Redigerer Tales fra Milet

{{forveksles|Thales Group}}
{{Infoboks biografi}}
'''Tales fra Milet''' (født ca. 624 f.Kr, død ca. 548/545 f.Kr)<ref name=BO48>[[#BOYER|C.B.Boyer: ''A history of mathematics'']] s.48-52 </ref><ref name=TH128>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.128 </ref> var en gresk filosof og matematiker. Han regnes for å være den første filosofen i [[Antikkens greske filosofi|gresk]] og [[vestlig filosofi]] som vi kjenner til.  Han er også omtalt den første matematiker og som den første naturvitenskapsmann.

Navnet skrives både som ''Tales''<ref name=AH154/> og ''Thales''<ref name>{{kilde www| url=https://snl.no/Thales_fra_Milet |tittel=Thales fra Milet |utgiver=Store norske leksikon |besøksdato=2021-03-24}}</ref>.  Språkrådet anbefaler en navneform uten bokstaven ''h''.<ref>{{kilde www| url=https://www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skriverad/navn-pa-steder-og-personer/Historiske_navn/Historiske_navn_O_Aa/#t |tittel=Historiske navn |utgiver=Språkrådet |besøksdato=2021-03-23}}</ref>

Tales etterlot seg ingenting skriftlig som vi kjenner til, og han er bare kjent fra senere omtale.  Liv, virksomhet og tanker er basert på svært usikre kilder.  Tradisjonen har imidlertid knyttet både spesifikke matematiske oppdagelser og bestemte filosofiske tanker til Tales.

== Liv og virke ==
Nøyaktig leveår for Tales er ikke kjent.  Historikeren [[Herodot]] (ca. 484-425 f.Kr.) forteller at Tales forutså en solformørkelse, i ettertid antatt å være skjedd 28. mai 585 f.Kr.<ref name=AHB27>[[#AHB| A. Holme: ''Geometry. Our cultural heritage.'']] s.27 </ref> [[Diogenes Laertios]], som levde i det tredje århundre etter Kristus, skriver at Tales var 78 år da han døde, i løpet av den 58. [[olympiade]] (548-545 f.Kr.)<ref name=DL>{{kilde www |url=https://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.01.0258%3Abook%3D1%3Achapter%3D1 |tittel=Diogenes Laertius, Lives of Eminent Philosophers |utgiver=Perseus Digital Library |besøksdato=2021-03-23}}</ref> Leveårene er i moderne tid anslått ut fra disse opplysningene, sammen med en antagelse om at han var rundt 40 år da solformørkelsen skjedde.<ref name=BO48/> Ifølge Diogenes Laertios oppgir imidlertid [[Sosikrates]] levealderen som 90 år og [[Apollodoros]] at Tales var født i det første året av den 35. olympiade, det vil si i 640 f.Kr. Tales skal ha falt død om mens han var tilskuer til en idrettskonkurranse, svekket av varme og tørst.<ref name=DL/>

Diogenes Laertios forteller at de fleste kildene opplyser at Tales kom fra byen [[Milet]] i [[Jonia]], i utkanten av den greske sivilisasjonen, men han refererer også at Herodot hevdet at Tales fikk borgerskap i Milet,
etter å ha kommet fra [[Fønikia]].  Som foreldre til Tales skal både Herodot, [[Duris av Samos]] og [[Demokrit]] ha oppgitt Examyes og [[Kleobulina]].
Noen kilder skal ha fortalt at Tales giftet seg og fikk en sønn ved navn Kybistos, mens andre kilder skal ha oppgitt at han forble ugift og adopterte sin søsters sønn. Etter en anekdote ville Tales mor presse ham i ung alder
til å gifte seg, og han svarte da at det var for tidlig. Da hun gjorde det igjen senere i livet, svarte han at det var for sent.<ref name=DL/>  Han er noen ganger framstilt som forsvarer av sølibatet.<ref name=BO48/> 

Mange kilder beskriver Tales som usedvanlig klok.  [[Josefus]] (37-100 e.Kr.) beskriver ham som «elev av egyptere og kaldeere».<ref name=IEP/> [[Kaldea]] var et område i det sørlige [[Mesopotamia]]. [[Plutark]] (ca.45-100 e.Kr.) omtaler Tales som en av [[De sju vise]].<ref name=TH128/><ref name=AH154>[[#AH| A. Holme: ''Matematikkens historie'']] (Bind 1) s.154-156 </ref> Dette var en ærestittel gitt til statsmenn, lovgivere og
moralske ledere, og Tales skal ha vært den eneste med tittelen som utmerket med visdom ut over praktisk kunnskap.  

Herodot forteller at Tales var med [[Krøsus|kong Krøsus]] som rådgiver på et felttog mot den persiske herskeren [[Kyros den store]]. Under frammarsjen skal han ha funnet en måte for å dele elven [[Kızılırmak|Halys]], 
slik at troppene kunne krysse elven uten å måtte bygge bro. Tales skal selv ha veiledet graving nødvendig for å dele elven.  Herodot stiller seg tvilende til historien og mener det er mer sannsynlig at troppene
krysset elven på en eksisterende bro.<ref name=IEP>{{kilde www| url=http://www.iep.utm.edu/t/thales.htm |tittel=Thales of Miletus |utgiver=The Internet Encyclopedia of Philosophy |besøksdato=2021-03-24}}</ref>

Ved en annen anledning advarte Tales innbyggerne i Milet mot
å gå inn i forbund med den [[lydia|lydiske]] kong Krøsus, og talte istedenfor en allianse av joniske bystater, med [[Teos]] som hovedstad.  Dette førte til at Milet ble spart da [[Kyros den store]] beseiret Krøsus.
 
Ifølge [[Proklos]] sitt sammendrag av [[Evdemos fra Rhodos|Evdemos’]] ''Geometriens historie'' skal Tales ha reist til Egypt, og fra denne reisen tok han med seg kunnskapen om [[geometri]] tilbake til grekerne.<ref name=BO48/>  I Egypt skal han ifølge flere kilder ha beregnet høyden til en pyramide ved å observere lengden av skyggen fra pyramiden. Tales fant et tidspunkt på dagen da hans egen skygge hadde samme lengde som han selv, og han må ha forstått at denne relasjonen gjaldt for alle objekter som kastet skygge.

Senere kilder omtaler Tales som salt-kjøpmann og som stjernekikker.<ref name=BO48/> En historie som opptrer i flere versjoner forteller at Tales tjente seg rik på olivenhandel.<ref name=AH154/><ref name=DL/>
[[Aristoteles]] forteller at innbyggere i Milet gjorde narr av Tales, for å kaste bort tiden med unyttige sysler som ikke ga inntekter.<ref name=AHB29>[[#AHB| A. Holme: ''Geometry. Our cultural heritage.'']] s.29 </ref>  Tales besluttet da å vise at han kunne gjøre det godt også økonomisk. Han forutså en god olivenhøst og kjøpte opp alle olivenpressene.  Andre olivendyrkere måtte leie eller kjøpe olivenpresser av Tales, til en stiv pris.

I en av [[Platon]]s dialoger, ''Theaetetus'', forteller [[Sokrates]] om Tales at han skal ha falt ned i en brønn fordi han var så opptatt med å se på stjernene.  Samme historie er gjengitt av flere andre kilder. Platon var glad i å gjøre narr av de førsokratiske filosofene, men det er ikke utenkelig at historien har hatt en kjerne av sannhet.<ref name=IEP/>

Ifølge [[Jamblikos]] (ca. 245-330) besøkte Pytagoras Tales i Milet, etter at Pytagoras hadde forlatt Samos i attenårsalderen.  Tales anbefalte Pytagoras å reise til Egypt og besøke prestene i [[Memfis (Egypt)|Memfis]].<ref name=AH165>[[#AH| A. Holme: ''Matematikkens historie'']] (Bind 1) s.165 </ref>
Aldersforskjellen mellom Tales og Pytagoras gjør imidlertid at et møte mellom de to kan virke lite sannsynlig.<ref name=BO48/>
Tales var trolig lærer for [[Anaximander|Anaksimander]].<ref name=GDA>{{kilde www |url=https://www.math.tamu.edu/~dallen/masters/Greek/thales.pdf |tittel=Thales |utgiver=G. Donald Allen, Texas A&M University |besøksdato=2021-03-24 |arkiv-dato=2021-01-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210127015244/https://www.math.tamu.edu/~dallen/masters/Greek/thales.pdf |url-status=yes }}</ref>

Tales etterlot seg ingenting skriftlig som er kjent i dag.  Noen kilder hevder at han skrev to verk om astronomi, ''Om solverv'' og ''Om jevndøgn''.  Et tredje verk, ''Nautisk astronomi'' blir av enkelte tilegnet Tales, men det ble reist tvil om dette alt i antikken.<ref name=DL/>

== Matematikeren Tales ==

Tales kan ha vært født omkring femti år før [[Pytagoras]] og han er noen ganger omtalt som «den første matematiker».<ref name=CB>{{Kilde bok| forfatter= Carl B.Boyer| utgivelsesår=2004| tittel=History of analytical geometry| utgivelsessted= New York| forlag=Dover Publications| side=4| isbn= 0-486-43832-5 }}</ref> Det har vært mange før Tales som skrev om matematikk, men Tales er den første vi kjenner navnet på i det greske miljøet som dyrket fram matematikk som en uavhengig disiplin, frikoblet fra praktisk nytte.  Mye av kunnskapen som i ettertid er tilegnet Tales var sannsynligvis kjent i babylonsk matematikk.  Greske matematikere bidro imidlertid sterkt til å systematisere kunnskapen.  Om Tales bidro til dette, er et åpent spørsmål.  

Plutarks versjon av Tales måling av pyramidehøyden ligger nær opp til å antyde at Tales hadde kunnskap om [[proporsjon]]er og formlike trekanter. Dette er bakgrunnen for at [[transversalteoremet]] om formlike trekanter
noen ganger kalles «Tales’ teorem».<ref>{{kilde www| url=https://www.cut-the-knot.org/Curriculum/Geometry/GeoGebra/ThalesTheorem.shtml |tittel=Thales' Theorem |utgiver=Cut the Knot |besøksdato=2021-03-24}}</ref>  
[[Thomas Heath]] kobler historien om Tales måling av høyden til en pyramide med problemene i [[Rhind-papyrusen]] med beregning av «seqet»-verdier for sideflaten til pyramiden.  Dette var et mål for [[stigningstall]]et til
sideflaten.  Heath mener imidlertid at det er å strekke historien for langt å tillegge Tales kunnskap om proporsjoner og formlike trekanter.<ref name=TH128/>

Ifølge Proklos sammendrag av ''Geometriens historie'' kan flere spesifikke matematiske oppdagelser tilskrives Tales:<ref name=TH128/><ref name=AH154/>

* En sirkel blir halvert av diameteren.

* I en likebent trekant er vinklene ved grunnlinjen like store.  I [[Euklids Elementer|Euklids ''Elementer'']] er dette I.5.  

* De motstående vinklene dannet av to linjer som skjærer hverandre, er like store.  (Euklid I.15)

* To trekanter som har en side og to vinkler like, er [[kongruens (geometri)|kongruente]].  (Euklid I.26)

Hva som ligger i at Tales «oppdaget» disse resultatene er ikke kjent, om dette bare har vært en form for observasjon eller om det har involvert former for bevis. Både babylonerne og egypterne
aksepterte disse resultatene uten bevis.  Også Euklid tok resultatet om diameterens halvering av sirkelen som et postulat, uten bevis.  I utsagnet om vinklene i en likebent trekant skriver
Proklos at vinklene er «similære», og det har vært spekulert i om dette bare innebærer en form for formlikhet eller nær-likhet. Det er ikke sikkert at Tales betraktet en vinkel som noe som kan måles, kanskje bare som
en figur med en gitt form.  Setningen om kongruente trekanter er bare knyttet til Tales gjennom en historie som forteller at han beregnet avstanden til et skip.
Ifølge Proklos ''antar'' Evdemos at Tales da må ha brukt teoremet. Detaljer om avstandsberegningen er imidlertid ikke kjent, og det er foreslått flere måter for hvordan Tales kan ha utført dette.<ref name=TH128/>

Uansett hva Tales har gjort for å «oppdage» de geometriske resultatene Proklos lister, så må han ha tilført noe som gjør at disse setningene i ettertiden er blitt knyttet så sterkt til navnet hans.  

Diogenes Laertios siterer også [[Pamfilia av Epidauros|Pamfilia]], som gir Tales æren for å ha oppdaget at en innskrevet trekant i en sirkel med en side langs diameteren, er rettvinklet.<ref name=DL/>
Hos Euklid er denne setningen III.31. Etter oppdagelsen skal Tales ha ofret en okse. Både oppdagelsen og historien om okseofferet er også fortalt om Pytagoras.  Thomas Heath argumenterer for at Tales ikke kan ha kjent til dette
resultatet, og at historien om okseofferet tilsvarende må være uriktig.<ref name=TH128/>  Dersom Tales kjente til resultatet for en rettvinklet trekant, er det svært nærliggende at han også skulle
ha funnet setningen om at vinkelsummen i en trekant er to rette vinkler. Oppdagelsen av denne setningen er imidlertid tillagt pytagoreerne.  Trass motforestillingene er tilnavnet [[Tales’ teorem]] brukt i ettertid 
om resultatet for den rette vinkelen. 

Tilnavnet «Tales’ teorem» er en relativt ny konstruksjon, og første kjente forekomst er fra en fransk lærebok fra 1882, da knyttet til transversalteoremet. Historiske referanser ble på slutten av 1800-tallet vanlig brukt i lærebøker. I tyske lærebøker ble navnet «Tales’ teorem» knyttet til vinkelen i en halvsirkel, med første kjente forekomst i 1894. En nyere tolkning er at lærebokforfattere brukte den historisk tilknytningen for å gi teoremene ekstra tyngde.<ref name=PP/> Dette er omtalt som «didaktisk rekonstruksjon» av historien, utført for å tjene læringsformål og ikke for historisk nøyaktighet.<ref name=PP>{{kilde artikkel| tittel=The Theorem of Thales: A Study of the Naming of Theorems in School Geometry Textbooks |forfattere=Dimitris Patsopoulos, Tasos Patronis |publikasjon=The International Journal for the History of Mathematics Education |url=http://citeseerx.ist.psu.edu/viewdoc/download?doi=10.1.1.969.5585&rep=rep1&type=pdf |år=2006 |bind=1 |hefte=1 |sider=57-68}}</ref>  

== Naturviteren Tales ==

Tales er også blitt kalt den første greske astronomen.<ref name=TH137>[[#TH|T. Heath ''A history of Greek mathematics'']] (Vol. I) s.137 </ref>  Kunnskap om astronomi har han sannsynligvis fått
overlevert fra [[Babylonia]], kanskje med egypterne som mellommenn.  Om Tales var i stand til å forutse solformørkelsen i 585 f.Kr. er omdiskutert.<ref name=AHB27/><ref name=TH137/> Det er ikke utenkelig at han var i stand til å
forutse ''året'', ut ifra kunnskap om regularitet i hendelsen.  Babylonerne kjente til at solformørkelser gjentok seg med et intervall på 223 måne-perioder.  Noen kilder sier at Tales også kjente til ''årsaken''
til solformørkelser, men dette kan neppe være riktig, ut fra hva Tales trodde om jorda.  Aristoteles skriver at Tales hadde en oppfatning om jorda fløt i vann, på samme måte som en tømmerstokk.
Om Tales trodde at jorda var en flat, tynn skive eller en kule er omdiskutert.<ref name=IEP/>

Tales skal også ha oppdaget, ifølge Evdemos, at de fire årstidene, delt av [[solverv]] og [[jevndøgn]], ikke er like lange.  Dette er antagelig en referanse til verkene ''Om solverv'' og ''Om jevndøgn''.
Fra Egypt hadde Tales lært oppdelingen av et år i 365 dager.<ref name=TH137/>

Som hjelp til å finne retningen til havs anbefalte Tales bruk av [[Lille bjørn]], slik som fønikerne gjorde.  Grekerne hadde som vane å bruke [[Store bjørn]] som seilermerke.<ref name=TH137/>
Lille bjørn har en mer stabil posisjon på stjernehimmelen enn Store bjørn.  

[[Aetius (filosof)|Aetius]] og [[Seneca]] tillegger begge Tales en teori for opphavet til jordskjelv, som skal være forårsaket av uro til vannet i havet.  Teorien er i samsvar med tanken om at jorda
flyter på vann.<ref name=IEP/>  

Som naturviter ser Tales ut til å ha søkt rasjonelle forklaringer og ikke brukt forklaringer fundert på gudeverden og mytologi.  Siden Tales argumenterer ut fra ''erfaring'', har han fått tilnavnet
«den første vitenskapsmann».<ref name=GS22>[[#GS|G. Skirbekk ''Politisk filosofi'']] (Bind 1) s.22-27 </ref>

== Filosofen Tales ==

Tales har vært opptatt av å finne og beskrive det grunnleggende elementet for alle ting.  I [[Metafysikken (Aristoteles)|''Metafysikken'']] starter Aristoteles omtalen av filosofene som hadde levd før ham, med Tales.  
Han beskriver Tales som grunnleggeren av [[naturfilosofi]]en.  «Alt er vann» skal Tales ha sagt, og dette er tolket som at Tales mente at vann var det grunnleggende elementet for all ting.  Grekerne kalte
dette urstoffet for [[hypokeimenon]], og dette ville være uforanderlig, selv om andre ting kunne endre seg. Tales var den første i en rekke av greske naturfilosofer som forsøkte å svare på hva urstoffet kunne være.<ref name=GS22/> 
I Milet skal han ha dannet en filosofisk skole, og til denne hørte også [[Anaximander|Anaksimander]] og [[Anaximenes|Anaksimenes]].

Dersom alt kan forklares ut fra vann, så er ingenting lenger mystisk - alt har en naturlig forklaring og kan være forståelig for mennesketanken.  Tales bringer derfor tenkingen fra [[myte|mythos]]
til [[logos]], fra det mytiske til det rasjonelle og til logisk tenkning. Ulike kilder framstiller dette som Tales originale tanker, der han bryter med tradisjonelle tenkemåter.
Spørsmålene som stilles blir også framstilt som å ha en verdi i seg selv, frikoblet fra praktisk nytte.  Dette er bakgrunnen for at han har fått tilnavnet «den første filosof».<ref name=IEP/><ref name=GS22/>

Hvilken plass gudene spilte i Tales tankeverden er ikke fullt ut forstått.  Aristoteles skriver at Tales mente at alle ting var fullt av guder og også at alle ting hadde sjel.<ref name=IEP/>   

Tales er en av flere som er blitt tillagt strofen «kjenn deg selv».  Diogenes Laertios skriver at Tales fikk spørsmålet «hva er vanskelig?»  Og han ga da svaret «å kjenne seg selv». Videre går
fortellingen «Og hva er lett? Å gi råd til andre. Hva er mest behagelig?  Suksess.  Hva er det gudommelige? Det som verken har slutt eller ende.»<ref name=DL/>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==

*{{Kilde bok
| ref=TH                                           
| forfatter= Thomas Heath
| utgivelsesår=1981
| tittel=A history of Greek mathematics
| bind=I
| utgivelsessted=New York
| forlag=Dover Publications
| isbn=0-486-24073-8 }}
*{{Kilde bok
| ref=BOYER
| forfatter= Carl B.Boyer
| utgivelsesår=1968
| artikkel=
| tittel=A history of mathematics
| utgivelsessted= Princeton, USA
| forlag= John Wiley & Sons, Inc
| isbn= 0-691-02391-3 }}
*{{Kilde bok
| ref=AH                                          
| forfatter= Audun Holme
| utgivelsesår=2008
| tittel=Matematikkens historie
| utgivelsessted=Bergen
| forlag=Fagbokforlaget
| bind=1
| isbn=978-82-450-0697-1}}
*{{Kilde bok
| ref=AHB                                          
| forfatter= Audun Holme
| utgivelsesår=2002
| tittel=Geometry.  Our cultural heritage.
| utgivelsessted=Berlin
| forlag=Springer-Verlag
| isbn=3-540-41949-7}}
*{{Kilde bok
| ref=GS                                         
| forfatter= Gunnar Skirbekk
| utgivelsesår=1976
| tittel=Politisk filosofi
| bind=1
| utgivelsessted=Bergen
| forlag=Universitetsforlaget
| isbn=82-00-01524-6}}

== Eksterne lenker ==
* {{kilde www| url=http://www.iep.utm.edu/t/thales.htm |tittel=Thales of Miletus |utgiver=The Internet Encyclopedia of Philosophy |besøksdato=2021-03-24}}
* {{kilde www| url=http://www.cut-the-knot.org/pythagoras/ThalesTheorems.shtml |tittel=Thales' Theorems |utgiver=Cut the Knot |besøksdato=2021-03-24}}
* {{kilde www| url=https://mathshistory.st-andrews.ac.uk/Biographies/Thales/ |tittel=Thales of Miletus |utgiver=MacTutor |besøksdato=2021-03-24}}

{{Førsokratikerne}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Førsokratiske filosofer]]
[[Kategori:Geometere]]
[[Kategori:Personer fra Aydin]]
[[Kategori:Metafilosofer]]