange av de gamle fabrikkbygningene midt i byen er omgjort til boliger, butikker, kontorer, serveringssteder og kulturinstitusjoner. «Manserocken» har vært en viktig del av finsk rockemusikk helt siden 1970-årene. Tammerfors er også kjent for sitt teaterliv og mange museer. Flere av institusjonene har sitt opphav i arbeiderkulturen. Den største turistattraksjonen er fornøyelsesparken [[Särkänniemi]]. Tammerfors regnes også som arnestedet til finsk ishockey. Tammerfors ligger anslagsvis 1,5 time unna [[Helsingfors]] eller [[Åbo]] med tog, eller 2 timer med bil. Med rundt 400 000 passasjerer i året er [[Tammerfors-Birkala lufthavn]] blant de travleste lufthavnene i Finland. == Geografi == Tammerfors ligger i landskapet [[Birkaland]] i det sørlige Finland. Kommunen grenser til [[Kangasala]], [[Lempäälä]], [[Nokia (by)|Nokia]], [[Orivesi]], [[Birkala]], [[Ruovesi]] og [[Ylöjärvi]]. Tammerfors kommune har en utstrekning på 689,59 km², hvorav 164,64 km² (24 % av flateinnholdet) er vann.<ref>{{Kilde www|url=https://www.maanmittauslaitos.fi/sites/maanmittauslaitos.fi/files/attachments/2019/01/Suomen_pa_2019_kunta_maakunta.xlsx|tittel=Finlands areal kommunvis 1.1.2019|utgiver=Lantmäteriverket|år=2019|besøksdato=19. november 2019|språk=svensk og finsk}}</ref> Tammerfors regnes til Insjöfinland, og det er 180–200 innsjøer og tjern i kommunen.<ref name="brief">{{Kilde www|url=http://www.tampere.fi/en/city-of-tampere/information-on-tampere.html|tittel=Information on Tampere|utgiver=City of Tampere|besøksdato=31. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref><ref name="environment">{{Kilde www|url=http://www.tampere.fi/english/environmentandnature/greenareas.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111126004041/http://www.tampere.fi/english/environmentandnature.html|arkivdato=2011-11-26|tittel=Environment and nature|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-20}}</ref> Landskapet er også skogkledt og noe åslendt. Pynike (162 moh., 85 m over Pyhäjärvi) er verdens høyeste grusås.<ref name="Pynike">{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/english/environmentandnature/greenareas/parks/pyynikki.html|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20111205031122/https://www.tampere.fi/english/environmentandnature/greenareas/parks/pyynikki.html|arkivdato=2011-12-05|tittel=Pyynikki|utgiver=City of Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-20}}</ref> [[Fil:Särkijärvi from Hervanta water tower.jpg|thumb|left|Innsjøen Särkijärvi, sør i kommunen, sett fra vanntårnet i Hervanta. {{byline|Panu Horsmalahti}}]] Tammerfors by ligger mellom den 256 km² store innsjøen [[Näsijärvi]] og den 121,6 km² store [[Pyhäjärvi (innsjø)|Pyhäjärvi]]. Det er en høydeforskjell på 18 m mellom innsjøene, slik at Näsijärvi drenerer i Pyhäjärvi gjennom den 2 km lange Tammerfors ström (Tammerkoski). Pyhäjärvi tilhører [[Kumo älv]]s nedbørsfelt, og drenerer gjennom denne til [[Bottenhavet]]. Tammerfors ligger om lag 110 km i luftlinje fra elvemunningen ved [[Björneborg]]. Elven er for det meste seilbar, men ikke hele strekningen fra Tammerfors til Björneborg.<ref>{{Kilde www|url=http://kanaler.arnholm.nu/skandinavien/finland/kokemaenjokialvs.shtml|tittel=Kumo älv. Kokemäenjoki|verk=Nordens alla kanaler|forfatter=Hurskainen, Tarmo|år=2005|utgiver=Utgitt av Bosse Arnholm|besøksdato=18. november 2019|språk=svensk|arkiv-dato=2021-11-22|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211122235359/http://kanaler.arnholm.nu/skandinavien/finland/kokemaenjokialvs.shtml|url-status=yes}}</ref> Näsijärvi og Pyhäjärvi er derimot forbundet med tilstøtende innsjøer til et [[vannvei]]system med kanaler og sluser.<ref>{{Kilde www|url=http://kanaler.arnholm.nu/skandinavien/finland/kokemaenjokis.shtml|tittel=Kumo älvs sjösystem. Kokemäenjoen vesistö|verk=Nordens alla kanaler|forfatter=Arnholm, Bosse|utgiver=Utgitt av Bosse Arnholm|dato=15. november 2014|besøksdato=18. november 2019|språk=svensk}}</ref> [[Grunnfjell]]et ved Tammerfors ligger i den svekofenniske [[fjellkjedefolding]]en, som strekker seg gjennom de sentrale delene av Sverige og Finland, med bergarter dannet i [[Proterozoikum|paleoproterozisk]] tid.<ref>{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/emne/regionalgeologi|tittel=Regionalgeologi|utgiver=Norges geologiske undersøkelse|dato=23. januar 2015|besøksdato=18. november 2019}}</ref> Tammerfors ligger i et av de svekofenniske områdene hvor bergartene er minst omdannet; det er en bergartserie på 8 000 m, hvor det er et nedre lag med granulitt og sandstein, et mellomlag med basiske vulkanitter, og et øvre lag med leiravsetninger.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Sørensen, Henning|år=1961|tittel=Skandinaviens grundfjeld. Et forsøg på en oversigt|publikasjon=Meddelelser fra Dansk Geologisk Forening|bind=14|nummer=4|side=354|språk=dansk|url=https://2dgf.dk/xpdf/bull-1961-14-4-350-362.pdf|issn=0105-1040}}</ref> Tammerfors ligger i [[Vegetasjonssoner|sørboreal vegetasjonssone]]. De dominerende treslagene er gran og furu, og de vanligste løvtrærne er osp, older og bjørk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kuusipalo, Jussi|år=1996|tittel=Suomen metsätyypit|utgivelsessted=Raumo|forlag=Kirjayhtymä|isbn=951-26-3892-4|språk=finsk}}</ref> Området var bevokst med granskog allerede for mellom 4 500 og 4 000 år siden.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moen, Asbjørn (red.)|år=1999|tittel=National Atlas of Norway: Vegetation|utgivelsessted=Hønefoss|utgiver=Statens kartverk|side=35|isbn=82-7945-000-9|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010012803004}}</ref> Byens parker og grøntarealer utgjør 2,4 km² av kommunens areal. I tillegg besitter kommunen store skogeiendommer, som er åpne for allmenn ferdsel. Det finnes flere naturreservater, hvorav Pynike og Viikinsaari nær selve byen er de mest kjente. Det finnes fire botaniske hager, hvorav Hatanpää ble etablert allerede i 1916.<ref name="brief" /> === Klima === Tammerfors ligger i grenseland mellom et [[fuktig kontinentalklima]] og et [[subarktisk klima]], etter [[Köppens klimaklassifisering]], og har dermed milde somre og kalde vintre. Middeltemperaturen fra november til mars er under 0 °C, og snøsesongen varer i 4–5 måneder fra slutten av november til tidlig i april. {{Klimatabell |collapsed= |open= |sted=Tammerfors (1981–2010) |temperaturfarge= |Jan maksimal varmeindeks= |Feb maksimal varmeindeks= |Mar maksimal varmeindeks= |Apr maksimal varmeindeks= |Mai maksimal varmeindeks= |Jun maksimal varmeindeks= |Jul maksimal varmeindeks= |Aug maksimal varmeindeks= |Sep maksimal varmeindeks= |Okt maksimal varmeindeks= |Nov maksimal varmeindeks= |Des maksimal varmeindeks= |år maksimal varmeindeks= |Jan varmerekord C=8.0 |Feb varmerekord C=9.4 |Mar varmerekord C=14.9 |Apr varmerekord C=24.2 |Mai varmerekord C=28.4 |Jun varmerekord C=31.7 |Jul varmerekord C=32.5 |Aug varmerekord C=31.8 |Sep varmerekord C=24.8 |Okt varmerekord C=24.8 |Nov varmerekord C=11.1 |Des varmerekord C=9.6 |år varmerekord C=32.5 |Jan maks C=-3.4 |Feb maks C=-3.5 |Mar maks C=1.2 |Apr maks C=8.2 |Mai maks C=15.4 |Jun maks C=19.5 |Jul maks C=22.2 |Aug maks C=19.9 |Sep maks C=14.0 |Okt maks C=7.5 |Nov maks C=1.5 |Des maks C=-1.9 |år maks C=8.4 |Jan normal C=-6.4 |Feb normal C=-6.9 |Mar normal C=-2.8 |Apr normal C=3.3 |Mai normal C=9.7 |Jun normal C=14.1 |Jul normal C=16.9 |Aug normal C=15.0 |Sep normal C=9.8 |Okt normal C=4.6 |Nov normal C=-0.6 |Des normal C=-4.5 |år normal C=4.4 |Jan min C=-9.7 |Feb min C=-10.6 |Mar min C=-6.6 |Apr min C=-1.3 |Mai min C=3.8 |Jun min C=8.6 |Jul min C=11.7 |Aug min C=10.4 |Sep min C=5.9 |Okt min C=1.9 |Nov min C=-3.0 |Des min C=-7.6 |år min C=0.3 |Jan kulderekord C=-35.8 |Feb kulderekord C=-31.8 |Mar kulderekord C=-29.1 |Apr kulderekord C=-14.8 |Mai kulderekord C=-7.2 |Jun kulderekord C=-3.0 |Jul kulderekord C=1.5 |Aug kulderekord C=-0.4 |Sep kulderekord C=-7.0 |Okt kulderekord C=-16.4 |Nov kulderekord C=-21.9 |Des kulderekord C=-33.0 |år kulderekord C=-35.8 |Jan vindavkjøling= |Feb vindavkjøling= |Mar vindavkjøling= |Apr vindavkjøling= |Mai vindavkjøling= |Jun vindavkjøling= |Jul vindavkjøling= |Aug vindavkjøling= |Sep vindavkjøling= |Okt vindavkjøling= |Nov vindavkjøling= |Des vindavkjøling= |år vindavkjøling= |nedbørsfarge=green |Jan nedbør mm=41 |Feb nedbør mm=29 |Mar nedbør mm=31 |Apr nedbør mm=32 |Mai nedbør mm=41 |Jun nedbør mm=66 |Jul nedbør mm=75 |Aug nedbør mm=72 |Sep nedbør mm=58 |Okt nedbør mm=60 |Nov nedbør mm=51 |Des nedbør mm=42 |år nedbør mm=598 |Jan nedbør cm= |Feb nedbør cm= |Mar nedbør cm= |Apr nedbør cm= |Mai nedbør cm= |Jun nedbør cm= |Jul nedbør cm= |Aug nedbør cm= |Sep nedbør cm= |Okt nedbør cm= |Nov nedbør cm= |Des nedbør cm= |år nedbør cm= |regnfarger= |Jan regn mm= |Feb regn mm= |Mar regn mm= |Apr regn mm= |Mai regn mm= |Jun regn mm= |Jul regn mm= |Aug regn mm= |Sep regn mm= |Okt regn mm= |Nov regn mm= |Des regn mm= |år regn mm= |Jan regn cm= |Feb regn cm= |Mar regn cm= |Apr regn cm= |Mai regn cm= |Jun regn cm= |Jul regn cm= |Aug regn cm= |Sep regn cm= |Okt regn cm= |Nov regn cm= |Des regn cm= |år regn cm= |Jan snø mm= |Feb snø mm= |Mar snø mm= |Apr snø mm= |Mai snø mm= |Jun snø mm= |Jul snø mm= |Aug snø mm= |Sep snø mm= |Okt snø mm= |Nov snø mm= |Des snø mm= |år snø mm= |Jan snø cm= |Feb snø cm= |Mar snø cm= |Apr snø cm= |Mai snø cm= |Jun snø cm= |Jul snø cm= |Aug snø cm= |Sep snø cm= |Okt snø cm= |Nov snø cm= |Des snø cm= |år snø cm= |Jan fukt=90 |Feb fukt=87 |Mar fukt=82 |Apr fukt=70 |Mai fukt=63 |Jun fukt=66 |Jul fukt=69 |Aug fukt=76 |Sep fukt=82 |Okt fukt=87 |Nov fukt=91 |Des fukt=92 |år fukt=80 |enhet nedbørdager=0.1 mm |Jan nedbørdager=22 |Feb nedbørdager=18 |Mar nedbørdager=16 |Apr nedbørdager=12 |Mai nedbørdager=12 |Jun nedbørdager=13 |Jul nedbørdager=15 |Aug nedbørdager=15 |Sep nedbørdager=14 |Okt nedbørdager=17 |Nov nedbørdager=21 |Des nedbørdager=22 |år nedbørdager=197 |enhet regndager= |Jan regndager= |Feb regndager= |Mar regndager= |Apr regndager= |Mai regndager= |Jun regndager= |Jul regndager= |Aug regndager= |Sep regndager= |Okt regndager= |Nov regndager= |Des regndager= |år regndager= |enhet snødager= |Jan snødager= |Feb snødager= |Mar snødager= |Apr snødager= |Mai snødager= |Jun snødager= |Jul snødager= |Aug snødager= |Sep snødager= |Okt snødager= |Nov snødager= |Des snødager= |år snødager= |Jan sol= |Feb sol= |Mar sol= |Apr sol= |Mai sol= |Jun sol= |Jul sol= |Aug sol= |Sep sol= |Okt sol= |Nov sol= |Des sol= |år sol= |Jand sol= |Febd sol= |Mard sol= |Aprd sol= |Maid sol= |Jund sol= |Juld sol= |Augd sol= |Sepd sol= |Oktd sol= |Novd sol= |Desd sol= |ård sol= |Jan prosentsol= |Feb prosentsol= |Mar prosentsol= |Apr prosentsol= |Mai prosentsol= |Jun prosentsol= |Jul prosentsol= |Aug prosentsol= |Sep prosentsol= |Okt prosentsol= |Nov prosentsol= |Des prosentsol= |år prosentsol= |kilde=[[Finlands meteorologiske institutt]]<ref>{{Kilde bok|url=https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/35880/Tilastoja_Suomen_ilmastosta_1981_2010.pdf?sequence=4 |forfatter=Pirinen, Pentti m.fl. |år=2012 |tittel=Tilastoja Suomen ilmastosta 1981–2010 |utgiver=Finlands meteorologiske institutt |utgivelsessted=Helsingfors |serie=Rapport 1:2012 |språk=finsk |isbn=978-951-697-766-2 |url-status=live |arkivurl=https://web.archive.org/web/20160304103443/https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/35880/Tilastoja_Suomen_ilmastosta_1981_2010.pdf?sequence=4 |arkivdato=2016-03-04 }}</ref> |kilde2= }} == Demografi == [[Fil:Tammerkoski from air 2.jpg|thumb|Byelven Tammerfors ström (på finsk Tammerkoski). Flyfoto fra 2001.]] Over en 30-årsperiode mellom 1990 og 2020 har Tammerfors hatt befolkningsvekst hvert år som følge av fødselsoverskudd, innenlandsk nettoinnflytting og utenlandsk nettoinnvandring.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/bc0a8e6e-b99c-43af-a50f-e685b25e4358|tittel=012 – Befolkningsförändringar och folkmängden efter område 1987–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=22. november 2019|språk=svensk}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Fruktbarheten har imidlertid vist en fallende tendens i Finland, så [[Statistikcentralen]]s fremskrivninger fra 2019 og frem mot 2040 viser en aldrende og noe minkende befolkning i Tammerfors.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/b501a83b-fbc4-4a74-af9e-74d773756430|tittel=128y – Prognos över den naturliga befolkningsutvecklingen 2019: Befolkning efter ålder, kön och område, 2019–2040|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=13. november 2019|språk=svensk}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Nesten hele bykommunens befolkning bor i tettbygde strøk. [[Tettsted]]et Tammerfors strekker seg også ut over kommunens grenser, Tammerfors danner derfor en mer eller mindre sammenhengende bebyggelse med Ylöjärvi, Nokia, Kangsala, Birkala og Lempäälä. Landsbygda nord for tettstedet, [[Aitolahti]] og [[Teisko]], som er en del av bykommunen, er tynt befolket.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/642301aa-d635-4792-b447-92aac03544f4|tittel=026 – Befolkning i tätorts- och glesbygdsområden kommunvis efter ålder och kön 31.12.2017|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=9. november 2019|språk=svensk}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> === Etnisitet og språk === Ved utgangen av 2018 var 92,3 % av byens befolkning [[etnisitet|etnisk]] finske, mens 7,7 %, 18 220 personer, var av utenlandsk herkomst.<ref name="etnisitet">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/4f9ecb77-b4b5-4a92-a080-d32388c9a9e5|tittel=11rv – Härkomst och bakgrundsland efter kön kommunvis, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=9. november 2019|språk=svensk}}{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> De fleste av disse var også født i utlandet.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/9541cb75-aa96-46dd-bc99-92f6373ea0a4|tittel=11rq – Födelseland efter kön kommunvis, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=9. november 2019|språk=svensk}}{{Død lenke|dato=mai 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Halvparten kom fra Europa, Amerika eller Australia, med en overvekt fra land i det tidligere [[Sovjetunionen]]. Den andre halvparten hadde mest afrikansk eller asiatisk opprinnelse; de mest tallrike var somaliere, afghanere, irakere, iranere, indere, kinesere og vietnamesere.<ref name="etnisitet" /> Tammerfors er en [[Liste over svensk- og tospråklige kommuner i Finland|enspråklig finsk kommune]]. Ved utgangen av 2018 hadde 91,8 % av befolkningen finsk som morsmål, 0,5 % (1 268 personer) var svenskspråklige, og 7,7 % hadde et annet morsmål enn svensk, finsk eller samisk.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/61b6806d-6ac4-464a-b72a-9962c74c26e2|tittel=11rm – Språk efter kön kommunvis, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=8. november 2019|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> De fire byene Tammerfors, [[Björneborg]], [[Uleåborg]] og [[Kotka]] regnes som Finlands tradisjonelle svenske språkøyer. De har en svensk forvaltningsarv og industri, der handel og migrasjon har bidratt til å bevare en [[finlandssvensker|svenskspråklig minoritet]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Björkman, Göran (red.)|år=2001|tittel=Vårt Tammerfors. En svensk språkö i hjärtat av det finska Tavastland|utgivelsessted=Tammerfors|utgiver=Svenska klubben i Tammerfors|isbn=951-609-149-0|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lönnroth, Harry|år=2009|tittel=Svenskt i Tammerfors. Tre undersökningar om språk och samhälle i det inre av Finland|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=978-951-44-7858-1|språk=svensk|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95460/svenskt_i_tammerfors_2009.pdf}}</ref> I 1900 var 5,6 % av befolkningen i Tammerfors svenskspråklig. I løpet av 1900-tallet minket andelen, men antallet er stabilt. Det drives svenskspråklig grunnskole- og gymnasundervisning ved Svenska samskolan samt menighetsarbeid i Tammerfors svenska församling.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Kingelin-Orrenmaa, Zea|år=2010|tittel=Tammerfors som svensk språkö i Finland. En etnografisk studie av Svenska samskolan i Tammerfors|type=Masteroppgave i nordistikk|utgiver=Tammerfors universitet|side=3–6|url=http://urn.fi/urn:nbn:fi:uta-1-21110|språk=svensk}}</ref> == Historie == {{Befolkningsutviklingstabell |1820 | 1000 |1850 | 4000 |1876 | 12100 |1888 | 18097 |1904 | 40261 |1938 | 64726 |1950 | 101100 |1960 | 127300 |1970 | 155400 |1980 | 166200 |1990 | 172600 |2000 | 195468 |2010 | 213217 |2018 | 235239 |skillelinjer = av | align = left |kilde = Offisiell statistikk.<ref name="brc" /><ref name="nordisk">{{Kilde bok|artikkel=Tammerfors|url=https://runeberg.org/nfao/0686.html|tittel=Nordisk familjebok|utgave=1|år=1891|bind=15|side=1359|utgivelsessted=Stockholm}}</ref><ref>{{Kilde bok|artikkel=Tammerfors|tittel=Turistföreningens i Finland väglappar|utgiver=Turistföreningen i Finland|utgivelsessted=Helsingfors|url=https://runeberg.org/finvaglapp/0634.html|side=37}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=9 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=2011-09-27 |besøksdato=2015-05-08 }}</ref> }} === Den første bosettingen === Bynavnet ''Tammerfors'' (svensk) eller ''Tampere'' (finsk) er ikke sikkert forklart. Historisk har navnet blitt forstått som et lån fra gammelsvensk ''damber'', «dam». Navnet er imidlertid gammelt, og området var opprinnelig bebodd av samer, ikke finlandssvensker. [[Aukusti Waldemar Koskimies|A.W. Koskimies]] mente at navnet kunne komme fra [[nordsamisk]] ''dabbal'', som skal vise til fossefall i et elvestryk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Lähteenmäki, Eino|år=1942|tittel=Tampere-nimen alkuperästä. Tammerkoski: Tampereen kotiseutulehti|bind=4|side=3–6|utgivelsessted=Tammerfors|språk=finsk}}</ref> Språkforskerne Pauli Rahkonen og Mikko Heikkilä, som støtter denne forklaringen, har rekonstruert en proto-samisk form av ''dabbal'' som ''tḙmpḙl''.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Rahkonen, Pauli|år=2011|tittel=Tampere – saamelainen koskiappellatiivi|publikasjon=Virittäjä|bind=115|nummer=2|side=252–256|språk=finsk}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Heikkilä, Mikko|år=2012|tittel=Tampere – saamelaisen Tammerkosken kaupunki|publikasjon=Virittäjä|bind=116|nummer=1|side=117–124|språk=finsk}}</ref> Det er dokumentert en [[steinalder]]boplass i Ala-Pispala,<ref>{{Kilde www|url=https://www.kyppi.fi/palveluikkuna/mjreki/read/asp/rsv_kohde_det.aspx?KOHDE_ID=837010001|tittel=Pispa 837010001|utgiver=Kulturmiljöns tjänsteportal – Museiverket|besøksdato=18. november 2019|språk=svensk og finsk}}</ref> men de sparsomme arkeologiske funnene i byområdet er blitt forklart med at sporene har blitt utslettet av senere bosetning.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tarmio, Hannu, Heinonen, Marketta og Korpela, Kalevi|år=1978|tittel=Suomenmaa 7: maantieteellis-yhteiskunnallinen tieto- ja hakuteos|side=239–242|utgivelsessted=Borgå og Helsingfors|forlag=WSOY|isbn=951-0-06467-X|språk=finsk}}</ref> Den smale landtungen mellom innsjøene Näsijärvi og Pyhäjärvi ble fast bosatt på 600-tallet, det vil si i [[jernalderen]], og ble en viktig handelsplass i løpet av 1200-tallet. Det ble handlet i lokale varer som skinn og pels, og det ble [[Tømmerfløting|fløtet tømmer]] på innsjøene. Det var også en fløterenne ved Tammerfors.<ref name="Haapala">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=165–167|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> === Finlands første industriby === [[Fil:Tehtaita Tampereella 1901.jpg|thumb|Fabrikker i Tammerfors i 1901. {{byline|Aino Nyman}}]] [[Fil:Tampereen Kauppakadun liikennettä vuonna 1893.jpg|thumb|Fra Kauppakatu i Tammerfors i 1893. {{byline|Daniel Nyblin}}]] På 1700-tallet merket kronen seg hvilket potensial for vannkraft som fantes i Tammerfors ström. I 1779 fikk Tammerfors byrettigheter av kong [[Gustav III av Sverige]]. På dette tidspunktet hadde Tammerfors omkring 200 innbyggere og en utstrekning på 3,2 km² fra fossen til Pispala.<ref name="Haapala" /><ref name="Katko 11">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=11–13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=2011-09-27 |besøksdato=2015-05-08 }}</ref> Som følge av [[Napoleonskrigene]] ble Finland, etter svensk tap i [[finskekrigen]], et [[Storfyrstedømmet Finland|storfyrstedømme]] under [[Det russiske keiserriket]]. Tsar [[Aleksander I av Russland|Aleksander I]] gjorde Tammerfors til Finlands første [[fristad]] i 1821.<ref name="nordisk" /> Byen ble fri for [[laug]]svesen, og den beholdt tollfrihet på visse varer til Russland til utgangen av 1905.<ref name="Jutikkala">{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=101}}</ref> Den første industrien i Tammerfors var en kornmølle. Fra og med 1820-årene ble vannkraften nyttiggjort av skotten James Finlayson, som etablerte et bomullsspinneri, noe som markerte begynnelsen for den finske tekstilindustrien. Allerede midt på 1800-tallet var Tammerfors blitt Finlands ledende industriby. I 1882 var Finlaysons spinneri og ververi, som for lengst var solgt til [[baltiske tyskere|baltertyskeren]] Carl Nottbeck og tsarens hofflege Carl Rauch, den første fabrikken i Norden som fikk gassbelysning i fabrikkhallene og elektrifiserte produksjonen. Fra midten av 1800-tallet ble industriproduksjonen i byen mer variert, og fikk et stort innslag av metall- og treforedlingsindustri. Det ble senere en betydelig produksjon av sko- og lærtøy.<ref name="Katko 11" /><ref name="Haapala 169">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=169–170|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> Tammerfors fikk tilnavnet «Finlands [[Manchester]]», som var positivt ment, og som ble båret med stolthet.<ref name="Rapo">{{Kilde artikkel|forfatter=Rapo, Niklas|år=2017|tittel=Finlands Manchester. Tammerfors som reproducerat resmål och förstaden Kyttälä med resenärers ögon ca 1860–1900|publikasjon=Historisk Tidskrift för Finland|bind=102|nummer=4|issn=0046-7596|side=555–588|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=171|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> Det var ikke før byen fikk jernbaneforbindelse med utskipningshavner at industrien i Tammerfors, som lå i innlandet og hittil hadde produsert mest for hjemmemarkedet, kunne produsere mer for eksport.<ref name="Jutikkala" /><ref name="Haapala 169" /> Tammerfors fikk jernbaneforbindelse med [[Helsingfors]] og [[Åbo]] via [[Toijala]] i 1876, med [[Vasa]] via [[Orivesi]] i 1883, og med [[Björneborg]] i 1895.<ref name="nordisk" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Sinisalo, Uuno|år=1947|tittel=Tampereen kirja|utgivelsessted=Tammerfors|side=167–168|språk=finsk}}</ref> Tammerfors ble i 1865 rammet av en bybrann som gjorde 500 mennesker husløse.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=119}}</ref> I 1868 fikk Tammerfors en byplan med tyve små kvartaler med arbeiderboliger. Sentrum bevarte sin brede [[boulevard]], Hämeenpuisto, planlagt av [[Carl Ludvig Engel]], som fungerte som [[branngate]], og en tverrgående hovedgate, Hämeenkatu (på svensk Tavastgatan) som løper fra Hämeenpuisto ved [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]], innviet i 1881, og krysser Tammerfors ström. Kvartalsstrukturen var innenfor bygrensene, mens det vokste frem mange planløse forsteder, som etter hvert ble innlemmet i byen. Byen manglet kollektive transportmidler, så forstedene ble liggende i gangavstand til fabrikkene. Bebyggelsen var for det meste trehus med felleskjøkken for flere familier. Arbeiderkvarterene i bykjernen måtte vike for moderne høyhusbebyggelse midt på 1900-tallet, men noen av de gamle trehusene er bevart.<ref name="Rapo" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Jutikkala, Eino|år=1977|artikkel=Finland. Städernas tilväxt och näringsstruktur|redaktør=Blom, Grethe Authén|tittel=Urbaniseringsprosessen i Norden. Del 3: Industrialiseringens første fase|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|serie=Foredrag fra det 17. nordiske historikermøte i Trondheim 1977|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072301045|isbn=82-00-01666-8|side=110–116}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Lilius, Henrik m.fl.|år=1973|artikkel=Trestäder i Finland|redaktør=Hagner, Marita|tittel=Trästäder i Norden. En presentation av trästäder i Finland, Norge, Sverige, på Färöarna och Island|utgivelsessted=Oslo og Stockholm|side=32–33|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012030508021|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brochmann, Odd|år=1968|tittel=Finland|utgivelsessted=København|forlag=Carit Andersens Forlag|språk=dansk|side=33–38|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908049}}</ref> På slutten av 1800-tallet fikk byen også utbygd et vann- og avløpssystem, som tillot byen å vokse. Mens mange andre finske byer baserte seg på grunnvannskilder, brukte Tammerfors overflatevann fra innsjøene. Dette kom til å føre til et folkehelseproblem med vannbårene sykdommer, som [[tyfus]]epidemier. Problemet ble først løst de det kommunale vannverket begynte å klore drikkevannet i 1917. Sykdomsbekjempelsen bidrog til at byen kunne vokse raskere.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Juuti, Petri S. og Katko, Tapio S.|år=2014|tittel=Water supply and sanitation services in Finland before World War 2|publikasjon=Flux|nummer=3–4|bind=97–98|side=80–87|språk=engelsk|doi=10.3917/flux.097.0080}}</ref><ref>{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=14ff |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref> === I krig og fred; arbeidernes kår forbedres === [[Fil:Suurlakko_Tampereella.jpg|thumb|Streikende arbeidere på Centraltorget i Tammerfors i 1905. {{byline|Theodor Sommers}}]] [[Fil:Tampereen taistelun aikana tuhoutunutta Tammelan kaupunginosaa (26901646431).jpg|thumb|Ødeleggelser etter borgerkrigen. {{byline|E.A. Bergius}}]] Industriarbeiderklassen i Tammerfors ble sterkt politisk mobilisert fra slutten på 1800-tallet.<ref name="Lind">{{Kilde bok|forfatter=Lind, Mari|år=2015|artikkel=Tampere – kasvava ja muuttuva kaupunki|redaktør=Hautamäki, Ranja Teoksessa|tittel=Tampereen tarina. Teollisuuden kaupunki harjujen ja järvien solmukohdassa|utgivelsessted=Tammerfors|isbn=978-951-609-783-4|språk=finsk|side=14|url=https://www.tampere.fi/liitteet/t/bV6J59ALc/Tampereen_tarina.pdf}}</ref><ref name="Haapala 173">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=173–176|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> [[Storstreiken i 1905]], som var ledet av [[Yrjö Mäkelin]], radikaliserte byens arbeiderbevegelse. Den marxistiske lederen [[Vladimir Lenin]] bodde og agiterte blant arbeiderne i byen mellom 1905 og 1907.<ref name="Minkkinen">{{Kilde artikkel|forfatter=Minkkinen, Aimo|år=1996|tittel=Lenin is dead, his museum is Finnish – The Lenin Museum in Tampere|publikasjon=Nordisk Museologi|nummer=2|side=131–138|doi=10.5617/nm.3684|språk=engelsk}}</ref><ref name="Jor">{{Kilde bok|forfatter=Jor, Finn|år=1995|tittel=Landet vestenfor øst og østenfor vest. Skrå blikk på Finland|utgivelsessted=Oslo|forlag=Aventura|side=44–45|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009031804224|isbn=82-588-1173-8}}</ref> Lenin og den senere sovjetlederen [[Josef Stalin]] møttes for første gang under [[Det russiske sosialdemokratiske arbeiderparti]]s eksilkonferanse i Tammerfors i 1905.<ref name="Minkkinen" /> [[Den første verdenskrig]] medførte et økonomisk oppsving for Tammerfors, men handelsforbindelsen til Russland ble brutt med [[den russiske revolusjon]] i 1917, noe som førte til matmangel i de finske byene. Finland erklærte sin uavhengighet fra Russland i desember 1917, men klarte ikke å løse sine umiddelbare økonomiske problemer.<ref name="Haapala 173" /> Under [[den finske borgerkrigen]] ble deler av byen skadet under [[slaget om Tammerfors]] fra 3. til 6. april 1918. «[[De røde (Finland)|De rødes]]» nederlag i Tammerfors avsluttet borgerkrigen. Slaget var det første i Norden som stod i en industriby. Omkring 2 700 mennesker ble drept.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Malmi, Timo og Järvelä, Ari (red.)|år=2009|tittel=Slaget om Tammerfors. Ögonvittnen från finska inbördeskriget|andre=Oversatt av Peggy Enbom|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Fischer|isbn=978-91-85183-68-5|språk=svensk}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Ylikangas, Heikki|år=1995|tittel=Vägen till Tammerfors. Striden mellan röda och vita i finska inbördeskriget 1918|andre=Oversatt av Nils Torvalds og Sara Torvalds|utgivelsessted=Stockholm|forlag=Atlantis|isbn=91-7486-229-4|språk=svensk}}</ref> 2 000 mennesker var blitt hjemløse i Tammerfors under borgerkrigen.<ref name="Lind" /> Den viktigste kommandanten av «de rødes» forsvar, offiseren [[Hugo Salmela]], som ble drept like før slaget, kom også til å få en plass i arbeiderbevegelsens minnekultur. Industrien, som for det meste var eid av bankene, forsøkte å imøtekomme arbeidernes krav etter borgerkrigen. Dette var forut for den politiske konsensuskulturen som kom til å utvikle seg i byen.<ref name="Haapala 173" /> Flere ledende industrimenn, som skofabrikanten [[Emil Aaltonen]] og gullsmeden [[Kustaa Hiekka]], stod også for betydelige donasjoner og testamentariske gaver til velferd, kultur og vitenskap. Byspredningen tok først for alvor til mellom 1920 og 1940, da levestandarden ble hevet, og kommunen ønsket å bøte på boligmangelen ved å bygge ut nye forsteder.<ref name="Lind" /><ref name="Aatsinki">{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|tittel=Kaupunki 1940–1960|forfatter=Aatsinki, Ulla|besøksdato=8. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190517041919/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|url-status=død}}</ref> Under [[andre verdenskrig]] var Finland i krig med [[Sovjetunionen]], og de direkte krigshandlingene kjent som [[vinterkrigen]] og [[den finske fortsettelseskrigen|fortsettelseskrigen]] stilte byutviklingen i bero. Byen ble bombet ni ganger under vinterkrigen, men kom nokså heldig ut av det. Blant annet produserte byens verkstedindustri, som Lokomo og Tampella, krigsmateriell. Byen lå også utenfor rekkevidden til det sovjetrussiske flyvåpenet under det meste av fortsettelseskrigen. I 1940-årene var rundt en tredjedel av alle innflyttere til Tammerfors fordrevne fra [[Karelen]], som var gjenvunnet av Sovjetunionen.<ref name="Aatsinki" /> === Fra industrivarer til teknologi === [[Fil:Erkki-Lindfors-1965.jpg|thumb|Industrimannen Juhani Saraste og den sosialdemokratiske ordføreren Erkki Lindfors i Tammerfors i 1965. Etterkrigstiden var preget av forståelse mellom storindustrien og byens sosialdemokratiske styre. {{byline|Veikko Lintinen/Helsingin Sanomat}}]] [[Fil:Linja-auto Kalevan tornien keskellä.jpg|thumb|Boligblokker i Kaleva. {{byline|Veikko Olavi Kanninen}}]] I etterkrigstiden ble flere av landkommunene rundt Tammerfors innlemmet i bykommunen. Bykommunens areal ble flere ganger større, og tillot utbygging av flere nye bolig- og industriområder. Mellom 1945 og 1960 ble det bygget 10 000 nye boliger, og levestandarden ble forbedret. De nye [[drabantby]]ene ble planlagt i [[funksjonalisme (arkitektur)|funksjonalistisk]] ånd, og fra slutten av 1950-årene ble det også bygget prefabrikkerte boliger av [[betongelement]]er.<ref>{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|tittel=Kaupunki 1940–1960|forfatter=Aatsinki, Ulla|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-05-17|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190517041919/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1940-60/index.htm|url-status=død}}</ref> Fra og med 1960-årene ble store offentlige virksomheter bygget ut i de nye bydelene, deriblant Tammerfors universitetscentralsjukhus i Kaleva og [[Tammerfors universitet|Tammerfors tekniska universitet]] og Polisyrkeshögskolan i Hervanta, mens det opprinnelige Tammerfors universitet ble etablert i bykjernen. I 1950- og 1960-årene nøt industrien i Tammerfors godt av handelsavtalen mellom Finland og Sovjetunionen. Industrien ble samtidig ikke eksponert for konkurranse fra det vestlige markedet. Store industribedrifter begynte å slite økonomisk i 1970-årene, men Finlands proteksjonistiske handelspolitikk holdt mange av dem gående inn i 1980-årene.<ref name="Haapala 176">{{Kilde bok|forfatter=Haapala, Pertti|år=2005|artikkel=History of Tampere: The Very Long Road to Informational City|redaktør=Kasvio, Antti og Anttiroiko, Ari-Veikko|tittel=e-City: Analysing Efforts to Generate Local Dynamism in the City of Tampere|utgivelsessted=Tammerfors|forlag=Tammerfors universitetsförlag|isbn=951-44-6449-4|språk=engelsk|side=176–178|url=https://trepo.tuni.fi/bitstream/handle/10024/95409/history_of_tampere_2005.pdf}}</ref> Universitetsetableringene i 1960-årene gjorde at Tammerfors kunne reise ny høyteknologisk industri, mens eldre industribedrifter hadde sterk nok innovasjonsevne til å utvikle nye produkter og konkurrere i nye markeder.<ref name="Haapala 176" /> Verdens første [[GSM]]-samtale ble foretatt i Tammerfors i 1991, og Nokia-konsernet utviklet mye av sin tele- og internetteknologi, blant annet [[PDA]], [[WAP]] og [[Trådløst lokalt datanett|WLAN]], ved sin forsknings- og utviklingsenhet i byen det neste tiåret.<ref name="Katko og Juuti 13">{{Kilde bok |forfatter=Katko, Tapio S. og Juuti, Petri S. |år=2007 |tittel=Watering the City of Tampere from the mid-1800s to the 21st Century |utgiver=5th International Water History Association Conference |utgivelsessted=Tammerfors |isbn=978-951-609-331-7 |språk=engelsk |url=http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |side=13 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110927024325/http://www.tampere.fi/tiedostot/5pxlRx6kV/Watering_the_City_of_Tampere.pdf |arkivdato=27. september 2011 }}</ref> Byen endret også karakter til et sentrum for handel og tjenesteyting. Mange industribedrifter flyttet til nye industriområder utenfor bykjernen, så de gamle fabrikkbygningene kunne tas i bruk til nye formål. I 1988 åpnet byens første kjøpesenter, Koskikeskus, på østsiden av Tammerfors ström.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|tittel=Tällainen oli ruuhka Koskikeskuksen avajaisissa 30 vuotta sitten – Muistatko vielä tenniskentät kauppakeskuksen katolla? Entä kolmatta kerrosta kiertäneiden kujien nimet?|forfatter=Lehto, Essi|verk=Aamulehti|dato=19. mars 2018|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115021957/https://www.aamulehti.fi/uutiset/aikanaan-suomen-suurin-kauppakeskus-tayttaa-30-vuotta-muistatko-tenniskentat-koskikeskuksen-katolla-enta-kolmatta-kerrosta-kiertaneiden-kujien-nimet-200817403|url-status=yes}}</ref> == Politikk og administrasjon == [[Fil:Keskustorin suihkukaivo.jpg|thumb|Rådhuset i Tammerfors. {{byline|Teemu Kiiskilä}}]] Bystyret har 67 representanter. Med innføringen av kommunalt selvstyre valgte bystyret sin egen møteleder. I 1929 fikk Tammerfors en valgt ordfører med egne politiske og administrative fullmakter. Etter den andre verdenskrig var lokalpolitikken i Tammerfors preget av en uformell overenskomst mellom [[Samlingspartiet (Finland)|Samlingspartiet]] og [[Finlands sosialdemokratiske parti|Socialdemokraterna]], «våpenbrødreaksen». Til felles hadde de erfaringer fra krigen og et ønske om å bygge ut kommunale tjenester.<ref name="Haapala 173" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Koski, Pasi og Järvensivu, Anu|artikkel=Proactive Labour Market Policy as a Step Towards New Regional Innovation Policy: The Case of Tampere Region|redaktør=Ekman, Marianne, Gustavsen, Björn og Asheim, Bjørn Terje|år=2011|tittel=Learning Regional Innovation: Scandinavian Models|forlag=Palgrave Macmillan|side=174|isbn=978-0-230-27560-7|språk=engelsk}}</ref> I 2007 gikk kommunen over til en ny styringsform med en ordfører og fire varaordførere, som har de fullmaktene som administrasjonssjefen ville ha hatt, valgt for to år.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/hallintojatalous/toimintamallinuudistus/pormestarimalli.html|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20141129031903/https://www.tampere.fi/hallintojatalous/toimintamallinuudistus/pormestarimalli.html|arkivdato=2014-11-29|url-status=død|tittel=Pormestarimalli|utgiver=Tampereen kaupunki|språk=finsk|besøksdato=2019-11-15}}</ref> === Ordførere === {| |valign="top"| *Kaarle Nordlund ([[Finlands sosialdemokratiske parti|Soc.]]) 1929–1943 *Sulo Typpö (Soc.) 1943–1957 *Erkki Lindfors (Soc.) 1957–1969 *Pekka Paavola (Soc.) 1969–1985 |width="20"| |valign="top"| *Jarmo Rantanen (Soc.) 1985–2007 *Timo P. Nieminen ([[Samlingspartiet (Finland)|Saml.]]) 2007–2012 *Anna-Kaisa Ikonen (Saml.) 2013–2017 *[[Lauri Lyly]] (Soc.) 2017–d.d. |} == Utdannelse, forskning og næringsliv == [[Fil:FI-Tampere-20131021 165936 HDR-pcss.jpg|thumb|Kartongfabrikken [[Metsä Group|Metsä Board Tako]] er den siste operative fabrikken i sentrum. {{byline|Brylie Christopher Oxley}}]] [[Fil:Tullipark - panoramio.jpg|thumb|Næringsparken i Tulli. {{byline|Tom Keskumäki}}]] Det finnes tre høyere utdannelsesinstitusjoner i Tammerfors med til sammen 30–40 000 studenter, herav ett universitet og to yrkeshøyskoler. [[Tammerfors universitet]] er Finlands nest største universitet, med rundt 20 000 studenter, og innbefatter det eldre Tammerfors universitet, etablert i 1960, og Tammerfors tekniska universitet, etablert i 1965, som ble slått sammen i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tuni.fi/en/about-us/tampere-university/key-information|tittel=Key information of Tampere University|utgiver=Tampere universities|besøksdato=2. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2020-01-05|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200105010714/https://www.tuni.fi/en/about-us/tampere-university/key-information|url-status=yes}}</ref> Universitetsstiftelsen er også hovedeier av Tammerfors yrkeshögskola, etablert i 1996, som har rundt 10 000 studenter.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tuni.fi/en/about-us/tamk/key-information|tittel=Key information of TAMK|utgiver=Tampere universities|besøksdato=2. november 2019|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://minedu.fi/sv/artikel/-/asset_publisher/tampereen-uusi-yliopisto-aloittaa-2019-korkeakoulujen-opetusyhteistyo-laajenee|tittel=Tammerfors nya universitet inleder sin verksamhet 2019, universitetens undervisningssamarbete utvidgas|utgiver=Undervisnings- och kulturministeriet|dato=8. juni 2017|besøksdato=2. november 2019|språk=svensk}}</ref> Finlands eneste politiskole, Polisyrkeshögskolan, ligger også i byen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.polamk.fi/sv/om_polisyrkeshogskolan|tittel=Polisyrkeshögskolan i korthet|utgiver=Polisyrkeshögskolan|språk=svensk|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150616184012/http://polamk.fi/sv/om_polisyrkeshogskolan|arkivdato=16. juni 2015}}</ref> Siden universitetsetableringene i 1960-årene har Tammerfors blitt et sentrum for høyteknologisk industri. Ved utgangen av 2017 fantes 11,6 % av de sysselsatte i Tammerfors innen industriproduksjon, mens 7,2 % fantes i kunnskapsintensive yrker innen jus, økonomi, vitenskap og teknologi (unntatt finanstjenester), og 6,7 % i informasjons- og kommunikasjonsvirksomhet.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/3fe769c6-2820-458b-9335-11719478114d|tittel=115i – Sysselsatt arbetskraft efter område, näringsgren (TOL 2008), kön och år, 2007–2017|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=8. november 2019|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> I slutten av 1980-årene åpnet byens første forskningspark.<ref name="URBACT">{{Kilde www|url=http://urbact.eu/tampere-0|tittel=Tampere|utgiver=URBACT|besøksdato=28. oktober 2016|språk=engelsk|arkiv-dato=2016-10-28|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20161028222132/http://urbact.eu/tampere-0|url-status=yes}}</ref> Opptil 15 % av Finlands statlige bevilgninger til forsknings- og utviklingsformål (FoU) går til Tammerfors.<ref>{{Kilde www|url=https://investtampere.fi/why-tampere/facts-and-figures|tittel=Facts & figures|utgiver=Tampere Region Economic Development Agency|dato=18. april 2016|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161025193105/https://investtampere.fi/why-tampere/facts-and-figures|arkivdato=25. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> Viktige bransjer i byen er maskinteknikk og automasjon, informasjonsteknologi, helse og bioteknologi samt papir- og emballasjeindustri. Industrikonglomeratet [[Nokia (selskap)|Nokia]], treforedlingskonsernet [[UPM]] og detaljhandelkjeden [[Kesko]] har alle lagt viktige funksjoner til Tammerfors. På det meste hadde Nokia 4 000 ansatte i byen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bbc.com/news/business-35807556|tittel=Nokia: Life after the fall of a mobile phone giant|forfatter=Lane, Edwin|dato=16. mars 2016|utgiver=BBC World Service|språk=engelsk|besøksdato=12. november 2019}}</ref><ref name="Uppslagsverket Finland" /> Den største arbeidsgiveren i verkstedindustrien i Tammerfors, [[Sandvik (selskap)|Sandvik Tamrock]], hadde 1 400 ansatte i 2019.<ref>{{Kilde www|url=https://svenska.yle.fi/artikel/2019/08/22/sandvik-samarbetsforhandlar-beror-flera-enheter-i-finland|tittel=Sandvik samarbetsförhandlar – berör flera enheter i Finland|utgiver=Yle|forfatter=Engström, Nora|dato=22. august 2019|språk=svensk|besøksdato=15. november 2019}}</ref> Tammerfors og omegn har over tid hatt svært høy arbeidsledighet.<ref name="URBACT" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.oecd.org/gov/regional-policy/resilient-cities-tampere.pdf|tittel=Tampere, Finland. Summary from the report “Resilient Cities”|utgiver=OECD|år=2016|besøksdato=28. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref> Ved utgangen av 2017 var 14,4 % av befolkningen i arbeidsfør alder (18–64 år) i Tammerfors arbeidsledige.<ref>{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/33199fee-2c53-4105-80b9-44dc0a196649|tittel=115b – Befolkningen efter område, huvudsaklig verksamhet, kön, ålder och år, 1987–2017|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=8. november 2019|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Arbeidsledigheten forklares med blant annet stor innflytting, mange studenter som ikke kan gå rett inn i arbeid, og et konjunkturutsatt næringsliv.<ref name="Weckström">{{Kilde www|url=https://www.hbl.fi/artikel/tammerfors-har-lagt-i-en-hogre-vaxel/|tittel=Tammerfors har lagt i en högre växel|verk=Hufvudstadsbladet|forfatter=Weckström, Nina|dato=13. mars 2017|besøksdato=2. november 2019|språk=svensk}}</ref> === Massemedier === Dagsavisen ''[[Aamulehti]]'' har vært utgitt i Tammerfors siden 1881. Den er Finlands nest største avis, etter riksavisen ''[[Helsingin Sanomat]]''. ''Aamulehti'' har tradisjonelt vært en konservativ avis. ''Kansan Lehti'', et sosialdemokratisk talerør, ble utgitt mellom 1898 og 1991. Mellom 1882 og 1972 ble det også utgitt en svenskspråklig dagsavis, ''Tammerfors Aftonblad''.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> Finlands første regulære radiosendinger begynte i Tammerfors i 1923.<ref name="Katko og Juuti 13" /><ref name="Keskinen">{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/liikkuminen/1918-40/radio.htm|tittel=Tampere Suomen radiotoiminnan urauurtajana|forfatter=Keskinen, Jouni|besøksdato=15. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-07-04|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190704083915/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/liikkuminen/1918-40/radio.htm|url-status=død}}</ref> Det var en amatørradiostasjon som etter hvert ble kjøpt av staten.<ref name="Keskinen" /> I 1958 begynte TV-selskapet Tamvisio med reklamefinansierte sendinger. I 1964 ble Tamvisio kjøpt av den statlige allmennkringkasteren [[Yle]]; det som ble TV-stasjonen [[Yle TV2]] sender fortsatt fra Tammerfors og er særlig kjent for sine komedier.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> == Transport == [[Fil:FI-Tampere-20131021 164109 HDR-pcss.jpg|thumb|left|Bussterminal på Centraltorget. {{byline|Brylie Christopher Oxley}}]] [[Fil:Ratikka-tampere.png|thumb|Veikart med Europavei 12 og planlagt bybanetrasé inntegnet. {{byline|Aleksi Kinnunen|type=Kart}}]] [[Europavei 12]] forbinder Tammerfors med [[Vasa]] i nordvest og Helsingfors i sørøst. Tammerfors strandtunnel, som ble åpnet for trafikk i 2016, er Finlands lengste veitunnel med sine 2,3 km. Tunnelen går under sentrum, og har avlastet for den trafikken som tidligere gikk på bakkeplan og sperret mellom byen og sjøen.<ref name="Weckström" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.yit.se/referensprojekt/tammerfors-strandtunnel|tittel=Tammerfors strandtunnel|utgiver=YIT Sverige|besøksdato=1. november 2019|språk=svensk|arkiv-dato=2019-11-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191101224735/https://www.yit.se/referensprojekt/tammerfors-strandtunnel|url-status=død}}</ref> Tammerfors er et viktig jernbaneknutepunkt med direktetog til [[Helsingfors]], [[Åbo]], [[Uleåborg]], [[Jyväskylä]] og [[Björneborg]]. Rundt 1,5 million passasjerer passerer sentralstasjonen i Tammerfors hvert år. Det er også hyppige bussavganger til mange finske byer. Tammerfors-Birkala lufthavn ligger i Birkala, 13 km sørvest for byen. Lufthavnen er blant Finlands travleste med rundt 400 000 passasjerer i året. Kollektivtrafikken i selve byen består av bybusser og fra 2021 også [[bybane]]. Tidlig på 1900-tallet var det planlagt et trikkenett, men det ble utsatt under den første verdenskrig og aldri realisert.<ref>{{Kilde bok |forfatter=Sirkiä, Hanna |år=2003 |tittel=Hyvästi ny sitt – Raitsikat: Turun raitiovaunuliikenteen lakkautus 1961-1972 |språk=finsk |utgivelsessted=Turku |utgiver=University of Turku |side=14 |url=http://www.kaupunkiliikenne.net/HannaSirkiaProgradu.pdf |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927235924/http://www.kaupunkiliikenne.net/HannaSirkiaProgradu.pdf |arkivdato=2007-09-27 }}</ref> Fra og med 1948 bygget Tammerfors ut Finlands største [[trolleybuss]]nett, som stod for størstedelen av kollektivtrafikken i byen, men nedla driften i 1976.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Aspenberg, Nils Carl|år=1995|tittel=Nordisk historisk sporveisatlas|utgivelsessted=Oslo|forlag=Baneforlaget|isbn=82-91448-11-6|side=57|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012120706054}}</ref> Siden 1970-årene har det vært diskutert en bybane til erstatning for de mest trafikkerte bussrutene.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Alku, Antero|år=2002|tittel=Raitiovaunu tulee taas|språk=finsk|utgivelsessted=Jyväskylä|utgiver=Kustantaja Laaksonen|side=95–96|isbn=978-951-98475-3-5}}</ref> Første byggetrinn av bybanen med 16 km, to linjer og 24 stasjoner ble tatt i bruk 9. august 2021.<ref>{{Webbref|titel=Ratikan vaiheet|url=https://www.tampereenratikka.fi/ratikan-vaiheet/|verk=Tampereen Ratikka|hämtdatum=2020-07-04|språk=fi}}</ref> Bybanen er planlagt å være 23,5 km lang, og andre byggetrinn, vestover mot Lentävänniemi, skal stå ferdig i 2024.<ref name="Weckström" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.railjournal.com/index.php/light-rail/tampere-light-rail-funding-agreed.html|tittel=Tampere light rail funding agreed|forfatter=Briginshaw, David|dato=6. april 2016|verk=International Railway Journal|besøksdato=31. oktober 2016|språk=engelsk}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.jarnvagsnyheter.se/2015/01/ny-rapport-om-tammerfors-sp-rv-gsprojekt |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150206163402/http://www.jarnvagsnyheter.se/2015/01/ny-rapport-om-tammerfors-sp-rv-gsprojekt |arkivdato=2015-02-06 |tittel=Ny rapport om Tammerfors spårvägsprojekt |utgiver=järnvägsnyheter.se |dato=29. januar 2015 |språk=svensk |url-status=død }}</ref> Tammerfors har båthavner ved både Näsijärvi og Pyhäjärvi, men det er ikke mulig å seile mellom disse. Om sommeren er det turistbåttrafikk sørover på innsjøene og elvene via [[Lempäälä]] til [[Tavastehus]],<ref>{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/venues/finnish-silverline/|tittel=Finnish Silverline|utgiver=Visit Tampere|besøksdato=11. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191111114758/https://visittampere.fi/en/venues/finnish-silverline/|url-status=yes}}</ref> og nordover via [[Ruovesi]] til [[Virdois]].<ref>{{Kilde www|url=https://kauppa.hopealinjat.fi/en/palvelut/scheduled-cruise-tampere-virrat-tampere/|tittel=Scheduled Cruise Tampere-Virrat-Tampere|utgiver=Hopealinjat|besøksdato=11. november 2019|språk=engelsk}}</ref> == Kultur == [[Fil:Kehräsaari in Tampere Sep2007.jpg|thumb|Bygningen i midten ble oppført for Liljeroos’ ullspinneri og farveri i 1897, men er tatt i bruk til moderne handel og kontorer. {{byline|Mikko J. Putkonen}}]] Industrihistorien er godt synlig i bybildet. Det er fortsatt 25 fabrikkpiper i Tammerfors sentrum, men den eneste som er i bruk, er hos kartongfabrikken [[Metsä Group|Metsä Board Tako]]. Selv om industrien med få unntak er flyttet ut av bykjernen, er mange av de gamle fabrikkbygningene bevart og omgjort til boliger, butikker, kontorer, serveringssteder og kulturinstitusjoner.<ref name="Uppslagsverket Finland">{{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Tammerfors|verk=Uppslagsverket Finland|tittel=Tammerfors|språk=svensk|besøksdato=15. november 2019|forfatter=Lindberg, Johan m.fl.}}</ref><ref name="Weckström" /> Fornøyelsesparken [[Särkänniemi]] åpnet i 1975 og rommer blant annet berg-og-dal-baner, et planetarium, et akvarium, en dyrehage og det 168 meter høye utsiktstårnet Näsinneula, som er Finlands høyeste, frittstående bygning.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> I 2012 fikk Särkänniemi en temapark basert på ''[[Angry Birds]]''. Spillutviklerselskapet bak ''Angry Birds'' har tidligere hatt eget studio i Tammerfors.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnet.com/news/angry-birds-developer-rovio-lays-off-110-staff/|tittel=Angry Birds developer Rovio lays off 110 staff|utgiver=CNET|språk=engelsk|dato=7. desember 2014|forfatter=Starr, Michelle|besøksdato=15. november 2019}}</ref> En blomsterfestival har blitt arrangert i sentrum av Tammerfors hver sommer siden 1984. Under festivalen er sentrum utsmykket med en mengde blomsteroppsatser, og det avholdes konserter og familieaktiviteter med fri inngang. === Arkitektur === Den eldste bevarte bygningen i kommunen er den gamle kirken i [[Messukylä|Messuby]], bygget i gråsteinsmur i første halvdel av 1500-tallet. Den er en typisk finsk middelalderkirke. Kirkerommet har også veggmalerier fra 1600-tallet.<ref name="churches">{{Kilde www|url=https://tampereenseurakunnat.fi/sivustot/in_english/who_we_are/churches|tittel=Churches in Tampere|utgiver=Federation of Evangelical Lutheran Parishes in Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2021-02-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210201071523/https://tampereenseurakunnat.fi/sivustot/in_english/who_we_are/churches|url-status=yes}}</ref> Centraltorget i Tammerfors omgis av flere monumentale bygninger. [[Gamla kyrkan i Tammerfors|Gamla kyrkan]] (Charles Bassi), innviet i 1824, er den eldste kirkebygningen i selve byen, og et eksempel på [[klassisistisk arkitektur|nyklassisisme]].<ref name="churches" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.tampereenseurakunnat.fi/svenska/hemkyrka|url-status=død|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20100120065851/http://www.tampereenseurakunnat.fi/svenska/hemkyrka|arkivdato=20. januar 2010|tittel=Din hemkyrka|utgiver=Tammerfors svenska församling|språk=svensk}}</ref> Den nyklassisistiske arkitekturen ble videreført i teaterhuset (Kauno Kallio, 1913). Rådhuset (Georg Schreck, 1890) er oppført i [[nyrenessanse]]stil. Ved Centraltorget ligger også tre forretningsgårder i [[jugendstil]] fra mellom 1898 og 1905: Commercegården (Jung, Andersin og Bomanson, 1898), Sumeliusgården (Grahn, Hedman og Wasastjerna, 1901) og Palandergården (Birger Federley og Vihtori Heikkilä, 1901 og 1905). [[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]], eller Sankt Johannes-kyrkan, ble tegnet av [[Lars Sonck]] og oppført mellom 1902 og 1907, et høydepunkt i finsk [[nasjonalromantikken|nasjonalromantisk]] stil.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Norberg-Schulz, Christian|år=1993|tittel=Nattlandene. Om byggekunst i Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=120–121|isbn=82-05-21897-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405028}}</ref> Det finnes to kirker i byen i [[nygotikk|nygotisk stil]]: [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]] (Theodor Decker), oppført mellom 1880 og 1881; og [[Finlaysons kirke|Finlaysons kyrka]], som ble bygget for tekstilarbeiderne ved denne fabrikken, tegnet av Tammerfors’ første byarkitekt Frans Ludvig Calonius (1879). [[Tammerfors ortodokse kirke|Tammerfors ortodoxa kyrka]] (T.U. Jazykov) ble bygget i [[Bysantinsk arkitektur|nybysantisk stil]] mellom 1896 og 1899.<ref name="churches" /> [[Wivi Lönn]] fra Tammerfors var Finlands første kvinnelige arkitekt som etablerte sitt eget arkitektbyrå. Hun er særlig kjent for sine skolebygninger, deriblant Hämeenpuisto skola (1899) og Alexanderskolan (1903) i Tammerfors. Da disse skolene ble slått sammen i 2017, fikk de navnet Wivi Lönns skola.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/moro/aleksanterin-ja-pyynikin-koulut-yhdistyvat-uusi-koulu-nimetaan-tunnetun-tamperelaisen-arkkitehdin-mukaan-200247675|tittel=Aleksanterin ja Pyynikin koulut yhdistyvät – uusi koulu nimetään tunnetun tamperelaisen arkkitehdin mukaan|verk=Aamulehti|forfatter=Rundgren, Essi|dato=7. juli 2017|besøksdato=21. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2017-10-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20171012145919/https://www.aamulehti.fi/moro/aleksanterin-ja-pyynikin-koulut-yhdistyvat-uusi-koulu-nimetaan-tunnetun-tamperelaisen-arkkitehdin-mukaan-200247675/|url-status=yes}}</ref> Etter den finske borgerkrigen fikk [[Nyklassisistisk arkitektur|den nordiske nyklassisismen]] gjennomslag. Noen eksempler er Tammerhotellet (Bertel Strömmer, 1929), Tuulensuugården (Strömmer, 1929), som var Nordens største kino, det gamle hovedbiblioteket (Jussi og Toivo Paatela, 1925) og Viinikka kyrka (Yrjö Waskinen, 1932). [[Funksjonalisme (arkitektur)|Funksjonalistisk arkitektur]] gjorde seg gjeldende fra omkring 1930. Et eksempel er Tammerfors busstasjon (Jaakko Laaksovirta og Bertel Strömmer, 1938).<ref>{{Kilde www|url=https://www.kulttuuriymparistomme.fi/sv-FI/Aktuellt/Artiklar/Trafikmiljoer/Busstationernas_historia(38345)|tittel=Busstationernas historia|forfatter=Niskanen, Riitta|utgiver=Var kulturmiljö|dato=11. september 2018|besøksdato=21. november 2019|språk=svensk|arkiv-dato=2020-06-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200603131257/https://www.kulttuuriymparistomme.fi/sv-FI/Aktuellt/Artiklar/Trafikmiljoer/Busstationernas_historia(38345)|url-status=yes}}</ref> Etter vinterkrigen kom funksjonalismen tilbake i et mildere uttrykk i gjenreisningsarkitekturen, som i [[Finlands Bank]]s bygning (Harry W. Schreck, 1943). Reima og Raili Pietilä er arkitektene bak flere kjente byggverk i Tammerfors i [[modernistisk arkitektur|modernistisk stil]]. Det første ble [[Kalevakirken|Kalevakyrkan]], oppført mellom 1964 og 1966. De tegnet også det særpregede bydelssenteret i Hervanta, som ble oppført i siste halvdel av 1970-årene, med kulturelle, administrative og kommersielle funksjoner. De gikk videre til å vinne arkitektkonkurransen for byens nye hovedbibliotek. Biblioteket fikk navnet Metso og stod ferdig i 1986.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref>{{Kilde bok|forfatter=Norberg-Schulz, Christian|år=1993|tittel=Nattlandene. Om byggekunst i Norden|utgivelsessted=Oslo|forlag=Gyldendal|side=161–163|isbn=82-05-21897-8|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011070405028}}</ref><ref>{{Kilde bok|forfatter=Brochmann, Odd|år=1968|tittel=Finland|utgivelsessted=København|forlag=Carit Andersens Forlag|språk=dansk|side=154–156|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014111908049}}</ref> Et annet eksempel på modernistisk arkitektur er [[Tammerforshuset]] (Sakari Aartelo og Esa Piironen), åpnet i 1990 og påbygget i 2017, som er Nordens største kombinerte konsert- og konferansebygning.<ref name="visittampere.fi">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-hall/|tittel=Tampere Hall|utgiver=Visit Tampere|dato=28. januar 2019|besøksdato=15. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-11-15|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191115135942/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-hall/|url-status=yes}}</ref> <gallery mode="packed"> Fil:Messukylä Old Church.jpg|Middelalderkirken i Messuby (ca. 1510–1530). {{byline|Marja Numminen}} Fil:FI-Tampere-20131013 151736 HDR.JPG|Gamla kyrkan (Bassi, 1824) med klokketårn (Engel, 1828). {{byline|Brylie Oxley}} Fil:Finlayson Church in Tampere Aug2012 002.jpg|Finlaysons kyrka (Calonius, 1879). {{byline|Mikko J. Putkonen}} Fil:Hatanpään kartano 3.jpg|Hovedbygningen på Hatanpää gård (Gripenberg, 1884). {{byline|Tiia Monto}} Fil:Commerce Building Tampere (79390509).jpeg|Commercegården (Jung, Andersin og Bomanson, 1898). {{byline|Ville Reima}} Fil:Tampere Orthodox Church2 2011.jpg|Tammerfors ortodoxa kyrka (Jazykov, 1899). {{byline|Juho Paavisto}} Fil:Aleksanterin koulu.jpg|Alexanderskolan (Lönn, 1903). {{byline|Tiia Monto}} Fil:Tampereen teatteri 2018.jpg|Tammerfors teater (Kallio, 1913). {{byline|Tiia Monto}} Fil:Kaleva Church 4.jpg|Kalevakyrkan (Pietilä og Pietilä, 1966). {{byline|kallerna}} Fil:Tampere City Library.jpg|Metso (Pietilä og Pietilä, 1986). {{byline|Tiia Monto}} Fil:FI-Tampere-TampereTalo-panorama-20131004 122200.jpg|Tammerforshuset (Piironen og Aartelo, 1990 og 2017). {{byline|Brylie Oxley}} Fil:Nokia Arena November 2021 5.jpg|[[Nokia Arena]] (Daniel Libeskind, 2021). {{byline|kallerna}} </gallery> === Bibliotek- og museumsvesen === [[Fil:Vapriikki.jpg|thumb|Museumssenteret Vapriikki. {{byline|Tiia Monto}}]] Tammerfors stadsbibliotek ble etablert i 1861, men det første lånebiblioteket i byen ble etablert allerede i 1837. Stadsbiblioteket driver 15 bibliotekfilialer over hele kommunen. Det kjente hovedbiblioteket Metso åpnet i 1986.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/kulttuuri-ja-vapaa-aika/kirjastot/aukiolot-ja-yhteystiedot/tietoa-meista.html|tittel=Tampereen kaupunginkirjasto|utgiver=Tampereen kaupunki|besøksdato=20. november 2019|språk=finsk}}</ref> Museumssenteret Vapriikki, åpnet i 1996, holder til i Tampellas gamle verkstedhaller ved Tammerfors ström. Museumssenteret rommer Birkalands landskapsmuseum, Tammerfors naturhistoriske museum, Rupriikki mediemuseum, det finske ishockeymuseet, det finske postmuseet, det finske spillmuseet, et skomuseum, et dukkemuseum og et mineralmuseum. Utstillingene spenner fra arkeologi til moderne kunst, og fra naturhistorie til teknologi. Det er også permanente byhistoriske utstillinger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-museums/|tittel=Museums in Tampere|utgiver=Visit Tampere|dato=26. januar 2018|besøksdato=20. november 2019|språk=engelsk|arkiv-dato=2019-11-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191111020912/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-museums/|url-status=yes}}</ref> [[Tammerfors kunstmuseum|Tammerfors konstmuseum]], etablert i 1931, holder til i Amuri. Blant de bysbarnene som er representert med sine verker, er [[Mauri Favén]] og [[Kimmo Kaivanto]]. Kunstmuseet forvalter også [[Mummimuseet]], som holder til i Tammerforshuset. Samlingen etter forretningskvinnen og kunstmesénen Sara Hildén, som består av finsk og utenlandsk [[samtidskunst]], har vært ivaretatt av en stiftelse og åpen for allmennheten siden 1979.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> Arbetarmuseet Werstas i tidligere Finlaysons tekstilfabrikk inneholder både en teknisk-industriell del med dampmaskiner, og en sosialhistorisk del. I byen finnes også et politimuseum og et spionmuseum.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> Et museum tilegnet [[Vladimir Lenin]], som bodde i byen fra 1905 til 1907, ligger i Puistotorni, et [[Folkets Hus|folkets hus]] som [[arbeidersamfunn]]et i Tammerfors reiste i 1900, ved siden av arbeiderteateret.<ref name="Minkkinen" /><ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> En arbeiderbolig i Amuri samt barndomshjemmet til forfatteren [[Lauri Viita]] (1916–1965) i Pispala er bevart som museer. Hjemmene til industrimennene [[Emil Aaltonen]] og [[Kustaa Hiekka]] er også bevart som museer med fullt interiør, og viser også deres private kunstsamlinger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref name="museums" /> === Film og teater === [[Fil:Tampereen teatteri 2012.jpg|thumb|Tammerfors teater. {{byline|Juho Paavisto}}]] Tammerfors er kjent for sitt teaterliv på både profesjonelt- og amatørnivå. De to største institusjonene er Tammerfors teater, etablert i 1904, som er kjent som et musikkteater av høy kvalitet, og står i en borgerlig teatertradisjon; og Tammerfors arbetarteater, etablert i 1901 med utspring fra arbeiderbevegelsen, som også har vært regnet til de beste teatrene i Finland.<ref name="Jor" /><ref name="Uppslagsverket Finland" /> Siden 1948 har Pynike sommarteater hatt 3,2 millioner tilskuere på sine friluftsoppsetninger.<ref name="Uppslagsverket Finland" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.pyynikinkesateatteri.fi/svenska/|tittel=Pyynikki sommarteater|besøksdato=11. november 2019|språk=svensk}}</ref> Siden 1969 har Tammerfors har vært vertskap for en årlig teaterfestival, den eldste i Norden.<ref name="festivaler" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.teatterikesa.fi/en/info/|tittel=Info|utgiver=Tampereen Teatterikesä|besøksdato=11. november 2019|språk=engelsk}}</ref> Tammerfors internationella kortfilmsfestival har vært arrangert i mars hvert år siden 1970 og samler et publikum på rundt 30 000. Det gjør den til den største og eldste kortfilmfestivalen i Norden.<ref name="festivaler">{{Kilde www|url=https://www.opiskelijantampere.fi/en/festivals/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20161118021844/https://www.opiskelijantampere.fi/en/festivals/|arkivdato=2016-11-18|tittel=Festivals|utgiver=Opiskelijan Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://elokuvapolku.kavi.fi/sv/elokuvapolku/elokuvakerronta/kortfilm-idag-och-igar|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191120132403/http://elokuvapolku.kavi.fi/sv/elokuvapolku/elokuvakerronta/kortfilm-idag-och-igar|arkivdato=2019-11-20|tittel=Kortfilm idag och igår|utgiver=Nationella audiovisuella institutet|språk=svensk|besøksdato=2019-11-20|url-status=live}}</ref> === Litteratur og musikk === Forfatterne [[Väinö Linna]] (1920–1992), [[Kalle Päätalo]] (1919–2000), [[Eila Pennanen]] (1916–1994) og [[Hannu Salama]] (f. 1936) har skildret industribyen Tammerfors. Lyrikerne [[Lauri Viita]] (1916–1965) og [[Viljo Kajava]] (1909–1998) kom også fra byens arbeidermiljø. [[Yrjö Olavi Jylhä]] (1903–1956) var kjent som «[[vinterkrigen]]s skald». [[Viola Renvall]] (1905–1998) fra Tammerfors var blant de mest leste [[Finlandssvensker|finlandssvenske]] lyrikerne på 1900-tallet. [[Eeva-Liisa Manner]] (1921–1995) fikk sitt gjennombrudd som [[modernistisk lyrikk|modernistisk lyriker]], dramatiker og forfatter mens hun bodde i Tammerfors og omegn. Finskspråklig rockemusikk fra Tammerfors kalles ofte «manserock». Genren var særlig populær i 1970- og 1980-årene med musikere som [[Juice Leskinen]] (1950–2006) og [[Toni Wirtanen]] (f. 1975) og grupper som [[Eppu Normaali]], [[Kaseva]] og [[Popeda]].<ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/aihe/kategoria/elava-arkisto/mansesta-tuli-1970-luvulla-suomirockin-voimakeskus|tittel=Mansesta tuli 1970-luvulla suomirockin voimakeskus|utgiver=Yle|språk=finsk|besøksdato=19. november 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/a/39246551-5602-4776-b537-edf94b01eebf|tittel=100 parasta manserock-kappaletta on valittu – katso lista tästä|dato=1. oktober 2019|verk=Aamulehti|forfatter=Alapirtti, Stina|språk=finsk|besøksdato=19. november 2019|arkiv-dato=2019-12-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191203211243/https://www.aamulehti.fi/a/39246551-5602-4776-b537-edf94b01eebf|url-status=yes}}</ref> Byens første plateselskap, Poko Rekords, ble etablert i 1977.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Aunola, Manu|år=2005|tittel=Poko Rekords. A Tale of a Major Finnish Record Company|publikasjon=Proceedings of the Allied Academics International Conference, Academy of Strategic Management|bind=4|nummer=2|side=1–5|url=http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.500.4704&rep=rep1&type=pdf|språk=engelsk}}</ref> Det finnes en rekke grupper innen moderne rock, [[heavy metal]] og [[black metal]] med opphav i Tammerfors, som [[Negative]], [[Uniklubi]] og [[Lovex]]. En stor festival i samme genre, Sauna Open Air Festival, ble første gang arrangert i 2004.<ref name="festivaler" /> Tampere Jazz Happening har funnet sted hver høst siden 1982, og Tampere Biennale (for [[samtidsmusikk]]) annethvert år siden 1986.<ref name="festivaler" /> Det er også stor innovasjon innen [[elektronisk musikk]], især innen genrene [[electro house]], [[drum and bass]] og [[dubstep]]. Musikkfestivalen Tammerfest har ungdom som målgruppe, og har vært arrangert hver sommer siden 1995.<ref name="festivaler" /> [[Tampere Philharmonic Orchestra|Tampere Filharmonia]] er Finlands eneste, fullverdige filharmoniske orkester utenfor Helsingfors, og holder til i Tammerforshuset sammen med operaen og balletten.<ref name="Uppslagsverket Finland" /> Tammerforshuset, åpnet i 1990, er Nordens største kombinerte konsert- og konferansebygning.<ref name="visittampere.fi"/> Folkemusikk- og folkeminnetradisjonene er godt dokumentert, deriblant av pionérarbeidet til [[Erkki Ala-Könni]] (1911–1986). === Idrett og friluftsliv === [[Fil:Nokia Arenan avajaiset 2.jpg|thumb|Tappara fra Tammerfors spiller mot [[Ilves]] i 2021.{{byline|Foto:kallerna|3. desember 2021}}]] Tammerfors kalles gjerne for arnestedet til finsk ishockey, og ishockey er stadig den største publikumsidretten i byen. Den første offisielle ishockeykampen i Finland ble spilt på Pyhäjärvi ved Tammerfors i 1928. [[Ilves]] og [[Tappara]] er blant de mestvinnende ishockeylagene i Finland gjennom tidene, og de har hatt stor innflytelse på finsk ishockeykultur.<ref name="IIHF">{{Kilde www|url=http://webarchive.iihf.com/home-of-hockey/news/news-singleview/?tx_ttnews%5Btt_news%5D=9936&cHash=75a3cf5bec80a306e33660e09009d879|tittel=Finland’s Hall|utgiver=International Ice Hockey Federation|dato=18. juli 2015|besøksdato=7. november 2019|språk=engelsk}}{{Død lenke|dato=april 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> I Tammerfors ligger både Finlands første ishall, åpnet i 1956,<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mennander, Pasi og Mennander, Ari|år=2004|tittel=Liigatähdet – Jääkiekon SM-liiga 30 vuotta 1975–2005|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Ajatus Kirjat|språk=finsk|side=124ff og 330|isbn=951-20-6684-X}}</ref> og det finske ishockeymuseet.<ref name="IIHF" /> Administrasjonen for [[Liiga|SM-liiga]] har tidligere holdt til i byen.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Mennander, Pasi og Mennander, Ari|år=2004|tittel=Liigatähdet – Jääkiekon SM-liiga 30 vuotta 1975–2005|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Ajatus Kirjat|språk=finsk|side=19 og 120ff|isbn=951-20-6684-X}}</ref> Byens største ishall, Nokia Arena, har plass til 13 000 tilskuere og ble tatt i bruk i 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aamulehti.fi/uutiset/nain-tampereen-kansi-ja-areena-on-edennyt-lue-tasta-kaikki-tulevien-vuosien-suurimmasta-rakennushankkeesta-200426467|tittel=Tampereen Kannen ja areenan työt käynnissä – Lue tästä kaikki tulevien vuosien suurimmasta rakennushankkeesta|dato=2. oktober 2017|forfatter=Roth, Raili og Airo, Tatu|verk=Aamulehti|språk=finsk|besøksdato=7. november 2019|arkiv-dato=2020-09-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20200924083536/https://www.aamulehti.fi/uutiset/nain-tampereen-kansi-ja-areena-on-edennyt-lue-tasta-kaikki-tulevien-vuosien-suurimmasta-rakennushankkeesta-200426467|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://yle.fi/uutiset/3-12213695|tittel="Tämä on kaikille se eka kerta" – näin Tampereen liikenne muuttuu, kun {{formatnum:13000}} ihmistä menee uudelle areenalle perjantaina|utgiver=Yle|dato=2. desember 2021|forfatter=Koskinen, Anu Leena og Hinkula, Emma|språk=finsk|besøksdato=23. mai 2022}}</ref> Fotball og basketball har også mange tilskuere og utøvere. Ilves og [[Tampere United]] er de største fotballklubbene, mens [[Tampereen Pyrintö (basketball)|Tampereen Pyrintö]] er det fremste basketballaget og har vunnet finlandsmesterskapet flere ganger. Byens største flerbruksstadion er [[Ratina Stadion|Ratina stadion]], bygget i 1965 etter tegning av bysbarnet [[Timo Penttilä]] (1931–2011), med plass til 17 000 tilskuere. Tammerfors var vertskap for noen av de innledende [[Fotball under Sommer-OL 1952|kampene i fotball under sommer-OL i 1952]], for [[Ishockey-VM 1965|ishockey-VM i 1965]], og arrangerte EM i basketball i 1967 sammen med Helsingfors. Tammerfors har også arrangert flere verdensmesterskap, blant annet i 1927 når de var vertskap for [[Allround-VM på skøyter 1927, menn|hurtigløp på skøyter for menn]] hvor [[Bernt Evensen]] (1905–1979) ble verdensmester, og for [[VM i padling 1973|VM i padling i 1973]] og [[VM i padling 1983|1983]], junior-VM i roing i 1977 og [[VM i roing 1995|VM i roing i 1995]]. I senere tid har byen vært vertskap for [[European Youth Olympic Festival]] sommeren 2009. Sentralt i byen ligger den skogkledde åsen Pynike, som inngår i et stort friluftsområde med opparbeidede turstier. Om vinteren brukes stiene som skiløyper. I dette området har det vært sommerteater og restauranter siden 1800-tallet. Her ligger det også et 26 meter høyt utsiktstårn, bygget i rød granitt til byens 150-årsjubileum i 1929.<ref name="Pynike" /><ref>{{Kilde www|url=http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1918-40/VIId.htm|tittel=Kaupunginosa VII – Pyynikki ja Pyynikin harju|forfatter=Keskinen, Jouni|språk=finsk|besøksdato=7. november 2019|arkiv-dato=2017-03-13|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170313130053/http://www15.uta.fi/koskivoimaa/kaupunki/1918-40/VIId.htm|url-status=død}}</ref> I nærheten av bykjernen er det et tyvetall opparbeidede badeplasser.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tampere.fi/en/culture-and-leisure/sports/sports-and-exercise-facilities/beaches.html|tittel=Beaches|utgiver=City of Tampere|besøksdato=7. november 2019|språk=engelsk}}</ref> === Mat- og drikkespesialiteter === [[Fil:Mustamakkara2019.jpg|thumb|''[[Mustamakkara]]'' fra Tammerfors.{{byline|Foto: Onsilla|20. juli 2019}}]] Den mest kjente kulinariske spesialiteten er ''[[mustamakkara]]'', en [[blodpølse]] som helst spises varm med tyttebærsyltetøy til. Varme mustamakkara selges over disk i Tammerfors marknadshall, i båthavnen Laukontori ved Pyhäjärvi, på Tammelatorget og i pølsedisken i noen større dagligvareforretninger.<ref name="specialities">{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/local-specialties/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112222943/https://visittampere.fi/en/articles/local-specialties/|arkivdato=2019-11-12|tittel=Local specialities|dato=26. mars 2018|utgiver=Visit Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref> Byen er også kjent for sin gjærbakst, blant annet et spesielt brød som på tammerforsdialekt kalles ''riävä'', på normert finsk ''rievä''.<ref name="specialities" /> I Tammerfors finnes flere [[mikrobryggeri]]er. Noen av de mest kjente er Pyynikin käsityöläispansimo, et kombinert håndverksbryggeri og brenneri, samt Koskipanimo, et mikrobryggeri i tilknytning til bryggerirestauranten Plevna i tidligere Finlaysons veveri.<ref>{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/tampere-breweries/|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112223636/https://visittampere.fi/en/articles/tampere-breweries/|arkivdato=2019-11-12|tittel=Tampere breweries|dato=26. mars 2018|utgiver=Visit Tampere|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref> Det holdes også en årlig bryggerifestival, som samler en rekke finske mikrobryggerier.<ref>{{Kilde www|url=https://visittampere.fi/en/articles/food-festivals/|tittel=Food festivals|utgiver=Visit Tampere|dato=29. mai 2019|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20191112224723/https://visittampere.fi/en/articles/food-festivals/|arkivdato=2019-11-12|språk=engelsk|besøksdato=2019-11-12|url-status=live}}</ref> === Religion og livssyn === [[Fil:Tampereen tuomiokirkko kesä 2004 IMG 2328.jpg|thumb|[[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]].{{byline|Mikko Paananen|9. juni 2004}}]] Noe over 60 % av befolkningen er medlemmer av [[Den evangelisk-lutherske kirke i Finland|Den evangelisk-lutherske kirke]] (2018).<ref name="trossamfunn">{{Kilde www|url=http://pxnet2.stat.fi/PXWeb/sq/5a372921-2f42-4e67-9404-f9954a1ce849|tittel=11ra – Nyckeltal för befolkningen efter område, 1990–2018|utgiver=Statistikcentralen|besøksdato=13. november 2019|språk=svensk|url-status=yes}}</ref> Byen er bispesete for [[Tammerfors stift]] og har 16 lutherske kirker. De to store menighetskirkene i sentrum er [[Tammerfors domkirke|Tammerfors domkyrka]] og [[Aleksanderskirken (Tammerfors)|Aleksanderskyrkan]] med henholdsvis 2 000 og 1 400 plasser.<ref name="churches" /> Finlandssvenskene hører til den evangelisk-lutherske kirke, men Tammerfors svenska församling hører sammen med de andre svenskspråklige menighetene i Finland til [[Borgå stift]], og ikke til Tammerfors stift. Tammerfors svenska församling holder sine gudstjenester i [[Gamla kyrkan i Tammerfors|Gamla kyrkan]]. I denne kirken holdes det også engelskspråklige gudstjenester i samarbeid mellom den evangelisk-lutherske og [[den anglikanske kirke]] i Finland.<ref name="churches" /> Den ortodokse menigheten omfatter noe over 3 000 medlemmer i Tammerfors og over store deler av [[Birkaland]], [[Satakunta]] og [[Mellersta Finland]], og hører til Helsingfors ortodokse stift i [[Den finske ortodokse kirke]].<ref>{{Kilde www|url=https://ort.fi/sites/default/files/2019-01/Kirkon%20v%C3%A4est%C3%B6tilastot%202018.pdf|tittel=Kirkon väestötilastot 2018|utgiver=Den finske ortodokse kirke|dato=11. januar 2019|besøksdato=2. november 2019|språk=finsk|arkiv-dato=2019-08-19|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190819094608/https://ort.fi/sites/default/files/2019-01/Kirkon%20v%C3%A4est%C3%B6tilastot%202018.pdf|url-status=yes}}</ref> Størstedelen av befolkningen som står utenfor den evangelisk-lutherske og den ortodokse kirke, er ikke medlemmer av noe trossamfunn.<ref name="trossamfunn" /> Resten fordeler seg på den evangelisk-lutherske frikirke, [[Evangelisk-lutherska missionsstiftet i Finland|det evangelisk-lutherske misjonsstiftet]], [[den katolske kirke]], [[baptisme|baptistkirken]], [[metodisme|metodistkirken]], [[Syvendedags Adventistkirken|adventistkirken]], [[pinsebevegelsen]] og [[Jehovas vitner]], som alle er etablert med egne kirker eller menigheter i byen. [[Frelsesarmeen]] har også sin egen forsamling. Det største ikke-kristne trossamfunnet er Tammerfors islamske samfunn med noe over 1 500 medlemmer.<ref>{{Kilde www|url=http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=131|tittel=Tampereen Islamin Yhdyskunta|språk=finsk|utgiver=Uskonnot Suomessa – The Religions in Finland Project|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2019-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109081144/http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=131|url-status=død}}</ref> Det finnes også en eldre islamsk forsamling for [[finlandstatarer|finlandstatarene]].<ref>{{Kilde www|url=http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=441|tittel=Tampereen islamilainen seurakunta|språk=finsk|utgiver=Uskonnot Suomessa – The Religions in Finland Project|besøksdato=2. november 2019|arkiv-dato=2019-11-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20191109073207/http://www.uskonnot.fi/yhteisot/view.php?orgId=441|url-status=død}}</ref> Tempelet ''Tampere Diamondway Buddhist Centre'' tilhører retningen [[karma-kagyu]] (ཀརྨ་བཀའ་བརྒྱུད) innenfor [[tibetansk buddhisme]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.buddhalaisuus.fi/finland/tampere/|tittel=Tampere Diamondway Buddhist Centre|utgiver=Diamond Way Buddhism Finland|språk=engelsk|besøksdato=2. november 2019}}</ref> == Byvåpen == Byvåpenet ble godkjent av Finlands innenriksdepartement i 1960, og er basert på de [[heraldikk|heraldiske]] motivene i det våpenskjoldet som ble vedtatt av den russiske tsaren i 1839. Våpenet viser en hammer og en [[merkurstav]], symboler på industri og handel, delt av en bølgeformet tverrstang, som symboliserer Tammerfors ström.<ref>{{Kilde www|url=https://extranet.narc.fi/heraldica/vaakuna.php?id=589&kieli=no|tittel=Tammerfors 1960–|verk=Europeana Heraldica|utgiver=Riksarkivet|besøksdato=25. november 2019|språk=norsk}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://extranet.narc.fi/heraldica/vaakuna.php?id=588&kieli=no|tittel=Tammerfors 1839–1960|verk=Europeana Heraldica|utgiver=Riksarkivet i Finland|besøksdato=25. november 2019|språk=norsk}}{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> <gallery> Fil:Tampere.vaakuna.svg|Tammerfors’ byvåpen 1960–d.d. Fil:Tampere.vaakuna.1839-1960.svg|Byvåpen 1839–1960 </gallery> == Vennskapsbyer == Tammerfors har vennskapssamarbeid med følgende byer:<ref>{{Kilde www|url=http://www.tampere.fi/english/administrationandeconomy/centraladministration/internationalrelations/twincities.html|tittel=Twin Cities|utgiver=City of Tampere|besøksdato=11. mai 2015|språk=engelsk|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20150424080905/http://www.tampere.fi/english/administrationandeconomy/centraladministration/internationalrelations/twincities.html|arkivdato=2015-04-24|url-status=død}}</ref> {| |valign="top"| * {{flagg|Romania}} [[Brașov]] i [[Romania]] * {{flagg|Tyskland}} [[Chemnitz]] i [[Tyskland]] * {{flagg|Folkerepublikken Kina}} [[Guangzhou]] i [[Folkerepublikken Kina|Kina]]<ref>{{Kilde www|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20131023062159/http://www.hs.fi/english/article/Some%2B15%2BFinnish%2Btowns%2Bhave%2Btwinned%2Bwith%2Bfriendship%2Bcities%2Bin%2BChina/1135230364434 |url=http://www.hs.fi/english/article/Some+15+Finnish+towns+have+twinned+with+friendship+cities+in+China/1135230364434 |tittel=Some 15 Finnish towns have twinned with friendship cities in China |verk=Helsingin Sanomat International Edition |dato=17. september 2007 |arkivdato=2013-10-23 |språk=engelsk |url-status=død }}</ref> * {{flagg|Litauen}} [[Kaunas]] i [[Litauen]] * {{flagg|Ukraina}} [[Kiev]] i [[Ukraina]] * {{flagg|Færøyene}} [[Klaksvík]] på [[Færøyene]] * {{flagg|Island}} [[Kópavogur]] på [[Island]] |width="20"| |valign="top"| * {{flagg|Tyskland}} [[Essen]] i [[Tyskland]] * {{flagg|Nicaragua}} [[León (Nicaragua)|León]] i [[Nicaragua]] * {{flagg|Østerrike}} [[Linz]] i [[Østerrike]] * {{flagg|Polen}} [[Łódź]] i [[Polen]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.uml.lodz.pl/samorzad/miasta_partnerskie_lodzi/tabelka |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20130624211727/http://www.uml.lodz.pl/samorzad/miasta_partnerskie_lodzi/tabelka/ |tittel=Miasta partnerskie – Urząd Miasta Łodzi |arkivdato=2013-06-24 |utgiver=Łódź by |språk=polsk |url-status=død }}</ref> * {{flagg|Ungarn}} [[Miskolc]] i [[Ungarn]] * {{flagg|Tanzania}} [[Mwanza]] i [[Tanzania]] * {{flagg|Russland}} [[Nizjnij Novgorod]] i [[Russland]] |width="20"| |valign="top"| * {{flagg|Sverige}} [[Norrköping]] i [[Sverige]] * {{flagg|Danmark}} [[Odense]] i [[Danmark]] * {{flagg|Tsjekkia}} [[Olomouc]] i [[Tsjekkia]] * {{flagg|USA}} [[Syracuse (New York)|Syracuse]] i [[New York (stat)|New York]] i [[USA]] * {{flagg|Estland}} [[Tartu]] i [[Estland]] * {{flagg|Norge}} [[Trondheim]] i [[Norge]]<ref>{{Kilde www|url=http://www.trondheim.no/vennskapsbyer/|tittel=Trondheims vennskapsbyer|utgiver=trondheim.no|arkiv_url=https://web.archive.org/web/20150518100138/http://www.trondheim.no/vennskapsbyer/|arkivdato=18. mai 2015|språk=norsk}}</ref> |} == Referanser == <references/> == Litteratur == *{{Kilde bok|forfatter=Lind, Mari, Antila, Kimmo og Liuttunen, Antti|år=2014|tittel=Tampere – City of the Rapids|utgivelsessted=Tammerfors|språk=engelsk|isbn=978-951-609-504-5}} ==Eksterne lenker== * {{Offisielt nettsted}} * {{Kilde www|url=https://uppslagsverket.fi/sv/sok/view-103684-Tammerfors|verk=Uppslagsverket Finland|tittel=Tammerfors|språk=svensk}} * {{Kilde www|url=https://www.tuni.fi/en|tittel=Tampere universities|språk=engelsk}} * {{Kilde www|url=http://www.samskolan.fi/|tittel=Svenska samskolan i Tammerfors|språk=svensk}} {{Kommuner i landskapet Birkaland}} {{Autoritetsdata}} {{utmerket}} [[Kategori:Tammerfors| ]] [[Kategori:Bosetninger i Finland]] [[Kategori:Kommuner i Birkaland]]
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Maler som brukes på denne siden:
Tammerfors
(
rediger
)
Mal:Abbr
(
rediger
)
Mal:Audio-nohelp
(
rediger
)
Mal:Autoritetsdata
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell
(
rediger
)
Mal:Befolkningsutviklingstabell/Rad
(
rediger
)
Mal:Both
(
rediger
)
Mal:Br separated entries
(
rediger
)
Mal:Byline
(
rediger
)
Mal:Category handler
(
rediger
)
Mal:Clear
(
rediger
)
Mal:Commonscat fra Wikidata
(
rediger
)
Mal:Død lenke
(
rediger
)
Mal:Fix
(
rediger
)
Mal:Fix/category
(
rediger
)
Mal:Flagg
(
rediger
)
Mal:Flagg/
(
rediger
)
Mal:Flagg/Danmark
(
rediger
)
Mal:Flagg/Estland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Folkerepublikken Kina
(
rediger
)
Mal:Flagg/Færøyene
(
rediger
)
Mal:Flagg/Island
(
rediger
)
Mal:Flagg/Litauen
(
rediger
)
Mal:Flagg/Nicaragua
(
rediger
)
Mal:Flagg/Norge
(
rediger
)
Mal:Flagg/Polen
(
rediger
)
Mal:Flagg/Romania
(
rediger
)
Mal:Flagg/Russland
(
rediger
)
Mal:Flagg/Sverige
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tanzania
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tsjekkia
(
rediger
)
Mal:Flagg/Tyskland
(
rediger
)
Mal:Flagg/USA
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ukraina
(
rediger
)
Mal:Flagg/Ungarn
(
rediger
)
Mal:Flagg/Østerrike
(
rediger
)
Mal:Hexadecimal
(
rediger
)
Mal:Hexadesimal
(
rediger
)
Mal:Hlist/styles.css
(
rediger
)
Mal:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Mal:Ifsubst
(
rediger
)
Mal:Infoboks/styles.css
(
rediger
)
Mal:Infoboks 4rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks bilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks bildestørrelse
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltbilde
(
rediger
)
Mal:Infoboks dobbeltrad
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi
(
rediger
)
Mal:Infoboks geografi grunnmal
(
rediger
)
Mal:Infoboks rad
(
rediger
)
Mal:Infoboks slutt
(
rediger
)
Mal:Infoboks start
(
rediger
)
Mal:Kilde artikkel
(
rediger
)
Mal:Kilde bok
(
rediger
)
Mal:Kilde www
(
rediger
)
Mal:Klimatabell
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/Stolpe
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/cold
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colh
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colp
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/colt
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/enkellinje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/enkellinje/date
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje
(
rediger
)
Mal:Klimatabell/linje/date
(
rediger
)
Mal:Kommuner i landskapet Birkaland
(
rediger
)
Mal:Koord+kart
(
rediger
)
Mal:Navboks
(
rediger
)
Mal:Offisielle lenker
(
rediger
)
Mal:Offisielt nettsted
(
rediger
)
Mal:Round
(
rediger
)
Mal:Str number/trim
(
rediger
)
Mal:Sup
(
rediger
)
Mal:Toppikon
(
rediger
)
Mal:Utmerket
(
rediger
)
Mal:Webbref
(
rediger
)
Mal:Wikidata-norsk
(
rediger
)
Modul:Arguments
(
rediger
)
Modul:Category handler
(
rediger
)
Modul:Category handler/blacklist
(
rediger
)
Modul:Category handler/config
(
rediger
)
Modul:Category handler/data
(
rediger
)
Modul:Category handler/shared
(
rediger
)
Modul:Check for unknown parameters
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/COinS
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Configuration
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Date validation
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Identifiers
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Utilities
(
rediger
)
Modul:Citation/CS1/Whitelist
(
rediger
)
Modul:External links
(
rediger
)
Modul:External links/conf
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Autoritetsdata
(
rediger
)
Modul:External links/conf/Offisielle lenker
(
rediger
)
Modul:Genitiv
(
rediger
)
Modul:GetParameters
(
rediger
)
Modul:I18n
(
rediger
)
Modul:ISOtilNorskdato
(
rediger
)
Modul:Iboks
(
rediger
)
Modul:Mapframe
(
rediger
)
Modul:Math
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/config
(
rediger
)
Modul:Namespace detect/data
(
rediger
)
Modul:Navbar
(
rediger
)
Modul:Navbar/configuration
(
rediger
)
Modul:Navboks
(
rediger
)
Modul:Navbox/configuration
(
rediger
)
Modul:Navbox/styles.css
(
rediger
)
Modul:Reference score
(
rediger
)
Modul:Reference score/conf
(
rediger
)
Modul:Reference score/i18n
(
rediger
)
Modul:String
(
rediger
)
Modul:String2
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk
(
rediger
)
Modul:Wd-norsk/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataBilde
(
rediger
)
Modul:WikidataCommonscat
(
rediger
)
Modul:WikidataDato
(
rediger
)
Modul:WikidataFlaggbilde
(
rediger
)
Modul:WikidataIB
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/i18n
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/nolinks
(
rediger
)
Modul:WikidataIB/titleformats
(
rediger
)
Modul:WikidataListe
(
rediger
)
Modul:WikidataListe/conf
(
rediger
)
Modul:WikidataParameter
(
rediger
)
Modul:WikidataVåpenbilde
(
rediger
)
Modul:Yesno
(
rediger
)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon